+ TV aksjon i dag

I dag, søndag 18. oktober er aksjonsdagen for årets TV-aksjon. Årets innsamling går til WWFs arbeid for å bekjempe plast på avveie og plast i havet. Aksjonstittelen er «Et hav av muligheter». TV-aksjonsmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. 

I år er TV-aksjonen i en ny form. Det er ingen tradisjonelle fysiske bøssebærere, men en heldigital aksjon med digitale bøsser. Det er mulig for folk å melde seg som digitale bøssebærere. I følge den lokale TV-aksjonskomiteen er det enkelt å registrere seg som digital bøssebærer. Man går inn på blimed.no og opprette sin egen bøsse, som kan gjøres personlig med navn, tittel og bilde. Den digitale bøssebæreren kan spre bøssen via sms, sosiale media eller telefon til familie og venner. Folk kan da gi etter eget ønske, når de får ei bøsse tilsendt. Det er Spleis-systemet som brukes. Man får ei side på Spleis på nettet som kan deles. Det er også mulig for næringslivet å gi til aksjonen. 

– Når folk går inn og oppretter ei digitalbøsse, som vi oppfordrer så mange som mulig til å gjøre, så kan man velge både fylke og kommune. Man kan se hvor mye penger hver enkelt kommune har samlet inn. Det blir fortsatt en kommuneoversikt som mange er vant med fra før. Det er en del av TV-aksjonen det også, sier leder for TV-aksjonen på Røros, Christian Elgaaen. 

Giverperioden er i år lengre enn den har vært tidligere. Innsamlingen startet mandag 5. oktober og varer frem til 1. november.

Seksuell trakassering i politiet

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo:

I den siste uken har vi gjennom media fått høre rystende beretninger om seksuell trakassering og misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. Instruktørene skal ha hatt intime relasjoner til studentene, i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, og da spesielt i B3-leir for politistudentene. 

Heldigvis er dette en virkelighet de fleste som jobber i politiet ikke kjenner seg igjen i. 

Jeg er helt enig med politidirektøren om at i de tilfellene dette har skjedd er dette uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. Politiets Fellesforbund er imidlertid kristisk til måten hun har kommunisert ut dette i media. Straks nyheten ble kjent, kontaktet forbundsleder Sigve Bolstad politidirektøren og varslet om at dette kunne få uheldige konsekvenser.

Som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Trøndelag har jeg mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer de siste dagene som reagerer med oppgitthet og sinne på hvordan saken har blitt fremstilt i media. Det er skapt et unyansert bilde av saken på bakgrunn av en foreløpig forskningsrapport som forteller om at det forekommer uønskede seksuelle handlinger i etaten. Når og hvor dette har funnet sted har vi ikke fått vite noe om. Både enkeltindivid og grupper i etaten vår føler seg uthengt etter medieuttalelsene. Hvilke familiefedre vil nå melde seg frivillig til instruksjon i B3-leir? Vi er alle enige i at seksuell trakassering er uakseptabelt, men når intetanende medlemmer leser at vi har en ukultur i politiet, som består av «knulle-torsdag» og sex mot «gode vakter», blir dette å stigmatisere en hel etat. 

De siste dagene har jeg selv mottatt en hel del sarkastiske meldinger og tik-tok-video i fra bekjente og venner hvor fokuset på «knulle-torsdag» er tema. Jeg har fått høre om ansatte som i møte med publikum blir nedverdiget på det groveste med tilrop som «purkhore», «horebukk» og «gjør det du kan din faens torsdagspuler».

Jeg mener at måten politiet har blitt fremstilt på, er med på å svekke tilliten politiet. Denne typen harselering med en hel yrkesgruppe er uverdig og ikke minst krenkende overfor dem som faktisk har opplevd trakassering.

I den siste medarbeiderundersøkelsen vår svarte 200 personer (1,3%) i politiet at de hadde opplevd seksuell trakassering, og det er svært beklagelig. Jeg er derfor glad for at politidirektøren tar til orde for at vi skal gjennomføre en ny, anonym medarbeiderundersøkelse hvor undersøkelsen «spisses» mot seksuell trakassering. 

Dette vil gi dokumentasjon på hvordan situasjon er i etaten nå. Strategier er tidligere laget og tiltak har blitt iverksatt for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Dette må vi som en hel etat ta tak i. Det skal være trygt for alle å jobbe i politiet og vi skal jobbe sammen for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Det er ikke akseptabelt om noen opptrer krenkende eller ulovlig ovenfor kollegaer. Hvis ny dokumentasjon og forskning fører til at vi får kunnskap og informasjon om konkrete saker, kan det være grunnlag for å opprette personalsaker og eventuelt anmeldelse. Politiet må ta tak i slike saker uten å nøle. Vår egen politimester er selv tydelig på at det er nulltoleranse for enhver form for trakassering og forventer god folkeskikk av oss alle og at det aksepteres ikke atferd som seksuell trakassering, mobbing eller utfrysning.

Hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder PF Trøndelag

+ Verdensarv i endring

I går åpnet fotoutstillingen «Verdensarv i endring», i Smelthytta på Rørosmuseet Verdensarvsenter. Utstillingen presenterer historiske foto av verdensarven og de samme motivene refotografert av Oskar Puschmann.

Det var Karen Espelund som er nyansatt som leder for museene i Sør-Trøndelag, som åpnet utstillingen. Landskapsgeograf Oskar Puschmann, fortalte om refotograferingen under åpningen. I tillegg var det musikalsk innslag ved den lokale duoen Trøffel.

Karen Espelund. Foto: Tove Østby

I år er det 40 år siden bergstaden ble innskrevet som verdensarv, og 10 år siden verdensarvområdet ble utvidet med Circumferensen. Dette markerer Rørosmuseet med utstillingen «Verdensarv i endring». Utstillingen presenterer historiske foto fra hele verdensarvområdet, og sammenstilt med fotografier fra i dag fra nøyaktig samme sted, tatt av landskapsgeograf Oskar Puschmann ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Landskapsgeograf Oskar Puschmann, fortalte om arbeidet med utstillingen på åpningsarrangementet i går. Foto: Tove Østby

Verdensarvstatus er på mange måter det sterkeste vernet man kan gi et kulturminne eller landskap. Vern handler imidlertid ikke om å fryse et bilde av fortida, men å ta vare på forbindelsen til fortida. Modernisering, utbygging og ikke minst naturens egne prosesser vil alltid føre til endring, selv i områder med vernestatus. Denne utstillingen viser disse endringene, og kanskje aller mest hvordan naturen krever tilbake sin plass i områder der aktivitetene i bergverket og landbruket skapte mer åpne landskap. 

Rørosmuseet håper at utstillingen vil skape refleksjon over hvordan vi kan ta vare på fortidas landskap og bygninger. Det er ikke i noens interesse å gjenskape resultatet av flere hundre år med rovdrift på skogsressursene. Kulturlandskapet med gruveområder, jordbrukslandskap og historiske bygningsmiljø er en del av identiteten vår – og kanskje er det mulig å gjøre en bedre jobb på å ta vare på deler av dette for å kunne formidle historien til kommende generasjoner.

Utstillingen har blitt muliggjort med støtte fra Riksantikvaren, og med god hjelp av verdensarvkommunene i arbeidet med utvalg av bilder og lokaliseringen av fotografenes ståsteder.

Rørosmuseet ønsker alle velkommen til åpningen av utstillingen – men ikke alle på en gang. Derfor har de gratis adgang til museet hele åpningshelgen, og håper at flest mulig tar turen innom i løpet av åpningstiden på lørdag og søndag.

Foto: Tove Østby
Avdelingsleder for verdensarv og formidling, Per Øyvind Riise overrakte blomster til Karen Espelund. Foto: Tove Østby
Trøffel. Foto: Tove Østby

Hundeeier søkes

Politiet etterlyser eieren til en Jämthund, som er i området Langmyrdalsveien. Melder har vanskelig for å få tak i hunden. Eier bes kontakte politiet på telefon 02800.

Langmyrdalsveien ligger nord for Fylkesvei 30 mellom Røros og Glåmos.

+ Verste smitteuke så langt

Uke 41 er den verste smitteuka i Jämtland og Härjedalen siden pandemien startet. I løpet av de sju dagene ble det registrert 124 nye smittetilfeller. Det tilsvarer 95 smittetilfeller per 100.000 innbyggere. Kravet fra norske myndigheter for å åpne grensa, er færre enn 20 smittetilfeller i løpet av 14 dager per 100.000 innbyggere.

Et stort lyspunkt er at det i uke 41 bare ble påvist ett nytt smittetilfelle i Härjedalens kommun. De siste ukene har det vært flere smittetilfeller også der enn tidligere, men nå er det de andre kommunene i länet som sliter mest. Östersund har alene 78 nye smittetilfeller. Det betyr at 10 % av alle smittetilfeller oppdaget der gjennom hele pandemien kom i uke 41.

+ Avduking av verdensarvplakett

I dag ble fotoutstillingen «Verdensarv i endring» åpnet på Rørosmuseet Verdensarvsenter. Før utstillingsåpningen var det avduking av verdensarvplakett på Smelthytta, ved inngangen til Rørosmuseet. Det var Karen Espelund som er nyansatt som leder for museene i Sør-Trøndelag, som både avduket verdensarvplaketten og åpnet utstillingen.

På plaketten står det: Røros bergstad og circumferensen, innskrevet på unescos liste over verdensarven i 1980 og utvidet i 2010. Bergverkssamfunnet er kulturarv med fremragende universell verdi og skal bevares til gagn for hele menneskeheten. Dette står både på norsk og engelsk.

Dette var en av flere verdensarvplaketter som er blitt satt opp i forbindelse med markering av jubileumsåret 2020 – 40 år etter innskrivingen og 10 år etter utvidelsen av verdensarven.

Torfinn Rohde og Berit Bakosgjelten før avdukingen. Foto: Tove Østby

Christians apell for TV-aksjonen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Til og med for ei landkrabbe som meg er det lett å innrømme at havet er fantastisk. Vi nyter alle godt av havet, også vi som bor noen mil unna. Verdenshavene dekker 70 prosent av jordens overflate, og over 90 prosent av alt dyreliv i verden holder til i havet. Mellom 50 og 70 prosent av alt oksygenet på jorda laget i havet. 

Men det er mye som truer havet. Plastforsøplingen fra oss mennesker har store konsekvenser. Spesielt for alt som lever i havet, for eksempel fisker, sjøfugler, alger og kreps. De kan bli skadet eller syke av plasten. Men det er faktisk sånn at forsøplingen truer alt liv, ikke bare i havet, men også på land.

Mange mennesker opplever å miste hjemmet sitt på grunn av plastforsøplingen. Søppelet tetter igjen avløpsrør, og fører til flom i mange byer. Havet er også en enorm matressurs for oss. Fisk og annen sjømat utgjør en stor del av kostholdet til mennesker over hele verden.

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast på avveie er ett av våre virkelig store miljøproblemer. Gjennom årets TV-aksjon vil vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene. 

Hvert år siden 1974 har NRK sammen med organisasjoner, kommuner, næringsliv og tusenvis av frivillige rundt i hele landet samlet inn penger til et godt formål og en bestemt organisasjon gjennom TV-aksjonen. Totalt ni milliarder kroner er samlet inn gjennom disse årene. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og fokus.

I år er det WWF, Verdens naturfond, som er tildelt TV-aksjonen. WWF er en internasjonal miljøorganisasjon, grunnlagt i 1961. Opprinnelig jobbet organisasjonen med beskyttelse av truede arter og deres leveområder, men har senere utvidet virksomheten til å handle om miljø, natur og klima i bred forstand.

Med midler fra TV-aksjonen starter WWF der problemet er størst. En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia. Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

Årets aksjon har tittelen «Et hav av muligheter», og skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig. Søppel som i dag ender opp i naturen skal samles inn og resirkuleres, bruken av unødvendig plast skal reduseres, og WWF skal jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå målet om null plast på avveie i 2030. 

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og takke alle som har meldt seg som digitale bøssebærere og alle som har gitt eller vil gi et bidrag til TV-aksjonen 2020!

Christian Elgaaen

varaordfører (SV) og leder for TV-aksjonen, Røros

+ Ingen skal vente på barnehageplass

Rob Veldhuis (H) har engasjert seg for å få Høyre til å programfeste at alle barn skal ha rett til barnehageplass den dagen de fyller ett år. I dag hadde han møter med stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth på Røros om saken. Hun sitter i Høyres programkomite foran valget høsten 2021.

Alle kommuner reklamerer med at de har full barnehagedekning, men i flere kommuner gjelder det bare en dag i året. Full barnehageplass er definert som at alle barn som har fylt ett år, og ønsker det har plass den dagen skolen starter. Det betyr ofte at alle barn som er født i slutten av august, må vente et ekstra år på barnehageplass. Det betyr også at mange av de som fyller ett år etter skolestart, ikke har rett til barnehageplass før neste skolestart. Det vil Rob Veldhuis ha en slutt på, og han får støtte for forslaget fra Mari Holm Lønseth.

https://vimeo.com/469042210

Kitch’n på Domus til topps i kåring

Pressemelding fa Coop Midt-Norge

Marte Skancke og Kitch’n ved Domus Røros ble torsdag kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge.

– Kitch’n leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Marte og de ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Prisen ble offentliggjort i en digital ledersamling, der Skancke fikk beskjed om at butikken hennes var vinneren.

– Fantastisk artig å bli satt pris på. Nå er jeg virkelig stolt. Fremfor alt må jeg takke de flotte kollegaene mine, og alle de trivelige kundene som gjør det så trivelig å gå på jobb hver dag, sier butikksjef Marte Skancke.

+ Fortsatt stengt grense etter nye reiseråd

Ved midnatt er det igjen klart for endringer i reiserådene fra Regjeringen. Omfattende smitte de siste ukene gjør at det nå er langt fram til en åpning av grensa på Vauldalen. I rådene som trer i kraft natt til i morgen, fraråder Utenriksdepartementet reiser som ikke er strengt nødvendige til seks nye sykehusdistrikter i Finland. Fargene som brukes er fortsatt rødt og gult, og nå nærmer det seg en helrød omverden. Samtidig er det økende smitte også i Norge. Røros ligger midt i et området i Trøndelag utenom Trondheim, der det er svært få nye smittetilfeller.

På bakgrunn av Folkehelseinstituttets ukentlige vurdering av smittesituasjonen for koronaviruset har regjeringen besluttet at sykehusdistriktene Centrala Tavastland, Egentliga Finland, Lappland, Länsi-Pohja, Mellersta Österbotten og Syd-Österbotten går fra gult til rødt på smittekartet for Europa. Dermed endres også reiserådet. Alle reisende fra disse områdene som kommer til Norge fra og med midnatt, natt til lørdag 17. oktober, blir ilagt ti dagers karantene, i likehet med de som kommer fra andre røde områder.

Utenriksdepartementet fraråder reiser i EØS/Schengen-området som ikke er strengt nødvendige til Andorra, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Østerrike og regioner og områder i Danmark, Sverige og Finland. Det betyr at hele Europa utenfor Norden er rødt på smittekartet.

Personer som har kommet fra land som i ettertid får status som rødt, må være spesielt oppmerksomme på symptomer på covid-19. Det er svært viktig at de tester seg hvis de skulle få symptomer og er nøye med håndhygiene og å holde minst én meter avstand til andre.

Utenriksdepartementet fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak for. Dette reiserådet gjelder i utgangspunktet frem til 15. januar.