To personer har søkt på stillingen som sykepleier ved Røros legesenter. Stillingen er 100% engasjement. Det er en kvinne og en mann som har søkt på stillingen.
De som har søkt er:
Trude Kroken Rokkones (30) fra Røros – sykepleier
Børge Sollie (31) fra Trondheim – sykepleier
Røros legesenter ligger ved Røros sykehus, og er bemannet med både leger, turnuslege, sykepleiere, bioingeniører og helsesekretær. I tillegg har de egen laboratorievirksomhet. Legesenteret har et nært samarbeid med Røros sykehus for røntgen, laboratorium og akuttmedisin. Den internkommunale legevakta har tilknytning i de samme lokalene.
Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune.
Søndag har tre fått svar på sine prøver, som alle er negative. Kun en er hjemmehørende på Røros, og har testet negativt. Tre personer venter fortsatt svar på sine prøver. Alle seks sitter nå i karantene i 10 dager.
Vi følger retningslinjene for sporing og smittevern. Av sikkerhetsmessige årsaker er arbeidsplassen stengt inntil vi har fått avklaringer og svar på alle tester. Vi presiserer at dette ikke gjelder det nye bygget som nettopp er tatt i bruk, men oppstart av byggetrinn 2 og rivingen av det gamle sykehjemmet.
Da sykehjemmet ble bygd på Øverhagaen var det det mest moderne sykehjemmet i Sør-Trøndelag da det sto ferdig i 1981. Byggeprosjektet var det største oppdraget Johan Kjellmark AS hadde hatt inntil da. Mange så det nye sykehjemmet som et byggetrinn en, der nytt sykehus skulle være byggetrinn to. Nå rives bygget for å gi plass til byggetrinn to ved Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter.
Trøndelags mest moderne sykehjem da det sto ferdig i 1981.
Byggherre for sykehjemmet fra åttitallet var Sør-Trøndelag Fylkeskommune, som da hadde ansvaret for både sykehjem og sykehus. Dette skjedde før sykehjemmene ble kommunale og sykehusene statlig. Slik sett var det naturlig å se byggeprosjektet i sammenheng med nytt sykehus, og Ole Jørgen Kjellmark (H) engasjerte seg sterkt for det.
– Vi kunne fått et nytt sykehus da, om den kommunale forvaltningen og politikerne hadde kjent sin besøkelsestid. Unødige forsinkelser stoppet byggetrinn to, fordi økonomien i fylkeskommunen forverret seg, sier Ole Jørgen Kjellmark til Rørosnytt.
Byggeprosjetet på slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet ble utsatt ett år, fordi den kommunale byggesaksbehandlingen trakk ut i tid. Da som i prosessen med ny barnehage nå, var tomtevalget det store utfordringen. Utsettelsen bidro til gjøre det vanskeligere å få til et byggetrinn to med et nytt sykehus. I årene som fulgte ble Røros sykehus gang på gang foreslått nedlagt, og sykehuset holder fortsatt til i lokalene man mente ikke var gode nok på åttitallet. Dette kan ha vært med å berede grunnen for sykehusutbygging på Tynset.
De lokale representanter i byggekomiteen for sykehjemmet som sto ferdig i 1981 var Hans Svein Urdahl Wendelbo (AP) og Ola Sandnes (H). Ola Sandnes var byggekomiteens formann. Wendelbo forteller om et vanskelig arbeid, med flere skjær i sjøen. Økonomien ble vanskelig, og til slutt ble det vedtatt å ikke ta i bruk den ene avdelingen fra starten.
– Jeg la jo skylden for det på Høyre og Ola Sandnes. Høyre hadde fylkesordføreren i Ivar Ytreland. Det var kanskje litt feigt, men ikke helt usant, og det vakte sterke reaksjoner. Avisene skrev mye om dette. Det toppet seg litt på en nokså underlig måte. Ola Sandnes sin tvillingbror Anders var på besøk på Røros. Anders og Ola var eneggede tvillinger, og nesten umulig å se forskjell på. Det eneste var at de hadde forskjellig farge på brilleinnfatningen. Anders hadde gull og Ola hadde sølv. Anders hadde vært å handlet i en butikk, da noen damer kom bort til ham og ga ham huden full. Anders forsto ikke hva de snakket om, og ble irritert. Han sa at han ga blanke i sykehjemmet. Misforståelsen nådde avisene i uoppklart form, og det ble oppslag om at Ola ga blanke i sykehjemmet og de eldre. Det var det morsomste som skjedde da jag og Ola satt sammen i denne byggekomiteen, sier Hans Hans Svein Urdahl Wendelbo til Rørosnytt.
Sykehjemmet plukkes ned bit for bit. Foto: Tore ØstbyKorridorene fra åttitallet blir stedig kortere. Foto: Tore Østby
I et år der folk har blitt bedt om å holde seg i ro, kan det være grunnlag for å si at vi som bor på Røros har trukket et av vinnerloddene. Nå er vi midt inne i den mest fargerike tiden, og vi deler gjerne noen bilder fra en høstkledd Mølmannsdal.
En løs hun er tatt vare på i Tufsingdalen i dag. Hunden ble påtruffet mellom Os og Narjordet. Eier, eller de som har opplysningen om hvem eieren kan være bes ringe 970 20 551.
Ved flyplassen reiser det seg nå et tårn, som skal fungere som Bodø flyplass sin forlengede arm til Røros. I april neste år legges flyveledertjenesten ned på Røros, og dagens tårn erstattes av ei fjernstyrt tårnmast bygd i betong. Arkitektonisk er det en betydelig forandring i forhold til dagens tårn, som går en nokså uviss skjebne i møte.
Foto: Tore Østby
Byggingen er i ferd med å bli sluttført, og «Bodøpålen» er godt synlig i terrenget. Avinor effektiviserer drifta, og Røros er en av 15 flyplasser som mister tårn og flyvelederfunksjon i tiden fram til september 2022.
Avinor gjennomfører en rekke tiltak for å modernisere og effektivisere virksomheten og for å legge til rette for fortsatt vekst i luftfarten. Avinor Flysikring innførte fjernstyrt tårntjeneste ved Røst lufthavn 19. oktober 2019. I oktober 2020 åpner det nye Remote Towers Centre i Bodø, hvor seks lufthavner og blant dem Røros, vil være i operativ drift fra sommeren 2021. Dette blir verdens største fjernstyrte tårnsenter.
Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter i stedet for hvert enkelt tårn. På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir svært detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid. I følge Avinor er målet med denne satsningen å legge til rette for enda bedre og mer effektiv drift på lufthavnene. Dette gir betydelige effektiviseringsmuligheter og lavere utgifter.
Operasjonsrommet ved Remote Towers Centre i Bodø. Det kan se ut til å være et nokså påkostet sparetiltak Avinor gjennomfører. Foto: Avinor Flysikring AS.
Tidslinje for implementering av fjernstyrte tårn
Røst – Fjernstyrt tårntjeneste siden 19. oktober 2019
Vardø – oktober 2020
Hasvik – november 2020
Berlevåg – november 2020
Mehamn – april 2021
Røros – april 2021
Rørvik – oktober 2021
Namsos – oktober 2021
Svolvær – desember 2021
Sogndal – desember 2021
Molde – mars 2022
Førde – mars 2022
Bodø (tentativ/ikke endelig avklart) – mai 2022
Lakselv (tentativ/ikke endelig avklart) – juni 2022
Rørosnytt har fått flere henvendelser fra beboere i Funäsdalen, som mener det går et forferdelig rykte på Røros, og ber om at Rørosnytt avsanner dette ryktet. Etter det Rørosnytt kjenner til, medfører det ikke riktighet at det går noe slikt rykte på Røros, så det første vi kan gjøre er jo å avsanne ryktet i Funäsdalen. For ordens skyld kan vi også avsanne det ryktet som ikke går på Røros, slik at dette er satt på plass en gang for alle.
Ryktet i Funäsdalen går ut på at det går et rykte på Røros om at alle i Härjedalen er smittet, at mange har dødd, og at det blant de døde er et sju år gammelt barn. Som alle, som ikke har vært innestengt i ei gruve det siste halvåret vet, så har dette ingen ting med virkeligheten å gjøre. Det er velkjent at det ikke er registrert nye smittetilfeller i Härjedalen siden 24. juli.
I Härjedalen bor det 9697 mennesker, og de aller fleste av dem lever og er helt friske. I løpet av pandemien har det vært svært mange smittetilfeller i Härjedalen sammenlignet med norske kommuner. 87 er smittet i Härjedalen, mens det i de 37 kommunene utenom Trondheim er registrert 128 smittede til sammen. I Røros er det så langt ikke påvist smitte, det samme gjelder Tydal. I Holålen er det registrert en smittet.
Svenske myndigheter har ikke gått ut med tall på fordelingen av smitte innad i kommunene, men etter det Rørosnytt kjenner til, er det østlige Härjedalen som har hatt mest smitte, mens det har vært færre tilfeller i Funäsdalen. Svenske helsemyndigheter går heller ikke ut med tall på døde på kommunenivå. I Jämtlands Län er det registrert 64 døde.
Mediedekningen i de to land er vanvittig forskjellig. Mens svenske tidninger prioriterer salg av fastigheter over de 64 døde, er det oppslag i norsk media om alle nye smittetilfeller og døde som følge av Covid 19. På regjeringsnivå er det også store forskjeller. Det kan se ut til at svenske myndigheter bagatelliserer situasjonen, mens den norske regjeringen maner folk til å ta alvoret innover seg. Våre to regjeringen ser nesten ikke ut til å leve i samme verden.
Når den norske regjeringen utformer reiseråd, gjøres det på to måter. For de fleste land vurderes smittesituasjonen hele landet sett under ett. For nabolandene Sverige, Danmark og Finland beregens smittesituasjonen i regioner. Hadde Härjedalen vært en egen region, hadde grensa vært åpen siden tidlig juli, men fordi tallene for Jämtland og Härjedalen slås sammen, har grensa bare vært åpen i sju dager i den samme tidsperioden. De nyeste smittetallene viser at antall smittede i den siste uken er 9. Er det like få eller færre smittetildeller neste uke, blir grensen åpnet 26. september klokken 24.00.
Om det ikke kommer noe rush over grensen den første helga og uka etter en åpning denne gangen heller, skyldes nok ikke det fantasifulle rykter. Regjeringens råd er å unngå unødige reiser også til de landene som har gul status. Mange holder seg derfor i ro. Handel har mye med vaner å gjøre, og lang periode med stengt grense har trolig endret vaner. Grensehandelen vil trolig gå seg til over tid.
Når det gjelder rykter, så avhenger ryktespredning av to ting. Folks fantasi og tilgang på fakta. Ryktet forteller at på Røros sprer Arbeidets Rett, Fjell-Ljom, Nea Radio og Rørosnytt informasjon om Covid 19 hver dag, mens i Härjedalen er medietrykket kanskje noe lavere.
Politiet etterlyser eieren til en brun Irsk setter, som er funnet ved Røros hotell i kveld. Hunden ble observert ved Falunveien tidligere i kveld. Den som kjenner igjen hunden bes kontakte politiet på 02800.
Hundeeier er funnet kloken 22.30. Rørosnytt og politiet takker for tips i saken!
Mens vi tobeinte passer oss for Covid 19, er det harde tider også for harene. Naturforvalter i Røros kommune, Hans Iver Kojedal, har varslet at det er stor sannsynlighet for at vi har harepest i Rørosdistriktet. Det er rapportert flere funn av døde harer både i Os, Røros og Holtålen. Beboerne på Hagaen har i sommer hatt hyppig besøk av den hyggelige haren på bildet. Den ser ut til å være i storform.
Harepest kan også spre seg til mennesker og hunder, og Kojedal anbefaler å unngå kontakt med harer pga smittefare. Hagaharen har fått flere venner i sommer, og er selv lite opptatt av sosial distansering. Renslig er den på sitt vis, men den mangler nok tilgang på antibac.
Det er en stor harebestand på Røros, og et utbrudd av harepest vil derfor kunne spre seg raskt. Det betyr ikke at alle harer rammes, og vår venn ser ut til å ha det helt fint. Det ser ikke ut til at det har manglet på næring, og Hagaharen ser ut til å like seg godt der det er fuglebrett. Det faller nok ned noen godbiter.
Om kort tid vil Hagaharen skifte til vinterhabit. Hvit pels kan såvidt skimtes der sommerpelsen har begynt å falle av. Det går rykte om at hvitt også er denne vinterens motefarge blant harene.
Hagaharen satser også på renslighet. Den vasker seg på samme måte som katter.
Foto: Tore Østby
I år er det 70 år siden dagraset på øvre Storwartz. Raset skjedde framfor stigerstuggu i 1950. Da falt hovedfaringen eller hovedinngangen til Nye Storwartz gruve sammen. Drifta var avsluttet i 1947, og ingen ble skadet i raset. Et gruveras på bakkenivå blir kalt dagras.
Øvre Storwartz er ett av tre delområder i gruveområdet Storwartzfeltet. Øvre Storwartz kan deles inn i Gamle og Nye Storwartz.
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
