Vegar Dahl har vært i studio og sunget duett med selveste Ole Paus. Sangen om de glemte heter sangen, der Vegar Dahl har laget melodien, og Ole Paus har skrevet teksten. Dette samarbeidet ble et naturlig tema i Rørosnytts Intervju med Vegar Dahl under julesendingen på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se intervjuet.
Vegar Dahl Intervjuet av Tore Østby. Video og redigering: Iver Waldahl Lillegjære.
Vegar Dahl har etablert seg som visekunstner lokalt, og de vakre visene har kommet tett i samarbeid med blant andre Kirsti Sæter, Jo Ryen og Arnfinn Strømmevold. Han har også markert seg i band som Sønvis og Save me Barry. Nå entrer han den nasjonale visescenen sammen med Ole Paus.
Få har skapt bølger i vise-Norge som Ole Paus. Han har vært både rebell og omstridt. Viser som Jeg er så glad i dyr, Sofa fra Ikea, Ikke gjør som morra de sier og En myk manns sang. Senere kom nye sider frem i samarbeid med Jonas Fjeld med sanger som Engler i sneen. Etter 22. juli var Ole Paus sin «Mitt lille land» med å samle et land i sorgen.
«Sangen om de glemte» ble lansert som første singel fra Vegar Dahls første soloalbum som kom høsten 2020.
Julen er tid for gode leseopplevelser, både av julebøker og andre bøker. Ett av biblioteksjef ved Røros Bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten, sitt julebok-tips er «Fortellingen om Josef» av Ole Paus. Boka er ikke ny i år, og det er ikke ei vanlig julebok. Ole Paus skrev boka for ganske mange år siden. Boken handler om Josef sett utenfra som mann. Han nevnes ikke så mye, han var med i stallen og så forsvinner han. Hva synes han om dette?
– Dette er litt finurlig, og det er litt ettertanke. Litt morsomt og litt alvorlig. Det er ei bok man leser på 20 minutter, sier Ellen Vibeke. Hun har også lest forkortet versjon av boka på julesamlinger.
Et julekvad
En annen bok Ellen Vibeke anbefaler er «Et julekvad» av Charles Dickens. Dette er en gammel klassiker med et tema som er evigvarende, det handler om grådighet. Om Scrooge som ikke hjelper andre folk.
Film
Røros Bibliotek leier også ut filmer. Ellen Vibeke sin anbefaling til julefilm er «Tre nøtter til Askepott».
– Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott. Den har fulgt meg fra barndommen, sier hun. Det er et juleminne for biblioteksjefen.
Tollak til Ingeborg
En annen bok som Ellen Vibeke anbefaler i julen er «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg. Boka handler om Tollak som sier at han er en kjærlighetens mann. Men er han det? Han er en mann som ikke prater mye. Han har fått beskjed om at han har kreft og at han skal dø. Han tilkaller barna sine fordi han vil fortelle om ting som har skjedd i fortiden. Datteren har ikke vært hjemme siden hun flyttet hjemmefra. For mange år siden ble kona til Tollak borte. Ingen som vet hva som skjedde med henne. Hun het Ingeborg og var sin manns rake motsetning. Hun var sosial, blid og glad. Han var en grinebiter. Men likevel om hun er borte går han hver dag og snakker med henne. Kanskje mer nå enn da de var sammen. Når handlingen går fremover går ting bakover i tid for å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er ei bok om familiehemmeligheter, og hva som skjer når man ikke snakker sammen.
– Språklig er boka meget, meget god. Den er litt fæl, men også veldig fin, sier Ellen Vibeke.
Boka markerer Tore Renberg sitt 25-årsjubileum som forfatter. Tollak til Ingeborg ble trillet til terningkast seks på flere steder. Liten bok stort innhold.
Jul i Mumidalen
Til barna anbefaler Ellen Vibeke en god gammel historie, «Jul i Mumidalen». Det er litt skråblikk på julen. Mumitrollene ligger og sover om vinteren. De blir vekket av dunring på døren. Det kommer besøk som forteller at julen er her. Mumitrollene lurer på hva det er? Er det farlig? Hva gjør de for noe? Mumitrollene oppserverer hva andre gjør uten å forstå hva det er for noe. De har ikke julepynt så juletreet blir pyntet med blant annet gafler. I tillegg er mumitrollene litt redde.
– Det blir et skråblikk fra utsiden på juletradisjoner. Hva julen er for noe, sier Ellen Vibeke.
Desember er en aktiv måned for Røros Janitsjarorkester. Julespillingen starter ofte med spilling under julegrantenningen i Bergmannsgata. I tillegg har orkesteret vært med på kirkekonserten som Røros Menighetsråd arrangerer i Røros kirke, og sist men ikke minst så har janitsjarene nissespilling under Julemarkedet. Tradisjonen tro så spilles det fredags ettermiddag og lørdag på dagen under julemarkedet. Ettersom julemarkedet i år er erstattet med Jul på Røros, vil janitsjarene kunne sees og høres på litt flere dager i desember, i sine nissekostymer.
Røros Janitsjarorkester har vært en del av førjulstiden på Røros i mange, mange år. De har spilt på alle julemarkedene og før det ble julemarked spilte janitsjaren på Nissekveldene.
Øving
I midten av november begynner janitsjarorkesteret å spille julesanger på øvingene. Det er ikke alt som er preget av jul av det som spilles på kirkekonserten, derfor begynner øvingene til kirkekonserten tidligere på høsten. De setter veldig stor pris på å bli forespurt om spilling på ulike arrangementer, derfor sørger de for å alltid øve inn et allsidig reportoar.
Trivelig
Mona Waldahl Slettum i Røros Janitsjarorkester, synes det er trivelig å spille julelåter på Røros før jul.
– Julemarkedet på Røros er blitt veldig bra. Jeg tror det at vi er med der er bra både for arrangementets sin del, men også janitsjaren selv. Vi får en annen vri på spillingen vår, og vi får vist oss frem på en litt annen måte, sier Mona.
– Man får litt julestemning av å gå rundt i julegatene på Røros som er pyntet til jul, og spille julesanger, sier Hild Mari Kvikne, som er leder for Røros Janitsjarorkester.
Hild Mari og Mona, sammen med alle medlemmene i janitsjaren er opptatt av rekruttering, og tror det at janitsjaren viser seg frem på en annen måte enn tradisjonell janitsjarmusikk, er med på å bidra til å få med nye.
Nisselue
Når Røros Janitsjar orkester spiller på Julemarkedet og julegrantenningen, er ofte nisselua og ullgenseren på. Det er litt mindre høytidelig. Janitsjarorkesteret er allsidig, og spiller blant annet på 17. mai, korpstreff, uformell spilling på Plattingen og under julemarkedet som nisseorkester. Mona og Hild Mari er enige om at allsidigheten gjør at det er artig å være med i Røros Janitsjarorkester.
Mona Slettum og Hild Mari Kvikne i Røros Janitsjarorkester. Foto: Tove Østby
Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre har følgende forsalg i budsjettet for 2021, for Røros kommune:
Verdensarvsenteret på Røros
FV. 30/31 gangveier Falunveien og An Margrittsv.
FV. 30 Støren-Røros
Doktortjønna 1,5 millioner
Partiene Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre fremmer et felles budsjettforslag for Trøndelag også dette året. De velger å prioritere bruk av penger på oppgaver og løsninger som er viktige for folk – for den vanlige trønder! 200 millioner foreslås omdisponert / brukt i 2021.
«Røros Høyre har spilt inn FV. 30 og gangvei langs Falunveien og An. Margritts vei og vi er glade for at fylkestingsgruppen til Høyre nå løfter disse sakene for oss. Utfordringene rundt Doktortjønna ønsker vi i Røros Høyre å løfte og imøteser at Høyre legger inn ekstra midler for en løsning», sier Rob Veldhuis i Røros Høyre.
Pål Sæther Eiden, gruppeleder Høyre:
«For Høyre er det viktig å kunne stå bak et helhetlig endringsforslag. Det er viktig å få gjort noe med fylkesvegene. Når vi snakker med innbyggere, bedriftseiere og andre i fylket understreker de fleste at vei er avgjørende for bosetning og næringsliv. Dette må vi ta på alvor. Jeg er også glad for et offensivt og godt investeringsbudsjett hvor vi prioriterer nybygging av skoler og ytterligere investeringer i fylkesvei.
Når regjeringens budsjett til Trøndelag gir rom for en slik satsning er det viktig at vi benytter oss av handlingsrommet som finnes, sier Pål Sæther Eiden.
Ingvill Dalseg, nestleder hovedutvalg for kultur: «Tannhelsetjenesten har et viktig ansvar og skal ha høy kvalitet i hele fylket. Spesielt sårbare grupper skal prioriteres, og det setter vi av penger til. Vi vil fortsette arbeidet for god psykisk helse og selvmordsforebygging, vi ønsker å knytte frivillige organisasjoner, som gjør en uvurderlig innsats, tettere sammen med fylkeskommunen med økonomisk støtte og samarbeid»
Høyre, FrP, Venstre og Pensjonistpartiet foreslår i budsjett og økonomiplan for de kommende årene en betydelig satsing på fylkesveier i Trøndelag. Dette er avgjørende for effektiv og trygg transport for både folk og næringsliv og er blant de viktigste bidragene for å sikre arbeidsplasser i distriktet. For Rørossamfunnet er FV30 svært viktig og dette er derfor en strekning vi ønsker vi vil prioritere slik at fremdriften i prosjektet sikres, sier Høyres nestleder i hovedutvalg for vei Henrik Kierulf.
Kulturen binder oss trøndere sammen, det er kanskje viktigere enn noen gang å løfte kultur og kulturinstitusjoner i fylket. Vi har i vårt budsjett plusset på fylkesrådmannens overføringer til kultur, samtidlige bidrar regjeringen med både kompensasjonsordninger og løft igjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2021. Det er viktig for oss å finne en løsning for Doktortjønna nå, i samarbeid med Røros kommune, vi avsetter penger til dette, sier nestleder for hovedutvalg kultur Ingvill Dalseg.
«Det var så nære, men Røros tapte konkurransen om å bli opptakssted for nyinnspilling av Tre nøtter til Askepott helt på målstreken», sier Solveig Sigmond Ræstad, filmkommisjonær i Midgard Film Commission Norway. Sigmond Ræstad jobber for å få store film- og dramaproduksjoner lagt til regionen, Trøndelag og Innlandet. Hun forteller at Røros har en unik kombinasjon med varierte locations, har muligheter til å fasilitere en filmproduksjon, både når det gjelder bosted og infrastruktur, og så er Røros kjent som et filmvennlig sted og ett av de bedre stedene å spille inn film i Norge.
AFCI, A study for the Association of Film Commissioners International by Olsberg, er en internasjonal undersøkelse som tar for seg de viktigste faktorene for å lykkes med en filminnspilling, og denne peker nettopp på et steds filmvennlighet som en av fire nøkler til suksess. «Her har jo Destinasjon Røros og Røros kommune spilt en viktig rolle,» forteller Sigmond Ræstad, «det er viktig at destinasjonsselskapet forstår hva filmindustrien kan gjøre for et sted, og Destinasjon Røros har god forståelse for filmproduksjon, vært kjappe og snudd seg rundt og tatt imot oss på beste måte. De har gjort en formidabel jobb, og lenge så det ut som om Røros ble foretrukket. Jobben viser at de er profesjonelle.» Filmindustrien kan være en viktig økonomisk driver, spesielt under og etter koronapandemien. De som jobber på et filmsett blir testet regelmessig, i motsetning til turister, så i dette ligger det også en trygghet for det stedet som tar imot filmcrewet. «I tillegg må vi huske på at det å huse en filminnspilling kan bety 40 – 70 personer i 2-3 uker og de skal bo på hotell, spise, de trenger snekkere, kanskje reinsdyr, og mange andre tjenester», sier Sigmond Ræstad. 60-70% av utgiftene i forbindelse med en filmproduksjon tilfaller andre næringer enn filmbransjen, og da spesielt næringer som er ekstra hardt rammet av koronarestriksjonene viser en annen studie gjort av Olsberg, nemlig Global Screen Production – The impact of Fim and Television Production on Economic Recovery from Covid-19. «Det er ingen tvil om at dette er viktig for det lokale næringslivet uansett hvor filminnspillingen legges. Husk på at Mission Impossible ansatte 900 personer og det er forespeilet at de la igjen opp mot 200 millioner da d var i Norge i høst», minner Sigmond Ræstad om, «så å gjøre seg attraktiv som filmsted kan bli bra business for det lokale næringslivet.»
«Etter filminnspillingen har også stedet en mulighet til å promotere seg og bruke filmen som en del av sin markedsføringsstrategi, og der ser vi jo at Destinasjon Røros har gjort dette tidligere også, spesielt gjennom Hjem til jul», sier Sigmond Ræstad. Til sammenligning kommer opp mot % av turistene til Island og New Zealand som følge av en filminnspilling. Tove Martens i Destinasjon Røros kan fortelle at de har kjørt flere vellykka kampanjer rundt Hjem til jul. Serien var en av de mest strømmede Netflix-seriene i Norge i 2019 og New York Times listet den opp som anbefalte serier i desember 2019. Strømmetjenesten Netflix har over 158 millioner abonnenter verden over, og på den måten når også Hjem til jul ut til et stort internasjonalt publikum. «Destinasjon Røros jobber hardt og har en stor bevissthet rundt å få filminnspillinger til regionen», forteller Martens, «nettopp fordi det gir inntekter til en rammet reiselivsnæring, men også fordi det gir uvurderlige muligheter for markedsføring og inntjening i etterkant.»
Røros ble plukket ut som Norges bidrag til European Location Award, en pris som tilfaller det mest unike stedet det er blitt filmet i verden det siste året. Utgangspunktet var nettopp det unike bakteppet med verdensarvstedet Røros i kombinasjon med vinterlandskapet fra Netflix-serien Hjem til jul, og fordi stedet var eksepsjonelt filmvennlig, fra kommune, destinasjonsselskap, til handelsstand og innbyggere. «Dere må huske på at dere har en ting som bare kommer til å bli enda viktigere fremover, og det er snøgaranti, avslutter Solveig Sigmond Ræstad fra Midgard Film Commission Norway.
Veronica Natvig, som er produsent for Storm Film, og som var på besøk på Røros i forbindelse med locationjakten til Tre Nøtter til Askepott forteller at de likte Røros veldig godt, men at gården i Møllmannsdalen dessverre ble for liten. Hele produksjonsselskapet er overbegeistret for Røros som filmsted og de opplevde stor imøtekommenhet både fra Røros kommune og Destinasjon Røros, og ser en stor verdi i den hjelpen de får fra nettopp disse instansene. Storm studios beklager at det ikke ble filminnspilling på Røros denne gangen: «Det var ikke et enkelt valg for vi er svært imponert over hvordan Røros har tilrettelagt tilbudet som filmdestinasjon. Det er hevet over enhver tvil at vi vil vurdere Røros som filmlocation ved senere prosjekter», hevder Veronica Natvig.
Det er mange som er og har vært bekymret for at Covid 19 skulle spre seg til Røros under Jul på Røros i desember. Fortsatt er det ikke registrert smittespredning på Røros, selv om det i perioder har vært mye folk i gatene. Særlig de to lørdagene hittil i desember har det vært folksomt i gatene. Det har også vært smittede mennesker innom, uten at det er registrert ny lokal smitte.
Smittekartet viser at Røros er omgitt av smittefrie kommuner.
Langs svenskegrensa fra og med Meråker til og med Åmot er det nå ingen smittede. I Tolga, Tynset og Trysil er det registrert en med smitte i hver av kommunene. Få innbyggere gjør at Tolga er markert med en nokså dramatisk farge.
I oversikten nå er gamle smittetilfeller tatt ut. I løpet av pandemien er det påvist smitte hos to personer på Røros.
Mellom to smittesoner
Både på vestsiden og østsiden av det smittefrie beltet ligger det kommuner med en del smitte. Sør-Fron og Nord-Fron stikker seg ut med til sammen 108 smittetilfeller, noe som tilsvarer 1.300 smittetilfeller/100.000 innbyggere.
På østsiden står det fortsatt verre til. I flere av kommunene langs grensen på svensk side, har det vært mye smitte under hele pandemien. Fortsatt har alle grensekommunene på svensk side mye mer smitte enn Fronskommunene.
Malung har 50 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 2900 smittede/100.000 innbyggere. Åre har 334 smittetilfeller tilsvarende 2850/100.000 innbyggere i den samme perioden. Härjedalen, som i hele perioden har hatt mindre smitte enn nabokommunene i Sverige, har 18 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 1.580/100.000 innbyggere.
Det er mange spekulasjoner om årsakene til den enorme forskjellen, og hvorfor det er et belte med svært lite smitte i vårt området. Det kan for Røros sin del ikke forklares med lite reiser inn og ut. Her har det under det meste av pandemien kommet mye besøkende utenfra. Hyttefolket har brukt sine hytter i Røros flittig. og det har også vært mye pendling hit fra flere land med mye smitte. Mye av dette skyldes trolig tidlig nedstenging i pandemiens aller første fase, men det meste av tiden har Røros fulgt nasjonale retningslinjer.
I pandemiens første måneder gikk diskusjonen høyt om flokkimmunitet ville inntre, og får spredningen til å stoppe opp. Erfaringene viser at mye smitte i områder, har hatt motsatt effekt. Mye smitte ser ut til å ha skapt en stor smittebase, som hele tiden medfører nye utbrudd. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i måten pandemien ble møtt helt i starten.
Det spekuleres også i at kobber i jorden har hatt en beskyttende effekt. Undersøkelser har riktignok vist av Covid 19 har kortere levetid på kobber, enn på andre overflater. Trolig er det de lokale smitteverntiltakene som har størst betydning. Null smittespredning over så lang tid er en stor fjær i hatten til butikkdrivere og andre, som står for de daglige smitteverntiltakene. Skal nullsmitte holde seg fram mot massevaksinering er på plass, er det viktig at smittevernarbeidet ikke blir slappere.
Kulturminnefondet har lyst ut midler til kulturminner i 2021. 120 millioner kroner skal fordeles, og det er et vidt spekter av kulturminner som kan utløse tilskudd. Nytt av året er at det også kan søkes om tilskudd til bevegelige kulturmidler.
Covidrestriksjoner har gjort at det ikke er så mange på jobb i kontorene i Bergmannsgata nå, men produksjonen har ikke stoppet opp. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, rapporterer om mange fine prosjekter som har fått støtte også i pandemitiden.
Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.
Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.
https://youtu.be/DsCMR5uqZ-s
Programleder: Tore Østby, Regi: Tove Østby, Teknisk ansvarlig: Eirik Dalseg og video Iver Waldahl Lillegjære.
I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der.
– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene.
Butikksjef
Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet.
Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos.
Jensvold Forbruksforening
Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen.
Kaffekrok
I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket.
Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen.
Julehandel
Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta.
Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der.
Kåring
I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet.
– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre.
– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda.
– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn.
Den gamle butikken som var før dagens butikk. Foto: PrivatAstrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvold Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo.
Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.
Eier Benedicte Emilie Soma foran Jens Zetlitz’ gate 20 i Stavanger. Bygningen er et gammelt butikklokale, og prosjektet har fått tilsagn om 1 million kroner. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet
Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:
Hus og anlegg
Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner
Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter
Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak
Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar
Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling
Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.
Søk når det passer deg!
Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.
Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.
