Skolested Brekken (+)

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Anmeldelse av Air Leap kan skyldes misforståelse

Røros kommunes anmeldelse av Air Leap kan skyldes en misforståelse. I sin pressemelding i dag, skriver Røros kommune at de fikk bekymringsmelding fra Røros Hotell 19. november, etter at ansatte angivelig hadde snakket med besetningsmedlemmer som ikke hadde overholdt karantenetiden. I følge Air Leap ankom ikke besetningsmedlemmer fra selskapet Røros Hotell før 23. november, samme dag som Røros kommune sendte sin anmeldelse. Dermed kan det se ut som de personene som ansatte ved Røros Hotell snakket med ikke var besetningsmedlemmer hos Air Leap.

– Vår crew kom inte till hotellet i Röros förrän den 23 november på kvällen, hur kan då hotellet göra en orosanmälan till kommunen den 19 november? spør VD i Air Leap Jon Melkerson.

Air Leap tok over flyruta mellom Røros og Oslo samtidig som Covid 19 slo til. De første sju månedene har blitt helt annerledes enn forventet. Det norskeide selskapet med hovedkontor på Arlanda hadde store forventninger til den nye ruten. Det var også planer om flyrute mellom Røros og Stockholm.

Selskapet ble godt mottatt på Røros, og gjennomførte en rekke møter med sentrale aktører før oppstart. I perioden med strenge Covid 19-tiltak har entusiasmen på begge sider avtatt en del. Røros kommune var skeptisk til den midlertidige sammenslåingen med flyruta mellom Ørlandet og Oslo.

VD i selskapet Jon Melkerson sliter i motvind, og anmeldelsen fra Røros kommune gjorde det ikke letere.

– Jag tycker bara att hela affären är jättetråkig då vi från Air Leaps sida har gjort allt för att kunna bedriva flygtrafiken i enlighet med regelverket vilket är extremt krävande under Covid pandemin, sier Jon Melkerson til Rørosnytt

Uttalelse fra Røros kommune angående anmeldelsen av Air Leap

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune arbeider intenst for å holde Rørossamfunnet og regionen smittefritt. Det å ha kollektivtransport inn og ut av regionen som er innenfor covid-19-forskriften er helt avgjørende for å hindre importsmitte. Dette er også bakgrunnen for Røros kommune sin anmeldelse av Air Leap knyttet til brudd på covid-19-forskriften.

Anmeldelsen ble sendt mandag kveld 23. november etter at Røros kommune 19. november fikk en bekymringsmelding fra Røros hotell når det gjaldt mannskapet på Air Leap. Bekymringen omhandlet hvorvidt mannskapet fra Air Leap overholdt forskriften med karantene- og testbestemmelser. Kommuneoverlegen ringte Air Leap fredag 20.nov., og kommuneoverlegen fikk en tydelig forståelse av at selskapet ikke fulgte Covid-19-forskriftens bestemmelser for grensekryssing, og at de ikke hadde kunnskap om hvilke nasjonale bestemmelser som gjelder.

Tiden etterpå inklusive den påfølgende helg brukte Røros kommune til å få klarhet i saken fra Air Leap og få godkjente turnuser som må være i tråd med covid-19-forskriften. Dette innebar også arbeid med å få bekreftelse på testresultat som var godkjente for flyvning for unntak av innreisekarantene. Dette var ennå ikke på plass i løpet av mandag 23. november, og kriseledelsen besluttet derfor å gå til anmeldelse av flyselskapet. Undervegs i dette arbeidet har Røros kommune vært i løpende dialog både med Fylkesmannen (fylkeslege, jurister, beredskap), helsedirektoratet, helse- og omsorgsdepartementet, samferdselsdepartementet og politiet.

Kommuneoverlegen veiledet dem grundig om Covid-19 forskriften. Air Leap bestemte seg da for at unntaksbestemmelsen i kapittel 4, paragraf 6e gjaldt for dem. Det vil si unntak for karantene for samfunnskritisk personell. Dette ble drøftet med to jurister i Helsedirektoratet og med fylkeslegen, og det ble helt tydelig at de ikke kunne bruke denne paragrafen. Helsedirektoratet sa at flyselskapet er pliktig til å innrette sin drift etter forskriften, og de er ikke definert som samfunnskritisk personell.  Dette fikk Air Leap beskjed om, men de mente likevel at de skulle bruke denne paragrafen, til tross for tilbakemeldingen fra Røros kommune. Air Leap refererte også til unntaksbestemmelsen i paragraf 6g, som omhandler flypersonell. Men dette gjelder bare norsk flypersonell, noe de også fikk veiledning i, men som de ikke ønsket å ta til etterretning. Selskapet har i hele denne perioden fortsatt sine flyvninger. Røros kommune har aldri hatt lokale forskrifter. Det er utelukkende nasjonale føringer som er lagt til grunn for vurdringen, og det er derfor feilaktig av selskapet at de har henvist til lokale bestemmelser i Røros kommune som årsak til at de kansellerte flyvninger søndag 29. november.

Røros kommune veiledet dem også om paragraf 6b, det vil si arbeidstakere som krysser grensen hyppig, og dermed gjør at de kan defineres som «arbeidspendlere» i henhold til forskriften. Først ville de ikke bruke denne, da de var tydelige på at de ikke hadde mulighet til å pendle så hyppig. Men denne uken har de altså bestemt seg for at de ønsker å bruke denne paragrafen likevel. Den krever at flymannskapet kommer til Norge minimum 2 ganger i løpet av 15 dager, og tester seg hver 7. dag. Det har de i dag sendt en plan for, som er innenfor bestemmelsene.  

+ Air Leap følger vilkårene for å fly i Norge

Air Leap har fremlagt ny dokumentasjon for politi og kommuneoverlegen i Røros, som viser at selskapet følger retningslinjene for smittevern. Helsevesenet som har tatt de nye vurderingene, har funnet at flyselskapet nå følger de vilkår for å fly i Norge.

– Saken der Air Leap ble anmeldt til politiet for brudd på Covid19-forskriften er fortsatt under etterforskning selv om flyselskapet gjenopptar sine flygninger. Politiet ser alvorlig på brudd på Covid19-forskriften, da det kan medføre en potensiell spredning av viruset, sier Avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt

+ Full stopp i flytrafikken

Det foregår ingen ruteflyging mellom Røros og Oslo, etter at Air Leap ble anmeldt av Røros kommune for brudd på smittevernreglene. Saken er under etterforskning, og trolig vil det ikke gå rutefly før dette er endelig avklart. Det er Air Leap som har tatt beslutningen om å stanse flytrafikken, som en reaksjon på anmeldelsen.

– Vi fikk en henvendelse på tampen av forrige uke med bekymringer rundt mannskapet på Air Leap, om de har overholdt forskriften med karantenebestemmelsen, testing og så videre, sa Kjersti Forbord Jensås til Arbeidet Rett i går.

Avinor avventer også videre etterforskning.

– I saken rundt Air Leaps oppstart av flyging med SAAB 340 fom. 22/11 har vi ikke formidlet noen skriftlig bekymringsmelding til Røros kommune. Ifm. ruteoppstarten 22/11 har Avinor hentet inn råd om hvordan vi bør forholde oss mtp. smittevern. I den sammenheng kan det være at en bekymringsmelding levert oss tidligere, ble tema muntlig, for å få råd om hvordan en bør forholde seg smittevernmessig sett på flyplassen.  Den nevnte flyoperasjonen opphørte 20/11. Den nevnte bekymringen gjaldt avstand. Saken ble tatt opp med berørt selskap, sier lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Kjøper lokalmat i butikk som aldri før

Pressemelding fra Stiftelsen Matmerk:

Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.

Kos og reiseliv er viktig 
I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det. 

– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. 
– I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.

Trend i by og bygd
Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. 
– Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.

Lokalmatprodusentene trenger støtten
– Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.

Manglende koronaeffekt 
Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer:  – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.

Fakta om undersøkelsen:
Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.
Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk.
Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)

+ Spillemiddelprioriteringer i Formannskapet

I sitt møte på torsdag, skal Formannskapet prioritere søknadene som har kommet inn på spillemidler i 2020. Det har kommet inn to søknader på ordinære anlegg og 4 søknader på nærmiljøanlegg. Røros idrettsråds uttalelse om prioriteringen legges fram på møtet.

Søknadene på anlegg gjelder Kvennhusbekken leirduebane, der Røros jeger og fisk står som søker og driver av banen, og en søknad fra Verket om å legge nytt dekke på håndballbanene. Leirduebanen har tilhold i Kvitsanden, og arbeidet med å få flyttet denne har pågått i flere år. Området ved Kvennhusbekken er nå regulert, og arbeidet med banen er så smått i gang. Det ble første gang søkt tippemidler til dette prosjektet i 2016. Det er første gang det søkes om nytt banedekke i Verket.

På nærmiljøanlegg. er det to søknader på tippemidler til anlegg ved Røros skole. Begge tilhører planene som formannskapet tidligere er blitt orientert om. Hele aktivitetsanlegget er delt opp i ulike prosjekter, og planen er å bruke tre år for å ferdigstille hele anlegget. I 2021 er målsettingen å sette i stand disse to omsøkte prosjektene.Det er to søknader til utarbeidelse av O-kart. Det ene er for Gullikstadskogen og det andre er området ved Småsetran. Det er Røros idrettslag (orienteringsgruppa) som søker av disse o-kartene.

+ Avviser brudd på smittevernregler

Air Leap stiller seg uforstående til en anmeldelse fra Røros kommune om brudd på smittevernregler.

– Vi har följt de restriktioner och regler som gäller för flygande personal. Dessa är avstämda med Hälso och Omsorgsdepartementet via Samferdselsdepartementet. Vår crew är också testade med negativt resultat, sier VD i Air Leap Jon Melkerson til Rørosnytt.

Arbeidets Rett skriver i kveld at Røros kommune har anmeldt flyselskapet, som flyr ruta Røros – Oslo 23. november.

— Vi fikk en henvendelse på tampen av forrige uke med bekymringer rundt mannskapet på Air Leap, om de har overholdt karantenebestemmelser, testing, og så videre, sier Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås til Arbeidets rett.

Air Leap fortsetter å fly ruten som planlagt, mens politiet etterforsker påstandene i anmeldelsen fra Røros kommune..

+ En vakker dag

29. november 2020 går inn i historien som en av de vakreste dagene på Røros. Kombinasjonen fuktig luft og tosifret antall minusgrader har fått det til å rime. Det er så vakkert at man kan bli lyrisk, og man burde kanskje skrive dikt når det rimer på alt.

Lav sol har fått frem gullfargen på trærne og det meste i naturen. Her er noen glimt fra vintereventyret.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Koselig å pynte Røros til jul

Det er en tradisjon for Røros Speidergruppe å pynte Røros til jul. De siste 30 årene har speidergruppa hengt opp flettet girlander i ekte granbar over Kjerkgata. Dette koselige oppdraget startet med at en som jobbet på Røros E-Verk, fikk tak i utstyret til julegata, og speidergruppa fikk oppdraget med å henge det opp.

– Jeg synes det er veldig koselig å få lov til å pynte Røros til jul, sier Mona Lise Riis som er leder i Foreldregruppen.

Gruppeleder i Røros Speidergruppe, Arild Brynhildsvold sier at dette er en dugnad som det er helt greit å få med folk på. Det er en kort dugnad, men den er veldig effektiv.

Lift

Det er Røros Handelsstand som betaler for utstyret og dugnaden. De bestiller ekte granbar fra et gartneri på Alvdal. Først blir granbaret festet på stålvaiere, deretter blir lysene festet på. Som hjelpemiddel til oppdraget bruker speidergruppa en lift fra Johan Kjellmark. Tidligere ble det brukt stige. Det er både litt tryggere og litt kjappere med lift. Dugnaden tar to – tre timer. 10 – 15 foreldre og speidere er med på dugnaden.

– Det hjalp veldig når vi begynte å bruke lift, sier Arild.

– Det kan være kaldt innimellom, men vi har som regel litt gløgg og pepperkaker, sier Mona Lise.

Speidergruppa pynter hele Kjerkgata, og henger opp en girlander i Mørkstugata. Det blir satt av en ettermiddag midt i november til dugnaden. Trolig er Røros og Drøbak de enste stedene i Norge som har ekte granbar i julegata. Dette er et oppdrag som speidergruppa har hatt i rundt 30 år. Når julen er over tar de ned julegata.

Dugnad

Oppdraget med å pynte Kjerkgata til jul gir gode penger inn i kassen til Røros Speidergruppe. De synes det er et greit oppdrag, og en god dugnad, som er både hyggelig og sammensveisede for foreldrene. Det er også noen av speiderne som møter opp og hjelper til, ikke bare foreldrene, men speiderne blir ikke sendt opp i liften.

Det er 14 girlander som henges opp. Speiderne og foreldrene får som regel mange hyggelige kommentarer under dugnaden. Dersom en girlander ramler ned i løpet av julemåneden, kommer brannvesenet med stigebilen og hjelper til med å henge den opp igjen.

De siste par årene har speidergruppa pyntet julegata også i mars, i forbindelse med innspillingen av Hjem til jul.

Kjerkgata pyntet til jul. Foto: Tove Østby