Slider

Respons- og beredskapssenter

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

av

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

+ Fikk beviset på at kommunen er miljøsertifisert

av

Røros kommune fikk i dag utdelt bevisene på at alle virksomhetene i kommunen har blitt miljøsertifisert som Miljøfyrtårn. Kommunen er den første i landet som gjør dette samtidig med alle virksomhetene.

– Det er helt fantastisk at vi har kommet dit vi er i dag. Jeg er veldig imponert over alt arbeidet som er gjort ute i virksomhetene. De små stegene som vi gjør sammen er kjempeviktig for det totale bildet for klimaet lokalt, nasjonalt og også internasjonalt, sa kommunedirektør Kjersti Jensås under seremonien ved Hyttklokka som markerte at kommunen har blitt Miljøfyrtårnsertifisert.

Representanter for alle 25 virksomhetene i kommunen var til stede i dag og fikk utdelt bevis på at deres virksomhet har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er to miljøfyrtårnansvarlige på hvert av kommunens bygg, som betyr at over 50 dedikerte personer har bidratt for å nå målet.

En del av de ansatte i kommunen som har bidratt til å nå målet om å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Å bli miljøsertifisert var et av de viktigste punktene i kommunens klima- og miljøplan som et enstemmig kommunestyre vedtok i 2018. Ordfører Isak Busch sa under talen ved Hyttklokka at det er en erkjennelse over at det som skjer internasjonalt også påvirker oss lokalt. 

– Det er en erkjennelse av at Røros er en del av en større verden. Klima-  og miljøspørsmålet har blitt løftet opp som en av de viktigste sakene internasjonalt, nasjonalt og nå også lokalt, sa Busch. 

Ordføreren trakk også frem det faktum at han ikke kunne huske når det var så lite snø på Røros i slutten av februar og at man ikke kan la tilfeldighetene styre utviklingen. 

– Jeg er ikke villig til å ta sjansen på at det er tilfeldigheter som gjør at verden blir slik den blir mens vi står og ser på. Derfor er det viktig at vi nå gjør grep, la han til.  

At Røros kommune som organisasjon nå er miljøsertifisert innebærer at alle virksomheter i kommunen er det og at kommunen tar et ansvar for å bli mer klima og miljøvennlig. Det innebærer blant annet elbiler i daglig drift,  innkjøp i mye større rettet mot miljøvennlige produkter og tjenester, sortering av avfall og andre miljøtiltak. Røros kommune er den første kommunen som har sertifisert alle virksomhetene samtidig. 

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

+ Bestrider krav om konsesjon

av

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.

Sakens kjerne er om denne løa og ei til, skal anses som bebyggelse.

+ Tu veia Korona

av

Mens festarrangører landet over har «Tu veia» øverst på sin ønskeliste for festmusikk, står Kristian Galaaen Bredalslien på Fagmøbler Røros og selger stoler. Suksessen i Melodi Grand Prix kunne gitt gruppa en skikkelig løft, og Kristian og de andre brenner etter å komme ut på turne.

Kristian Galaaen Bredalslien intervjuet av Tore Østby

Tu veia har markert seg som festorkester over de aller fleste festorkestre i Norge nå. Budskapet på gruppas hjemmeside er klokkeklart: Mjølkspann, snus, karsk, kubjøller, røting, felleskjøpsdress, hønskakling og møkkvogn me hydraulisk sprearkanon!  Ta’ei n skikkl’n slurk tå hembrentskanna å bli me på tullstykkje som e TuVeia!

TuVeia er en rap-gruppe bestående av tvillingene Roar Galaaen Bredalslienog Kristian Galaaen Bredalslien samt kameraten Bendik Johnsen. Guttene bor i Dalsbygda ”fem jorder sør førr a Therese Johaug”. Gruppa ga ut sin første låt, ”TuVeia”, 24. november 2013. I årets Melodi Grand Prix gjorde guttene suksess, med «Bli med meg på garn».

+ VM-medalje til begge døtrene

av

Mari og Marte Leinan Lund herjer i VM i Oberstdorf, sikret første og fjerdeplass etter hoppdelen av historiens første verdensmesterskap i kombinert for kvinner. Hjemme foran TV-en satt «meieribestyrer» i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund og gnir seg i øynene. Mari leverte et skihopp, som fikk NRKs ekspertkommentator Fred Børre Lundberg til å mistet munn å mæle, før han kom med lovordene. Nå er hun bakkerekordholder i Oberstdorf.

Nr to i hopprennet ble Gyda Westvold Hansen fra Dalsbygda. Hun kom først i mål etter langrennet, og tok gull. Søstrene Leinan Lund gikk også gode langrenn, og det ble medalje til begge to, med sølv til Mari og bronse til Marte.

Slik det ser ut nå, går begge Trond Vilhelms døtre for VM-medalje. Største utfordrer nå, er Gyda Westvold Hansen. Trond Vilhelm Lund sto i spissen for arbeidet med å få et hoppanlegg, som leder i Tolga IL. Tolgingene la ned en stor dugnadsjobb for å få på plass anlegget i Hamran. På dugnadslisten sto 200 frivillige, og det var seks dugnadsledere. Arbeidet med anlegget startet i september 2013. Og 17. januar 2014 ble det første store arrangementet arrangert. Da deltok 56 deltakere fra hele Norge i aldersgruppen 13 – 16 år i hopp, langrenn og skicross. Over ¼ av deltakerne er jenter. I dag kvitterte Trond Vilhelms to døtre med enormt god hopping i Oberstdorf, og medaljer under VM i Oberstdorf.

Mari Leinan Lund lander der bakken slutter. Skjermdump NRK

+ Pålagt å krysse grensa hver dag

av

Fra mandag første mars, er Riksgrensen igjen åpnet for dagpendlere etter stengt grense i en måned. Stengt grense har skapt problemer for mange virksomheter, og Ivar Näs Byggentreprenør er blant dem. Når grensa åpner for dagpendlere, løser det et problem for firmaet, men skaper et annet.

Det normale for Ivar Näs og hans bygningsarbeidere, er ukependling. Den nye ordningen pålegger dem å kjøre hjem hver dag.

Gjennom store deler av pandemien har Røros og Härjedalen utgjort to forskjellige verdner. Bare to innbyggere i Røros har blitt smittet så langt, mens Härjedalen har hatt 382 smittetilfeller. Gjennom hele pandemien har det foregått arbeidspendling over grensen, uten at det har ført til smittespredning til Røros.

Fv 705 er åpnet

av

Fv 705 Stugudal – Brekken er åpnet etter at veien ble stengt på grunn av uvær tidligere i dag. Det er snø- og isdekke, stedvis bart og vått på veien.

+ 15 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 7 er det påvist 15 nye smittetilfeller i Härjedalen, som dermed er oppe i 382 smittede siden pandemien startet. Gjennom store deler av pandemien har vår nabokommune i øst hatt langt større utfordringer enn Røros, som fortsatt står med to smittetilfeller totalt. De siste ukene har situasjonen stabilisert seg rundt 10-15 smittetilfeller i uka.

Härjedalen har likevel klart seg bedre enn länet Hjämtland Härjedalen generelt. I länet ble det oppdaget 264 smittetilfeller i uke 7. Det totale antall smittede under pandemien er da 6591. 112 er døde som følge av covid 19 i Jämtland Härjedalens län.

Sverige er som land langt hardere rammet enn Norge av covid 19. Sammenlignet med mange land ellers i Europa, kommer Sverige bedre ut enn flere andre land.

Verd å merke seg er også at det så langt ikke finnes et eneste kjent tilfelle av spredning fra Härjedalen til Røros. Erfaringene fra vårt område tilsier at arbeidspendling ikke nødvendigvis utgjør en stor fare for smittespredning.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.