Slider

Fra deprimerte menn til renovering av Bortens bil og trakassering av busspassasjerer

av

Dagens lunsjradio fra Rørosnytt på Radio Trøndelag tar for seg et stort spenn av saker. Direktør for kulturminnefondet Simen Bjørgen forteller om stor iver for kulturminner, der en gammel statsministerbil er blant det som får støtte. Ingvill Dalseg (H) ønsker grep for å ta bedre vare på menn som sliter, og det er både raseri og glede etter at mattilsynet har godkjent termisk avlysning på laks. Vi skal også høre fra Bjørn Salvesen, som mener AtB vil trakassere busspassasjerer.

Lunsjradioen starter 10.00 og varer til 13.00. Sendingen kan høres på DAB. Her kan du høre sendingen på Internett.

+ Klær står Ida Marie sitt hjerte nær

av

Ida Marie Lee-Sinagra er daglig leder hos Grønt skifte – Røros i Kjerkagata. Hun kommer opprinnelig fra Sarpsborg, men hun har ikke bodd der på lenge. Ida Marie har blant annet bodd på Røros, i Australia, Kenya og Tyskland. Hun startet i jobben hos Grønt skifte – Røros like over nyttår.

Se videoportrett med Ida Marie Lee-Sinagra:

https://vimeo.com/538612775

Til kamp mot det kommunale løsarbeidersystemet!

av

Leserinnlegg av Hege Bae Nyholt, Johnny Johansen og Rainer Svartrapmo

Det må bli et viktig krav overfor en rødgrønn regjeringsallianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.

Norske kommuners rykte som en av verstingene når det kommer til deltidsansettelser er etterhvert godt kjent. Trøndelagskommunene utgjør i denne sammenheng intet unntak; i Røros kommune var i følge KS per 1.12.2019 andelen deltidsansatte blant turnusansatte innafor helse, pleie og omsorg på hele 78,2%!

En forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning leverte nylig en rapport som viser at små stillinger og mange deltidsansatte gjør at mange må ha flere arbeidsplasser, og utgjør dermed en smitterisiko for både ansatte og beboere ved sykehjem. Fagforbundet etterlyser tiltak fra regjeringa, og peker på stram kommuneøkonomi som et hinder for å oppnå reell heltidskultur.

Andelen kvinner i helse- og sosialsektoren er i følge SSB på over 80%. Vi kan derfor si at deltidsproblematikken i kommunene også utgjør et likestillingsproblem. Det finnes ingen åpenbar og enkel løsning på denne stadige utfordringa, og den må løses i fellesskap av  kommunene som arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjonene og den politiske ledelsen som sådan.

Om deltidsarbeid i seg selv er problematisk, blir det ikke bedre av måten vaktplaner utarbeides, og hvordan ledige vakter dekkes opp. Røros kommune har, i likhet med mange andre kommuner, innført datasystemer der ansatte kan «shoppe» vakter. Det fungerer slik at ledige vakter legges ut i systemet, og at ansatte kan melde interesse.

Selv om Røros kommune ga ut en arbeidsgiverstrategi-melding i 2017 hvor det fremgår at kommunen skal prioritere heltidsstillinger i framtida, så er det ennå i stor grad deltidsstillinger som utlyses i helsesektoren i kommunen. Det at kommunen ansetter i lave stillingsprosenter gjør den ansatte helt avhengig av å få ekstravakter for å få en levelig økonomi. Siden det er leder som har siste ord i tildeling av ledige vakter, er det stor fare for at ansatte som stiller kritiske spørsmål eller er syke ikke får vakter.

Dette er løsarbeid satt i system; lydige ansatte må stå med lua i hånda og ikke stille kritiske spørsmål. Løsarbeid svekker ytringsfriheten og styrker arbeidsgivers makt over den ansatte. Dette kan verken fagforeninger eller politiske partier som hevder de står på arbeidernes side akseptere.

Løsarbeid svekker fagforeningene, svekker den ansattes forhold til arbeidsplassen, og dermed også fagligheten. Det svekker den ansattes lønn og andre opparbeidede rettigheter nedfelt i tariffavtalen, blant annet når det gjelder rettigheter i forbindelse med sykefravær og pensjon. Det skaper også lite forutsigbarhet for den enkelte arbeidstaker, som vil ha problemer med å få lån til kjøp av bolig, og de vil også ha en usikker framtid økonomisk. Det må derfor bli et viktig krav overfor en rødgrønn allianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.

Hege Bae Nyholt, førstekandidat for Rødt i Sør-Trøndelag

Johnny Johansen, Rødt Røros

Rainer Svartrapmo, distriktsleder Rødt Trøndelag

+ Sier AtB vil trakassere passasjerer

av

Uavhengig fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen, skriver i en Interpellasjon til fylkestinget at AtB vil innføre en praksis, som er ren trakassering av busspassasjerer. AtB har i følge Salvesen bestemt at passasjeren som vil på do, må gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.

Dette kommer etter at AtB tidligere foreslo å fjerne toalettene på noen langdistanseruter, blant annet Røros – Trondheim.

– Det satte Trøndelag Fylkesting en stopper for. Så la de opp til bussbytte på Støren på ruta Røros-Trondheim. Dette tok jeg opp på forrige fylkesting, håper signalene som ble gitt var tydelige nok til å få stoppet det. Men nå slår de til igjen med å foreslå at bussen må -stoppe- når folk skal på bussens toalett. Det trigget til nok et innspill på neste ukes fylkesting, skriver Salvesen i en mail til Rørosnytt. Vi gjengir Interpellasjonen i sin helhet:

Interpellasjon fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget 28. april:

AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.

Dette er ren trakassering av busspassasjerer.

Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes.  AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.

Det finnes såvidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.

Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.

Forslag til vedtak:

Toalettene på AtB kan brukes mens bussen kjører. Sjåføren må ta tilbørlig hensyn i henhold til nasjonal lovgivning.

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Trøndelag Fylkesting

+ Skal drøfte rekkefølgen av store investeringer

av

I torsdagens planutvalgsmøte skal man drøfte hvilke infrastrukturtiltak man skal prioritere for å få til den byutviklingen som man ønsker. Dette skjer som en følge av ny kommunedelplan for Røros bergstad.

– Gjennom kommunedelplan for Røros bergstad står kommunen ovenfor store infrastrukturtiltak for å få til en rettet byutvikling. Avhengig av hvilke strategiske valg som fattes gjennom planarbeidet, vil tiltakene ha økonomiske konsekvenser også for kommunen i ulik form. Utvikling av områdene sør for jernbanen særlig, men også tiltak som gang og sykkelveier og øvrig infrastruktur vil gjøre seg synlig i budsjett. Utvalg for plansaker skal drøfte prioriteringer av dette, sier kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen i sakspapirene til møtet.

Ut fra det Rørosnytt kjenner til vil også samarbeidsklimaet med Bane Nor stå på agendaen i møtet sammen med trafikkforholdene i sentrum.

Så snart det er snakk om endringer og utbygging i nærheten av jernbanelinja så er Bane Nor snare med å komme med innsigelser. Det gjør at planleggingen av tiltak sør for jernbanelinja ekstra vanskelig. 

Disse innsigelsene kan fordyre de ønskede tiltakene på en slik måte at de ikke i realiteten kan gjennomføres. For å få en løsning på dette er det viktig at man er klar på hva som er viktig å få gjennomført fra politisk hold før man går videre i prosessen. 

Foreslår at Sametinget prioriterer 8,1 millioner kroner til utvikling av samisk tradisjonskunnskap

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet oppnevnte i 2019 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med forlag om hvordan samisk tradisjonell kunnskap kan ivaretas og utvikles.

Arbeidsgruppen har bestått av representanter for samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu. 

– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for vår kultur, og nå er det på tide at Sametinget setter inn ressurser på å videreføre denne kunnskapen. I vår rapport “Máttuid árbi boahtteáigái” kommer vi med konkrete forslag for hvordan det samiske samfunnet og Sametinget skal løse dagens utfordringer med å bevare tradisjonell kunnskap for fremtidige generasjoner, sier leder i arbeidsgruppen Anne May Olli. 

Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid hatt møter med institusjoner og aktører i hele det samiske området og kommet til konklusjonen at tradisjonell kunnskap er viktig for lokal identitet og at forankringen av kunnskapen lokalt er svært viktig både for følelser og tilhørighet.  

– Vi ønsker å understreke at tradisjonell kunnskap er lokal kunnskap som hører til i områdene den utøves. Vi har i vårt forslag tatt hensyn til dette når vi foreslår at nåværende lokale institusjoner og andre aktører som arbeider med tradisjonell kunnskap, skal gis mulighet til å samarbeide mer for å utvikle seg faglig i ulike nettverk. I tillegg foreslår vi etableringen av ett eget fagorgan, Sámi árbemáhttogáldu som blant annet skal være et bindeledd og ressurssenter for samarbeidet mellom lokale aktører, sier Olli. 

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at Sametinget i årene som kommer må prioritere samisk tradisjonell kunnskap i betydelig større grad enn tilfelle er i dag. 

  • Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et nytt organ, Sámi árbemáhttogáldu, som skal bidra til at arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap styrkes lokalt.  Sámi árbemáhttogáldu skal være det stedet der andre institusjoner som kommuner og skoler, kan ta kontakt for å få opplysninger og informasjon om samisk tradisjonell kunnskap. Det foreslås at det avsettes 2.6 millioner kroner til opprettelsen av Sámi árbemáhttogáldu.
  • Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes nettverk for árbediehtu som tildeles aktivitetstilskudd. Nettverkene kan bestå av ulike árbediehtu-aktører lokalt eller regionalt, eller være faglige nettverk av aktører f.eks. et sjøsamisk nettverk eller nettverk for árbediehtu innen feltet for bygningsfag eller båtbygging. Til oppstart av nettverkene foreslås 1,5 millioner kroner.
  • Arbeidsgruppen foreslår at Sametinget finansierer duodjisentre på samme måte som lokale språksentre i dag finansieres. Duodjisentrene skal være åpne og til nytte for alle i sitt lokalsamfunn. Arbeidsgruppen mener det er viktig å legge til rette for at duodji som árbemáhtto sikres, beskyttes og vitaliseres i de ulike samiske lokalsamfunn. Til nå har Sametinget kun prioritert duodji som næring. Mange driver med duodji og duodji er viktig for hele den samiske befolkningen. Det er derfor på tide at alle nå kan få tilgang til ressurssentre for duodji. Det foreslås 3 millioner kroner til oppstart av lokale duodjisentre.
  • Arbeidsgruppen foreslår også at Sametinget oppretter en tilskuddsordning for ulike árbemáhttu-prosjekter. Det foreslås at det settes av minst 1 million kroner til tilskuddsordningen.
  • Arbeidsgruppen mener i tillegg at Sametinget må vurdere hvordan Sámi árbemáhttu ivaretas av Sametinget selv, og utfordrer Sametinget til å bedre sitt arbeid internt.

Sametingsråd Hans Ole Eira som har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen, sier at forslagene i rapporten ser spennende ut.

– Sametingsrådet har bestilt denne rapporten fra fagpersoner med mye kunnskap innen feltet, og ser frem til å lese de faglig begrunnede forslagene arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidsgruppen har jobbet utfra mandatet vi har gitt dem og svart på våre utfordringer. Tradisjonell kunnskap er veldig viktig for samisk kultur og dette arbeidet peker på hvordan vi skal ta denne kunnskapen med oss inn i fremtiden. Det neste steget fra sametingsrådets side er nå vurdere om vi skal bringer hele dette forslaget eller deler av forslaget som en egen sak til Sametingets plenum, sier Eira. 

Les rapporten Máttuid árbi boahtteáigái: https://sametinget.no/_f/p1/i50da2bc0-d0d1-4dc9-b3b9-3e3efaf0cebd/mattuid-arbi-boahtteaigai.pdf

+ Skjebnetid for Rørosbanen

av

De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.

Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby

Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.

Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.

Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby

Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.

  • Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
  • Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
  • Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager

Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.

Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.

En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….

https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby

+ Smitte hos grensependler bekreftet

av

Grensependeleren som testet positivt i en hurtigtest på grensen 15. april, testet også positivt i påfølgende PCR-test analysert i laboratorium. På grunn av smitteutviklingen i Sverige ble rutinene for testing på Vauldalen skjerpet inn av kommunesadministrasjonen og krisestaben. i Røros kommune.

En grensependler testet positivt rett etter at kommunen skjerpet testregimet etter et møte i krisestaben. Alle arbeidstakere i det aktuelle firmaet ble satt i karantene. Nå testes alle pendlere med hurtigtest på vei inn til Røros hver morgen. Positive tester følges opp med PCR-test som analyseres i laboratorium, men tiltak settes inn umiddelbart etter positiv hurtigtest.

Det er ingen ting som tyder på at dette smittetilfeller har ført til noen smittespredning til Røros.

+ Hurtigtester gir skremmeskudd

av

I dag kom gladnyheten om at det likevel ikke er covid 19-smitte i Kvitsanden barnehage. Ny test viser at barnehagemedarbeideren likevel ikke har covid 19. Falske positive tester innimellom, er hurtigtestenes svakhet. De gir raskt svar, men noen ganger stemmer ikke svaret.

Det er lett å forstå at den uheldige barnehageansatte har hatt noen skrekkelige timer. Alle de andre ansatte, og de som har barn i barnehagen har hatt ei nervøs tid. Krisestaben og smittesporingsteamet i kommunen har også fått kjørt seg, selv om det kanskje vil vise seg å være nyttig øving til senere.

De som har bestemt at hurigtester skal brukes, er klar over testenes svakhet. Derfor skal en positiv hurtigtest kontrolleres av PCR-test som analyseres i et mikrobiologisk laboratorium. Falske negative svar forekommer også. Derfor følges negative hurtigtester også opp med PCR-test, dersom nok indikatorer tilsier sannsynlig smitte.

Ved et utbrudd vil det være avgjørende å komme raskt i gang med smittebegrensning. At det er en del tilfeller tiltak settes i verk unødig oppveies av gevinsten i tilfellene der det dreier seg om reell smitte.

Ingen smitte i Kvitsanden barnehage

av

Pressemelding fra Røros kommune

Ansatt i barnehage har ikke fått påvist covid-19. Resultatet fra PCR-test for den ansatte, som i går testet positivt på hurtigtest, er negativ.
Alle nærkontakter og hustandsmedlemmer som i går ble satt i karantene/ventekarantene, er derfor ute av karantenen. Det vil dermed ikke være noen endring i barnehagetilbudet ved Kvitsanden barnehage mandag morgen. Nærkontakter, ansatte og foreldre/foresatte er varslet.

Hurtigtester kan noen ganger være falsk positive, det vil si at den viser smitte uten at det er det. Ifølge retningslinjer skal alle slike tilfeller behandles som positive, inntil PCR-test viser noe annet, slik som i dette tilfellet.

Våre anbefalinger nå

Det pågår nå et større smitteutbrudd i Midtre Gauldal kommune. Smitten er også økende vest i Härjedalen, nær vår region.

Vi anbefaler fremdeles å:
• Begrense unødvendige reiser til Midtre Gauldal og nærliggende områder
• Begrense sosial omgang og ha få nærkontakter
• Bruke munnbind der du ikke kan holde en meter avstand

Vi innfører ingen andre tiltak – næringsliv, handel- og spisesteder og aktiviteter kan drive som normalt, men i tråd med smittevernråd og -regler.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.