Slider

Er rypejakta bærekraftig?

av

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

+ Ønsker lengre gågate

av

Røros Handelsstandsforening ønsker å ha like lang gågate på lørdager hele året, som det er alle dager om sommeren. Slik det er i dag er det gågata bare i det nederste kvartalet fra Tufta og nedover på lørdager.

Handelsstandsforeningen har sendt søknad til Røros kommune, der de begrunner ønsket med at de ønsker ett triveligere miljø i Kjerkgata for familier, hytteturister, weekendturister og ikke minst Rørosingen.

– Jeg som handelsstandsleder har fått uendelig med tilbakemeldinger både fra fastboende og butikkdrivere i gaten om at det er ønskelig med gågate hele veien. Vi opplever stadigvekk at folk kjører ofte og for fort i gata. Det er fartsgrense 30, men er det fullt av folk og barnefamilier i sentrum, så skal man ta hensyn til dette som bilist. Nesten hver eneste lørdag, så ser vi at det er store reaksjoner på at det kjøres for fort, skriver leder for Røros Handelsstandsforenig, Rikke Lolk Norvik i søknaden.

Handelsstandsforeningen tror gågate vil medføre mye mere trivsel for alle, og spesielt for barnefamilier. Dette vil også gagne spisestedene og butikkene i dette området over tid.
I følge søknaden har hendelsstandslederen vært i kontakt med daglig leder for Røros Parkering, Jon Anders Kokkvoll, som støtter forslaget.

Prisvinnende forfatter til Røros

av

Pressemelding fra Røros bibliotek:

I forbindelse med Sørsamisk språkuke og FN-dagen kommer forfatter og illustratør Sissel Horndal til Røros. Hun har illustrert flere norske og samiske bøker og skrevet sju bøker selv.

Hun begynner sin visitt med forfatterbesøk ved Røros skole. Da er det 3. trinn som får møte henne og boka Fra stjernene til livet: en fortelling fra samisk mytologi. Så blir det Eventyrlig lørdag under FN-dagen på Storstuggu. Da skal hun lese boka Himmelspringaren. For denne billedboka ble hun tildelt Nynorsk barnebokpris. Horndal har også mottatt Blixprisen og kulturprisen for Sørfold. 

+ Enormt viktig utspill fra ordførerne

av

Reiselivssjef Tove R. Martens er glad for at ordførerne nå har skrevet brev til Transportkomiteen på Stortinget om det som skjer med flyruta mellom Røros og Oslo. Flyruta til Røros er slått sammen med flyruta til Ørlandet. Det har ført til dyrere billetter, fordi reisende til og fra Ørlandet stikker av med flest billigbilletter.

Det har også vært en del kanselleringer til og fra Røros ,begrunnet med værforhold. Med nattparkert fly på Røros, vill trolig mye av dette vært unngått. Det er letter å ta av enn å lande i tåke. Nå har Samferdselsdepartementet godkjent av rutene samkjøres til mars neste år. Ordførerne i Rørosregionen frykter at det skal rive bort grunnlaget for ei flyrute til Røros.

https://vimeo.com/469845454

+ Nå kan det graves

av

Trøndelag fylkeskommune gir tillatelse til graving i forbindelse med fremføring av gang og sykkelvei ved FV.31, Falunveien. Arbeidet skal utføres i perioden 01. november 2020 – 01. desember 2020. Det betyr at en av de to mest etterlyste gang og sykkelveiene i Røros sentrum er i ferd med å bli en realitet. Mange venter også på en gang og sykkelvei langs An-Magritt-veien.

Det er mange som er ute og går eller sykler langs Falunvein. Av og til oppstår det farlige situasjoner i forbindelse at biler møtes og folk går i veibanen. Svaret på gravetillatelsen har kommet nokså raskt fra fylkeskommunen. Henvendelsen om gravetillatelse ble sendt 2. oktober.

I gravetillatelsen heter det at graving over avkjørsel eller annen eiendom må avklares med grunneier. Eksisterende infrastruktur skal hensyntas ved alle former for arbeid/inngrep. Søk etter kum, stikkrenne/kulvert, grøft og andre aktuelle objekter på www.vegkart.no kan indikere hva som må hensyntas. Kulturminner og områder med spesielt vern skal hensyntas i henhold til gjeldende lovverk.

+ Frykter for flyrutas fremtid

av

Ordfører Isak V- Busch og de andre ordførerne i Rørosregionen har skrevet brev til Transportkomiteen på Stortinget, der de ber om hjelp. Samferdselsdepartementet offentliggjorde før helga at de vil tillate samflyvning Ørland-Røros-Oslo til minimum mars 2021. Ordførerne frykter dette har får en rekke uheldige konsekvenser for Røros-ruta. Priser, tilgjengelighet og servicegrad gjør at mens andre steder opplever en oppgang i passasjertall, ligger de fortsatt svært lavt på Røros.

Lufthavnrådet på Røros har i lengre tid vært bekymret for flytilbudet på Røros, og jobbet deretter.

– Dette har dessverre ikke ført frem, og vi frykter for flyrutas fremtid slik situasjonen nå har blitt. Dette gjør at vi er svært bekymret for at flyruta i fremtiden ofres som FOT-rute, om man ikke har passasjergrunnlag nok for å opprettholde den. Et samlet ordførerkollegium fra «gamle» Fjellregionen har i dag sendt et brev til transportkomiteen på stortinget, der vi ber om hjelp, sier Isa V. Busch til Rørosnytt.

Her er brevet fra ordførerne til Transportkomiteen på Stortinget:

Bekymring for flytilbudet i Rørosregionen og Nord-Østerdal

Flyruta Røros-Oslo har vært en viktig del av kollektivtransporten for næringsliv, fastboende og tilreisende i vår region. Flyruta er en del av FOT-programmet, og er statlig subsidiert. Dette tilbudet har vært viktig for næringslivsetableringer i vår region, og ikke minst vært viktig for å beholde næringsvirksomheter innenfor mange bransjer.

Nå opplever vi imidlertid en radikal svekkelse av rutetilbudet, og vi er oppriktig bekymret for flyruta vår. Kvaliteten på det statlig finansierte produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad. RRS-OSL driftes i dag av Air Leap, som vant anbud og overtok fra Widerøe våren 2020.

Dette er utfordringsbildet per nå: Det har vært mange kanselleringer på flyruta. Den værmessige regulariteten avviker fra det forgjengeren leverte, både pga tåke og andre forhold. Særlig har det vært kanselleringer i forbindelse med morgentåke, som vi vet er et problem dersom flyet ikke står nattparkert på Røros.

Innledningsvis lovte Air Leap å parkere på Røros på natta, nettopp for å unngå dette, men det har ikke blitt noe av. Det skal i rettferdighetens navn sies av dette ikke var et krav i anbudsutlysningen. Det har kommet meg for øret at Air Leap har leid inn et slovensk selskap som heter Lipican Aer, som flyr med italienske piloter, til å trafikkere Ørland-Røros-Oslo. Tidligere denne måneden ble mørke oppgitt å være en årsak til at flyet ikke kunne lande på Røros.

Da er det er grunn til å stille spørsmål ved om disse nok erfaring med norsk vær og klima, når mørke er grunn nok til ikke lande. Sikkerhet skal selvsagt alltid gå først, men i 2020 må man kunne forvente at et fly kan lande også i mørke.

Air Leap fikk i vår tillatelse fra samferdselsdepartementet til å koble sammen ruta Ørland- Oslo med Røros – Oslo, som betyr at flyet tar av fra Ørland på morgenen med mellomlanding på Røros. Dette var ment som et kortsiktig avhjelpende tiltak i forbindelse med at passasjertallene stupte i våres. Sammenkoblingen av den kommersielle ruta Ørland-Oslo med FOT-ruta Røros-Oslo skulle være en midlertidig affære, på grunn av bom stopp i flytrafikken i vår.

Den opprinnelige tillatelsen fra samferdselsdepartementet ble gitt fram til juni, ble ytterligere forlenget til august, før vi gikk inn i en periode med uvisshet. Det har tatt svært lang tid og gjentatte purringer på samferdselsdepartementet for å få et svar på dette. Nå har vi fått vite at sammenkoblingen av disse rutene tillates ut mars 2021. Med tanke på varigheten av en sammenkobling av en kommersiell og en statssubsidiert rute kan man jo spørre seg om de andre selskapene som leverte anbud på ruta i sin tid hadde blitt veldig fornøyd om de fikk vite om dette.

Det er også påfallende at billettprisene Røros-Oslo ligger tett opptil makspris fastsatt i anbudet, mens prisene på billetter fra Ørland til Oslo har hatt en jevnt dalende kurve parallelt med lengden på sammenkobling av disse rutene. Per i dag er det RRS-OSL Som er ei FOT-rute, og da blir det unektelig rart om det i praksis blir en subsidiering av ei kommersiell rute i stedet. Air Leap peker på korona for å få lov til å forlenge denne sammenkoplingen, og peker også på korona som forklaring på lavere passasjertall på RRS-OSL.

Forklaringen er langt mer sammensatt enn som så. Dårlig regularitet, høy pris og dårlig servicegrad er vesentlige faktorer. Det gjennomsnittlige prisnivået ligger langt over det som var gjeldende med forrige operatør. Prisen er ofte så høy at man ikke kan forsvare økonomisk å bruke flyet, selv om det i utgangspunktet er en raskere og smidigere reise enn tog/bil. Air Leap har ikke mulighet for innsjekk på automat på Gardermoen, ei heller per telefon.

Skranke stenger for innsjekk 45 minutter før take-off. 45 minutter + kø vil i praksis si 1 time. Dette er et stort tilbakeskritt fra tidligere. Det er heller ikke mulig å kjøpe gjennomgående billetter eller sjekke bagasje lengre enn til Gardermoen. Dette ble tatt opp med Air Leap allerede i januar/februar 2020 (måneder før de skulle begynne å fly) og de lovte å ha dette på plass så raskt som mulig, senest september 2020.

Dette har blitt purret opp gjentatte ganger, men blir bare utsatt og utsatt med gjentatte lovnader. Den praktiske konsekvensen er at den som skal videre med fly fra Gardermoen og har med bagasje må beregne 2 timer opphold på Gardermoen, bagasje må hentes ut og sjekkes inn igjen, ny sikkerhetskontroll osv.

For den som skal videre med fly innebærer dette en stor usikkerhet, da man ikke har noen økonomiske rettigheter om man blir fraflydd av neste fly, som følge av forsinkelser hos Air Leap (dessverre mange eksempler på dette allerede). Konklusjon Kvaliteten på produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad.

Vi er svært skuffet over hvordan det som har vært ei veldrevet flyrute i løpet av måneder har blitt redusert til et minimum. Vi er oppriktig bekymret for regionens flytilbud, og er skuffet over at samferdselsdepartementet som innkjøper ikke viser større interesse og engasjement i denne saken.

Røros Lufthavn er sentral for

– Næringslivet i hele regionen fra Holtålen i nord til Tynset i sør

– Reiselivet som i stor grad er bygget på flyruta

– Private reisende som ellers må sitte 5,5 time på tog til Oslo Vi har tidligere sett at passasjertallet er tilbudsdrevet – ikke etterspørselsdrevet

Godt tilbud betyr stor passasjervekst og høy nytte for regionen. Vi ber om deres hjelp til å få løst opp i en fortvilet situasjon.

Isak V Busch, ordfører Røros kommune Runa Finborud, ordfører Os kommune – Arve Hitterdal, ordfører Holtålen kommune – Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga kommune – Merete Myhre Moen, ordfører Tynset kommune – Mona Murud, ordfører Alvdal kommune – Linda Døsen, ordfører Rendalen kommune – Kristin Langtjernet, Folldal kommune

Ny podkast «Assjaldahkh – tanker i tiden

av

Pressemelding:

I forbindelse med samisk språkuke 19. – 25. oktober 2020 presenteres podkasten «Assjaldahkh – tanker i tiden» i samarbeid mellom Nea Radio, Røros videregående skole og Aajege.

Podkasten er laget av elever som har samiskopplæring ved Aajege og Røros videregående skole. Elevene hadde «podkast» som emne på samisk språk- og kultursamling nå i høst, og ungdommene valgte selv tema de ville snakke om.

Dette resulterte i tre episoder med følgende tema: “Sosiale media og psykisk helse”, “Hvordan det er å være samisk ungdom idag” og “ Minecraft for dummies» . De to første episodene har innslag på sørsamisk og den siste nordsamisk. Ungdommene inviterer oss inn i deres samtale og refleksjoner rundt tema.

Podkasten sendes på Nea Radio under samisk språkuke tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.15.

Man finner også episodene på Nea Radio og Aajege sine nettsider etter at de er blitt sendt på radio.

Malin Wilks, Stig Arne Somby og Toini Bergstrøm har hatt ansvaret for prosjektet ved Aajege. Mentor og inspirator har vært Patricia Fjällgren og tekniker Ketil Hage. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Aajege.

+ Farlig autovernskade

av

Jan Erik Øvergård ber Røros kommune reparere en skade på autovernet ved avkjørselen til Rørosvidda hotell. Det kan se ut som noen har kjørt inn i autovernet, som har revnet. En flik av autovernet står ut i veibanen nærmest som en kniv. Dette er vanskelig å se når man kommer kjørende på veien.

Dette kan føre til punktering på kjøretøy, som kjører for nærme kanten, og det kan være en fare for myke trafikanter. Det kan også skape problemer for brøytebilene.

— Det ødelagte autovernet stikker ut i veien over brua, der den er ganske smal, og er til fare for både så vel myke trafikanter som biler. Det er ikke blitt bedre av at brøytestikker nå er satt opp lenger ut på kanten, slik at autovernet stikker innenfor brøytestikken. Dette kan sikkert bli et problem også for de som skal brøyte til vinteren, når dette snør ned. Håper dere kan få reparert autovernet før det begynner å snø, skriver Jan Erik Øvergård i en mail til kommunen sendt 12. oktober.

Artut på Ungdommens Hus Røros

av

Pressemelding fra Ungdommens Hus Røros: 

Det er mye å glede seg til på Ungdommens Hus Røros under Artut kulturfest i år også.

I morgen, mandag 19. oktober blir det nybegynnerkurs for ungdom som har lyst til å lære noen ord og fraser på sørsamisk. Samisk språkuke skjer i samme tidsrom som Artut kulturfest, så det er viktig for oss å markere dette i form av et språkkurs der ungdom lærer ungdom!

Gjennom Samisk språkuke ønsker Sametinget å sette fokus på synliggjøring av samiske
språk, i alle deler av samfunnet.

Stand Up

Torsdag 22. Oktober blir det Stand Up med en av Norges beste og artigste komikere, nemlig Christer Torjussen. Et show vi inviterer ungdom og voksne på.

Christer Torjussen er en av landets mest rutinerte komikere med over 20 års fartstid på den norske standupscenen. Han har mottatt bla. Komiprisen på NRK for sin ærlige og treffsikre humor, i tillegg til en rekke andre utmerkelser. Du har kanskje også sett ham på «Tid for Bok» som gikk viralt på nettet våren 2020? Nå er han aktuell med sin egen «Spesial», en drøy time tettpakket med splitternytt materiale blandet med klassikere og nøysommelig utvalgte favoritter. 

Tobarnsfaren bosatt i Tønsberg har har flere forestillinger, turnéer og soloshow på merittlisten, blant annet det kritikerroste showet «Drittpappa» i 2016 og oppfølgeren «Idiot» i 2018. Torjussen er i stallen til Stand Up Norge, og fast inventar på Latter i Oslo – når han ikke reiser landet rundt for å by på seg selv og sine svakheter. Selvironi er hans varemerke, han må bare oppleves!

Konsert

Lørdag 24. oktober blir det endelig konsert med våre lokale helter. Bandet Bakrus varter opp med låter fra sine 2 utgivelser i tillegg til noen nye kremlåter. Bandet jobber nå med nytt album, og vi håper og tror at neste år blir et gjennombruddsår for dem. Et fantastisk liveband som ungdom og voksne bør få med seg.

OBS! Maks 50 sitteplasser pga avstand- og smittevernregler i disse koronatider. 

Pønkrockerene Bakrus fra Røros leverer kontraster så holder. Rask og aggressiv pønk brytes opp av rolige melodier og sår tematikk. Siden de slapp debutplata «Tynn Kjærlighet» i 2018 har bandet gjort rykte på seg som et forrykende energisk liveband. Tekstdrevet norskrock av den gamle sorten leveres med all fortvilelsen og sinnet det fortjener.

I 2019 ga bandet ut «Per», en EP bestående av sine tolkninger av 7 Per Bergersen låter. Hans musikk og tekster har for bandet etablert standarden de vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig. Det er viktig å holde denne musikken i live.

Nå jobber Bakrus med ny utgivelse, En travel og kreativ høst venter.

Vi må også få takke Ungdom & Fritid og Frifond for gode samarbeidsmedier og Verket Røros for lån av stoler, står det i pressemeldingen.

+ Ber alle overholde smittevernreglene

av

Kommuneoverlegen oppfordrer folk i alle aldre til å overholde smittevernreglene. Kommuneoverlegen er i løpende kontakt med de unge gjennom skolehelsetjenesten og med Ungdomsrådet.

– Det skal ikke være samlet flere enn 20 i et privat lag eller selskap, og de skal ha godt med rom rundt seg. Jeg tar kontakt med politiet i morgen for å forhøre meg i forhold til den festen som ble avbrutt i Glåmos i går kveld, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

Hensikten med reglene om sosial distansering er å unngå større lokale utbrudd. En smittet som deltar i en fest der mange er samlet i et lite lokale, kan for bli en såkalt superspreder.