Slider

Nyt høstferien med gode smittevernvaner

av

Pressemelding fra Røros kommune

Høstferien er her og mange skal nyte noen vel fortjente feriedager. Men også høstferien blir annerledes i år, med mange lokale utbrudd i Norge.

Akkurat nå er det lurt at alle som skal ut å reise setter seg inn i smittesituasjonen dit du skal. Ta med deg de gode smittevernvanene vi følger her hjemme, og være ekstra forsiktig på steder der smittefaren er høy.

Du kan sjekke lokale forhold på nettsiden til kommunen dit du skal.

Ta med deg de gode smittevanene på reisen

  • unngå steder der mange mennesker samles – hvis du kan
  • hold avstand
  • vask hender og bruk håndsprit
  • bli hjemme hvis du har symptomer

Det er ikke er noen nasjonale føringer mot å reise innenlands – du kan reise på høstferie.Vi ønsker alle en fin og trygg høstferie – enten du skal være hjemme på fjellet eller reiser på tur.

+ Økt smitte i nabolänet

av

Det nyeste tallene fra svenske Folkhälsomyndigheten er lite oppløftende med tanke på en snarlig grenseåpning. I Forrige uke ble det registrert 27 smittede i Jämtland og Härjedalen. 4 av de smittede er hjemmehørende i Härjedalen. Det betyr at det kreves ei nærmest smittefri uke 40 i hele länet for på komme under 20 smittede/100.000 på den siste 14-dagersperioden. Det er fortsatt grensen norske myndigheter har satt for å åpne grensa.

Totalt har Härjedalen hatt 92 sykdomstilfeller i løpet av pandemien. Det var en lang periode uten noen smittetilfeller fra 24. juli, før det har kommet to smittetilfeller de siste to ukene. Folkhälsomyndigheten opplyser ikke hvor i Härjedalen det er smitte. Siden pandemien kom, er det 92 personer i Härjedalen. Det aller fleste av disse har blitt friske og smittefrie for lengst.

Tallene for hele Jämtland og Härjedalen er 1264 syke siden pandemien startet. Svært mye av dette skriver seg fra de første ukene og månedene av pandemien. Det er stort sett de samme smittetiltakene som gjelder på svensk side av grensen, som i Norge nå.

Beboere på begge siden av grensen begynner å bli utålmodige, og den stengte grensen har ødelagt mye grensehandelen på begge siden av grensen. På begge sider av grensen har det gått bra for mange butikker, og til og med bedre enn normalår, på grunn av stort besøk fra innenlands reisende. Dette ser ut til å ha gått finn uten stor spredning av smitte, selv om det både på Røros og i Härjedalen har kommet noen smittetilfeller de siste dagene.

+ Stengte veier i dag

av

I dag er jernbaneovergangen ved Lokkstallen stengt på grunn av arbeid på jernbanelinja. Gående vil det bli lagt til rette for slik at man kan gå over planovergangen, men det kan bli stengt også for gående i kortere perioder.

Spordrift utbedrer ballast som ligger under/i planovergangen. Det kommer en pakkmaskin på skinnene, som arbeidet skal utføres med. Stengingen innebærer at Tollef Bredalsvei blir stengt for gjennomgående trafikk. 

Ballasten i planovergangen er av dårlig kvalitet med mye finstoff som krever utskiftning.
Denne utskiftningen av ballast må utføres i forkant av at det kjøres pakkmaskin over banen.

Finneveta er også stengt i dag. Der foregår det arbeid med fiber.

+ Håper på mange digitale bøssebærere

av

Årets TV-aksjon nærmer seg. Aksjonsdagen er søndag 18. oktober. Årets innsamling går til WWFs arbeid for å bekjempe plast på avveie og plast i havet. Aksjonstittelen er «Et hav av muligheter». TV-aksjonsmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

I år blir TV-aksjonen i en ny form. Det blir ingen tradisjonelle fysiske bøssebærere, men det blir en heldigital aksjon med digitale bøsser. Det er mulig for folk å melde seg som digitale bøssebærere. I følge den lokale TV-aksjonskomiteen er det enkelt å registrere seg som digital bøssebærer. Man går inn på blimed.no og opprette sin egen bøsse, som kan gjøres personlig med navn, tittel og bilde. Den digitale bøssebæreren kan spre bøssen via sms, sosiale media eller telefon til familie og venner. Folk kan da gi etter eget ønske, når de får ei bøsse tilsendt. Det er Spleis-systemet som brukes. Man får ei side på Spleis på nettet som kan deles. Det er også mulig for næringslivet å gi til aksjonen.

– Når folk går inn og oppretter ei digitalbøsse, som vi oppfordrer så mange som mulig til å gjøre, så kan man velge både fylke og kommune. Man kan se hvor mye penger hver enkelt kommune har samlet inn. Det blir fortsatt en kommuneoversikt som mange er vant med fra før. Det er en del av TV-aksjonen det også, sier leder for TV-aksjonen på Røros, Christian Elgaaen.

Giverperioden er i år lengre enn den har vært tidligere. Innsamlingen starter allerede mandag 5. oktober og varer frem til 1. november. Selv om innsamlingen er digital blir det mulighet til å gi kontant for de som ikke ønsker å gi digitalt. TV-aksjonskomiteen har dialog med begge de lokale bankene, som kan ta imot penger kontant og videreformidle til TV-aksjonen.

Konsert

Det er blitt en tradisjon med konsert i Røros kirke fredag før aksjonssøndageen, det blir det i år også. Folk inviteres til å komme i kirken, det er gratis inngang på konserten. Bergstaden Old Stars og to elever fra kulturskolen skal spille på flygel, i tillegg skal Stig Johnsbråten og Vilde og Gard Schwencke Johnsbråten spille og synge i kirka den kvelden. Det blir også informasjon om årets TV-aksjon ved Harald Hauge og Christian Elgaaen. Det blir mulighet til å støtte TV-aksjonen i kirka denne kvelden, både digitalt og kontant.

+ Tre vil undervise 5. – 7. trinn

av

Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Solfrid Korssjøen Augensen (48) fra Røros

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo

Yasin Inal (36) fra Trondheim

Form til fjells flytter inn i historiske lokaler

av

Pressemelding fra Form til fjells AS

Fra 1. januar blir design- og kommunikasjonsbyrået Form til fjells å finne på ny adresse i Bergmannsgata 25, første etasje i Proviantskrivergården. – Dette var ikke en del av planen da vi kjøpte Proviantskrivergården, sier Maren Todal som eier huset sammen med samboer Jostein Valan, men nå ser eiere og ansatte i Form til fjells muligheten til enda større kostnadskontroll og frihet til å forme kontorlokalene slik de vil.

Foto: Tom Gustavsen

Proviantskrivergården ble freda utvendig og innvendig i 1940. Siden vi flyttet inn i februar så har vi både vedlikeholdt, tilbakeført og endret sju rom ihht. godkjente dispensasjoner fra forvaltningsmyndighetene, Trøndelag Fylkeskommune. Dialogen med rådgiverne våre i fylkeskommunen har vært veldig god hele veien. Det å bo i et freda hus oppleves ikke begrensende, men inspirerende.

Vårt ønske og prioritet er å ta vare på huset og få det til å fungere som et godt hjem for hele familien. Nå blir neste steg å gjøre klart for at Form til fjells kan tilby skreddersydde designløsninger herfra. I lokalet på gateplan, som er regulert til både nærings- og boligformål, har det også tidligere vært drevet med skreddersøm, da Draktstuggu holdt hus her. Vi skal tilbakeføre til originale materialer på vegger og male en fargepalett som kan føres tilbake historisk.

Et nytt kjøkken utført i klassisk norsk snekkertradisjon og en tradisjonell ovn skal inn. Interiøret skal preges av designklassikere fra siste sytti år. Form til fjells ble etablert i 2003, sysselsetter pr. i dag fire og er 100 % privateid. Vi er tre faste ansatte og i høst har vi i tillegg vår årlige designpraktikant fra Broby Grafiska i Sverige. Koronasituasjonen har som for de aller fleste andre ført til endringer i måter å jobbe på, for vår del har det ført til delvis permitteringer, endret arbeidstid og noen flere virtuelle møter.

Mange av våre kunder innenfor reiseliv og kultur, ble hardt rammet av korona. Likevel valgte noen viktige aktører i reiselivsnorge å gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med oss for å være rigget til en annerledes sommer i Norge. En av de var tradisjonsrike MS Fæmund med ny nettside og bestillingsløsning, det andre var grafisk profil og nettside for Heia Gjestegård, et naturlig stoppested for mange reisende til og fra ferie i nord.

I tillegg til solide kunder fra Røros og Tynset og regionen rundt jobber Form til fjells i år med design- og kommunikasjonsløsninger for selskaper fra Bærum i sør, Hafslo og Årdal i vest, til Lierne og Grong mot nord. – Vi ser fram til at kundene våre får en Rørosopplevelse med på kjøpet når de er på besøk.

Mange nye samiske bygningsvernprosjekter i 2020

av

Pressemelding fra Sametinget:

Freda samiske bygninger er en viktig del av den samiske kulturarven. I dag er det registrert omkring 900 freda samiske bygninger over et stort geografisk område fra Røros til Varanger. Bygningene er handfaste spor etter samisk bosetting og levd liv, næringer og handverksteknikker. Takket være eiernes omsorg for bygningene sine opp gjennom tidene, kan vi fortsatt oppleve et mangfold av samiske bygninger. 

 – Mange bygninger viser oss historier om gjenbruk og ikke minst oppfinnsomhet. Dette er historier vi kan lære av også i dag, sier sametingsråd Hans Ole Eira. 

Sametinget som forvaltningsmyndighet fordeler årlig søkerbaserte tilskudd til freda samiske bygninger i privat eie. I 2020 er det bevilget rundt 5,5 millioner til formålet. Midlene er fordelt på tre prosjekter i Trøndelag, ni i Nordland, 16 i Troms og åtte i Finnmark. I tillegg har Sametinget støttet et prosjekt som fokuserer på naust både i Nordland, Troms og Finnmark.   

En av de store satsingene i år har vært kulturmiljøet på Skifte i Gratangen. Kommunen i samarbeid med eier, handverkere og frivillige setter her i stand et større kulturmiljø med bygninger. Satsingen bidrar til å løfte fram den samiske kulturhistoria i Gratangen kommune og gjøre den tilgjengelig for både skoleverk og publikum.

 – Det er godt å se det store lokale engasjementet i dette prosjektet, sier Hans Ole Eira.    

I tillegg til istandsetting av bygninger i Finnmark, har en årringdatering av et naust i Vestertana gitt uventa resultater. Naustet viser seg å være fra 1833, og er dermed en av de eldste samiske bygningene i Finnmark. 

Tilskuddene har hjulpet eiere med å sette i stand sine bygninger etter antikvariske prinsipper og sikre dem mot forfall og ødeleggelse. Det er også viktig at eierne har tilgang på handverkere som kjenner tradisjonelle teknikker. Sametinget har derfor støttet kurs i blant annet istandsetting av gamle vinduer, tørrmuring, neverløyping, handsaging, torvskjæring og legging av torvtak. 

 – Sametinget ønsker å styrke bygningsvernet og støtte eiere av freda samiske bygninger.   Vi håper derfor på mange nye søknader for 2021, sier Hans Ole Eira.   

Søknadsfristen er 1. november 2020 og det elektroniske søknadsskjemaet finnes på Sametingets nettside. 

En god start

av

Pressemelding fra FIAS:

Kildesortering av matavfall i Fjellregionen startet i september, og etter en måneds drift har FIAS mottatt 67,2 tonn matavfall, noe som utgjør ca. 2/3 av den mengden vi forventet pr. mnd. i 2020. Det anser vi som en god start. 

Det første matavfallet. Foto: FIAS

Vi er veldig fornøyd med at så mange har begynt å sortere ut matavfallet, slik at vi kan resirkulere næringsstoffene, og bidra til å produsere biogass som kan erstatte fossilt drivstoff for bussene i Trondheim. Samtidig håper vi jo at maten som kastes ikke er mat som kunne vært spist.

Innsamlet mengde tilsvarer ca. 2,5 kg pr. innbygger i denne måneden, dvs. ca. 30 kg matavfall pr innbygger pr. år. I Norge er det beregnet at hver innbygger kaster ca. 70 kg mat, og at ca. 42 kg av dette er mat som kunne vært spist. FIAS legger til rette for resirkulering av matavfall for å kunne ta vare på ressursene i skrell, skrotter, skall og kaffegrut, men vi oppfordrer samtidig til å unngå å kaste spiselig mat. Det er den beste måten å utnytte verdien av den maten som produseres. 

Tall fra SSB viser at hver innbygger i Norge kastet 427 kg avfall i 2019. Det er en økning på 6 kg siden 2018. Ettersom flere innbyggere har fått tilbud om utsortering av matavfall, er mengden restavfall har gått noe ned, og økningen gjelder utsortert matavfall og hageavfall. Over 90% av kommunene i Norge hadde tilbud om kildesortering av matavfall i 2019, og nå kommer endelig FIAS og kommunene i Fjellregionen etter.

+ Skolebussene går i ettermiddag

av

Første ruteavgang er klokka 13.20 og går fra Røros til Holtålen. Etter det går all busstrafikk som normalt. Det betyr at skolebarna får skyss hjem fra skolen i ettermiddag, og at foreldrene kan trekke seg tilbake fra «skolebusstjeneste».

Mens streiken har pågått, har foreldrene kjørt sine håpefulle til skolen. For å unngå for stort biltrafikk på skoleområdet i sentrum, var det etablert tre tre punkter for å slippe av barna rundt skoleområdet. Manglende skolebuss ga foreldrene en del utfordringer i forhold til å samstemme dette med arbeid. Nå er de glade for at normal skolebusskjøring kommer i gang igjen.

– Vi er også veldig glad for det. Det skal bli godt å komme i gang igjen, og det er bra at sjåførene er klare til å kjøre på så kort varsle, sier teamleder i Vy Buss Per Matti Svendsen til Rørosnytt.

Partene kom til enighet klokka 07.00 i dag tidlig.

+ Busstreiken er avsluttet

av

I dag klokka 07:00 kom partene frem til et anbefalt forslag. De første bussene vil være i gang fra klokken 12, men befolkningen må regne med at det vil være driftsforstyrrelser ut over hele dagen.

– Avklaringen kom ikke tidsnok til at det går skolebusser til skolene i dag tidlig, men det jobbes for få til skolekjøring i ettermiddag. Vi er veldig glad streiken er over, sier Teamleder for Nettbuss Røros, Per Matti Svendsen til Rørosnytt.

Et flertall av forhandlingsdelegasjonen anbefaler oppgjøret. Nå skal forhandlingsresultatet ut på uravstemning til medlemmene i de fire organisasjonene. Dersom forslaget får flertall blant den samlede medlemsmassen er oppgjøret godkjent.

– Vi har mer enn doblet det opprinnelige tilbudet fra arbeidsgiver. Det gis generelle tillegg på til sammen kr 5,50, samt 1 krone som fagbrevtillegg i 2020, uttaler forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes.

– Det ligger også inne en garanti på kr 2,50 i tillegg til det sentrale tillegget for oppgjøret 2021 som vil sikre en ytterligere innhenting for bussjåførene, uttaler forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum.- Vi har vist arbeidsgiversiden at vi mener alvor og er villige til å sette makt bak kravene. Den viljen er så absolutt til stede også i 2022, og vi ser frem til et konstruktivt samarbeid for å bringe bussjåførene videre på den kursen som nå er staket ut. I tillegg har vi sikret at det skal jobbes videre med arbeidstidsordninger og sikkerhetstiltak i dette viktige yrket gjennom et partssammensatt arbeid, sier forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund Jane Brekkhus Sæthre.

– Partene har gjort forbedringer i avtalen som forhindrer at bussjåførene kommer dårlig ut i samordnede oppgjør og påfølgende mellomoppgjør, slik som i 2018 og 2019, uttaler forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum.

– Vi vil takke befolkningen og passasjerene våre for den massive støtten vi har opplevd gjennom streiken. Vi har mottatt tusenvis av tilbakemeldinger fra sjåfører som forteller om spontane støtteerklæringer, heiarop og tomler opp, uttaler forhandlingsleder for Fagforbundet Stein Guldbrandsen