Slider

Endelig vedtak for grunneierne ved Fjellsjøen (+)

av

I kveldens kommunestyremøte gjennomførte man endelig vedtak av reguleringsplanen for Fjellsjøen. Meklingen mellom kommunen og Statsforvalteren i mai førte til en kompromissløsning.

Denne løsningen går ut på at det totale arealet for bu og eventuelt uthus per festetomt skal være maksimum 40 kvadratmeter. I særskilte tilfeller kan det tillates å fordele tillatt bruttoareal for bu/hytte på to bygg men det skal foreligge særlige grunner og en estetisk vurdering for at dette skal tillates.

I marsmøtet i kommunestyret ble det bestemt at saken skulle sendes til mekling mellom Statsforvalteren og kommunen. Etter første gangs behandling kom det innsigelser fra Statsforvalteren i Trøndelag som sa at endringen i utnyttelsesgrad for festetomtene ville være i strid med regional plan for villrein i Forollhogna. 

Meklingen ble gjennomført den 28. mai. Resultatet av meklingen ble følgende:

  • KLMI (Klima- og miljøavdelingen) trekker innsigelse knyttet til økningen i antall enheter innenfor planområdet.
  • Partene aksepterer 40m2 BYA totalt for bu/hytte og uthus innenfor hver tomt. Kommunen endrer planforslaget i tråd med dette.

I den originale søknaden fra Galåen sameie ble det søkt om å få bygge naust med BYA på 47,5 m2 pr bu fordelt på 40 m2 bu og 7,5 m2 overbygget terrasse. Kommunedirektøren fremmet et alternativt planforslag der BYA opprettholdes på 35 m2 slik det er i dagens reguleringsplan.

Det endelige resultatet lander slik det ser ut på et kompromiss mellom de to originale forslagene. 

Innstilling:
Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 reguleringsplan for
Fjellsjøen pid 20190002 med følgende endring:

Bestemmelsenes pkt 4.1 Fritidsbestemmelse, første ledd endres til følgende:

o Hver festetomt kan bebygges med maks. 40 m2 BYA, fordelt på ei bu/hytte og
ett uthus. Ved særlige grunner kan det tillates å fordele tillatt BYA for bu/hytte
på to bygg. Det skal foreligge særlige grunner og en estetisk vurdering for at
dette skal tillates.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt av kommunestyremøtet.

Godkjente merforbruk på to millioner (+)

av

I kommunestyremøtet i kveld godkjente man årsregnskapet for 2020 for Røros kommune. Et merforbruk på vel to millioner kroner i 2020 førte til reduksjon i kommunens dispensasjonsfond.

– Det var et historisk år i fjor med koronapandemien. Røros kommune har kommet relativt godt ut av det fra overføringene fra staten. Men økonomien til Røros er sårbar både for endringer i rammevilkår og hendelser. Vi leter etter effektivisering og nye og bedre måter å gjøre ting på. Det var et heftig år med stor innsats fra ansatte med en begynnende slitasje i ulike deler av organisasjon. Vi håper at vi kan lande mer nå fremover og drifte mer normalt, sa kommunedirektør Kjersti Jensås i innledningen til saksbehandlingen.

– Etter gjennomførte, budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond på kroner 6 millioner, viste
regnskapet merforbruk på kroner 8 134 900. Strykning av avsetning til avsetning til disposisjonsfond ble så i henhold til gjeldende regnskapsregler gjennomført. Resterende merforbruk på kroner 2 134 900 ble deretter utlignet mot disposisjonsfond i henhold til gjeldende regler. Kommunens disposisjonsfond er dermed etter avslutning av årsregnskapet redusert med ca 2,1 millioner kroner. Dette er et betydelig avvik mot budsjett som forutsatte at disposisjonsfondet gjennom året skulle økes med 6 millioner kroner, sa økonomisjef Roger Mikkelsen.

Mikkelsen grunngav inntektssvikt i skatteinngangen til kommunen som hovedårsaken til underskuddet, og mener det er greit fordi kommunen har fått inntekter som har vært høyere enn beregnet tidligere år som har gitt kommunen muligheten til å sette av penger i dispensasjonsfondet.

Saksvurdering:
Årsregnskapet viser fortsatt en svært krevende økonomisk situasjon for kommunen, noe
som er varslet i budsjett- og økonomiplan samt i tertialrapportenes prognoser gjennom 2020. For 2021 var det i opprinnelig budsjett satt av en avsetning på 6 millioner kroner til
disposisjonsfondet. Denne ble via budsjettendringer i løpet av året, redusert til 4,7 millioner
kroner. Regnskapet viser at dette ikke er mulig, og at kommunen også i tillegg må bruke 2,1 millioner av disposisjonsfondet for å nå balanse.

Dette er første året i en økonomiplanperiode etter at kommuen kom ut av ROBEK i 2017, at de må bruke av disposisjonsfondet i forbindelse med regnskapsavslutning.

– Dette viser en kommuneøkonomi som er svært sårbar overfor endringer i rammevilkår og uforutsette situasjoner som kan oppstå – samtidig som vi kontinuerlig arbeider med å effektivisere og tilpasse tjenestene, både investerings- og driftsmessig, innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammevilkår, sa Mikkelsen.

Innstilling:

  1. Røros kommunes årsregnskap og årsberetning for 2020 godkjennes
  2. Merforbruk i investeringsregnskapet på kroner 8 399 000,- inndekkes ved bruk av
    ubrukte lånemidler i 2021
  3. Kontrollutvalgets uttalelse tas til orientering
  4. Revisors beretning tas til orientering

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Ungdomsklubben viktig under pandemien (+)

av

I kveld var det Sommer-kickstart hos Ungdommens Hus Røros. Ungdommene fikk servert grillet pølser og sliders. Uansett vær var ungdommene lovet grillmat i kveld. Rørosnytt møtte leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad, og klubbmedarbeider Haldor Bromstad før grillen ble tent.

Ungdommens Hus pleier å ha sommer-kickstart hver vår. Da er det gratis grillmat for «klubberne». Dersom det ble regn i kveld, var det fotball EM inne på storskjerm, eller andre aktiviteter som ungdommene kunne gjøre.

I forhold til situasjonen vi er i med pandemien, har det vært en fantastisk bra vår for Ungdommens Hus. I følge Ove Testad, har det vært kjempemange ungdommer innom. Ungdommene har satt sitt preg på huset, og stemningen har vært på topp. Nesten hver dag ungdomsklubben har vært åpen, har det vært 35 – 40 ungdommer innom. Det er satt et tak på 40 ungdommer pr kveld. Navn og telefonnummer på alle som er innom huset blir notert.

– Dette er et viktig tilbud. Man ser hvor viktig fritidsklubben er nå, sier Ove. Ungdommene trenger ikke å gjøre så veldig mye. De kan bare treffes og kose seg.

Søkte om å bygge – må kanskje rive (+)

av

I planutvalgsmøtet på mandag skal man behandle søknaden fra Hans Arve Sjøvold om å utvide et anneks fra 70 kvadratmeter til 92,4 kvadratmeter. Problemet er at annekset allerede er satt opp i en størrelse på 92,4 kvadratmeter.

– Sjøvold søkte 27.04.2010 på oppføring av anneks til setereiendommen. Tillatelse til annekset ble gitt 09.06.2010 i delegert vedtak 106/10. Søknaden ble behandlet uten at saken ble sendt på høring. Etter tillatelsen var gitt opplyser Sjøvold at det ble avholdt møte med byggesak, hvor en endring av annekset ble diskutert. Endringen ble aldri søkt om eller avklart skriftlig. Annekset ble senere ført opp etter avklaringene gjort i møte, og dermed ikke i samsvar med tillatelsen. Sjøvold ble klar misforholdet mellom omsøkt tiltak, inntegnet i kart, og faktisk oppført bygning sommeren 2020 og søker derfor nå om tilbygg til annekset, heter det i sakspapirene til møtet.

Annekset ligger ca 4,3 km i luftlinje nord-øst for Brekken sentrum. Adkomst fra Brekken er via FV705 med avkjøring til Høgvollveien rett før Djupabrua.

Statsforvalteren sier nei

Både Reindriftsavdelingen og Natur- og Miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag gir begge faglige råd om å si nei til å gi dispensasjon fra arealformål i kommuneplanen. Selv om annekset allerede står der. Landbruksavdelingen derimot sier greit.

– Med bakgrunn i at landbruksinteresser ikke blir vesentlig berørt av tiltaket og de spesielle omstendighetene i denne saken har vi ingen merknader til søknaden om dispensasjon, sier saksbehandler Laila Marie Sorte hos Landbruksavdelingen.

– Prosessen rundt dette tiltaket synes noe uryddig. Og det kommer ikke klart fram hvilke vurderinger som ble gjort i forbindelse med prosessen i 2009-2010. Tiltaket vises imidlertid på kartdata/bilder, så dispensasjon ble nødvendigvis gitt under forrige behandling. Det tiltaket det nå søkes dispensasjon for virker å være veldig likt det tiltaket som allerede vises i kart/«Norge i bilder», sier saksbehandler Julie Vesterhus hos Reindriftsavdelingen til Statsforvalteren i Trøndelag. 

Fordeler og ulemper

I saksvurderingen har kommunen vurdert fordeler og ulemper ved en eventuell dispensasjon.

Kommunedirektør Kjersti Jensås vurderte fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det ikke er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon.

Innstilling

Røros kommune avslår søknad om dispensasjon fra arealformål i kommuneplanen for tilbygg til anneks, jf. pbl § 19-2, jf. 11-6.

Konsekvensene av et slikt vedtak er at Sjøvold må rive annekset. Vi får se om politikerne i planutvalgsmøtet på mandag er enig i denne konklusjonen.

Foreslår gratis samisk barnehageplass til distriktene: 
- Vi ønsker attraktive lokalsamfunn for samiske familier

av

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Folketallet stuper i distriktene og små samiske kommuner taper mot byene. Gratis barnehageplass som et tiltak for bosetting i samiske distrikt er gjennomførbart og godt.

Distriktsdemografiutvalget med leder Victor D. Normann foreslår gratis barnehageplass som et tiltak som kan bidra til å øke familieetableringer og å motivere flere unge til å flytte til distriktskommunene. En stadig eldre befolkning gir også nye utfordringer, med økende grad av offentlige utgifter, og mangel på blant annet lærere og sykepleiere er tegn på at det er et stort behov for flere folk i distriktene. Gratis barnehageplass er derfor verdt å følge opp og må kunne iverksettes snarest for å snu den negative flyttetrenden og sende riktige signaler til unge familier i etableringsfasen. Målet er å gjøre distriktskommunene mer attraktive igjen for familier.


Det pågår en parallell diskusjon om hvordan man hvordan man kan ivareta fremtiden for de samiske språkene. I NOU 2016:18 – Hjertespråket settes det fokus på betydningen av samiske barnehageplasser for å sikre fremtiden for samisk språk. Vi mener derfor at gratis samisk barnehageplass er en god idé, og at forslaget er økonomisk overkommelig. I dag er det rundt 850 barn i samiske barnehager og i samiske avdelinger. Foreldre betaler maksimalt 38.760 kroner i året for å ha barn i barnehagen. Med 850 barn, så vil prislappen for et tiltak som dette ligge på rundt 32 millioner kroner. 

Når det gjelder lule- og sørsamisk barnehageplass vil et tilbud om gratis barnehageplass koste enda mindre. Det vil være snakk om ca. 2,5 millioner kroner i året. 

Vi trenger en politisk prioritering som kan berge de samiske språkene, og som kan hindre at distriktene blir avfolket. Vi trenger verdiskaping og vekst både lokalt og regionalt og spesielt i de områdene hvor det er spredt bosetting. 

Sametinget er også bekymret over de nasjonale tallene som viser at antall barn i barnehager har gått ned de siste årene, og at det er en synkende trend. Det er trolig mange årsaker til at barnekullene er blitt mindre, også i Sápmi, men vi må ikke undergrave betydningen av familieøkonomi som en faktor i avgjørelsen om man skal utvide familien med flere barn. Samtidig vet vi om tilfeller der samiske familier, spesielt i enkelte sentrale områder, står i kø for en samisk barnehageplass, mens det i fraflyttingskommuner er økende utfordringer med at samiske barnehagetilbud risikerer å bli lagt ned eller reduseres, fordi barnetallet er synkende. Forslaget om gratis barnehage kan skape en forutsigbarhet i barnehagetilbud som mange samiske barn og foreldre ikke møter i dag, og kan i en forlengelse være med på å gi et nødvendig økonomisk handlingsrom til kommunene.  

Gratis samisk barnehageplass vil også ha andre positive ringvirkninger. Barnefattigdom er et økende problem i mange samiske kommuner og med en slik gratis ordning, vil det lette på økonomien til familier som sliter økonomisk. Det er viktig at vi nå setter i gang tiltak som kan sikre like muligheter for alle barn. Når de konkrete tiltakene for å møte denne utfordringen ofte debatteres, så peker vi på at gratis barnehageplass er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom, også i de samiske områdene. 

De positive ringvirkningene med gratis barnehageplasser vil også være med på å styrke kompetansebehovet. Det kommer til å bli behov for å rekruttere enda flere til å ta barnehagelærerutdanning og det kan bli en positiv motivasjonsfaktor for de som skal satse på pedagogisk utdanning. Både Nord Universitet og Sámi Allaskuvla tilbyr barnehagelærerutdanning i dag.  

I bunnen av dette har vi en mulighet til å komme over i en situasjon der vi får mange flere språkbrukere, sikre bosetning i distriktskommuner, utjevne sosiale ulikheter, utdanne flere av de viktige barnehagelærerne og fylle opp studieplasser. Vi kan altså gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk, styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter.

Klart for Bondens Marked (+)

av

Førstkommende lørdag, 19. juni blir Bondens Marked arrangert i Nilsenparken. Bondens Marked Røros er et matmarked der åtte aktører deltar. Utstillerne er både lokale og noen som har reist lenger for å delta. På markedet blir det varer som sjokolade og klippfisk. I tillegg deltar flere kjøttprodusenter.

Dette er tredje året Bondens Marked blir arrangert på Røros. Responsen tidligere år har vært veldig god.

-Det første året hadde vi litt ekstra opplegg for det var før koronatiden. Da hadde vi litt andre aktører med. Hadde ei scene med kokkekamp og forskjellig opplegg. Det ble det ikke i fjor, for da var koronaen der på plass, og det er den i år også, så i år også blir det et helt klassisk fint Bondens Marked med kvalitetsvarer på høyt nivå, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Hun legger til at Røros Handelsstand er en samarbiedspartner med Bondens Marked, og som tar dem hjertelig imot.

I Lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag mellom klokken 10.00 – 13.00 kan du høre intervju med Rikke Lolk Norvik om Bondens Marked på Røros.

Til topps i øl-kåring (+)

av

Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk har vurdert det som har kommet av øl til denne sommeren, og Røros bryggeri gikk rett til topps med ny pils. På andreplass følger «Heads in clouds» fra
Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

Her er omtalen Kjell Rønningsbakk gir «Summer of Pils» fra Røros bryggeri i kåringa.

Førsteplass:

Summer of Pils
Røros bryggeri
rørosbryggeriet.no
4,7 volumprosent alkohol

Lys, nesten ravgul pilsnerøl med stort hvitt skum når det helles over i glasset. Ølet møter deg med en maltpreget aroma og gode smakstoner fra humlen i ølet. Lett fruktighet, lett aromatisk, bitre smakstoner og en behagelig tørr ettersmak. En frisk tørsteslukker, lover bryggeriet på boksen. Dette er et øl de fleste vil like, men bortsett fra bitre smakstoner er smaken godt balansert, men kanskje også forsiktig når vi sammenligner med mange av de overraskende smakene som møter oss i denne sommerøltesten. Ølet passer godt til salater og lette fiskeretter.

Glad for å møte gjengen igjen (+)

av

Det kan gå ei kule varmt i politiske møter, og motsetningene blir mer tydelig enn vennskapet, når politiske beslutninger skal tas. Dagens fylkestingsforhandlinger i Storstuggu manglet heller ikke på tøff debatt. Det som preger samlingen er likevel gjensynsgleden.

Gladest av alle er kanskje fylkesordfører Tore O. Sandvik, som etter måneder med kun digitale møter, får svinge ordførerklubba i en sal med politikere til stede. Trolig er det heller ingen ulempe for fylkesordføreren at møtet skjer i den kommunen fylkesordføreren har valgt som sin hyttekommune.

Ansatt som fylkesdirektør (+)

av

Et enstemmig fylkesting har vedtatt å ansette Carl-Jakob Midttun som ny fylkesdirektør etter Odd Inge Mjøen, som dermed ble Trøndelag fylkes eneste fylkesrådmann i historien. Da ansettelsen ble behandlet i bak lukkede dører, var det hva som skal være den nyansattes tittel, det var knyttet mest spenning til. Ordet fylkesrådmann er ikke kjønnsnøytralt, og måtte derfor skrotes nå.

Carl-Jacob Midttun kommer fra jobben som rådmann i Malvik kommune. Trøndelag fylkesting har fått hjelp av rekrutteringsfirmaet Assessit, som konkluderte med at Carl-Jacob Midttun virker til å være svært godt kvalifisert for stillingen.

– Han har lang og relevant ledererfaring. Hans personlige egenskaper og lederegenskaper stemmer godt med kravspesifikasjonen. Assessits anbefaling er at Carl-Jakob Midttun innstilles som ny Fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Tilsettingsutvalget vurderte også Midttun som den best kvalifiserte kandidaten sett opp mot kravspesifikasjonen. I tillegg til svært god motivasjon viser han stor selvinnsikt og vilje til å utvikle seg selv som leder, heter det i Assesits begrunnelse for sin anbefaling.

Ansettelsesutvalget sluttet seg til anbefalingen fra Assesit og innstilte Carl-Jakob Midttun. Beslutningen der var enstemmig. 

Innstilt som fysioterapeut (+)

av

Marianne Mælen Telneset fra Tynset er innstilt som fysioterapeut i Røros kommune. Det var 18 søkere til stillingen, 95 % kvinner og 5 % menn. Oppstartsdato er 16. august 2021. Arbeidssted er Fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen.

Marita Krokstad er innstilt som nummer to til stillingen, og Julie Zülow er innstilt som nummer tre.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.