Det hele startet med at foreldreutvalget i Brekken – etter en dyster vår, sommer og høst med trussel om skolenedleggelse – diskuterte framtida for bygdene. Da dukket ideen om en lokalt forankret nettside opp. Det ble dannet et styre for organisasjonen som består av Marit Manfredsdotter, Gunn Irene Høli og Ann-Sofi Skott Svendsen.
Inviterte til møte
Bygdefolket ble invitert på et åpent møte for å diskutere planene og komme med innspill til hva som kunne være viktig å ha med på nettsiden. – Allerede på det første møtet ble det klart hvem som kunne tenke seg å være med i redaksjonskomiteen. Det er veldig inspirerende å jobbe når viljen og entusiasmen står i første rekke, sier Manfredsdotter, som er redaktør for nettsiden.
Informasjonsportal
En navnekonkurranse ble utlyst, og det ble foreslått mange gode navn. Valget falt til slutt på bygdefolket.no. Nå arbeider hele redaksjonen på spreng for å få alt på plass til lanseringen i midten av desember. Tanken er at siden skal være en informasjonsportal for alt det som skjer i Brekken og bygdene rundt Aursunden i Brekken gamle skolekrets.
– Og ikke minst skal vi sette fokus på alt som gjør bygda til et godt sted å leve og virke i.
Livsvalg
– Jeg tror mange kommer til å få seg både en god latter, noen tankevekkende sannheter, insider-tips til fine turmål og masse anekdoter fra både fortid og nåtid. Vår ambisjon er å samle de gode historiene og vise bygdas folk i et ærlig og ekte miljø. Vi tror dette vil føre til at flere får opp øyene for bygda som et formidabelt valg når det kommer til hvor man ønsker å leve og bo, avslutter Manfredsdotter.
Fra venstre Kari Sivertsen Haugen, Frøidis Korssjøen, Elisabeth Larsdatter Bakke Skott, Guri Moen, Marit Manfredsdotter og Jonas Kokkvoll. Gunn Irene Høli og Ann-Sofi Skott Svendsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Privat.
Regjeringen varsler at de forlenger de nasjonale tiltakene mot korona. Det betyr at vi må vente i tre uker før det eventuelt endres på de nasjonale smitteverntiltakene. Det kom frem på regjeringens pressekonferanse onsdag 25. november. Publisert 25.11.2020
Regjeringen opprettholder de strenge nasjonale tiltakene som ble innført 5. november. Derfor blir vi bedt om å ha minst mulig sosial kontakt i ukene fremover, slik vi har gjort den siste tiden. Dette kom frem i onsdagens pressekonferanse fra regjeringen.
Foreløpig kan ikke myndighetene si om smitteverntiltakene som ble innført i starten av november, er tilstrekkelige. Det er årsaken til at de nasjonale smitteverntiltakene forlenges.
Neste uke kommer regjeringen med konkrete råd om julefeiringen. Allerede nå påpekte statsminister Erna Solberg at vi må forberede oss på at julen blir annerledes.
– Vi håper å kunne åpne for mer sosial kontakt under julefeiringen, men i år er det ikke rom for de store juleselskapene, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.
Husk at flere kommuner har innført flere konkrete oppfordringer og tiltak. Du må derfor sjekke din kommunes hjemmeside for å holde deg oppdatert på de lokale smittevernrådene.
Det viktigste er fortsatt at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.
I dag er det påvist to smittede med Covid-19 i Holtålen kommune. Begge de to er bosatt i kommunen og fra samme husstand. I følge en pressemelding fra Holtålen kommune har de to lette symptomer.
– Smittesporing er gjennomført, og det er liten grad av nærkontakt. Kommunen tester imidlertid bredt og mer enn de som har hatt nærkontakt. Alle disse er allerede kontaktet og testes i dag. Disse settes i karantene inntil prøvesvar foreligger. Av forebyggende hensyn stenger kommunen nå sykehjemmet og heldøgnsboliger for demente inntil situasjonen er mer avklart, heter det i pressemeldingen.
Dermed er det bare Tydal og Os av de nærmeste nabokommunene som ikke har ferske smittetilfeller.
Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch
For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.
Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak.
Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!
Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette. Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.
Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft.
Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få.
For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold
Lotteri og stiftelsestilsynet har gjort vedtak om 105.473 kroner i tilskudd til Røros Sangforening. Tilskuddet er kompensasjon etter avlyst arrangement, og kommer fra krisepakken for fivillighets og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet.
Røros Sangforening har 28 medlemmer, og leder i foreninga er Thorfinn Rohde. Koret dirigeres av Lindsay Winfield-Chislett. De siste årene har Røros sangforening gjort suksess med sine forestillinger, fylt med humor og sangglede. Røros Sangforening ble stiftet i 1848.
I forbindelse med «Black Friday» fredag 27. november, oppfordrer Dyrebeskyttelsen Norge katteeiere til å kastrere og ID-merke katten sin. De oppfordrer samtidig alle dyreklinikker til å gi pakkepris på kastrering og ID-merking av katter. Kampanjen arrangeres for å forhindre hjemløshet og dårlig dyrevelferd.
Røros Dyreklinikk har tatt utfordringen fra Dyrebeskyttelsen Norge og deltar i kampanjen hele denne uken. De har en kraftig reduksjon av prisen på kastrering, ID-merking og vaksinering. Dette gjelder for de som bestiller denne uken, den siste uka i november.
– Det trenger ikke å gjøres denne uken, men innen utgangen av januar, sier Marit Sødal som er veterinær ved Røros Dyreklinikk. Hun legger til at kattene bør være over fem – seks måneder og helst over to kilo. Da har de fleste ikke blitt kjønnsmodne enda. Noen blir kjønnsmodne før, og da går det an å gjøre det før. Dyreklinikken synes kattene da er litt små, men det er mange som gjør det tidligere også. Kattene blir litt mer robuste med tenkte på narkose når de får litt størrelse på seg.
Det er enklest å kastrere hannkattene, der ligger det på utsiden det de skal fjerne. Kattene blir tatt inn til undersøkelse først, deretter får de nedsoving slik at de ligger stille og ikke får med seg det som skjer. Så får de lokalbedøvelse. Det er en større operasjon på hunnkattene, da åpner man inn til buken og tar vekk eggstokkene. Kattene får et sår på magen. Etter behandlingen blir både hann og hunnkatter lagt på overvåking hvor de har det varmt og godt, blir passet på, og får smertestillende. Dyreklinikken ønsker å ha kattene der til de er våkne, før de reiser hjem derfor blir kattene på dyreklinikken i noen timer selv om operasjonen ikke tar så lang tid.
Marit minner om at det er viktig at katten blir chipet i tilfelle den blir borte eller påkjørt, slik at eieren kan kontaktes.
– Antallet eierløse og forlatte katter som får hjelp fra våre lokalavdelinger øker for hvert år. Kastrering og ID-merking forhindrer uønskede kattunger og hjemløshet, og gjør det mulig å gjenforene bortkomne katter med dyreeier. Vi håper at denne kampanjen vil føre til at årets kattunger og alle kattemødre blir kastrert og ID-merket, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Stort samfunnsskapt problem
Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger over 6000 dyr fra hjemløshet og lidelse. Flerparten av disse er katter som enten har kommet seg vekk hjemmefra, blitt dumpet av eier eller er født av en allerede hjemløs kattemor. Uten ID-merking er det svært vanskelig å gjenforene katten med eier.
Hvert år fødes titusenvis av «uønskede» kattunger, fordi katteeiere lar katten sin gå ukastrert utendørs. Katter har høy forplantningsevne og kan få hundrevis av etterkommere på få år. Den som er eier av kattemor, blir også eier av kattungene.
Anbefaler kastrering før katten får bevege seg utendørs
På denne tiden av året vil mange av kattungene som fødes sommerstid være klare for kastrering og ID-merking. Det er viktig å gjøre dette før man gradvis tilvenner katten til å være utendørs, slik at man forhindrer uønskede kattunger, slåsskamper mellom hannkatter og minsker risikoen for at katten blir borte. Det er kun en myte at hunkatten må få et kull med unger før den kan kastreres.
Katter blir veldig fruktbare når sola snur og dagene blir lenger. Derfor oppfordrer vi alle til å kastrere katten sin nå før jul. Når våren kommer, kan det være for seint. Våre lokalavdelinger er fulle av katter som venter på nye hjem. Det fødes alt for mange katter og mange ender opp som hjemløse. Katteeiere bør være en del av løsningen ved å kastrere og ID-merke katten sin nå i høst.
Katter blir roligere og mer hjemmekjære etter kastrering. Hankatter streifer langt dersom de ikke er kastrert, i tillegg slåss de med hverandre. Dette er første året Røros Dyreklinikk deltar i kampanjen.
Vaksine
– Det er mange som ikke vaksinerer kattene, det er nok litt fordi at vi ikke har så mye av de sykdommene her nå. Men dersom de først kommer, jo flere som er vaksinert jo saktere sprer det seg. Den ene sykdommen det vaksineres mot er kattepesten, det er en veldig dødelig sykdom. Dersom de ikke er vaksinert og blir smittet så er det ca 50% sjanse for at de dør. De fleste blir veldig syke av det. Dersom de er vaksinert så er de beskyttet. Derfor anbefaler vi at de vaksineres selv om det per i dag ikke er noen stor fare for å smittes her. Det er ikke sikkert man noensinne får smitte, men det vet man jo ikke, sier Marit Sødal.
I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.
I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»
«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»
Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:
«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.
Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»
Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.
I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»
I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :
«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»
Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.
Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø.
Når det brenner i Røros kommer både røde og gule brannbiler susende med blålys og sirener. Slik var det også ved en brann i Hådalen 14. november. Den gule brannbilen kommer fra Røros lufthavn. Det er stasjonert to brannbiler på lufthavna.
Hovedformålet med dem, er å være i beredskap for fly som lander og tar av, men en avtale med Røros kommune utvider ansvarsområdet. Utrykningsleder Stig M. Kjelsberg og lufthavnbetjent Magne Kolstad stiller med brannbiler med stor kapasitet, og kan utgjøre en forskjell i slukningsinnsatsen.
Stig M. Kjelsberg og Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby
Hessjøgruva AS er som kjent et selskap eid av Holtålen kommune, som arbeider for å realisere mineralutvinning i den kjente Hessjøforekomsten, beliggende nært grensa til nabokommunene Os og Holtålen.
Mineralnæringen generelt hevdes ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning å omsette for ca. 13 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav drøye 50% hevdes å gå til eksport. Staten Norge ved bl.a. NGU arbeider for å kartlegge landets mineralressurser bedre, så også i vår region. Det gjøres løpende arbeid bl.a. med geofysiske undersøkelser utført fra helikopter for å høyne kunnskapsnivået. Å legge til rette for fremtidig mineralutvinning oppfattes å være ønsket fra statens side.
Som Hessjøgruva tidligere har uttalt, viser det seg at etablering av ny gruvevirksomhet i Norge er en tid- og kapitalkrevende prosess. De fleste har gjennom media fulgt med på prosessen rundt Nussir i Finnmark, noe som illustrerer dette godt. Imidlertid har et moderne samfunn stort behov for tilgang på mineraler. Særlig når det virker som om et av tiltakene for å bli en mer bærekraftig verden, er storstilt elektrifisering.
Sett i det lys ber derfor Hessjøgruva kommunene og lokalpolitikerne som har tro på mineralutvinning som en fremtidig næring i regionen, om å legge til rette. I arealplanene kommunene legger, gjøres disponeringer av areal for forskjellige formål.
Hessjøgruva ber lokalpolitikerne i Røros og Holtålen arbeide for å unngå flere hindringer arealmessig sett, for fremtidig gruvevirksomhet.
Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag!
Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.
Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.
Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.
Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.
Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.
Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!
Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette.
Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!
