Nisseles og digital Eventyrlig lørdag er to av tiltakene som i år kommer til å sette an julestemningen på Røros bibliotek.
– Vi ønsker på denne måten å bidra inn i Jul på Røros, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim ved biblioteket.
Leseaksjon
I år arrangerer biblioteket for første gang en liten leseaksjon de har valgt å kalle Nisseles. Der inviteres alle til å låne bøker, lese bøker og rapportere inn hvor mange bøker de har lest i perioden 1.desember til 20.desember. En lest bibliotekbok teller et lodd (det er kun bøker du har lånt på biblioteket som teller i denne lesekampanjen), så jo flere bøker du leser jo større vinnersjanse har du. 21.desember trekkes en vinner som får bibliotekets lille juleoverraskelse. For hver leste bok henges det også opp snøkrystaller i vinduene på biblioteket.
Eventyrlig lørdag
Vanligvis er det Eventyrlig lørdag siste lørdag i måneden, et svært populært arrangement med liv og røre og trangt om plassen. Med de restriksjonene som er i landet vårt nå, har det ikke vært mulig å avholde Eventyrlig lørdag slik vi er vant til. Derfor tyr biblioteket til en digital versjon også denne gangen. Da leser Mari Snortheim «Teskjekjerringa på julehandel». Dette som en liten aperitiff til Trøndelag Turneteaters Teskjekjerring-oppsetning på Storstuggu.
Den kreative kan komme å fargelegge, klippe, brette og lime teskjekjerringas hus.
Sammen med bibliotekets juletre som lyser opp mørke ettermiddager, og et bra utvalg av julefilmer, julekalenderbøker og oppskrifter på årets juleribbe skulle dette være gode bidrag til det som ser ut til å bli den noe spesielle julen år 2020.
Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager.
90 år med kulturhistorie
Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.
Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer
Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.
I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.
Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!
Om kulturprisen
Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.
Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.
Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen – Gauldalsløypa – i Holtålen kommune. Konklusjonen er nedslående for snøscooterentusiastene: Gauldalsløypa til stor ulempe for reindrifta.
Det var i september i år at formannskapet i Holtålen kommune vedtok å legge saken om Gauldalsløypa ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har, som sektormyndighet, fått saken til uttalelse og har samlet fagavdelingenes merknader. Det er ikke første gang Gauldalsløypa er til behandling. Forrige gang opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak på grunn av mangler i det miljøfaglige grunnlaget for saken og inhabilitet i Holtålen kommune.
Nå er altså saken ute på ny høring, og Fylkesmannen har nå avgitt samlet uttalelse til snøscootertrasen.
Til stor ulempe for reindrifta
Reindriftsavdelingen var også kritisk til Gauldalsløypa da den var til behandling første gang hos Fylkesmannen. Løypa ble under tvil likevel godtatt fra avdelingens side, på vilkår om nedkortet åpningstid og fordi man så at reindrifta var gitt en rett til å stenge løypa ved behov. Håpet var at dette skulle gjøre at løypa ikke medførte vesentlig ulempe for reindriften.
Basert på erfaring og kunnskap etter vinteren 2019/2020, vurderer reindriftsavdelingen at retten til å stenge løypa, ikke er et tilfredsstillende tiltak for å forhindre vesentlig skade eller ulempe for reindriften.
Bakgrunnen for denne vurderingen er dels at Fylkesmannen i Nordland har kommet til samme konklusjon når det gjaldt distriktenes adgang til å stenge løyper, i sin klagesaksbehandling av sammenlignbare løyper i Selbu kommune. Fylkesmannen i Nordland fastslo at det å legge et slikt ansvar på reinbeitedistriktet vil være til vesentlig ulempe for reindriften. Reindriftsavdelingen legger også vekt på reinbeitedistriktets negative erfaringer med stengning av løypa vinteren 2019. Utøverne har gitt signaler om de i fremtiden vil vegre seg å benytte denne retten, noe om i praksis vil si at tiltak ikke virker.
Av den grunn fraråder reindriftsavdelingen at løypa opprettes, og varsler at et positivt vedtak i saken blir påklaget.
Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.
Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:
– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttendeeffekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.
Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.
To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?
Betinget anbefaling
– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.
Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.
– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.
Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.
– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.
Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.
Det nærmer seg desember og mange starter med julehandelen nå. Folkehelseinstituttet har samlet et knippe smittevernråd slik at både kunder og handelsstanden kan gjennomføre julehandelen på en måte som ivaretar smittevernet.
Kommunene kan innføre strengere tiltak lokalt for blant annet handel, slik som anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind og krav om økt avstand. Se nettsiden til din kommune for informasjon om lokale tiltak.
De nasjonale tiltakene for handel kan også bli endret.
De generelle anbefalingene i perioden vi er inne i nå, spesielt i områdene der det er mye smitte, er å holde seg mer hjemme og treffe færre folk. Det er ikke heldig at veldig mange drar i butikken på samme tidspunkt.
– Det er fint å tenke alternative tider og måter å handle på. Hensikten er å redusere antall kontakter for å minke sjansen for smittespredning, forklarer overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet.
Råd til deg som handler
Hold deg hjemme hvis du er syk.
Handle gjerne på tidspunkter da det er færre kunder i butikkene.
Hold minst 1 meters avstand til andre kunder og betjeningen.
Vask hender eller bruk hånddesinfeksjon hyppig.
Unngå å ta kollektivtransport hvis mulig.
Utsett handlingen til senere hvis du ser at det er trengsel.
Vurder netthandel eller be andre om å handle for deg, særlig hvis du tilhører en risikogruppe.
Ikke utsett julehandelen til de siste dagene før jul hvis du har mulighet til å gjøre den unna tidligere.
Råd til handelsstanden
Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for at kunder kan holde avstand, både inne i butikken, på kjøpesenteret, ved pakkedisker og eventuelt også utenfor butikklokalet hvis kundene må stå i kø.
Det må ikke slippes inn flere enn det er plass til i lokalet, slik at alle klarer å holde minst 1 meters avstand til andre i lokalet. For kjøpesentre bør det utarbeides en strategi for hele senteret, inkludert fellesarealer.
Tilrettelegg gjerne for netthandel eller andre løsninger for utlevering av varer.
Det kan være fornuftig å ha utvidede åpningstider og tilbud over flere dager for å unngå at mange kunder samles samtidig.
Oppfordre kunder til å handle på tidspunkter da det ikke er mange andre kunder i lokalet.
Informer kunder om å holde seg hjemme ved sykdom.
Legg til rette for god håndhygiene i lokalet.
Ta hensyn til risikogrupper, for eksempel ved å ha tidspunkter der de inviteres til å komme uten at andre kunder er til stede.
− Både kunder og handelsstanden må huske på at det ikke er tilstrekkelig å bruke munnbind ved trengsel. Et av de viktigste tiltakene mot smitte er å holde god avstand til andre. Bruk av munnbind veier ikke opp for manglende avstand, sier Tone Bruun.
Førjulsarrangementer på kjøpesentre og i butikker
Arrangementer som konserter og liknende som samler mange personer på ett sted bør unngås. Butikker og kjøpesentre som planlegger førjulsarrangementer, må forholde seg til lokale og nasjonale bestemmelser og råd for arrangementer.
Det advares mot vanskelige kjøreforhold på veien i Røros i dag. Snøfall i natt på frosset veibane, gjør at veigrepet stedvis er dårlig, og alle trafikanter oppfordres om å ferdes med forsiktighet. Det er ventet at det forsetter å falle snø utover dagen.
I løpet av natten har det falt en del snø, og det er ventet at snøfallet vil fortsette utover dagen og kvelden. Yr varsler noe fallende temperatur, og snøen som har kommet nå, blir trolig liggende en stund. Med unntak av lørdag, da temperaturen er ventet å komme opp 2 plussgrader, er det varslet noen få minusgrader i hele den neste 8-dagersperioden. Dagen i dag blir den eneste med snøfall i perioden om Yr får rett.
Røros kommune og flere bedrifter som holder til i Røros, eller utfører oppdrag i Røros undersøker hva nye regler anbefalt av FHI innebærer. FHI anbefaler at et unntak i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), Dette skjer på grunn av økt smitte i Jämtalnds län.
Det er §6 i forskriftene som åpner for unntak fra hovedregelen, som er at alle som kommer over grensa fra røde områder, skal i en ti dager lang karantene. Det gjelder i utgangspunktet både jobb og fritid. Det er klare begrensninger knyttet også til unntakene, i form av krav til testing, og karantene i fritiden.
Unntaket FHI vil skal opphøre for Jämtland og Härjedalen er § 6c Unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende ved testing. Dette vil lukke en åpning for å slippe karantene ved å teste seg etter gitte regler. Det er knyttet flere krav for å kunne påberope seg karantenefritak etter § 6c.
Personer som er bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge, testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge, har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge, ikke i løpet av de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå.
Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge. Ved positiv test skal personen i isolering, jf. § 7, og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen.
Unntak fra innreisekarantene for reisende med kortvarig opphold i land eller områder med forhøyet smitte, unntak fra innreisekarantene for visse arbeids- og oppdragstakere, samt særskilt unntak fra innreise- og smittekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner vil fortsatt gjelde.Kommunen og bedrifter arbeider nå med å kartlegge om noen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse for sine medarbeidere.
Planlegger du reiser i Norge i november og desember? Folkehelseinstituttet (FHI) har gått ut med råd for reiser innenlands.
Reiser fra områder med mye smitte i Norge medfører risiko for å spre smitten til kommuner med lite smitte. Hvis du reiser fra et område med mye smitte er det viktig at du er særlig forsiktig de 10 første dagene etter at du har kommet frem. Selv om du føler deg frisk, har du høyere risiko enn de rundt deg for å være smittet de 10 første dagene.
FHI har følgende råd til deg som skal reise:
Redusere antall kontakter.
Hold 2 meters avstand til personer i risikogruppen.
Vær særlig nøye med hånd- og hostehygiene.
Vær særlig oppmerksom på symptomer.
Ha lav terskel for å teste deg hvis du får symptomer eller tror du kan har vært utsatt for smitte.
Og før du reiser; tenk over hva du skal gjøre dersom du blir syk og må isolere deg, eller dersom du må i karantene.
Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.
Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige.
Simen Bjørgen
For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.
Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.
Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.
Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».
Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.
Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene.
Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner.
Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.
FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert 486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.
På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.
Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.
