Gamle tradisjonelle dyreraser i friluftsparken (+)

I sommer er det flere gamle tradisjonelle dyreraser i Doktortjønna Friluftspark. De som besøker parken kan blant annet hilse på Rørosku, Islandshøner og Trønderkanin. Rørosmuseet som driver friluftparken har mye fokus på det som er lokalt, naturen og bruken av naturen.

Rørosmuseet synes det er fint at de kan presentere gamle tradisjonelle husdyrraser i friluftparken, slik som Røroskua som er blitt vekket litt til live igjen etter at den nærmest har vært utryddningstruet. Det gjelder de fleste dyra som er i parken, at det er gamle raser.

Kanin

I kaningården er det seks kaniner av rasen Trønderkaninen. Den er svart i pelsen med litt sølvhår inni. Bestanden har begynt å ta seg opp fordi folk tar vare på og avler spesielt på dem. I sommer er det mor med seks barn i friluftsparken.

Leder for Doktortjønna Friluftspark, Sigrun Selboe ble intervjuet av Tove Østby

Rørosku

Tre Røroskyr koser seg på det grønne jordet i parken. Det er Ann-Magritt, Lotta og Kranslin.

– Røroskua er tilpasset livet i de karrige beiteområdene som vi har. Røroskua er spesiell på den måten. Den er lett på foten og liten, og nyttegjør seg veldig godt av det som den kan finne i naturen, sier Sigrun Selboe som er leder for Doktortjønna Friluftspark.

De som jobber i friluftsparken er opptatt av at folk ikke må innenfor gjerdet til dyrene. Inne på det samme jordet som Røroskuene går, er det også to værer. De er av rasen Gammel norsk spælsau og Hvit spælsau. Dette er raser som har vært utrydningstruet, og som det drives litt aktivt bevaringsarbeid på. Spesielle gamle raser, som har egenskaper som den moderne sauen nødvendigvis ikke har.

Islandshøner

Islandshøner er ei gammel fargerik rase. På 900-tallet hadde norske vikinger med seg hønerasen over til Island. Der har den levd lenge, men er en rase som har vært utdøende. Det er ganske nylig at det har blitt fokus på rasen, og bygge opp igjen bestanden av Islandshøner.

I hønsegården i parken er det en hane og noen høner. Gjennom sommeren legger hønene egg, som blir samlet inn og tatt vare på. Noen går til ruging og produserer nye høner, mens noen egg blir brukt til mat.

– Det er veldig fint at vi kan være med å vise frem gamle tradisjonelle dyr, og at vi er med på det bevaringsarbeidet som gjøres. At vi er en arena hvor folk kan få se og oppleve de gamle tradisjonelle rasene, sier Sigrun. Hun legger til at besøkende i parken kan også møte Smålänsgjess, Norsk hvit gås og griser.

Hanefar. Foto: Tove Østby

En nærkontakt bekreftet smittet

Pressemelding fra Røros kommune:

En innbygger i Røros er bekreftet smittet med Covid-19. Personen er nærkontakt av et tidligere smittetilfelle knyttet til utbruddet i Holtålen. Personen har ingen andre nærkontakter i Røros, og har oppholdt seg i karantene.

Det er totalt 9 smittede i Røros nå.

Husk å ta gode smittevernvalg i hverdagen

  • Hold deg hjemme når du er syk
  • Ha rene hender og hold 1 meter avstand til andre
  • Test deg ved minste mistanke om smitte

Hold deg oppdatert om situasjonen

Nasjonale råd og regler

Gjennåpningsplanen

Informasjon om koronasituasjonen og tiltak fra Røros kommune

Tilskudd til ledelsesutvikling (+)

Røros kommune har fått kr 225 000,- i tilskudd fra Kommunesektorens organisasjon (KS). Det er gitt tilskudd fra OU-midlene til fem deltakere på Ledelse av prosesser i regi av Høgskolen i Innlandet, høsten 2021 og våren 2022. Tilskuddet dekker kr 35 000 per peson til deltakeravgift og kr 10 000 per person til studieavgift.

Arbeidsgivers andel av OU-midlene fordeles av KS og skal gå til arbeidsgiverrelatert ledelsesutvikling, herunder grunnopplæring og utviklingsarbeid i lov- og avtaleverk. Målgruppen for OU-midlene er lederne.

Det gis kun tilskudd fra OU-midlene i de tilfeller hvor kommunene på forhånd har søkt om og fått tilsagn om tildeling av midler, med unntak av forhåndsgodkjente kurs.

Etterspørsel etter OU-midler er så stor at KS har måttet begrense tilsagnssummene. Dette er gjort for at flest mulig av deres medlemmer skal kunne nyte godt av ordningen. En slik begrensning vil også bli foretatt videre og det gis tilsagn om dekking av maksimalt 70 % av utgiftene til lederutviklingsprogram. 

Air Leap forbedrer rutetilbudet på Røros

Pressemelding fra Air Leap

Økt etterspørsel etter flyreiser gjør at Air Leap fra høsten øker antall fly stasjonert i Norge. Det medfører bedre avgangstider og legger grunnlaget for enda bedre regularitet på flyruta mellom Røros og Oslo. Fra 29. august kommer Røros til å ha et fast stasjonert fly gjennom uken, som også er startdatoen for Air Leaps nye ruteprogram.

Som en del av satsingen i Norge har Air Leap ansatt Lars Hjorth-Johansen som Head of Revenue siden 1. juni. Han jobber sammen med sitt team i Stockholm, hvor han pendler jevnlig fra sin bostedsadresse i Oslo. Samtidig trer han inn som salgs- og markedsansvarlig for Air Leaps norske rutenettverk, hvor han tar med seg erfaringer fra tidligere arbeid i Norwegian og FlyViking.

«Vi har stor tro på vekst i antall reisende til regionen, da den fremstår som en kjent og attraktiv reiselivsdestinasjon i Norge» uttaler Hjorth-Johansen. Air Leap ser næringslivets behov for et effektivt og pålitelig flytilbud, som sikrer fortsatt høy verdiskapning og utvikling, bl.a. i den eksportrettede industrien i Rørosregionen.

«Vi er veldig glade for å få en markeds- og salgskraft i Norge som kan være nærmere markedet og våre gjester. På den måten kommer vi sammen om å utvikle Røros-regionen og få til enda flere møter og opplevelser», sier Jens Harryson kommersiell direktør i Air Leap.

«Røros-ruta er spennende da det nå ligger et uforløst potensial for Air Leap i dette markedet. Ved å styrke rutetabellen med avgangstider som har blitt godt mottatt lokalt er det vår jobb å sikre god regularitet også fremover. Vi jobber nå tett sammen med lokale aktører for å få flere reisende til å teste ut vårt produkt, slik at vi på sikt kan være med å sikre den samfunnsøkonomiske nytten ruta har for lokalsamfunnet», sier Lars Hjorth-Johansen videre.

«Vi er tilfredse med de forbedrede rutetidene, og vi tror det vil betjene majoriteten av markedet på en bedre måte. Nå blir også rutetidene mer gjenkjennbare gjennom hele uka. Samtidig gir et nattparkert rutefly alle ukedager erfaringsvis bedre regularitet» avslutter Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes.

Varsel om oppstart av reguleringsplan Våkhåmmåren Hyttefelt, Brekken i Røros kommune

I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varsles oppstart av reguleringsplanarbeid for Våkhåmmåren Hyttefelt. Planen vil bli utarbeidet som detaljreguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens § 12-3, og vil erstatte deler av gjeldende reguleringsplan fra 1991, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Dokumenter i saken finner du her i kommunens planarkiv

Eventuelle spørsmål til planarbeidet kan rettes til Feste NordØst as v/ Petter Hermansen.

Eventuelle uttalelser til oppstartsvarselet sendes skriftlig, innen mandag 23.august 2021, til Feste Nordøst as, postboks 33, 2541 TOLGA, eller pr. e-post til ph@feste.no.

Myrullsommer i år også (+)

I fjor var en stor myrullsommer i Røros, blant annet på Storwartz. Også i sommer pynter myrullplanter bakken, på det som var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder.

Myrull ligner litt på bommullsplaneten, som bærer fibrene som uten sammenligning er mest brukt i tekstilindustrien. Myrulla har ikke gjort samme suksess der, selv om det er gjort forsøk med garnproduksjon på myrull. Fibrene er korte, og vanskelig å produsere brukbart garn med. I tidligere tider ble det samlet myrull, som ble brukt for å fylle puter. Det var ikke så gjevt som ærfugldun, og ble omtalt som fattigmanns putefyll.

I naturen er de små hvite trådene svært effektive for å spre arten. I enden av trådene henger det bittesmå pyramideformede nøtter, som er det som skal til for at myrdun spirer på nye steder.

Det finnes mange arter av myrull, og noen av dem er ikke kritthvite, men gulaktig eller rødlig i fargen. Myrulla på bildet er snømyrull, som råder grunnen der høyden til havet er stor.

Mer vakkert enn næringsrikt beiteområde ved Storwartz. Foto: Tore Østby
Myrull sommeren 2021. Foto: Tove Østby
Myrull på Storwartz sommeren 2020. Foto: Tove Østby

Nå har Sametingets valgmanntall over 20 000 personer registrert

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget er nå ferdig med godkjenning av de som har meldt seg inn i valgmanntallet før høstens valg. De siste offisielle tallene viser at det er registrert 20 005 personer i valgmanntallet, en økning på 3047 nye velgere.  De siste tallene viser også at det er tre valgkretser som vokser og en krets som har nesten ingen økning.

Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) er fornøyd med de siste tallene og at stadig flere velger å melde seg inn i manntallet.

-Det er positive nyheter at valgmanntallet vokser.  Tallene viser at Sametinget er viktig for den samiske befolkningen, sier plenumsleder Tom Sottinen. 

Det er tre valgkretser som skiller seg ut og hvor man har hatt mest innmeldte.  Nordre valgkrets har en økning på 494 innmeldte og Gáisi har en økning på 501 innmeldte. Valgkretsen Sør-Norge øker mest, med 1635 innmeldte siden valget i 2017.   Ávjovárri valgkrets har lavest økning, med kun sju (7) innmeldte. 

Også velgere i ungdomskategorien holder seg stabilt og har nesten ikke hatt økning siden valget i 2017.  223 personer i aldersgruppen 18-19 år har nå meldt seg inn i valgmanntallet.  I 2017 var det 218 innmeldte.  

-Det er bra at samiske ungdommer engasjerer seg i valget.  De unges stemmer er viktige stemmer ved alle valg, sier Sottinen. 

Sametingsvalget avholdes samtidig med stortingsvalget, mandag 13. september 2021.  Sametinget er delt inn i sju samiske valgkretser, og alle som er skrevet inn i Sametingets valgmanntall pr. 30.06.21 kan avgi stemme ved sametingsvalget.  Totalt 39 representanter velges til Sametinget.  

Snart er det valg, står du i manntallet?

Pressemelding fra Røros kommune:

Manntallet er en liste over alle personer som har stemmerett ved valg i Norge. For å kunne stemme ved høstens Stortings- og sametingsvalg må du stå i manntallet.

Finn ut om du står i manntallet

Du kan undersøke om du står i manntallet i kommunen der du bor. Listen vil ligge tilgjengelig fra uke 28 og frem til valgdagen 13. september på følgende steder:

  • Servicetorget Røros
  • Coop Marked Brekken
  • Coop Marked Glåmos

Hvis du har flyttet til en annen kommune og melding om flytting ikke er mottatt i folkeregistrert innen 30. juni, står du fremdeles i manntallet i den kommunen du flyttet fra. Da må du enten forhåndsstemme eller møte opp på valgdagen i den kommunen du bodde i 30. juni.

Får du valgkort i posten betyr det at du står i manntallet

Dersom du mottar valgkort betyr det at du står i manntallet. På valgkortet står det hvilken kommune du er manntallsført i, hvilken krets du tilhører og åpningstidene i kretsen. Hvis du ikke har mottatt valgkort innen 10. august bør du ta kontakt med kommunen for å sjekke at du står i manntallet. Husk å ta vare på valgkortet og ta det gjerne med deg når du skal stemme.

Du kan klage på manntallet

Dersom navnet ditt ikke står i manntallet, eller du mener at det er andre feil i listene, kan du klage. Klagen skal være skriftlig og begrunnet. Klagen sendes til: Valgstyret Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros, eller til postmottak@roros.kommune.no

Sametingets valgmanntall

Sametingets valgmanntall vil også ligge ute til offentlig ettersyn. Klage på samemanntallet skal sendes til Sametinget.

Når er valget?

Forhåndsstemmeperioden starter 10. august og varer til 10. september. Valgdagen er mandag 13. september. Her kan du lese mer om valget.

Tror på valgseier og elektrifisering (+)

Lars Haltbrekken (SV) tror på et stortingsflertall for å elektrifisere og modernisere Rørosbanen etter Stortingsvalget i høst. Han mener det går mot et flertall for AP, Senterpartiet og SV, og at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil bli med på en storsatsing på jernbane.

De tre partiene styrte landet i en flertallsregjering i perioden 2005 til 2013, og i den perioden kom det ingen elektrifisering av Rørosbanen. Haltbrekken mener klimaet for det er annerledes nå.

– Det som blir viktig fremover, er å få en skikkelig satsing på jernbane, i stedet for store motorveiutbygginger. Vi mener en del av de pengene som nå brukes på en ny svært E 18 inn mot Oslo, burde vært brukt på en kraftig opprusting av Rørosbanen i stedet, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Planer om elektrifisering av Rørosbanen har eksistert lenge. SV har også tidligere fremmet forslag om dette, uten å få oppslutning.

Godstrafikken er en viktig del av bildet. Med en elektrifisert Rørosbane kunne godstogene nordover og sørover gått på hver sin bane. Det ville gitt en enklere avvikling av godstrafikken, fordi det ikke vil være motgående godstog, hverken på Rørosbanen/Solørbanen eller på Dovrebanen.Togene må dermed times bare i forhold til motgående persontog. En slik løsning vil også lette trykke på godsterminalen ved Alnabru.

Haltbrekken sier han har håp om støtte både i Senterpartiet og i Arbeiderpartiet i denne saken nå.

– Senterpartiet har tidligere vært veldig positiv til elektrifisering av Rørosbanen. Det samme gjelder Arbeiderpartiet. Om det blir et valgresultat, som fører til et regjeringsskifte, slik vi håper på, burde alt ligge til rette for en elektrifisering av Rørosbanen, sier Haltbrekken.

Hoteller og turistdestinasjoner må tenke nytt om elbil-ladere (+)

Med rekordsalg av elbiler i juni er hver sjuende personbil i Norge en elbil. – Nå må hoteller, campingplasser, turdestinasjoner og kjøpesentre skaffe seg destinasjonsladere, anbefaler Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Juni ble en rekordmåned for salg av elbiler i Norge. Over 14 000 nye elbiler kom til Norge denne måneden. Så langt i år er det solgt 52 361 elbiler, og antall elbiler i Norge passerer om kort tid 400 000. Innen 2025 vil det være om lag en million elbiler på norske veier.

– Vi ser at hurtigladenettverket langs veiene ikke følger med utviklingen i bilparken. Spesielt gjelder det på hovedstrekningene mellom Oslo og Kristiansand og Oslo og Trondheim. Behovet for lading kommer bare til å vokse i årene som kommer, mener Sødal.

Han oppfordrer spesielt hoteller, turdestinasjoner, campingplasser, restauranter og kjøpesentre til å tenke nytt om elbillading.

Lad mens du går tur eller sover

– Såkalte «destinasjonsladere» er godkjente elbil-ladere som gir mer strøm enn en vanlig stikkontakt, men mindre strøm enn en hurtiglader. De er perfekte for kunder som oppholder seg et sted i 3 timer eller mer. Da kan man lade mens man går tur, handler, spiser eller overnatter, sier Sødal.

– Slike ladere vil bare bli viktigere og viktigere, både fordi veksten i antall elbiler er så stor, men også fordi hurtigladenettverket langs veiene vil trenge avlasting. Det er bedre at folk lader når de kan, framfor at de venter i kø ved hurtigladestasjonene langs veiene, sier han.

Spesielt råder Sødal hoteller og campingplasser til å se verdien i å tilby elbil-lading som en tjeneste de selger og lar kundene booke.

– Hvis kundene kan booke elbil-lading når de booker rom for natten, så kan de planlegge dagen vel vitende om at de får ladet når de kommer frem. I dag er det førstemann-til-mølla-prinsippet som ikke er veldig uforutsigbart, sier NAF-rådgiveren. – Det å få litt strøm mens man uansett stopper og parkerer bilen er i tråd med prinsippet om å lade når man stopper, framfor å stoppe for å lade, avslutter Nils Sødal.