Gutta, vi må prate

Leserinnlegg fra Mikkel Sibe:

‘’ Jeg er sliten’’. Ikke fysisk, men mentalt. ‘’ Du er ikke bra nok’’. Du er bra nok, men utfordringen ligger i å innse det. Man tror det kanskje ikke, men flere av oss gutta har det sånn. Mange er slitne, og mange sliter psykisk. Ikke alle, men mange. Derimot sier vi ofte ingenting, fordi vi mister vår maskuline maske. Det øyeblikket vi sier at vi trenger noen å prate med, kan vi føle på at vi er svakere enn det samfunnet forventer at vi skal være. Åpenhet om psykisk helse, åpenhet om at også menn kan være slitne, trette og lei. Det tror jeg er en nøkkel for at også flere menn kunne ville prate. 

Det er viktig å legge til at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men at det ofte snakkes om viktigheten av å ha en god mental helse. At, om man har en god mental helse, kan man få det bedre i hverdagen, føle på en større form for mestringsfølelse og at man får det bedre med seg selv. Hvorfor snakkes det da så lite om, når det gjelder menn og mental helse, eller menn i terapi?

Som folk flest, er det ikke alle som har utfordringer, men av de som har det, er det ikke alle som orker å si noe. Det kan være traumer fra barndommen, opplevelser ingen bør oppleve eller helt andre ting man bare ikke ønsker å prate om. Men hva skjer egentlig, når boblen sprekker og man ikke lenger klarer å holde alt inne. Når traumene, utfordringene eller problemene blir en del av deg.

Fordi at, som gutt, eller mann om du vil, er mange av oss oppvokst med en viss form for maskulinitet. Vi skal være tøffe, sterke og kule. Men hva skjer, når du innser at du ikke lenger orker. Når du ikke lenger orker å bære maska som du føler at du er pålagt å bære av samfunnet. Du orker ikke lenger å være noen du ikke er. Er det da man blir kalt svak, eller er det da du trenger noen som plukker deg opp og sier ‘’ det går bra bror’’.

For er det slik at menn sjeldnere går i terapi? Ifølge Bypsykologene, er svaret ja. Vi menn har lett for å dømme oss selv, og fortelle oss selv at det å gå i terapi, ja det ligger det en svakhet i. Selv mener jeg, at det å gå i terapi aldri er svakt. Det å sette deg ned med noen, og innrømme at du er sliten. Det er ikke svakt, men heller sterkt vil jeg selv si. Det er viktig at også menn får utrykke det de føler, for ikke å bli innesluttet med egne følelser.

Jeg ser også sjeldnere åpenhet om vanskelige temaer blant gutter. I guttegjengen er det kanskje ikke så mange som prater om at man sliter med noe, smått eller stort. Som gutt eller mann, kan det til tider være vanskelig å tro på at noen vil ta seg tid til å lytte. Men, vil dette da si at vi gutta alltid har det bra, og at verden bare er et stort solskinn? Det korte svaret på det er nei. Altfor ofte blir vi overøst med en forståelse om hvordan vi bør se ut, at vi må være maskuline og at det å vise følelser er svakt. Slikt mener jeg at vi bør få en slutt på.

For det er jo sånn, at det å si ‘’ jeg trenger hjelp’’ eller ‘’ jeg trenger noen å prate med’’, det skal det ikke være en frykt rundt å si. Det skal være en aksept for at hjelpen er der når du trenger den. For noen er det kanskje nok å få noen å prate med, mens andre må ta tak i utfordringer steg for steg. 

Som mann, er mange av oss også blitt så vant med hvordan vi skal være mann, i strak motsetning til hvordan mange av oss kanskje ønsker å være. Som nevnt tidligere, er det ofte enkelt å føle på at man må se sånn ut og kle seg sånn. Man må ha en respektabel jobb, samtidig som man kan fikse en bil. Dette er selvfølgelig bare stereotyper, dog stereotyper hvor det som mann ligger forventninger til at man skal kunne. Sagt på en annen måte; det er lett å spørre seg spørsmålet om man egentlig er mann nok, om ikke man lever opp til mannsidealet.

Jeg tror at vi alle trenger noen å prate med en gang iblant. Derimot er det ikke alle som ønsker å gå til en psykolog eller en terapeut. Det kan det være mange grunner til. Noen har kanskje dårlig erfaring, andre har kanskje forestillinger, og noen ser ikke dette som en viabel utvei. Det er da det er godt at det blant annet finnes fontenehus. Lavterskeltilbud, hvor man kan få hjelp uten å direkte skulle løse en utfordring. Man kan komme sammen og få folk rundt seg med like utfordringer, like opplevelser og muligheter for støtte med det man synes er vanskelig. Om det er å søke jobb, utdanning eller bare være i samvær med andre mennesker. Bare det å vite at du ikke er alene, vite at du har et apparat rundt deg som ønsker deg alt vel. Det tror jeg er en god alternativ løsning.

Jeg har uttalt meg om dette temaet tidligere, da ovenfor den større studentmassen i studentavisen Universitas. Som jeg da påpekte; ‘’ hva skjer egentlig om man ikke ønsker eller ikke klarer å leve opp til mannsidealet?’’. Sannheten er, at vi menn også kan gråte og være lei oss. Vi kan, på lik linje med alle andre, ha problemer og trenge noen å prate med.  Spørsmålet er bare om det er lagt til rette for, eller finnes en aksept rundt, en mannlig åpenhet. 

Det er på tide at vi gutta begynner å si ifra, uten at det sees på som svakt eller flaut. Vi må si ifra når ting ikke er greit, og samarbeide som et samfunn for å skape en større aksept rundt at menn også kan ha det vondt og at det er ok for menn å trykke inn alarmknappen. Jeg tror det er viktig at andre menn går foran og leder vei, og at også media har et ansvar for å vise til at det er lov å oppsøke hjelp. Gutta, la oss si ifra når ting ikke er greit i livet. La oss snakke sammen i guttegjengen. Det er tungt å ha det tøft, og det blir ikke enklere alene.

Mikkel Sibe

Stolt eventyrlig lørdag

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Endelig kan biblioteket ønske velkommen til Eventyrlig lørdag, på biblioteket. Lørdag 25.september blir det Stolt eventyrlig lørdag der ordfører Christian Elgaaen leser om Brillebjørn. Etterpå kan de som vil være med på å lage regnbuer til bibliotekets regnbueutstilling. Arrangementet er gratis, men på grunn av plassbegrensing må de som vil komme, melde seg på via Hoopla.no : https://rorosbibliotek.hoopla.no/sales/966418025

Ny i Rørosnytt

Ingvill Kaasin Montgommery har flyttet fra Portland Oregon til Røros, og er vår nye Salgs- og markedssjef. Hun startet i jobben på mandag, og har allerede vært rundt og hilst på mange av Rørosnytts annonsekunder. Hun skal i tillegg til å stå for annonsesalget, være med å videreutvikle Rørosnytts profil.

Ingvill er født i Vingelen, og hun har bodd i Australia og USA de siste årene. Hun kommer til Røros fra stillingen som gründer i Hovden Formel Farm Wear. Firmaet ble solgt ved juletider, etter at det var etablert samtaler med Rørosnytt om den nye stillingen her. 

Hun flytter til Rørosregionen sammen med mann og to barn. Mannen, som heter David Montgomery, kommer fra en stilling som systemutvikler i Amazon. Han er godt i gang med å lære seg norsk. 

Den unge familien har bestemt seg for å slå seg ned i Rørosregionen, og leter nå etter drømmehjemmet. 

Kontakten med gamlelandet har vært der hele tiden. I Portland var hun på konsert med den lokale gruppa Sver tre ganger, og i CD.samlingen finnes det totalt tre CDer. Alle er utgitt av gruppa Sver. Sver har nok fått en ny fast konsertgjenger.

https://vimeo.com/607213077

Christer Tronsmed overrakt Bergstadstipendet (+)

Under åpningen av høstutstillingen hos Kunst og Kaos i kveld, ble Christer Tronsmed overrakt Bergstadstipendet. Det var fungerende ordfører, Christian Elgaaen som sto for overrekkelsen.
Tronsmed ble tildelt Bergstadstipendet tidligere i år for sitt prosjekt «Je trivs best ti indre landskap», et prosjekt som blant annet skal vises som en utstilling hos Kunst og kaos i mars 2022. 

Her får Christer Tronsmed Bergstadstipendet av Christian Elgaaen.

https://vimeo.com/606788865

Spritdispensere herfra på Slottet (+)

Røros produkter har levert spritdispensere til Slottet. Modellen de kongelige har valgt, er SmartDes med detaljer i messing. Dette er en skikkelig fjær i hatten for Industribedriften på Øverhagaen. Røros Produkter har etablert seg som en anerkjent leverandør av smittevernprodukter under pandemien. På dette området har Røros Produkter blitt helt konge!

Gulvstativene som har fått plass på Slottet, er del av en serie holdere/braketter, som er et viktig bidrag for å unngå smitte i omgivelsene der dispenseren står, og innbyr til hånddesinfeksjon og god håndhygiene.

Røros Produkter har bredt utvalg norskproduserte smittevernsprodukter for ulike såpe, skum eller desinfeksjonsmiddel for bedrifter og andre offentlige bygg. Gulvstativene egner seg godt på steder der mange mennesker ferdes, f.eks. på skole, kontor, barnehage og spisesteder. Og på slott naturligvis.

De ulike dispenserstativene har en fleksibel festeplate med tanke på montering av de mange ulike dispensere som finnes i markedet til ulike håndsprit- og desinfeksjonsprodukter.   

Røros produkter leverer sekkevogner med lokk og pedal, som er et smittetiltak på sykehus, legesenter, i næringsmiddelindustrien . Bedriften tilbyr skreddersydde løsninger der kunden får sitt eget design og uttrykk.

Nila grafiske pakker sammen (+)

De siste ti årene har svært mange bedrifter på Røros fått sine trykksaker produsert av Nila grafiske. Lars Magne Langørgen og Torgunn Nilsgård går over i pensjonistenes rekker, og dermed blir det stille i lokalene på Autotomta. De siste dagene har det gått kopimaskiner og utstyr ut, og blomster inn dørene. Lene Smestu fra Fjellpryd begravelsesbyrå kom innom med blomster, da Rørosnytt var på besøk.

https://vimeo.com/606707760
Lene Smestu intervjuet av Tore Østby
https://vimeo.com/606645695
Lars Magne Langørgen og Torgunn Nilsgård intervjuet av Tore Østby.

Lene Smestu Fjellpryd begravelsesbyrå

Jensenorgelet ferdig montert

I 70 år har klenodiet ligget i kasser på loftet i Glåmos kirke. Nå er orgelet pakket ut igjen og satt sammen. Det viser seg at det er flott lyd i orgelet, som trolig aldri ville blitt pakket ned, om det ikke hadde blitt plassert helt feil i kirkebygget første gang det ble montert der, i 1926.

Orgelet lå på lager på loftet i 70 år. Foto: Tore Østby

Mannen som har satt orgelet sammen igjen, er Jan Magnar Fiskvik i Brødrene Torkildsen orgelbyggeri. Mens arbeidet har pågått, har han bodd i ei campingvogn på kirkegården. En annen viktig pådriver for å få realisert gjenoppbyggingen er orgelkonsulent og orgelhistoriker Hans Jakob Tronshaug fra Tynset. I dag fikk han æren av å spille på orgelet for menighetsrådet og inviterte gjester.

https://vimeo.com/606612057

Det har gått noen år siden ideen om å sette i stand det gamle Jensenorgelet i Glåmos kirke ble født, i 1984. Tidligere leder i menighetsrådet, Oddmar Haugsbak er blant dem som sto på for saken i mange år. Han var blant gjestene i dag, og gledet seg stort over begivenheten.

Jensenorgelet har en fengslende historie fra en tid med et annet navn på kirken, som kanskje sto bedre til orgelet. Da orgelet ble montert, het den nybygde kirken Jensvold kirke. Året var 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. NSB hadde for vane å gi stasjonene sine navn etter den nærmeste gården.

Fem år før kirka ble bygd kom et lite navneskifte, da Jensvold ble til Jensvoll. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. De tenkte kanskje at det passet bra med et Jensenorgel i Jensvoll kirke.

Trondheim fengselskirke lå vegg i vegg med det gamle tukthuset, og ble nedlagt da lokalene skulle gi plass for Frostating Lagmannsrett i 1921. Orgel og alterbilde lå på lager, i fem år, før det ble fraktet oppover Gauldalen. Nå er Jensenorgelet hentet fram fra lager igjen, etter 70 år i kasser på loftet.

Jensenorgel er legendariske musikkinstrumenter, som det finnes i flere norske kirker. Mannen som lagde instrumentene het Claus. Han ble født i 1817 i Schleswig-Holstein, som er den nordligste provinsen i Tyskland. Dette området var da Claus ble født, en del av Danmark. Selv om Danmark hadde skilt lag med Norge tre år før Claus Jensen ble født, skulle han bli Norges mest betydelige orgelbygger.

Han kom til Norge rundt 1837 og bygde sitt første orgel for Korskirken i Bergen. Senere bygde han orgler til et stort antall norske kirker, hvorav mange fortsatt er i bruk, f.eks. i Brønnøy kirke i Brønnøysund, Trefoldighetskirken i Oslo, Ilen kirke i Trondheim (1889), Bjorbekk kirke i Arendal (1876), Tromsø domkirke og Veum kirke i Fyresdal.

Orgelet som ligger på loftet i Glåmos kirke var altså ett av to han bygde i Trondheim på slutten av 1880-årene. For musikk-kjennere kan vi fortelle at Jensen bygde pipeorgel i den «symfoniske» tradisjonen, en type som er knyttet til romantikken.

I 1939 skiftet Jensvoll navn til Glåmos, og ikke mange år senere, ble Jensenorgelet nedmontert og lagt på lager. Det var da misnøye med lyden. Nå vet vi at lydbildet ble ødelagt av at orgelet var feilplassert i kirkebygget. Det sto vendt mot siden av galleriet, og utformingen gjorde at lyden som kunne høres i kirkerommet, trolig ikke var som det er nå. Nå er orgelet montert ut mot kirkerommet og glåmosingenes hellige hus fylles med orgeltoner fra Jensens gamle mesterverk, som aldri før.

Under krigen ble Jensenorgelet erstattet av et Jørgensenorgel. Nå er det Jørgensenorgelet som ikke holder mål lengre. De siste årene har musikken i gudstjenestene på Glåmos kommet fra høyttalerne knyttet til et el-orgel. Nå har Glåmos kirke tre orgel organistene kan velge mellom, selv om Jørgensenorgelet trenger en real oppussing.



Festival i favorittlokalet (+)

Siste helga i oktober blir Røros Folk Festival arrangert. Festivalen blir vanligvis arrangert om våren, men på grunn av koronasituasjonen blir årets festival arrangert i høst. Flere av arrangementene under festivalen blir arrangert i Sangerhuset, som er daglig leder for Røros Folk Festival, Olav Luksengård Mjelva, sitt favorittlokale.

https://vimeo.com/601766476

Olav forteller at årets festival blir en litt mindre utgave enn vanlig, men det er fullt program både fredag, lørdag og litt på søndag. Noen av de som skal holde konsert under årets festival er Sara Marielle Gaup og Bjørn Berge, i Sangerhuset på fredag. På lørdag blir det gratis barneforestilling med Jens Linell. Den er ny av året med en serie som blir kalt for Småfolk. Lasse Sörlin skal ha felekurs. Olav, Lasse og Anders Thunell skal ha konsert sammen på Kaffestuggu med Härjedalslåtar.

– På lørdagskvelden håper vi virkelig reglene slipper opp litt, for da håper vi på fest. Da blir det Oda Trøen fra Ålen, med band. Det er veldig kjekt å få med noen lokale up and coming. Etterpå er det Ni liv. Det blir en dobbelt fest-konsert, sier Olav. Han håper det blir mulighet til å ha stående publikum og litt flere folk.

Danseforestilling

Festivalen blir avsluttet på søndag med danseforestilling i Smelthytta. Gunhild Nyaas er ansvarlig for forestillingen, og Olav har laget musikken. I tillegg er det med tre dansere og en musiker.

– Det blir bra avslutning, sier Luksengård Mjelva.

I forestillingen er det en type folkemusikk som ikke akkurat er folkemusikk, som møter samtidsdans. I år heter forestillingen Ekko. Olav tror at det blir en spennende opplevelse for alle som er med. Publikum skal sitte i en ring og få lyd fra alle kanter.

Tradisjon

Røros Folk Festival er blitt en tradisjon på Røros. Årets festival er den sjette i rekken.

– Vi begynner å få litt rutine på det. Det er masse flinke dugnadsfolk som er med, sier Olav. Det er Folkemusikkscena Røros som står bak arrangementet. Der er det både Brekken Spell- og Danselag, Røros Folkedanslag og Glåmos Spellmannslag, som står i ryggen. Det er masse gode og rutinerte frivillige. Billettsalget til årets festival er godt i gang. Røros Folk Festival 2022 er planlagt i juni som vanlig.

Fra blysats til Facebook-storm

Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner:

«Dialogen i det offentlig rom før og nå» er tema for et seminar i regi av Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag 24. september. Seminaret vil trekke de historiske linjene fra den gang avisene ble produsert i bly og var ganske enerådende i det lokale mediebildet – til dagens virkelighet med en storm av meldinger som fyller Facebook og andre sosiale medier praktisk talt døgnet rundt.

– Vi har vært så heldig å få med oss flere interessante foredragsholdere til å belyse den rivende utviklingen som har skjedd gjennom de siste tiårene, sier Per Hvamstad, leder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venneforening.

Nils Kåre Nesvold, dagens redaktør av det tradisjonsrike Røros-organet Fjell-Ljom, har tatt avisa over fra å være en ukeavis på papir til å bli høyst tilstedeværende også på nett. Fjell-Ljom, i likhet med de fleste av dagens aviser, har ikke lenger deadline bare knyttet til papirutgivelsen. Nå er de våkne for nyheter – og dialog med leserne så å si døgnkontinuerlig.

Lars Os er odelsgutten fra Os som brått dukket opp på skjermen da NRKs faste korrespondenter ble hjemkalt fra USA da pandemien slo til. Lars gjorde en så god jobb som reporter at han fikk tilslag på søknaden om å bli NRKs neste korrespondent i Washington. Under seminaret vil han fortelle blant annet om hvordan han arbeider som one-man-team i det krevende nyhetsbildet i Amerika.

Marit Brandsnes er lærer i grafiske fag ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker. Hennes elever er så unge at de ikke selv har opplevd hvordan livet var før Internett, smarttelefoner og sosiale medier. Marit benytter settekasser med løse typer, gamle trykkemaskiner og forrige generasjons teknikker for å lære elevene grunnleggende dialog.

Liv Maren Mæhre Vold er redaktør for nettavisene Tynsetingen, Alvdal midt i væla og Folldalsportalen. Der har de tatt utviklingen enda et skritt videre og helt kuttet ut papirutgavene. Som rene nettaviser er de med å sette dagsorden i lokalsamfunnet 24 timer i døgnet.

Seminaret holdes i Bergstadens Hotel fredag 24. september. Styreleder i Pressemuset Fjeld-Ljoms venner, Per Hvamstad, vil innlede og være møteleder sammen med Jan Erik Øvergård.

Samme uke har den flittige dugnadsgjengen i Venneforeningen samling i avishuset. Dagene brukes til vedlikehold av det tekniske utstyret og trykking av årets museumsavis, landets eneste avis som fortsatt trykkes ved hjelp av blysats. Lørdag 25. september er det åpen dag i Pressemuseet, og alle er velkommen til å komme og se hvordan aviser ble produsert før moderne trykketeknikk og internett gjorde sitt inntog i mediebildet vårt.

Fikk overlevert prideflagg (+)

Fungerende ordfører, Christian Elgaaen har mottatt et prideflagg/regnbueflagg av Oppdal kommune, med oppfordring om å heise prideflagget i Røros kommune, for så å utfordre en annen kommune til å gjøre det samme.

Flagget ble overlevert til Christian Elgaaen fra varaordfører i Oppdal, Elisabeth Hals. Dette skjedde på et møte i Regionrådet for Trøndelag Sør onsdag.

-Jeg synes det er en flott og viktig oppfordring og initiativ som Oppdal har kommet med. Jeg svarte selvfølgelig ja på oppfordringen, og flagget vil heises på Røros neste uke. Det blir veldig bra, og det passer ekstra godt siden den første utgaven av Røros Pride åpner på onsdag. Prideflagget er et sterkt symbol på mangfold, åpenhet og toleranse. Jeg gleder meg til å se mange flagg på Røros neste uke, sier fungerende ordfører, Christian Elgaaen.