I slutten av måneden braker det løs med Røros Folk Festival. Etter tre avlysninger på grunn av pandemi, er alle sluser åpne igjen. Festivalgründer Olav Luksengård Mjelva og de andre i komiteen har satt sammen et spenstig program. Det skjer på en annen årstid enn tidligere, men det skjer. Nå kan Røros Folk Festival bli høstens vakreste eventyr.
Slider
Bilbrann ved Domus (+)
Ved 19.00-tiden i kveld brøt det ut brann i en bil ved Domus på Røros. Bilen sto parkert, da bilen tok fyr. Føreren kom seg raskt ut, og personer som var i nærheten kom til med brannslukkingsapparat. De kvelte flammene med brannslukkingsapparatet. Brannvesenet var også raskt på stedet, og driver nå etterslukking og sikring.
Det skal ikke være snakk om personskade, men en person er sendt til legevakt for sjekk. Det begynte å brenne i bilens motorrom, og flammene sto en periode høyt og det er en del røyk i området fortsatt. Årsaken til brannen er ikke kjent.
Mot milliardomsetning for første gang (+)
Med pandemien kom en omsetningssvikt, og Flokk måtte permittere medarbeidere. Bedriften mått omstille seg umiddelbart. Ny satsing på salg til hjemmekontor ble nøkkelen til det som etter hvert utviklet seg til en kjempesuksess.
Administrerende direktør i Flokk-konsernet Lars Røyri besøkte i dag fabrikken på Røros for første gang siden pandemien brøt ut, og det for å se på nybygget som må til for å dekke rekordstor etterspørsel. Produktene under varemerket Håg vil i år omsette for mer enn en milliard kroner.
Det er produkter som selges under varemerket Håg som passerer en milliard i omsetning i løpet av 2021. Hågproduktene produseres i fabrikken på Røros. Konsernet Flokk, der Håg utgjør det desidert største varemerket, omsetter i år for omslag 3,2 milliarder kroner.
Koronavaksine – status og videre vaksineplan
Pressemelding fra Røros kommune:
Nå er 88,9 % av den voksne befolkninga i Røros fullvaksinert mot covid-19. Ungdom fra 12 år og eldre i Røros kommune har også fått vaksinen. Det nasjonale målet var at 80 % skulle takke ja til vaksine. Dette har vi nådd og vel så det.
Ønsket om å ta vaksinen har vært høy i Røros helt fra vi startet i januar. Vi har nå en høyvaksinegrad i kommunen, og det betyr at vi er godt beskyttet mot viruset.
Vi er også ferdig med massevaksineringen i Røros, og går over til et løpende vaksinetilbud til våre innbyggere. Målet er at alle som ønsker skal få koronavaksine – både dose 1, og oppfriskningsdoser etter hvert som folkehelseinstituttet (FHI) åpner for det.
12-åringene får vaksine via skolehelsetjenesten
Alle som har fylt 12 år og eldre har fått vaksine gjennom skolen. Det samme gjelder elevene ved Røros videregående skole.
Framover vil 12-åringene få tilbud om koronavaksine fra helsesykepleier ved skolen, etter hvert som de fyller 12 år.
3. vaksinedose
Vi har åpnet for at personer med alvorlig nedsatt immunforsvar nå kan bestille vaksinedose tre. De som er i denne gruppen, kan ta kontakt med oss for å få en time. Slik bestiller du vaksinedose 3.
Oppfriskningsdose
Innbyggere over 65 år vil også få tilbud om en oppfriskningsdose. Vi kommer til å følge den samme aldersprioriteringen som ved grunnvaksinasjonen, i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at sykehjemsbeboere og alle over 85 år får tilbud først, deretter aldergruppene 75-84 år og så 65-74 år. Vaksinering med oppfriskningsdose blir gjennomført som drop-in. Dato er ikke bestemt, men vil tidligst skje om en måned – fra midten av november. Vi kommer til å annonsere tid og sted i lokalaviser og via kommunens hjemmeside. Beboere på sykehjemmene vil få oppfriskningsdosen på sykehjemmet.
Det er fortsatt mulig å få 1. vaksinedose
Hvis du ikke har hatt mulighet til å ta vaksinedose 1 ennå, kan du bestille deg time via vår nettside. Vi legger ut nye timer hver uke framover. Her finner du timebestilling for vaksinedose 1.
Setter sin lit til ny regjering (+)
Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) setter sin lit til at den nye regjeringen bevilger penger både til familiepark og til folkehøyskole på Røros. I den avtroppende regjeringens budsjett, er det ikke funnet penger til noen av disse tiltakene.
– Jeg er skuffet over at verken oppstart av Røros folkehøgskole eller finansering av Doktortjønna er med i forslaget til statsbudsjett. Nok en gang satser ikke Regjeringen på viktige lokale prosjekter. Jeg mener også at kommuneøkonomien må styrkes kraftig, dette er et tydelig krav til den nye regjeringen, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Elgaaen setter nå sin lit til at den nye Regjeringen, som ble presentert i dag, bevilge penger til begge de to formålene. Selv om hans eget parti, SV, ikke er med i Regjeringen, tror Elgaaen det er muligheter i budsjettforhandlingene.
– Signalene som har kommet, er at det er SV Regjeringen henvender seg til for å sikre flertall for statsbudsjettet. Jeg er trygg på at våre folk vil gjøre sitt. Det har kommet positive signaler både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg vil jobbe hardt framover for at vi skal få realisert viktige lokale prosjekter, sier Christian Elgaaen.
Klart for Humanistisk uke (+)
Humanistisk uke arrangeres over hele landet mellom 15. til 31. oktober. Her på fjellet arrangerer Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag ulike møter og treff.
-Vi håper våre medlemmer og andre interesserte møter opp og kommer til våre åpne treff disse ukene, sier Mariann Buås-Hansen som er arrangementsutvalget i lokallaget.
Humanistisk uke på Røros åpner med å servere kaffe og vafler på kontoret i Lorentz Lossius gate 10 den 16. oktober, på dagtid.
18. oktober kan man se filmen Onkel på Bergstaden filmklubb. Alle medlemmer får gratis billett til filmen. Det blir åpne kvelder på kontoret torsdag 21. oktober, tirsdag 26. og torsdag 28. oktober.
-Vi serverer vafler og drikke, filosoferer og ser videoer om aktuelle temaer og møtes til samtaler og aktiviteter, sier Mariann.
Duedtie – samisk kunst og handverk
Pressemelding fra Røros Kulturskole:
Kulturskolen bygger videre på suksessen fra i fjor og tilbyr ny runde med opplæring innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk. Et spennende tilbud der elevene vil få lære om og arbeide med samiske naturmaterialer, former og uttrykk.
Tilbudet er åpent for alle barn og unge på Røros mellom 10 (5. trinn) og 20 år. Sist vinter og vår deltok 15 elever. Noen av disse har allerede meldt seg til årets prosjekt.
Tilbudet er en del av utvidelsen og videreutviklingen av kulturskolenes aktivitet. Elevene innen Duedtie presenterte seg og sitt arbeid under det storslåtte Vårsleppet til kulturskolen i juni på Doktortjønna.
Målet er at tilbud innen samisk kunst og kultur skal bli en del av det faste tilbudet i kulturskolen.
Lærer også i år er Meerke Krihke Leine Bientie, Tomas Tomasson Punde, Inez Rensberg, Håvard Danielsen og Oddvin Leine Bientie
Tilbudet er en «kick-start» på Samisk språkuke og vi starter opp mandag 25. oktober. Søknadsfristen er 21. oktober.
Mammografitimen er viktigere enn noen gang
Leserinnlegg fra Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen:
12. mars 2020 stod Solveig Hofvind på kontoret sitt, så ut vinduet og tenkte: «Hva i all verden gjør vi nå?». Som leder av Mammografiprogrammet forstod hun raskt at det ville være umulig å gjennomføre nasjonale masseundersøkelser når samfunnet stengte ned. Med skrekk og gru så hun for seg alle de kvinnene som nå kom til å bli redde og kjenne ekstra mye på brystene sine. Og med god grunn. Halvannet år senere vet vi at nedstengingen og forsinkelsene i etterkant har gått kraftig utover brystkreftstatistikken. Aldri før har det blitt registrert en så stor nedgang i nye brystkreftdiagnoser fra ett år til et annet. Det er ingen grunn til å tro at færre utviklet brystkreft under koronapandemien. De har bare ikke oppdaget det ennå.
Fram til midten av 1990-tallet var det slik vi levde. Mammografiprogrammet fantes ikke. Det var opp til legene og kvinnene selv å oppdage brystkreft. Det gjorde de ofte ikke før kreftsvulsten hadde vokst seg stor. Som ung radiograf tok Solveig Hofvind inn kvinner med store, væskende sår til røntgen hver eneste uke: «Det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Brystkreft var mer liv og død enn det er for de fleste i dag. Også unge kvinner hadde kreftsvulster du kunne se og kjenne», forteller hun. Likevel var det mange som var skeptiske da Stortinget sa ja til et offentlig mammografiprogram for 25 år siden, der man gjennom en systematisk røntgenundersøkelse av friske mennesker ville forsøke å oppdage brystkreft på et tidligere tidspunkt. Skaper vi sykdomsangst av å lete etter sykdom i friske mennesker? Vil det føre til at vi behandler kvinner som egentlig ikke trenger behandling? De samme spørsmålene stilles i dag, 25 år etter, og det mener vi er både riktig og bra. Vi må fortsette å jakte etter kunnskap om aggressiviteten til svulstene ved å støtte brystkreftforskning. Finner vi svar på disse spørsmålene, kan mange kvinner trolig behandles enda mer skånsomt og dermed få færre bivirkninger og senskader.
I en hektisk hverdag er det enkelt å glemme eller å utsette en mammografitime når du føler deg frisk. «De hadde jo aldri funnet noe tidligere, så jeg tenkte det ville gå bra denne gangen også», fortalte 64 år gamle Torhild Frøiland fra Drammen på NRK Dagsrevyen nylig. Hennes første innskytelse var å droppe mammografitimen fordi hun skulle ha et viktig jobbmøte den dagen. Heldigvis ombestemte hun seg i tide. Røntgenbildene viste svulster i begge bryst, som lå så tett på brystbeinet at det ville tatt lang tid før hun hadde oppdaget dem selv. «Jeg sier det til alle: Ikke skulk mammografitimen din! Jeg kan ikke forstå at 25 prosent våger å ikke møte opp», sier 64-åringen som oppdaget kreften tidlig nok til at hun er frisk og har det bra i dag.
Nå i oktober markerer mennesker over hele verden Rosa sløyfe-aksjonen i solidaritet med brystkreftrammede. I Norge velger vi i år å sette søkelyset på tidlig oppdagelse fordi vi vet at det redder liv. Takket være Solveig Hofvind og de andre som kjempet for å få på plass et offentlig og nasjonalt mammografitilbud for 25 år siden, oppdages brystkreft tidligere og 20 prosent færre dør. Kreftregisteret har regnet seg fram til at over 2000 norske kvinner vil få en forsinket diagnose som følge av koronapandemien. Det gjør det viktigere enn noen gang at du tar endringer i brystet på alvor, men det gjør det også ekstra viktig at du takker ja og prioriterer mammografitimen når invitasjonen først dumper ned i postkassen din.
Kutt på 14 millioner (+)
Etter mange år med økning i overføringene til Kulturminnefondet, er ramma for første gang redusert, i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. I budsjettet som ble vedtatt for 2021, var det også lagt opp til en nedgang, men en påplussing i salderingsdebatten, endte det da opp med ei sterk økning i ramma.
Regjeringens forslag for 2022, er 14 millioner kroner lavere enn det det endte opp med i fjor. Dette kommer samtidig som søknadene til fondet er i sterk økning. Over store deler av landet er folk nå flinkere til å ta vare på kulturminner i privat eie, delvis motivert av tilskuddet fra Kulturminnefondet.
I dag legger Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringsplattformen de har kommet fram til i Hurdal. Der kan det komme en påplussing til Kulturminnefondet.
Røros er ingen budsjettvinner (+)
Den eneste gangen Røros nevnes spesielt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, er rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz. Det er satt av 4 millioner kroner til videreføring av områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold, Telemark og Viken. Røros kan etter søknad vinne noe av den kaka.
På samferdsel er det ikke særlig å juble for på Røros. Det er lagt inn penger til fem veiprosjekter i Trøndelag, men ingen av dem berører Røros. På jernbane er det også lagt inn fire prosjekter, uten at Røros er nevnt. Det er mulig noe av potten til fornyelse av jernbanens infrastruktur tilfaller Rørosbanen, men det er andre strekninger som trekkes fram.
Røros folkehøyskole har ikke kommet med denne gangen heller, men det ligger inne en bevilgning på 5,2 millioner kroner til Øyrekka folkehøgskole. Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett. Det er ikke satt av penger til drift av Doktortjønna og Elden har fortsatt ikke fått plass på statsbudsjettet. Peer Gyntspelet på Gålå og Spelet om heilage Olav på Stiklestad, har gjennom forskjellige ordninger mottatt millionbeløp i årevis, og får penger også i dette budsjettet.
Det kommer likevel mye penger Røros sin veg. Den viktigste posten der, er 102,5 millioner kroner, som Regjeringen vil bevilge til regionale utviklingsprosjekter i Trøndelag. Noe av dette kan komme til Røros. Faste budsjettposter vedtatt tidligere år, kommer til Røros.
Et eksempel på det, er FOT-ruta, der staten har inngått kontrakt med Air Leap om statlig kjøp av flyruter mellom Røros og Oslo fram til og med 2024. Det er satt av 270 millioner kroner i belønningsmidler som blant annet kan brukes til drift av kollektivtrafikk, sykkeltrafikk på fylkesvei og kommunal vei. Noe av dette kan komme til Røros etter søknad.
50 millioner er satt inn for å redusere billettpriser på kollektivtrafikk i Norge, der noe vil komme reisende til og fra Røros til gode.
Når det gjelder kulturminner og verdensarv, er det avsatt store midler i 2022. En del av potten til verdensarvsteder havner på Røros, og pengene til kulturminnefondet vil bli forvaltet i Kulturminnefondet lokaler på Røros.
Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett.