I kommunestyret i dag, ble Hanne Hauge enstemmig valgt som varaordfører mens Christian Elgaaen er ute i pappapermisjon. I samme vending ble hun også valgt som settemedlem i Formannskapet.
Christian Elgaaen går ut i pappapermisjon når Isak V. Busch avslutter sin pappapermisjon. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Røros historisk, med å ha to ordførere ute i pappapermisjon i samme kommunestyreperiode.
Mens Isak V. Busch er ute i permisjon, fungerer Hilde Fjorden som varaordfører.
I morgen ettermiddag, 27. november inviterer Røros Handelsstand til julegrantenning i Bergmannsgata. Handelsstand har pyntet gatene, og Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to flotte grantrær som blir tent i morgen.
-Dette må vi feire med lys, musikk, flotte taler og ikke minst nisser, sier leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, som i år er konferansier på julegrantenningen. Hun legger til at det blir en tradisjonell julegrantenning i år.
-Mange har kanskje savnet nissene, og jeg tror ikke at de er permittert i år, så de kanskje dukker opp. Så følg med på det, sier Rikke.
Her er de to grantrærne som skal få lys i morgen:
Røros kommunestyre gikk i dag enstemmig inn for å ta Øra-prosjektet inn i Røros kommunes «plan for anlegg for idrett, Aktivitet og friluftsliv». I et innlegg roste Liv Hanne Tønset Røros Idrettslags arbeid med å utvikle Øra som aktivitetssentrum.
Vedtaket er i tråd med Kommunedirektørend innstilling.
– Dette prosjektet er utvilsomt et særdeles positivt tiltak. Det er i tråd med planene for anleggsutbygging, og det er ikke minst også i tråd med planene for gode allsidig og gode aktivitets- og idrettstilbud for barn og unge. Det vil gjøre Øra til en sentral møteplass for både organisert og uorganisert aktivitet. Det må også understrekes at planene er svært ambisiøse, både økonomisk og praktisk. I diskusjoner med Røros idrettslag har vi sett på muligheten for hvordan vi kan dele opp prosjektet i flere underprosjekter. Dette handler også i stor grad om finansiering av et så stort prosjekt. I samtaler med idrettslaget har vi også berørt forholdet til andre anlegg som retter seg inn mot samme målgruppe. Her nevnes særlig skolegård/fritidsprosjektet ved Røros skole. Så langt det er mulig er det viktig at disse to anleggene utfyller hverandre, snarere enn at de konkurrerer. Vedlagt ligger et dokument utfylt av Røros IL. Dette beskriver idrettslagets tanker og målsettinger med tanke på dette prosjektet, heter det i kommunedirektørens utredning av saken.
Pressemelding fra Femundløpet
Femundløpet følger de til enhver tid gjeldende nasjonale og lokale bestemmelser. Vår informasjon ut til deltakere og publikum vil bli oppdatert løpende i tråd med endringer i nasjonale eller lokale bestemmelser. Utenlandske deltakere som har folkeregistrert bostedsadresse utenfor Norge må ha EUkoronasertifikat og sende bekreftelse på dette til sekretariatet innen 15.01.22.
Deltakere med EUkoronasertifikat slipper innreisekarantene, jfr covid-19-forskriftens vedlegg D. -Vi skal gjøre alt for at Femundløpet skal kunne gjennomføres som planlagt og hvis nødvendig innføre de smittevernrutiner myndighetene mener er nødvendig ut fra smittesituasjonen, sier covid19 koordinator i Femundløpet, Guro Mathisen.
Pr 26.11.21 er det ingen nasjonale eller lokale restriksjoner som vil påvirke gjennomføringen av Femundløpet, men dette kan raskt endre seg. Dialog med kommunelegen gir oss trygghet for at vi kan planlegge start, sjekkpunkter, folkefest og målgang slik vi ønsker.
Vi er i løpende kontakt med kommuneoverlegen i Røros og vil rett etter årsskiftet ha et felles møte med alle kommunene i regionen, for å bli enige om beste praksis ut fra status medio januar. Status lokalt medio januar vil avgjøre hvorvidt Femundløpet må forholde seg til lokale restriksjoner.
Det viktigste vi alle kan gjøre er å ta smittevern på alvor: – Vask hender. – Hold avstand – Hold deg hjemme hvis du er syk. Tar vi alle hensyn til at pandemien ikke er over, bidrar vi alle til at vinterens løp kan arrangeres etter planen. Denne informasjonen har blitt lagt ut på våre nettsider og alle utenlandske kjørere med bostedsadresse utenfor Norge har fått informasjon pr mail.
I løpet av gårsdagen ble fem nye rørosinger bekreftet smittet etter PCR-test. Samtidig har en av de som ble smittet tidligere, friskmeldt. Dermed er det nå 15 som har status som smittet på Røros. Det er det høyeste antall smittede siden pandemien startet.
Det er fortsatt noen som har testet positivt med hurtigtest, som venter på svar på sin PCR-test.
I våre nabokommuner er det ikke registrert nye smittetilfeller bekreftet med PCR-test i går.
Røros hotellgruppen utsetter Rørosaften til 2022. Årsaken til utsettelsen er at vi igjen er inne i en tid der koronasmitten øker over hele Norge, også i vår region. Det er mange som er hjemme på juleferie fra hele landet, og har som tradisjon å møtes på Rørosaften 3. juledag.
Røros hotellgruppen skriver på sin Facebook-side at Rørosaften er en tradisjon de ønsker å videreføre, men med den situasjonen vi står overfor nå mener de at det er fornuftig å utsette dette til neste år. Ved å gjøre dette håper Røros hotellgruppen å bidra til en trygg romjul og nedgang i smitten slik at vi kan ta fatt på 2022 med en mer normal hverdag. Røros Hotell ønsker alle hjertelig velkommen til Rørosaften i 2022.
I går ble stilaset fremfor Direktørgården/Rådhuset i Bergmannsgata tatt ned. I løpet av sommeren og høsten er fasaden tilbakeført til det opprinnelige utseende fra 1780-tallet. Tømmeret til det nye panelet på huset kommer fra Hådalen.
Det gjenstår fortsatt en del arbeider på fasaden som skal utføres neste år. Portloftet og grunnmuren skal istandsettes, og en del vindusrammer i første etasje skal repareres i løpet av vinteren. Til sommeren skal bygningen males. Nedløpene mot gata er midlertidige. Det skal settes opp nye nedløp i kobber etter at veggen er malt, skriver Røros kommune på sin Facebook-side.
Det har stormet rundt Air Leap de siste dagene, men Air Leaps øverste leder Jon Melkerson mener nå at selskapet er nær en løsning som vil gjøre slutt på problemene. Melkerson gir her sitt første intervju etter at krisen toppet seg, da kveldsflyet i går måtte snu ved Narjordet og vende tilbake til Gardermoen.
Air Leap har ved flere anledninger, og senest nå i kveld, satt igjen passasjerer og fløyet med tomme passasjerseter. Årsaken til dette er at flytypen Saab 340, som selskapet bruker på ruta, trenger lengre rullebane på vinterføre. Jon Melkerson mener problemet vil bli løst om kort tid.
Etter det Rørosnytt kjenner til, kan flytypen som det går mot nå, være en Fokker 50. Det er et fly som tar 50 passasjerer, og som klarer seg med kortere rullebane også vinterstid. Flyet, som har et vingespenn på 29 meter, er trolig for stort til å parkeres i hangaren som står ved flyplassen nå. Det kan by på utfordringer når det gjelder avising før morgenavgangene.
Det mest positive med flytypen er at den vil øke kapasiteten på flyruta fra 33 til 50 passasjerer, og at det ikke vil måtte fly med tomme flyseter, om alle billettene blir solgt. Fokker 50 utmerker seg også med relativt lavt drivstoff-forbruk.
I morgenkveld, 26. november arrangerer Brekken spell- og danselag dansekveld i Skogheim i Djupsjølia. Brekken spell- og danselag tar opp tråden fra tidligere, med å stelle til dansekvelder rundt omkring «på bygda», og starter runden i Djupsjølia denne novemberkvelden. Dansekveldene gjenopptas etter en corona-pause.
– Jansons bidrar med drivende god dansetakt, det samme gjør «Brekkingan», sier Linda Loktu i Brekken spell- og danselag.
I løpet av kvelden blir det dans, kaffe, kaker og utlodning.
– Det er gratis inngang, og alle er velkommen, sier Linda.
– Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
– I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene våre melder om stor pågang gjennom høsten. Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, forteller Geir Smith-Solevåg.
Tre ting truer håpet
– Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, påpeker Smith-Solvevåg. – Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne.
Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:
– Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker. Når folk sliter med mye på en gang trues håpet. Vi kan ikke ta håpet for gitt. Ved å gi et bidrag til Norges varmeste juletradisjon bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, forteller Smith-Solevåg.
Julegryta monner hele året
Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året – også med noe ekstra til jul.
– Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt – og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Smith-Solevåg.
Foreldre er bekymret for barna sine
Ifølge SSB er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor.
– Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere priser på mat, strøm og bensin. Folk som ikke nødvendigvis hadde disse utfordringene før korona. Det fører igjen til at mange får en psykisk overbelastning fordi de skammer seg over å måtte be om hjelp. De har mistet håpet og ser ingen annen utvei enn å oppsøke Frelsesarmeen, forteller Smith-Solevåg.
Landets eldste dugnad tilgjengelig fysisk og digital
– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad – kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Smith-Solevåg.
– En gave i Julegryta er derfor et klapp på skulderen fra storsamfunnet til noen som sliter; vi ser deg, vi vil hjelpe deg.
Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Frelsesarmeen setter stor pris på å møte giverne ansikt til ansikt, men for at alle skal kunne bidra er det også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps til 2309.
– Julegryta er en kjærkommen håndsrekning til tusenvis av mennesker. Derfor gjør vi alt vi kan for også å legge til rette for digitale givermuligheter. Vi ønsker fortsatt å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil fortsatt være en viktig tradisjon for Frelsesarmeen. Uansett betalingsmåte, brukes det du gir i Julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid, hele året rundt, avslutter kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.
Fakta om julegryta