Slider

Gull til Esso Røros

av

Esso-kjeden & Deli de Luca har gjennomført en kampanje, for å få bensinstasjonene og restaurantene til å skinne før 17. mai. Ette at driverne rundt omkring har lagt ned stor innsats i å få til dette, har en jury reist rundt og vurdert arbeidet. Det er delt ut gull, sølv og bronsje til de som deltok i dette, og Esso Røros fikk tildelt gull.

Målet for kampanjen var å få driverne og medarbeiderne til å skape rene, innbydende og skinnende utsalgsteder. Både uteområdet og butikken ble vurdert av juryen.

Elon blir ny

av

Etter seks år på Domussenteret er Elon i gang med en stor fornying av butikken. Butikken ble større, da det etablert en ny belysningsavdeling. Bortsett fra det er innredningen den samme som under åpningen for seks år siden. Elon holder stengt onsdag 19. mai, og torsdag 20. mai åpner den «nye» butikken.

Butikksjef Per Brende gleder seg til nyåpning.

Per Brende intervjuet av Tore Østby

Ni vil bli HR-leder

av

Ni personer har søkt på stillingen som HR-leder i Røros kommune. Det er fire kvinner og fem menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marit Sebulonsen (45) fra Tromsø – Hovedtillitsvalgt

Tove Lisbeth Bjørkli (52) fra Trondheim – Kjøp/salg/utleie av eiendommer

Erlend Langørgen (55) fra Melhus – Senior Consultant

Bjørn Are Wigtil (43) fra Oslo – rådgiver/seniorrådgiver

Helge Ødegård (55) fra Gjøvik – Selvstendig næringsdrivende, Konsulent

Øyvind Grindberg Helseth (31) fra Vefsn – Advokatfullmektig

Per Morten Haugen (52) fra Ullensaker – Rektor

Anne Overland (60) fra Trondheim – Kontorsjef Institutt for bioteknologi og Nei Matvitenskap

En av søkerne er unntatt offentlighet.

Vil styrke utviklerkultur

av

I dag møtes Utvalg for kultur og samfunnsutvikling for behandle andre og siste utkast til en prosjektplan for Kommunen som tilrettelegger for arbeidsplasser. Sluttrapporten skal legges frem for kommunestyret den 27. mai.

Arbeidet har 2 delmål: 1. Identifisere ulike områder som Røros kommune bør jobbe med for å nå målet om at 3.500 personer skal ha arbeidsplassen sin i Røros kommune innen utgangen av 2028. Om mulig: Prioritere de identifiserte innsatsområdene. 2. Gi konkrete innspill til tiltak til kommunens samhandling med andre aktører i Rørossamfunnet som kan initiere og bidra til å øke antall arbeidsplasser.

Utvalget vurderer at Røros ikke har en sterk nok utviklingskultur i dag, men at vi har gode forutsetninger for å komme dit. Kommunen må ha en pådriverrolle for dette, men kan ikke lykkes alene. I rapporten slik den ligger før møtet i dag, heter det at de lokalsamfunnene som lykkes best med å oppnå vekst i bosetting og arbeidsplasser, preges av en sterk utviklingskultur på tvers av kommune, bedrifter og andre aktører.

Lanserer eget teppe

av

I forbindelse med Røros Kunstformidling sin vårtur til Frøya, har de fått laget et eget teppe som skal lanseres på turen. Øystein Dolmen har laget motivet til teppet som har fått navnet «Rørosbanen». Teppet som er vevd hos Røros Tweed finnes i 500 eksemplar.

Rolf Ericson i Røros Kunstformidling gleder seg til lanseringen av teppet.

På lanseringen kommer Øystein Dolmen, Marvin Wiseth og ordfører på Frøya, Kristin Furunes Strømskag.

18 vil jobbe som fysioterapeut

av

18 personer har søkt på stillingen som fysioterapeut i Røros kommune. Dette er en 80 % stilling. Det er 17 kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marita Krokstad (31) fra Røros – Turnus fysioterapi

Julie Zülow (29) fra Røros – Instruktør og fysioterapeut

Synnøve Volden (26) fra Elverum – Turnusfysioterapeut

Ranveig Stortrøen (34) fra Tynset

Ellen- Ingrid Sødal (35) fra Røros – Testpersonell

Norunn Kvistad Dengerud (25) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Martine Johannessen Flakk (28) fra Levanger – Turnusfysioterapeut

Guro Nordengen (26) fra Namsos – Turnustfysioterapeut

Ine Bakli Verket (23) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Nora Tveter Nikuravin (23) fra Notodden – Turnusfysioterapeut

Gunn Oddveig Liahagen (36) fra Nord-Aurdal – Fysioterapeut

Heidi Berg (27) fra Trondheim – Tilkallingsvikar (100 %)

Tine Helene Ingjer (27) fra Lillehammer – Turnusfysioterapeut

Øystein Solligård (28) fra Trondheim – Fysioterapeut i turnus

Marte Rendum (24) fra Trondheim – Turnusfysioterapeut

Tove Brevik Muhle (23) fra Orkland – Turnusfysioterapeut

Clara Romeu Escola (29) fra Ås – Praksis som fysioterapeut

Marianne Mælen Telneset (30) fra Tynset – Fysioterapeut

Kunstgalleriet skal på vårtur

av

I pinsen flytter Røros Kunstformidling sitt kunstgalleri til Frøya. Fra 19. – 24. mai skal galleriet være på Frøya Hotell. Rolf Ericson og hans ansatte tar med seg kunsten til Frøya, og skal lage en hyggelig utstilling der. Utstillingen har fått navnet «Fra fjell til øy», og åpner onsdag ettermiddag. Det blir blant annet stilt ut kunst av Pushwagner, Håkon Bleken, Øystein Dolmen, Odd Nerdrum, Kjell Nupen, Hilde Karlsen og Mari Follinglo.

Rolf Ericson i Røros Kunstformidling gleder seg til å dra på vårtur med galleriet.

– Vi har vært mange nå som har planlagt og lagt til rette. Vi kan ikke komme dit uforberedt. Vi skal ta hensyn til covid. Vi skal presentere kunsten vår på en god måte. Det skal være en informativ utstilling, og vi har satt sammen kunstnere som vi føler går veldig godt sammen. Planleggingen for dette har vært omfattende. Vi er sju stykker som er involvert i jobben og som skal reise dit og være behjelpelige overfor publikum, sier Rolf. Han legger til at Elisabeth blir på galleriet på Røros og har åpent. Det blir litt amputert på veggene, men galleriet har masse kunst så folk er velkommen innom.

Dersom dette blir vellykket kommer kunstgalleriet til å ta turen til Frøya hver vår.

Kunstneren Pushwagner er en av de store i galleriet. Det er en bestselger. Galleriet har i følge Rolf et fantastisk samarbeid med dem og et stort utvalg. Rosinen i pølsen er ikonbildet, som er et selvportrett av Pushwagner. Det er fra innsiden av hodet hans. De har fått høre hva han tenkte og det har de lyst til å formidle til publikum når de kommer til Frøya.

Med rett til å klage? – En osteskive til besvær

av

Kronikk av Seksjonsleder og jurist Hilde Bøgseth og assisterende fylkeslege Øyvind Alexandersen 

Helse er viktig, og som pasient i det norske helsevesenet har du svært mange rettigheter. Dersom du ønsker å klage, har du rett til å klage. Det står i loven. Men hva skal du klage på? Hvor skal du klage? Og ikke minst, hvordan skal du klage? Noen ganger kan det også være grunn til å spørre seg: hvorfor skal du klage?

Hos Statsforvalteren i Trøndelag (tidligere Fylkesmannen) mottar vi årlig mange tusen henvendelser fra folk som klager på helsetjenestene. Noen klager er alvorlige og krever grundig behandling og mye oppfølging, andre klager kan vi avklare med enkle råd og tips, og en stor del klager havner et sted midt imellom.

Faktisk er det også slik at noen klager trolig kunne vært løst på en bedre måte enn at de havner hos Statsforvalteren.

Vår rolle som tilsynsmyndighet og klageorgan er å se til at du får oppfylt dine pasientrettigheter, å bedre pasientsikkerheten, samt å bidra til økt kvalitet og tillit til helsetjenestene. Denne rollen tar vi på største alvor. Dessverre er det slik at tilsyn og klagebehandling er en begrenset ressurs, noe som gjør at vi må prioritere hardt. Likevel strekker vi oss langt for å besvare alle henvendelser.

Nesten alle henvendelser til Statsforvalterens helse- og omsorgsavdeling får en grundig og omstendelig (ofte kalt byråkratisk) vei gjennom vårt system. Alle henvendelser skal registreres, stemples, skannes, leses, vurderes, fordeles, leses og vurderes en gang til, besvares, kontrolleres, signeres, postes og sendes. Fra du sender en henvendelse til du får svar, har som regel en god håndfull statsansatte i større eller mindre grad vært involvert. Og det har gått ganske lang tid.

Selv om følgende eksempel ikke er helt representativt for alle klager, blir likevel spørsmålet om en tre-siders klage (pluss vedlegg) om antall osteskiver til lunsj på sykehjemmet fortjener en slik byråkratisk rundreise? Kunne dette heller vært løst ved å snakke med de ansatte på sykehjemmet?

Så hva hører da hjemme hvor?

La oss ta noen eksempler.

Når du ikke får din rett

Dersom du mener du har rett til noen form for helsehjelp fra kommunen eller sykehuset, skal du som regel først klage til den det gjelder. Her vil vi anbefale at du sender en skriftlig klage til den aktuelle organisasjonen, for eksempel til kommunens eller sykehusets postmottak. En SMS eller epost til en tilfeldig ansatt kan fort bli liggende og smuldre bort, og dermed er det ikke sikkert at klagen din blir tatt tak i.

Når du er misfornøyd med det som er sagt

Det vil ofte lønne seg å ta opp dine opplevelser direkte med det helsepersonellet det handler om. Dialog løser ofte opp i misforståelser, og gir mulighet for direkte avklaringer, eller beklagelser når det er aktuelt.

Når du er misfornøyd med det som er gjort

Også når du mener at den behandlingen du har fått ikke har vært god nok, kan det være lurt å henvende deg til den personen eller institusjonen det gjelder. Direkte tilbakemeldinger og dialog mellom helsetjenesten og pasienten kan ofte være nyttige både for kvalitetsforbedring og pasientenes medvirkning. De som gir helsehjelp er også de som sitter nærmest svaret når noe ikke går som ønsket. Dessuten er helsepersonell svært opptatt av å bedre tjenestene sine, og ønsker derfor tilbakemeldinger fra pasienter og brukere.

Dersom du ikke kommer noen vei, eller opplever at helsevesenet ikke tar saken på alvor, vil vi hos Statsforvalteren alltid ta imot henvendelser og vurdere hvordan vi kan bidra. Det er imidlertid viktig at det ikke går for lang tid. Om det har gått mye mer enn et år siden hendelsen, kan det ofte være for sent for oss å følge opp saken. Dette handler om at tjenester, rutiner og praksis er i kontinuerlig og rask utvikling og at personell byttes ut. Tilsyn med «gamle» saker bidrar sjelden til kvalitetsforbedring. Alle saker blir imidlertid konkret vurdert om de kommer til oss.

Dessverre opplever vi at mange har for store forventninger til hva vi kan bidra med. Det er derfor viktig å understreke at Statsforvalteren ikke er en «granskningsenhet» eller «etterforskningsavdeling». Vår rolle handler om å se til at dine rettigheter til gode helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt, og at tjenestene er trygge og av god kvalitet.

Når du vil klage på vegne av noen andre

Du kan klage på vegne av andre. Da må du ha en skriftlig fullmakt fra den det gjelder. Du må imidlertid huske at verden kan se annerledes ut for den andre, og det er ikke sikkert at dere har samme opplevelse av situasjonen. Fullmakt må du også ha dersom det er snakk om egne barn over 16 år, eller dine tilårskomne foreldre som du er nærmeste pårørende til.

Når du er misfornøyd med at din gamle onkel på sykehjemmet fikk for få osteskiver til lunsj

Hos Statsforvalteren er de fleste saker store, noen er derimot «små». Noen saker er det vi kaller «grunnløse». Slike saker kunne trolig vært løst på en bedre måte enn at de havner hos oss. Rådet er derfor: snakk først med det helsepersonellet som er nærmest. Mye lar seg løse når man snakker sammen. Uansett, dersom du klager kan du være trygg på at vi vil vurdere klagen og at du vil få et svar tilbake.

Sofakampsstart på Verdens aktivitetsdag

av

I dag 10.mai, på Verdens aktivitetsdag starter Sofakampen 2021. Årets Sofakamp er stort sett etter samme lest som fjorårets. Det er 115 poster, og det er mulighet for å foreslå flere poster. I fjor varte Sofakampen til ut i oktober, i år blir den avsluttet til elgjakta starter 25. september. 

Det blir donert 1 krone per tur. I år blir pengene fordelt på de som driver med løypekjøring i Røros kommune. Det er Røros Tur- og løypeforening, Hitterdal og Feragen Idrettslag, Brekken Idrettslag, Glåmos Idrettslag, Rørosgård og Kvernengan løypeforening og HEG IL. Det blir fordelt 50 % til Røros Tur og løypeforening som har det største nettet, flest maskiner og mest utgifter. og 10 % til de andre løypeforeningene. Pengene blir fordelt etter hvor mange poster som blir besøkt.

Røros kommune og SpareBank 1 SMN lanserte i 2019 «Sofakampen» som bidro til at innbyggere, hyttefolk og andre tilreisende til sammen registrerte 22 520 turer i 2019 og hele 77 765 turer i 2020 til 115 små og store turmål over hele kommunen! Gjennomsnittsbrukeren lå på overkant av 30 turer i fjor.

«Sofakampen» kom i stand for gi alle på Røros litt økt motivasjon for å komme seg opp av sofaen og ut på større og mindre turer. I 2020 klarte Sofakampen til sammen å aktivere hele 1 051 personer. I tillegg til dette bidraget til folkehelsa, donerte SpareBank 1 SMN 70 000,- til skoler og barnehager i kommunen i 2019 samt 77 765,- i 2020, basert på antallet turer som ble gjennomført. Pengene er øremerket innkjøp av utstyr til fysisk aktivitet, kjøring av skiløyper og tilrettelegging av isflater ved skolene.

Turer i skog og mark har det siste året blitt en av få aktiviteter vi fremdeles kan gjennomføre.

Kvernskardet. Foto: Tove Østby

Ta noen skritt for helsa

av

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

10. mai er verdens aktivitetsdag, og ikke minst i år er den viktigere enn noensinne.  De fleste av oss har hatt mindre anledning enn vanlig til å være i aktivitet under pandemien. Denne inaktiviteten er ikke bra for folkehelsa.

Korona har begrenset hverdagsaktiviteten, frivilligheten og så mye annet. Nå er det på tide å komme i gang igjen. Det har sjelden vært mer behov for hyggelige og enkle tiltak for å få flere ut i bevegelse. Med vår og sommer blir det enklere, selv om det tar tid før alle får vaksine og smitteverntiltakene kan lettes. Lavterskelaktivitetene som våre lokallag vanligvis har over hele landet har i stor grad måttet avlyse, men stadig flere starter nå opp igjen. Vi vet det er mange som savner møteplasser, gågrupper, hyggetreff og andre muligheter til å treffe andre, komme seg ut og få litt trim.

I fjor måtte vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen avlyse de fleste tradisjonelle våraktivitetene. I år er mye i gang igjen. Over hele landet deltar 100 000 barn i årets hoppetaukonkurranse og mange steder arrangerer våre lokallag i disse dager Hjertemarsjer, slik tradisjonen er under Hjerteuka i mai.  Vi er glade for alle som får en mulighet til å delta i aktiviteter sammen med andre. Det er bra for hver enkelt og det er bra for folkehelsa. God folkehelse skaper vi sammen! 

Alt før pandemien hadde vi en utfordring med at folk flest beveger seg mindre og at vekta vår øker. Dette er forsterket av koronapandemien. For å møte dette trenger vi at det blir lettere å gjøre gode helsevalg. Lokalt handler det om god tilrettelegging for å gå og sykle framfor å kjøre, eller å ha tilgjengelige utearealer for lek og aktivitet. Nasjonalt trenger vi satsing på mer fysisk aktivitet i skolen hver dag og tilrettelegging som gjør at vi velgere sunnere, som at varer uten sukker koster mindre enn de med. 

Det er de små tingene som kan gjøre de store forskjellene. Om vi alle dultes litt, blir gevinsten for folkehelsen vår stor. 

For de fleste er det ikke snakk om mer enn 10 minutter ekstra aktivitet daglig for å nå aktivitetsnivået helsemyndighetene anbefaler. Bli med oss og ta noen skritt for helsa.