En av denne vinterens kaldeste dager fikk frem både frostrøyk og rim på Røros. På Storwartz var det nesten 10 grader varmere enn nede i gatene, men likevel veldig vakkert. Her er noen juleglimt fra gruveområdet i dag.
Tredje juledag på Storwartz (+)
Slider
Mye trening ga plass på landslaget (+)
I høst fikk Lars Martin Tømmerhol (19) fra Røros beskjed om at han var kommet inn på ungdomslandslaget i bueskyting. Han startet med bueskyting for fire år siden, og læringskurven har vært bratt. Lønn for strevet er plassen på landslaget.
For å komme inn på landslaget må man søke og melde om internasjonal satsing. Laget Lars Martin er kommet inn på er rettet mot de fra 13 – 25 år. Lars Martin skyter for H.E.G. IL – Bueskyttergruppe, som trener i Galåen Samfunnshus.
– Jeg hadde aldri trodd, at jeg kom dit jeg er i dag , sier Lars Martin Tømmerhol.
Onkel
For Lars Martin startet bueskytingen med at hans onkel fant interesse i bueskyting, og fikk også Lars Martin til å starte. For å komme på landslaget er det blitt lagt ned mye trening. I skytterkontrakten står det at han skal ha fire skytter-treninger og to fysiske treninger i uken. I tillegg kommer egentrening. Det blir lite med fritid.
-Det er ingen dager jeg ikke trener, sier Lars Martin.
Sammen med H.E.G. IL Bueskyttergruppe trener han mest teknikk, og får medskyttere til å se på, feilsøke og finne ut hva han gjør riktig og hva han gjør feil. På egentreningen og styrketreningen er det kjernemuskulaturen og utholdenhet som trenes.
Glad
Lars Martin ble glad da han fikk beskjed om at han var kommet inn på Ungdomslandslaget.
-Jeg tenkte endelig har all den tiden jeg har lagt ned gitt resultater, sier han.
Rekrutering
I fjor gikk Lars Martin på Skogn Folkehøgskole. Det ble litt bueskyting der også, men det var mest tilrettelagt for jakt. I år er det skole og jobb på Røros.
Lars Martin sitt mål som bueskytter er å prøve å rekruttere de yngre, og prøve å få de med, da det ikke er så mange yngre som er med på vanlige konkurranser. Ofte gir de seg etter en liten stund.
-Det er ikke fysisk styrke du trenger. Du trenger ikke å være i god fysisk form heller. Det er ganske små krav for å starte som bueskytter, sier Lars Martin.
H.E.G. IL Bueskyttergruppe har treninger i Galåen samfunnshus på mandager og torsdager, der er det mange kompetente medskyttere som kan hjelpe til dersom det er noen som er ny og lurer på noe.
-Vi skal stå der, å hjelpe til og forklare, dersom det er noe de lurer på, sier Tømmerhol.
Utstyr
Lars Martin skyter uten sikte, i klassen som kalles tradisjonelt. Buen er delt i tre ledd. Man har et metallstykke og to deler over og under. Bueskyttere som for eksempel deltar i OL bruker buer som har både sikte og andre hjelpemiddel.
-De følger sikte, mens vi må da følge etter pilspiss. Vi må se hvor pilen ligger, og tenke litt på hvor vi skal legge pilspissen for å treffe der du skal treffe. Det er litt mer avansert, sier Lars Martin. Han legger til at man må ha en viss kontroll på hvor man har pilspissen på forskjellige avstander.
I følge Lars Martin er ikke bueskyting en dyr sport. Klubben har mange nybegynner-buer som man kan starte med. Når man kommer litt høyere opp i nivå kan det koste litt mer. Det er opp til hver enkelt hvor mye de er villig til å betale. Man kan skyte godt med ei bue til 3 – 4000 kroner. Lars Martin har en dyrere bue nå enn han hadde i starten, men han brukte en billig bue i lang tid. Man trenger ikke kjøpe nye buer hvert år.
-Den buen jeg har nå, den skal jeg ha i noen år, ja. Det koster en del å fornye utstyret. Tror nok ikke at jeg skal bytte noe med det første, sier han.
Krav om negativ test for innreise til Sverige fra den 28.12.2021
Pressemelding fra Røros kommune:
Sverige innfører krav om negativ antigen hurtigtest for innreise til Sverige. Dette gjelder alle som ikke er svenske statsborgere eller som ikke bor i Sverige og som er over 12 år. Her kan du lese detaljer rundt testkravet de har satt.
Røros kommune legger til rette for at de med behov for å reise til utlandet, skal få gjennomført en antigen hurtigtest.
Slik retningslinjene er i dag, er det tilstrekkelig med en anitgen hurtigtest til Sverige. Den må være tatt senest 48 timer før innreise. Skal du til et annet land enn Sverige, da må du forsikre deg om at en antigen hurtigtest er godkjent testmetode, og at en standard attest for testresultatet er tilstrekkelig dokumentasjon. Du kan lese mer om det her.
Skal du til utlandet og trenger en anitgentest – da må du gjøre dette:
- Ring Røros Legesenter på telefon 72 41 94 80 og bestill en test på forhånd.
Telefonen er åpen mellom kl. 08.30-12.00 og 13.00-15.00 i romjulen.
På nyttårsaften er telefonen åpen mellom kl. 08.30-12.00. - Du gjennomfører testen på Røros Legesenter, Henrik Grønn vei 25, hverdager fra klokken 8.30-9.00
- Test for utenlandsreise og utstedelse av attest koster kr 500. Dette må du betale på legekontoret.
- Legekontoret har kapasitet til å foreta 10 antigentester til dette formålet per dag. Det vil si at vi ikke kan garantere at du får testet deg den dagen du ønsker.
- Kriseledelsen i Røros tar en evaluering av dette testtilbudet, og kommer med ny informasjon i løpet av torsdag 6. januar.
Har du testet postivt på en selvtest, eller har du fått symptomer når du er på besøk på Røros?
Er du på besøk på Røros, skal du dra til hjemkommunen din, og ta PCR-testen der.
Det er kun faste innbyggere i Røros kommune som har testet positivt på selvtest som kan teste seg i Røros kommune.
75 år siden Fattighuset ble revet (+)
I år er det 75 år siden Fattighuset ble revet. Det gamle fattighuset i Bergstaden ble revet i 1946. Det var da en liten mannsalder siden huset hadde vært i bruk til sitt opprinnelige formål. I 1914 ble det avløst av den nye gamleheimen. Det gamle navnet på huset levde videre, det hjalp ikke om det ble skrevet Kommunegården der. Fattighuset lå i krysset Litjgata – Peder Hiorts gate. Plasseringen av Fattighuset er i dag markert med steiner nedfelt i asfalten.
Gru og håpløshet
I navnet til fattighuset lå det gru og håpløshet. Likevel betegnet institusjonen på sett og vis i sin tid, det første steget på en vei som skulle føre frem mot en mer menneskeverdig tilværelse for de «usleste» i Bergsamfunnet. Det utspilte seg mange fattigdomstragedier innenfor veggene til fattighuset. Men det var også noen lyspunkter. For eksempel når noen av de kondisjonertes krets feiret en eller annen begivenhet, og ønsket å glede de fattige med en slant. Da kunne det bli et skikkelig måltid.
Helt fra den første tiden var Røros Kobberverks partisipanter forpliktet til å pensjonere de gamle verksarbeiderne når de hadde slitt seg ut i gruver og smelthytter. Denne forpliktelsen gjaldt også enker etter faste arbeidere, og de som hadde kommet til skade i arbeidet. Blinde og krøplinger fikk hjelp, selv om de ikke hadde vært direkte i verket sitt arbeid. Det var almisser de fikk, men denne ordningen dannet den første spede starten til sosial omsorg blant bergalmuen.
Fattigvesenet
Lenge var det Røros Kobberverk som styrte med alt i Bergstaden. Det var også verket som opprettet fattigvesenet. Fattigforstanderen som var en av verkets betjenter fikk lønn fra verket. Oppgaven var en liten ekstrajobb. Sognepresten var med når det skulle være utdelinger. Før sognekommisjonen ble dannet var det sognepresten, fattigforstanderen og skoleforstanderen som styrte med fattig- og skolesakene. Det var rike partisipanter og andre som ga bidrag til kapitalen som fattigvesenet forvaltet. Det fikk sine inntekter fra renteavkastingen og ved at bøter for overtredelser gikk til fattigkassen.
Fredsdommeren som sognepresten ble kalt i egenskap av forlikskommissær sørget for at folk som gjorde opp sine mellomværender med forlik, avsluttet dette ved å yte et beløp til fattige. Det kom det også inn noen midler i form av penger som ble gitt av kirkegjengere, og bøssepenger ved brylluper og andre gledelige begivenheter. Før de store høytidene ble fattigbidragene utdelt på amtstua. Forskjellige legat kom etterhvert og kom de fattige tilgode. Blant annet Thomas Angells årlige gave og rentene av det Meinckeske legatet.
Huset
Fattighuset som ble opprettet på et tidlig tidspunkt, lå på det samme stedet hele tiden. Opprinnelig var det bare en enetasjes bygning, som ble revet ned i sogneprest Aschenbergs tid. Sist på 1700-tallet besto fattighuset bygninger av: En vinterstue med blant annet en stor kakkelovn med trommel og rør, 13 faste sengesteder, og to fag vinduer. En sommerstue med 11 faste sengesteder, to fag vinduer, en kjeller med luke og beslag. En mellomgang med et fast sengested, en dobbeltdør til gata og en enkelt dør til gården. En bod der de 13 fattighuslemmene oppbevarte maten sin, og ovenpå klærne med mere. Boden hadde en lås og en stige opp til loftet. To små vinduer. Et vedskjul med dør og hengelås. Et lillehus med en liten lem over.
Gården hadde to porter. En til gata, og en til Simen Torgersens bopel, der Fattighuset hadde rett til vann i en brønn, fordi fattigkassen i 1778 bidro med halvparten av omkostningene ved gravingen.
I 1827 ble det gamle huset erstattet med nytt, som sogneprest Aschenberg karakteriserer som skjønne lokaler. Det nye huset hadde to etasjer, og slik sto det frem til 1946. I andre etasjen holdt sykehuset til Røros Kobberverk til frem til 1867, da den senere sykehusgården ved Nedre bru ble kjøpt. Etterpå ble det tidligere sykehuset fattighus.
Sognekommisjonen
I 1797 ble sognekommisjonen i Røros opprettet. Det første møtet ble holdt 18. september samme år. I Røros kom sognekommisjonen i gang litt senere enn de fleste bygde- eller sognekommisjon ellers i bispedømmet. Organiseringen av disse startet i 1789. At Røros var litt sent ute skyldes trolig at her hadde man organer før til ivaretakelse av de nye kommisjonens oppgaver, skolevesenet og fattigvesenet. Den fikk også en litt annerledes sammensetning enn den som var bestemt for bygdene. I tillegg til sognepresten Peter Schnitler Krag, som var selvskreven formann, var de tre ledende verksfunksjonærene direktør E. O. Knoph, bergskriver L. Støp og overstiger Johs. Ås, og proprietær Jens Finne medlemmer.
Vanligvis stelte fattighusmedlemmene seg selv. Om det var en forstanderinne som hadde ansvaret så tilhørte hun ofte de som var i Fattighuset.
Rumfordske suppe
Før julen i 1800 vedtok sognekommisjonen å gjøre et forsøk på felles bespisning. Kommisjonen hadde hørt om noe som ble kalt den rumfordske suppen. Den skulle egne seg utmerket i slike institusjoner som fattighuset var. Suppen ble laget dagen før den ble servert, under direktørens oppsikt. Fattighusmedlemmene spiste suppen med stor glede, og ble mette. Suppen besto av neper, gryn, erter og flesk kokt i vann med tilstrekkelig tilsatt salt. Det ble servert brød eller kavringer til. Etter dette vellykkede måltidet besluttet kommisjonen å kjøpe inn for fattigkassens regning et større kvantum av varene som skulle til, for å kunne koke suppen hver søndag for fattighusmedlemmene. Det er ikke notert i protokollen hvor lang tid det ble servert suppe på søndager.
Nyttårsdagen i 1801 var jubeldag for starten i det nye hundreåret. Sognekommisjonen fant det passende at også de fattige ble husket på med et måltid etter kirketjenesten.
Tiggere
I 1813 skrev sognekommisjonen et brev til stiftet om hjelp til å bli kvitt alle tiggerne som strømmet til Bergstaden. «Ikke allene Røraas Sognes Fattige søge daglig ind i Bergstadens Beboeres Huuse for at betle, men vi hiemsøges desuden af en stor Sverm af fattige fra den Søndenfieldske, fra Lademoen, Strinden, Joens Vandet, ja fra Trondheims Bye selv, efter de Fattiges eget Opgivende, sto det blant annet i brevet.
I 1845 kom en ny fattiglov. Loven kom med nøyere regler for hvordan fattigomsorgen skulle ordnes, og den klarla også nærmere mandat for de nye fattigkommisjonene som ble valgt.
Gamleheimen
I 1914 flyttet fattighusmedlemmene til den nye gamleheimen i Åsen. Fattighuset hadde for noen år siden fått nytt skilt der det sto «Fattighjem». På et tidligere tidspunkt hadde kommunen overtatt institusjonen, og en bestyrerinne som stelte med de gamle var på plass. Innflyttingen i den vakre, lyse og trivelige heimen satte et markant skille i den lokale utviklingen for forsørgervesenets område.
Kilde: Rørosboka bind 1, kapittel «Fattigforsorgen» side 443 – 449.
Ingen smitte registrert første juledag (+)
I løpet av første juledag kom det ingen positive svar på PCR-test på personer med folkeregistrert adresse i Røros. Dermed står vi fortsatt på 123 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Smittetrenden er fortsatt synkende.
I landet ble 1989 nye bekreftet smittet i går. Den store nedgangen henger nok sammen med mindre aktivitet på laboratorier første juledag.
Gründer og blogger (+)
14 år gammel startet Camilla Borgos (18) bedriften Borgos Design. Camilla har Asperger. Hun ønsket åpenhet rundt diagnosen, og startet derfor bloggen «En aspergers perspektiv». Hennes store interesse i livet er hund.
– Psykiskhelse er noe som folk ofte føler en skam over, og vil holde skjult. Selvtilliten dropper litt av å føle at man er utenfor samfunnet, eller litt annerledes. Det er ingen som er annerledes fordi at alle er så ulike. Den biten der har vært litt utfordrende for mange, derfor ville jeg være åpen med mine problemer. Jeg vil være ganske ærlig om aspergeren min, for å synliggjøre at det er ikke et problem å ha diagnosen. Men det går an bruke den for det den er verdt, og jobbe med de problemene som hører med, sier Camilla Borgos.
Store folkemengder
Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret, som går på sosiale utfordringer. Camilla har utfordringer med å være i store folkemengder, og snakke med folk hun ikke kjenner godt. Det kan hun kjenne er ubehagelig, fordi hun ikke helt vet hva hun skal si. Slik vil Camilla beskrive diagnosen i korte trekk:
– Folk har en sånn automatikk i hjernen, som på en måte gir en pekepinn på hva du kan si – høflighetsnormer og sånn. Men det var jeg nødt til å lære meg helt på egenhånd, sier Camilla. Hun legger til at folk med aspergers ofte har en stor glede av å være alene, og slippe og være med folk i det hele tatt. Det handler nok litt om at man ikke helt vet hvordan man skal kommunisere, og da kan det fort bli ubehagelig. Folk med aspergers har også en medfødt intelligens, som er veldig nyttig, dersom man får til å bruke den til å bli smart på egen diagnose. Man har også egne innsnevret felt med interesse hvor man kan absolutt alt. Så er det andre ting som man ikke bryr seg om, der kan man da kan ingenting. Det er enten eller.
Camilla har inntrykk av at folk ikke kjenner til aspergers. Hun tror folk har en formening om hva autisme er. Camilla har lært seg å leve med Aspergers. Hos BUP fikk hun mye hjelp med å forstå seg selv. Hun fikk filosofiske spørsmål som fikk henne til å tenke. Det gjorde at hun satte seg litt inn i seg selv, og begynte å vekke en interesse for psykisk helse og for sin egen diagnose. Da hun hadde klart det var det bare å dure på. Da ville hun plutselig finne ut alt, blant annet om hvordan ting fungerte.
– I dag kan jeg forklare veldig godt hva som foregår oppi hodet mitt i den og den situasjonen. Selv om jeg ikke helt klarer å håndtere det helt enda, og stoppe det, kan jeg forklare i ettertid hvorfor detble sånn. Jeg bruker også det i ettertid, til å gå gjennom og analysere og prøve å bli bedre, og prøve å få problemene ut av verden på et tidspunkt. Det er slik jeg har brukt metodene mine gjennom hele veien, etter at jeg fikk hjelp etter utredningen, sier Camilla. Hun føler at hun kjenner seg selv på veldig store plan. Det synes hun er veldig behagelig.
Tilbakemeldinger
Camilla har fått mange positive tilbakemeldinger på bloggen, og mye støtte. Hun synes det er viktig med åpenhet rundt aspergers, fordi det er en litt usynlig diagnose. Man trenger ikke å se at en person har aspergers. Mange er ganske høytfungerende. Men det er visse trekk, som gjør at man kan virke litt spesiell i andres syn. Camilla vil si at det er viktig å være åpen om det, fordi at dersom man ikke føler en skam selv, så vil ikke andre se på det som en uting heller. Så fort man begynner å føle en skam på det selv, gjør det at man ikke blir åpen.
Da Camilla startet bloggen skrev hun en helhetlig introduksjon om «alt» mellom himmel og jord. Litt det som falt henne inn der og da. I ettertid har hun ventet over flere perioder, så har hun skrevet dersom det hadde skjedd noen ting, eller en oversikt over den hele perioden, som forklarer hvordan hun ser på det som har skjedd. Hvordan hun reagerer. Hva hun egentlig føler inni seg, og hva hun da uttrykte med de følelsene. Om hun uttrykte akkurat dem eller om hun la på et filter. Slik at leseren ser mer innsiden av hvordan hun har hatt det i den reelle situasjonen som oppsto der.
Personvern
Camilla er opptatt av å passe på personvernet. I en situasjon er det flere personer involvert. Det er med folk hun har problemer, derfor er hun oppmerksom på at ikke skal være mulig å gjenkjenne personen. Det skal ikke være så åpenlyst.
– Jeg legger ikke skyld på noen. Det er mer slik at det skjedde, og jeg reagerte slik. Så det ikke blir angrep mot noen eller at noen blir uthengt, sier Camilla.
Møte med andre mennesker er et av Camilla sine problemer. Hun sliter med å holde øyekontakt. Dette gjelder både øyekontakt med andre mennesker, og å se inn i kamera. Hun himler med øynene, for å prøve å finne andre ting å se på. Hun klarer ikke å lese kroppsspråk til andre folk. Kroppsspråket er mye av kommunikasjonen mellom folk.
– Jeg mister jo mye der da. Det gjør at jeg blir usikker. Jeg trenger ordene ganske konkret. Når man snakker med folk som ikke trenger det, så blir det veldig vanskelig, for de glemmer at jeg trenger faktisk å ha ordene svart på hvitt. Dersom ikke, skjønner jeg det ikke ordentlig, og da kan det bli mye misforståelser. De misforståelsene er en ganske stor del av hverdagen min med mange folk. Det tar mye krefter av meg, og jeg skal analysere og forstå, og liksom forholde meg til alle. Jeg trives jo best med meg og mitt, fordi det er forutsigbart og det er trygt, sier Camilla.
For å klare seg i samfunnet har Camilla trent på å møte mennesker. Da hun startet opp egen bedrift, var det mye kundebehandling inne i bildet. Til å begynne med var det utfordrende fordi hun ikke hadde kommet så godt inn i kommunikasjon.
– Kundene ringer meg jo, og jeg hater telefonsamtaler, men jeg må jo ta dem. Det er jo slik verden fungerer. Det er en trening i seg selv, å stå i det, få med seg det som blir sagt og svare på det på rett måte. Jeg er veldig opptatt av at kommunikasjonen min skal være riktig. Det handler om det å bare hoppe litt i det, når man skal treffe nye folk, eller treffer folk generelt. At man møter folk, og ikke bare finner unnskyldninger og blir sittende inne. Det kan jeg tenke meg at det er en del som gjør, sier Camilla.
Det gjør mye for Camilla at hun har fått tankegangen om å hoppe ut i ting. Hun setter seg selv i utfordrende situasjoner, og blir flinkere.
Bedrift
I fire år har Camilla Borgos drevet bedriften Borgos Design. Bakgrunn for bedriften er hennes interesse for å ha personlig utstyr til egen hund. I den tiden hun startet opp Borgos Design, hadde hun en liten Amerikansk cocker spaniel som het Leo. Camilla minnes at hun satt å så på prisene hos de som nå er hennes konkurrenter. Hun hadde lyst til å bestille ting, men synes at det var dyrt. Hun bestemte seg for å lage selv og se hvordan det gikk. Hun startet med enkel sying. Hun prøvde å forme produktet og finne ut av ting. På den tiden broderte hun bare halsbånd.
– Det kom ikke så mye produksjon ut av det, for det tok sin tid, sier Camilla. Hun kjøpte seg maskin for konfirmasjonspengene. Da ble det litt fart på produksjonen. Maskina streiket i vår, så nå er det blitt to nye maskiner. Ei maskin broderer og ei syr. Camilla merker at i løpet av de fire årene, har produksjonen økt kraftig, og kundeomfanget er veldig stort. Folk vet om henne fra hele Norge. Det er også kommet spørsmål fra Sverige og de skandinaviske landene.
Camilla har opprettet en hjemmeside for bedriften, det er der all informasjonen ligger blant annet bestillingsskjema. Det ble lange bestillingslister mens maskinen var ødelagt.
Ayla
Camilla har gått to år på Skjetlein Videregående skole. Der gikk hun naturbruk, og hest, og hovslager. I høst flyttet hun hjem til Røros, og driver bedriften sin fra jenterommet. I fire år har Camilla hatt hunden Ayla, som er med Camilla rundt over alt.
Camilla og Ayla trener og konkurrerer. Etterhvert er planen at Ayla skal få valper.
– Hun er et veldig godt eksemplar av rasen, sier Camilla.
Ayla har gode egenskaper i agility. I følge Camilla skjønner Ayla små ting som en hund normalt ikke skal ha skjønt. Hun har en forståelse som gjør at det er enkelt å gå feilfritt uansett hvor vanskelig banen er. Så lenge Camilla fører riktig går Ayla rett. Da er det bare tiden det står på. I agility går det på feil først, og så tiden. Dermed blir det gode vinnersjanser for Camilla og Ayla. Alle konkurranse de to gode vennene har deltatt i, har endt med pallplass.
I tillegg til blogg, hund og bedrift går Camilla påbygg på nettet, som hun skal fullføre over to år. Planen er også å ta noen fag ved Røros Videregående skole. Etterhvert er planen at det skal bli veterinærstudiet.
Gledet seg til svensk jul igjen (+)
Første oktober ble Linus Wallin restaurantansvarlig for Peder Hiort Mathus. Linus har jobbet hos Bergstadens Hotel i to år, blant annet som servitør og bartender. Opprinnelig kommer Linus fra Karlstad i Vermland. I år gleder han seg til igjen å kunne feire julen i Sverige.
– Jeg er en liten bit hjemmefra, men det er ikke så langt hjemmefra, sier Linus Wallin.
At det ble Røros Linus flyttet til er tilfeldig. Han fikk jobben gjennom en bekjent som spurte om han ville komme hit å jobbe gjennom sommeren. Linus som er utdannet rørlegger synes det hørtes spennende ut å gjøre noe annet.
– Jeg trivdes så godt at jeg ville bli. Planen var ikke å bli så lenge, men så fant jeg ei norsk dame og så ble det en baby på kjøpet, så da ble det på heltid, sier Linus. Som legger til at nå blir han på Røros.
Første møte
Bergstadens Hotel var Linus sitt første møte med hotellbransjen. Hos Peder Hiort Mathus treffer man Linus som servitør. Restauranten har tre fast ansatte, i tillegg er det en del ekstrahjelper som trår til når de trengs.
Sverige
Etter ei lang tid i Norge, har Linus planer om å feire julen i Sverige i år. Julemessig er det ikke stor forskjell på norsk og svensk jul, men det er stor forskjell matmessig. Linus sin julemat er svenske hjemmelagede kjøttboller, juleskinke, Janssons fristelse og morens mat. Han gleder seg til å komme hjem i julen.
Populær
Peder Hiort Mathus er en populær restaurant i Bergstaden med mye på menyen. I forbindelse med julen serveres det juletallerken. Det er mange som kommer til restauranten, både turister og fastboende.
Historie
I restauranten er det mye historie, fra Røros, gruvene og folket. Det mye gammel verktøy som viser gruvehistorien.
-Det er mye historie her, dersom man er interessert i historie, sier Linus. Han får ofte spørsmål om Røroshistorien. Restauranten har også navn etter en viktig person for Røros, Peder Hiort som var født i 1715, og døde i 1789. Han var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 og frem til han døde.
Direktørbolig
Restauranten er i det den gamle direktørboligen. Det gjør den enda litt mer spesiell. Linus tror at noen av gjestene kommer nettopp på grunn av historien. Noen kommer inn i restauranten bare for å se hvordan den ser ut.
Fire fikk smitte bekreftet på julaften (+)
I løpet av julaften fikk fire personer med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet etter en PCR-test. Dermed står vi på 123 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Fire er litt flere enn vi har hatt de siste dagene, men smittetrenden er fortsatt synkende sett over tid.
I landet ble 2268 nye bekreftet smittet i går. Den store nedgangen henger nok sammen med at ikke alle laboratorier har gått for fullt på julaften.
Hådalen kapell 90 år (+)
I år har Hådalen kapell 90-årsjubileum. Kapellet kom på plass etter at oppsittere i bygda snakket sammen, om at de hadde trengt en plass å gravlegge sine. Det var Røros som var nærmeste. Det var stor interesse for det, men det måtte tas initiativ for å få realisert interessene. Og det ble gjort.
Starten
Arbeidet med gravlunden startet opp i 1930, med dugnadsarbeid. Det ble ryddet skog og planert etter at de hadde funnet en veldig fin plass. De nødvendige godkjenningene kom på plass, blant annet jorden ble testet og godkjent. Det var nok stor glede i bygda da en slik plass som dette ble etablert.
Kåre Tørre som er leder i Hådalen Bygdelag forteller at det er årlige dugnader ved kapellet. Så fort det tørker opp om våren kaller de sammen til dugnad fra de gårdene som representerer eierne ved kapellet. Da blir det raket og flidd opp, dette er også et sosialt samvær med kaffe.
Oppbyggingen av gravlunden og kapellet var mye basert på dugnad. Men det var også noe innleid arbeidskraft. Det første som ble bygd var et klokketårn. Innvielsen av gravplassen var 27. juli 1931. Da ble de første gravlagt der.
Kåre Tørres sin oldemor som døde i 1929 ble gravlagt på Røros, men ble flyttet til gravplassen i Hådalen i 1931.
Dugnad
Mye av det som har blitt gjort gjennom årene, med gravplassen og kapellet har vært basert på dugnadsarbeid. De senere årene har de fått hjelp ifra kirkegårdsarbeiderne på Røros.
I løpet av de 90 årene har det vært flere store dugnader med maling av kapellet. I 2016 ble kapellet malt opp igjen, helt opp i toppen.
Samles
Det er en tradisjon at det ringes i klokketårnet i høytidene. Bygdefolket samles da utenfor kapellet, blant annet på julaften. Det tennes lys på gravene, folk snakker sammen, og ønsker hverandre lykke til med høytiden. Det er en stemningsfull seanse.
Området som sokner til Hådalen kapell er fra Nordvika i sørøst, gjennom dalen, til og med Tørresdalen og Skjevdalen.
Utendørs
Når det er gudstjeneste i Hådalen, er den utendørs. De satser på finvær, og det har de truffet på mange ganger. Etter Gudstjenesten er det kirkekaffe. 90-årsjubileet ble markert i august i år med ei minnegudstjeneste. Da var mange samlet.
-Det var en veldig fin dag med strålende sol og lite vind. Det var en trivelig stund, sier Kåre Tørres.
Stor-Hans
Graven til Stor – Hans er ei av gravene på Hådalen gravplass. Stor – Hans hadde mange år i traktene.
Ved gravplassen er det en minnestein for en tragedie som skjedde under 2. verdenskrig, da tre soldater fra Kompani Linge druknet i Rambergsjøen etter at de hoppet ut i fallskjerm. Ulykken skjedde 10. oktober 1943.
God jul!
Det er julaften og mange små venter spent på nissen. Julenissen er en kulturell figur som i moderne tid fremstilles som en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver, særlig til barn, og kan sees på kjøpesenter i Europa og USA i tiden før jul. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.
Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen.
Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.
Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også det å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene.
På 1400-tallet synes den kirkelige Nikolaus-festen å få en parallell i at han kommer til hjemmene for å gi gaver, og selv om han har hatt mange konkurrenter gjennom tidene, er det en klar sammenheng mellom ham og julenissen.
I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser.
Kilde: Alver, Brynjulf; Stovner, Ina Louise: julenissen i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 12. oktober 2021 fra https://snl.no/julenissen
Rørosnytt ønsker alle sine lesere ei riktig god jul!