Slider

Regjeringen har innført en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Ordningen gjelder strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. 

Røros kommune har den siste tiden mottatt mange henvendelser om strømstøtteordningen fra hytte og boligeiere. Kommunen har ingen ting med strømstøtteordningen å gjøre. Firma som utbetaler strømstøtte bruker bygningsopplysninger i matrikkelen for å finne ut om du har rett på strømstøtte.

RenRøros har oppgitt at følgende registreringer i matrikkelen ikke gir rett til kompensasjon:

• 162 Helårsbolig benyttes som fritidsbolig
• 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig

Du har rett til støtte

Administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har tolket reglene dit hen at dersom du skal få strømstøtte for hytta, må den være registrert som primærbolig eller sekundærbolig. NVE har bekreftet at man kan få kompensasjon for alle boliger man eier.

Hvem kan få strømstøtte

Har du en eiendom som i matrikkelen er registrert som en av punktene under kan du få støtte hvis du krever retting i matrikkelen:

• 162 Helårsbolig benyttes som fritidsbolig
• 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig

Retting i matrikkelen

Hvis din bygning i utgangspunktet er godkjent som bolig etter plan og bygningsloven, kan du sende krav om retting av matrikkelen til postmottak@roros.kommune.no.

Dette vil føre til at du kan motta strømstøtte, men vi gjør oppmerksom på at du kan få endringer på kommunale avgifter og i grunnlaget for eiendomsskatt.

Eiendommer som er bygd og registrert som fritidsboliger/hytter er ikke omfattet av ordningen, og kan ikke kreve retting i matrikkelen.

Bruksendring

Kommunen gir ikke tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til bolig i områder som er regulert til fritidsbebyggelse. Ligger fritidsboligen i et boligområde kan det være mulig å søke om bruksendring. Ta kontakt med et firma som kan hjelpe deg med dette.

Hvor kan du finne ut hvordan din eiendom er registrert

Du kan logge inn på “min side” på Røros kommune sine nettsider for å finne ut hva din eiendom er registrert som i matrikkelen.

Hvem skal du kontakte

Hvis du har en eiendom du mener kommer inn under ordningen må ta kontakt med strømselskapet. De vet også hvordan din eiendom er registrert.

I går var det folkemøte på Storstuggu om bompengeutredning på fylkesvei 30. Vi snakket med noen av dem som var på møtet om hva de syntes om det som ble presentert og hvilke tanker de hadde gjort seg rundt prosjektet.

På folkemøtet om utbedring av fylkesvei 30 presenterte Trøndelag fylkeskommune foreslåtte tiltak og orienterte om bomplasseringer og takster. I tillegg ble det presentert en kost/nytte-analyse av prosjektet.

Publikumsreaksjoner

– Jeg er bekymret. Jeg bor på Røros og pendler til Ålen, og med utgiftene fra de foreslåtte bomstasjonene vil det koste meg 5000 i måneden, og jeg arbeider firedagers-uke. Må jeg rett og slett begynne å se meg om etter en ny jobb? Jeg skulle gjerne kjørt med kollektivtransport, men i dag finnes det ikke noe tilbud jeg kan benytte meg av, sier Kai Gøtze.

– Jeg tror det kan bli mye fraflytting fordi folk ikke kommer til å ha råd til å dra på jobb. Jeg tror også at det kommer til å bli tøft for bedriftene. Andre steder har de løst det med å ha omkjøringsveier som lokalbefolkningen kan bruke, som en eksrta ordning til de som bor der, sier Sandy Gøtze.

– Jeg tror at med dette møtet så fikk saken et løft. Jeg håper at flest mulig rørosinger fikk med seg argumentasjonen som ble servert her, og ikke minst kost/nytte-analysen; hvor store ringvirkninger det har at vi har en god vei. Fylkesvei 30 er hovedpulsåren vår til omverdenen, for arbeidsplassene våre, for reiselivet og dem som skal besøke oss på Røros. Jeg tror at rørosingene innser at vi sitter på enden av veien. Vi har størst nytte av veiprosjektet, og vi betaler minst, sier Ole Jørgen Kjellmark.

– Jeg synes det er store summer det er snakk om, også synes jeg ikke jernbaneovergangen på Harborg er den verste. Da synes jeg nok heller at Singsås er verre. På Harborg skulle en ha hatt reingjerdet, for der er det reinene som er problemet, og ikke overgangen. Jeg kjører til Trondheim en del ganger i året, så jeg ser jo det at det blir veldig dyrt. Røros-Singsås blir ganske dyrt, også blir det i tillegg dyrt fra Singsås til Trondheim, sier Magnus Lien.

– Jeg var veldig enig i trasévalget, der det skulle bygges ny vei. Per i dag så er det jo en av de verste strekningene. Jeg har kjørt der i snart 60 år, så jeg vet hvor problemene er hen. Med de nye strekningene som nå er foreslått, så vil jeg påstå at mange av problemene er borte, med bakker, svinger og ras. Det er på høy tid at det gjøres noe nå, sier John Tamnes.

Les også:

Folkemøte om fylkesvei 30

Mange hadde møtt opp til folkemøte om utbedring av fylkesvei 30 på Storstuggu i kveld. Trøndelag fylkeskommune presenterte de foreslåtte tiltakene og orienterte om bomplasseringer og takster. Kost- nyttevurderinger ble også presentert.

– Det er flott at så mange har tatt seg tid til å høre om det fylkeskommunen har å si om dette prosjektet. Initiativet til prosjektet har kommet fra de tre kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Omfattende utbedringer
Strekningen mellom Støren og Røros er regionalt viktig i Trøndelag. Når det kommer til store investeringer, er den en av de høyest prioriterte hovedvegene. En omfattende utbedring av fylkesveg 30 mellom Støren og Røros er snart ferdig planlagt, og prosjektet er tenkt finansiert med bompenger.  

Dagens veg er svingete, smal og rasutsatt på flere strekninger. Vegen holder heller ikke dagens krav til vegstandard, og trenger oppgradering. 

Ved å oppgradere den cirka ti mil lange strekningen vil sikkerheten for personbil, næringstrafikk og myke trafikanter økes. Det blir også bedre framkommelighet på fylkesveg 30. 

Deler av vegen er utsatt for jord og steinskred og det er fare for utglidning av veien både mot jernbanen og elva Gaula. Fylkesvegen går også gjennom flere tettsteder med redusert fartsgrense og liten avstand til bebyggelse.

Det har skjedd mange trafikkulykker på strekningen de siste 10 årene. Utforkjøringsulykker (55 %) og møteulykker (27 %) er de klart mest vanlige ulykkene på fv. 30.

Kostnad på 1,54 mrd. kroner
Styringsgruppa for prosjektet behandlet størrelsen både på utbyggingen og bompengesatser, samt mulig plassering av bomstasjoner. Vedtaket ble som følger:  

1. Tiltakspakke 2 legges til grunn for det videre arbeid med bompengesøknaden 

2. Samlet bompengetakst settes til om lag kr. 160 og samlet investeringsramme til ca. kr. 1,54 mrd. kroner.  

3. Bomstasjoner plasseres i henhold til tiltakspakke 2. Dette betyr bomstasjoner ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune.  

Bompenger i 15 år
Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjettet. Den eneste måten å få til en utbedring av fv. 30, vil da være gjennom bompengefinansiering. Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten
som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger.

Utbedring av 35 kilometer veg
Tiltakspakke 2 omfatter bygging av 16,5 km ny veg og utbedring av om lag 18,3 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av bl.a Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Kost-nytteanalyse
Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. For næringslivet er en trygg, rask og pålitelig veg derfor det viktigste.

Ved en eventuell utbygging av fv. 30 kan noen av de demografiske forutsetningene endre seg. Det kan føre til at det blir lettere å pendle langs veien, som kan gjøre det mer attraktivt å bo i regionene. I tillegg vil spart reisetid til fra fritidsaktiviteter, butikk og jobb også gjøre det lettere å bo langs veien. Videre vil det potensielt også bedre næringslivet i regionen gjennom at det blir billigere og lettere å flytte varer ut av regionene samtidig som det blir kortere reisevei for turister og hytteeiere. Dette kan bidra til flere arbeidsplasser i regionen, står det i analysen som er utarbeidet av Junior Consulting.

Samferdselsdepartementet tildeler Widerøe’s Flyveselskap AS kontrakt etter konkurranse om drift av flyruten Røros–Oslo for perioden 1. november 2022 til 31. mars 2024.

– Vi er glade for å få på plass en ny og mer permanent avtale for Røros. Det vil gi et mer forutsigbart flyrutetilbud for de reisende og for næringslivet på Røros, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Samferdselsdepartementet lyste 28. april 2022 ut en ny konkurranse om regionale ruteflyginger på flyruten Røros–Oslo. Utlysningen var en konsekvens av at departementet sa opp kontrakten med den daværende operatøren i januar 2022. I mellomtiden har ruten vært drevet med mer kortsiktige avtaler. Flyselskap i alle EU/EØS-land ble invitert til å levere tilbud på drift av ruten.

To tilbydere

Samferdselsdepartementet mottok to tilbud i konkurransen: fra DAT AS / DAT LT og Widerøe. Som følge av lokale utfordringer med morgentåke på lufthavnen visse deler av året, ble det åpnet for at tilbyderne kunne inngi tilbud både med og uten nattparkering av flyet på Røros lufthavn. Det ble satt et pristak der staten sa seg villig til å betale inntil 20 pst. mer for nattparkering på Røros sammenlignet med lavest tilbud uten nattparkering.

Samferdselsdepartementet har etter forhandlinger innstilt Widerøe som operatør på flyruten Røros–Oslo fra 1. november 2022 for driftsalternativet uten krav til nattparkering på Røros lufthavn.

Det er også Widerøe som har operert de midlertidige avtalene, der den siste løper ut i oktober. Den nye avtalen varer til 31. mars 2024, og utløpet av avtalen sammenfaller med utløpet av de øvrige FOT-ruteavtalene for Nord-Norge og Sør-Norge. Samferdselsdepartementet er godt i gang med å forberede utlysningen av konkurransen for perioden fra 1. april 2024.

Rørosregionen Næringshage og Kunst og kaos inviterer til LederForum i Kunst og kaos sine lokaler torsdag 8. september.

Hensikten med LederForum er å skape en uhøytidelig arena for leder- og næringsutvikling i regionen, som kan åpne for idéutveksling og problemløsing.

Øke utviklingstakta

Før sommeren ble første LederForum arrangert på Bergstadens Hotel. Daglig leder for Rørosregionen Næringshage, Kristin Bendixvold, forteller litt om hva som foregikk der. 

– Da hadde vi en løs diskusjon rundt næringsutvikling i regionen, og rundt hvilke styrker og svakheter vi har. Egentlig hadde vi tenkt til å løfte et nytt tema på hver møteplass, men nå velger vi å forfølge ett av punktene som dukket opp på det første møtet. Vi skal snakke litt om hva som skal til for å øke utviklingstakta i regionen, sier Bendixvold.

Et felles møtested

En av årsakene til at LederForum ble påbegynt, var at næringslivet selv har etterspurt møteplasser. 

– Vi har pleid å spørre næringslivet en gang i året hva de ønsker mer eller mindre av, og da har tilbakemeldingen vært at man ønsker gode uhøytidelige møteplasser der man bare kan møtes og snakke sammen, forklarer Bendixvold, og legger til:

– Vi har vært igjennom to år med Covid, og det gjør sitt med utviklingstakt men også med møteplasser, og vi glemmer kanskje hvor effektfullt og viktig det er å faktisk bare møtes og snakke sammen.

11.juni brøt det ut en brann på Solheim pensjonat. 

Politiet melder at en person har blitt siktet i saken. 

– Politiet kan opplyse at en person er avhørt med status som siktet i saken, opplyser avsnittsleder ved Røros politistasjon, Øyvind Unsgård i en pressemelding.

Ut over det ønsker ikke politiet å gi flere opplysninger.

Med en halv million i støtte fra Stiftelsen Dam, bygges det nå opp en aktivitetspark for folk i alle aldre og alle funksjonsnivåer utenfor Unicare. 

Anette Nordsett-Carr ved Unicare forteller at ideen til å få satt opp en lekeplass kom under koronaen, og at det skal kunne være et lavterskel-tilbud som hvem som helst kan benytte seg av. 

– Tanken bak var å få til noe som alle fra dem som har nedsatt gangfunksjon til både unge og gamle kunne bruke. Idrettslaget og toppidrettsutøvere kan komme hit, men det kan også dem som går med rullator, og de som synes at balanse og trapp er litt vanskelig, forklarer Anette. 

Begrenset tilbud

I følge Nordsett-Carr er det begrenset med tilbud til de som har nedsatt funksjonsevne. 

– Det å ha noe som også er tilrettelagt folk med nedsatt funksjonsevne, er faktisk mangelvare. Vi er veldig flinke her på fjellet til å tenke gapahuker og stier, men så ser du at det ofte bare er tilrettelagt folk som kan springe og gå, forklarer Anette.

I tillegg til gangtreningsapparat og trappetreningsapparat, vil det bli sittesykkel for folk med rullator og rullestol, og tautrening. Like bortenfor, utenfor bassenget, skal det bygges en park med mer tradisjonell frisktrening, med apparater som voltstenger, barX, balansebommer og skranke. 

For alle

– Så langt har vi fått opp to apparater. Vi har gangtrening, og den kan du få med deg rullator på, eller du kan parkere rullestolen og gå trygt over. Den er veldig fin for barn også, forklarer Nordsett-Carr

– Og denne parken vil være åpen for alle?

– Ja, for den som er 93 og den som er 43 og den som er tre, understreker Anette.

I sommer har vi hatt en skrivekonkurranse på Rørosnytt. Nå har vi kåret de beste bidragene fra juni, juli og august.

Litt av tanken bak skrivekonkurransen var å få en større bredde i den lokale debatten. I tillegg var det et ønske om å få inn et bredt spekter av tekster.

I løpet av sommeren fikk vi inn elleve bidrag til konkurransen, og tekstene varierte fra dikt og stemningsbeskrivelser til brev og korte fortellinger. Det ble utlyst premier til det beste bidraget fra hver måned. Vinneren av de tre bidragene får 10.000 kroner, og 2.- og 3.plassen vinner et årsabonnement på Rørosnytt.

Vinneren av juli, og førsteplassen i skrivekonkurransen går til “Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode” skrevet av Camilla Borgos.

Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode

Vinneren av august er “Slutt og vern oss” skrevet av Mattis Danielsen.

Slutt å vern oss

Vinneren av juni er “Den første formannen” skrevet av Ragnar Kokkvoll.

Den første formannen

Politiet mottar stadig meldinger om grisekjøring i regionen.

– Vi får stadig meldinger om grisekjøring. Det er noen biler som fyker gjennom distriktet vårt i full fart. Noen har vi registreringsnummer på, og noen har vi ikke registreringsnummer på, melder avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon.

Norge geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger berggrunn og mineralforekomster i Rørosregionen. Førstkommende tirsdag, 30. august, holdes det åpent folkemøte på Storstuggu hvor NGU kommer for å presentere kartleggingen i Trøndelagsprogrammet.

Gjennom Trøndelagsprogrammet har NGU i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune foretatt en grundig kartlegging av blant annet geologien og mineralforekomster i Trøndelag. 

Kartlegger regionens mineralforekomster 

Fra NGU kommer malmgeolog Terje Bjerkgård som skal snakke om mineralressursene i Rørosregionen, og berggrunnsgeolog Anna Ksienzyk som skal fortelle om hvordan kartleggingen av berggrunnen foregår og resultatene så langt. Sammen med flere kolleger har de saumfart områder i regionen for å kartlegge geologi og mineralforekomster.

Bjerkgård forteller litt om hva som skal presenteres: 

– Jeg skal snakke litt om de forskjellige malmforekomstene, litt om hvordan de er dannet og hva de inneholder. I tillegg kommer jeg til å peke litt på hvilke ressurser vi kjenner til i regionen, og om hva de inneholder av såkalte kritiske elementer, altså ikke bare kobber og sink, men også om det er muligheter for kobolt eller andre elementer som man ser på som kritiske, forklarer Bjerkgård.

Et råmateriale defineres som kritisk hvis det har stor økonomisk betydning og om tilgangen er forbundet med høy risiko. Mange av disse kritiske elementene er biprodukter ved prosessering av hovedelementer som for eksempel kobber eller sink.

På møtet skal det snakkes om forekomster av kobber, kobolt og sink, mineraler som er viktige i blant annet produksjon av batterier, elbiler og andre elektriske gjenstander. Etterspørselen og dermed prisene etter disse mineralene har økt, ikke minst på grunn av «det grønne skiftet», og det er derfor man nå har valgt å utrede for muligheter for framtidig gruvedrift, også i vår region. 

Mulig gruvedrift

Hessjøgruva AS har i samarbeid med Capella Minerals Norway AS påbegynt planlegging av gruvevirksomhet ved Hessjøen, og har invitert NGU for å komme og presentere innholdet i Trøndelagsprogrammet. 

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, har tidligere uttalt at mulig gruvedrift i regionen kan ligge nærmere i tid enn mange tror, og anslår at det kan bli ny gruvedrift innen fem-ti år. Terje Bjerkgård er ikke like optimistisk:

– Fem til ti år er kanskje litt vel optimistisk. Du ser hvor lang tid det tar fra du finner en forekomst til det blir en gruve, så vi snakker ihvertfall om ti år, minimum, sier Bjerkgård.