Slider

På torsdagens formannskapsmøtet skal saken om revidering av boplikten opp til behandling.

Røros kommune har hatt boplikt siden juni i 1975. Forskriften for boplikt har siden blitt revidert to ganger, senest i 2007.

– Formålet med boplikt er at boliger benyttes til boligformål. Slik forskriften er utformet i dag kan en bolig arves, eller arvegis, etter at boplikten er oppfylt i 5 år. Arvtager vil da ikke ha boplikt. Resultatet av dette er at det oppstår lovlige «fritidsboliger» og at formålet med boplikten utvannes over tid, står det i sakspapirene.

I «Interpellasjon kommunestyremøte den 26.11.20 – Om boplikt Glåmos/Brekken» vedtok kommunestyret å be kommunedirektøren om å legge frem en sak for formannskapet med forslag til mandat til utvalgssak som skal se på de ulike sidene ved boplikten i hele Røros kommune.

Saken handler om revidering av lokal forskrift for boplikt i Røros kommune. En revidering kan enten være innskjerpende, være tilsvarende dagens forskrift eller oppheving av boplikten.

Tre mulige løsninger er:

 – Boplikt også ved arv (innskjerping fra dagens forskrift)

 – Boplikt etter dagens ordning (bolig kan overdras etter 5 år til arvinger uten boplikt) 

– Opphevelse av boplikten. 

Med bakgrunn i utfordrings- og kunnskapsdokumentet om boplikt i Røros, anbefaler Utvalg for kultur og samfunnsutvikling kommunestyret at lokal forskrift om boplikt revideres. Revidert forskrift legges fram for kommunestyret senest i desember 2022, med virkning fra 1/6-2023.

– Dagens forskrift om boplikt har ikke vært revidert siden 2007. Samfunnet har utviklet seg og forskriften må tilpasses dagens samfunn og forventet fremtidig bomønster.

– Revidering bør gjøres slik at det sikres bedre tilgang til helårs boliger både i sentrumsnære områder og i grendene.

– Revidering av boplikten bør gjøres slik at innretningen av boplikten fører til økt antall innbyggere med en redusert gjennomsnittsalder.

– En revidering bør gjøre forskriften entydig og forutsigbar for den som erverver eller arver bolig.

– Dagens forskrift om boplikt er vanskelig og ressurskrevende å følge opp, og det er lett å unngå hensikten med boplikten. En revidering bør gjøres slik at det blir enklest mulig å følge opp bestemmelsene i forskriften,

– En revidering kan både bety at forskriften oppheves eller at forskriften opprettholdes i en revidert form.

Med bakgrunn i dette legger kommunedirektøren frem sak om revidering av boplikten.

– Det er trivelig å hjelpe, sier Rutt-Karin Engzelius fra Frisørstuggu.

Rutt-Karin Engzelius fra Frisørstuggu tar opp stafettpinnen fra Euforia, som nylig ga bort gratis hårklipp til folk som har det litt trangt i jula. Tanken bak var at det nå har blitt dyrere å leve med økte strømpriser, matvarepriser og økte renter. 

Rutt-Karin fikk ideen fra Euforia, og syntes det var en god ide.

– Jeg syntes det var et innmari godt tiltak, så jeg fant ut at jeg skulle henge meg på, sier Rutt-Karin.

Engzelius sier at hun tror det er mange som har det vanskelig for tiden, og håper folk benytter seg av tilbudet.

– Jeg håper at de som virkelig trenger det kommer, for det er tydeligvis flere og flere som sliter økonomisk, sier Rutt-Karin.

Rutt-Karin forteller at hun får høre mye om folks utfordringer under samtalene med kundene, og at noen av kundene har gått litt mindre til frisøren enn de har pleid. 

– Det er både drivstoff, strøm, renter og matpriser som bekymrer folk, og man merker det jo selv også, sier Engzelius.

I tillegg til hårklipp, vil Rutt-Karin gi bort gaver til de som er innom, gaver hun har fått sponset av leverandørene Cutrin og Redken.

Søndag 18. desember holder Frisørstuggu åpent, og Rutt-Karin vil tilby gratis klipp . Alle møter med nyvasket hår.

I Røros kommune er det 4866 skatteytere og snittinntekten er på 340 921. Her kan du se listen over de 100 personene som topper listen i Røros kommune.

Det kommer frem etter at Skatteetaten offentligjorde ligningstallene for 2021 onsdag morgen.

	Navn	Inntekt	Formue	Skatt
1.	BJØRN SEVRIN GRØNMYR Røros, f. 1966	12 787 019	147 926 495	5 314 673
2.	KJERSTI HAGEN GRØNMYR Røros, f. 1971	10 464 897	122 468 870	4 351 759
3.	GABRIELE TELWEST Røros, f. 1965	7 654 010	15 129 286	2 575 587
4.	JAN TAMNES Røros, f. 1962	5 506 401	13 663 657	1 906 755
5.	EDVIN GRÅDAL Røros, f. 1957	4 463 775	14 199 751	1 557 723
6.	EDVARD SØRGÅRD Røros, f. 1974	3 819 383	0	1 432 893
7.	KJELL ANDERS SANDKJERNAN Røros, f. 1950	3 671 847	14 176 184	1 236 202
8.	DENIZ CELIK Røros, f. 1990	3 588 115	3 192 378	1 152 270
9.	TOR AGNE WAHL SANDNES Røros, f. 1944	3 389 453	10 502 554	1 170 915
10.	OLE BJARNE BEKKOS Røros, f. 1967	3 284 746	6 924 752	1 135 386
11.	BJØRN AKSEL AASEN Røros, f. 1953	3 236 870	4 150 898	1 534 173
12.	LINDSAY CLAIRE WINFIELD-CHISLETT Røros, f. 1955	3 225 679	1 956 388	713 559
13.	PETTER GULLIKSTAD Røros, f. 1959	3 076 044	6 641 744	1 130 861
14.	HANS GUNNAR ELVEN Røros, f. 1967	2 975 945	14 126 987	1 107 547
15.	ROLF ERIC ERICSON Røros, f. 1952	2 952 709	14 458 125	1 233 517
16.	NILS MARTIN TIDEMANN Røros, f. 1968	2 878 022	1 589 240	990 888
17.	ROLF LANGEN Røros, f. 1955	2 779 814	3 773 663	155 913
18.	NILS HENNING ØGLÆND Røros, f. 1972	2 676 411	0	886 430
19.	CARINA ØDEGÅRD ØGLÆND Røros, f. 1972	2 483 191	1 474 738	793 631
20.	SOLVEIG RANDI LØKKEN AUGENSEN Røros, f. 1951	2 479 045	30 809 044	1 027 681
21.	PER ARNE UTNE Røros, f. 1960	2 463 128	21 606 492	1 110 033
22.	JØRN KETIL SANDBAKKEN Røros, f. 1957	2 386 367	3 976 473	841 222
23.	ROLF SCHJØLBERG Røros, f. 1958	2 384 108	12 323 758	900 169
24.	YAMA MESKINYAR Røros, f. 1988	2 266 421	0	991 697
25.	HELENE FLOOR Røros, f. 1960	2 206 592	3 751 781	1 004 851
26.	JAN KLEMMETVOLL Røros, f. 1963	2 205 171	2 258 014	849 333
27.	LARS STENVOLD WIK Røros, f. 1984	2 195 307	2 016 175	963 122
28.	HEGE LILJEDAHL STEENE Røros, f. 1976	2 180 580	0	962 773
29.	LARS OLAV BONDAHL MEHL Røros, f. 1986	2 087 425	1 459 856	902 534
30.	EVEN KOKKVOLL Røros, f. 1959	2 035 285	0	851 532
31.	ANDERS OSE Røros, f. 1946	1 995 197	3 635 203	785 017
32.	MAY KRISTIN KNUTSEN Røros, f. 1962	1 889 695	6 896 595	671 368
33.	HEIDI HOFSTAD Røros, f. 1963	1 869 208	2 134 740	451 848
34.	JAN MAGNAR RØROS Røros, f. 1959	1 857 299	4 546 287	682 181
35.	MARGIT AARNES KROG Røros, f. 1958	1 818 235	11 412 112	819 546
36.	PÅL RØNNING Røros, f. 1960	1 749 948	4 990 421	659 898
37.	HELGE SMEMO Røros, f. 1951	1 732 868	2 507 813	538 895
38.	FRODE SJØVOLD Røros, f. 1962	1 725 568	8 391 864	633 652
39.	GUDBRAND ROGNES Røros, f. 1975	1 707 847	2 798 191	722 359
40.	JØRN AURAN Røros, f. 1957	1 697 961	579 238	680 455
41.	JOVO DELIC Røros, f. 1978	1 691 132	0	615 546
42.	HENRIK RAADEN SLETTUM Røros, f. 1968	1 684 587	5 213 296	626 695
43.	FRODE SKANKE Røros, f. 1952	1 662 498	0	667 115
44.	JAN GUNNAR SKOGÅS Røros, f. 1959	1 658 702	1 094 703	693 971
45.	BENGT BJERKE Røros, f. 1956	1 631 994	5 097 021	725 481
46.	HÅVARD KIRKHUS Røros, f. 1985	1 625 472	0	694 138
47.	ROAR SUNDT Røros, f. 1963	1 588 030	2 202 069	518 222
48.	HÅVARD TAMNES Røros, f. 1964	1 567 884	10 304 716	738 709
49.	EVEN HOLLUM Røros, f. 1968	1 567 413	14 969 561	699 755
50.	BJØRN GRÅDAL Røros, f. 1943	1 556 667	3 855 701	450 467
51.	SVEINUNG AUGENSEN Røros, f. 1976	1 552 831	9 421 315	585 711
52.	OLA HAUGEN Røros, f. 1967	1 551 889	3 438 394	694 154
53.	HANS MORTEN TAMNES Røros, f. 1983	1 545 460	4 465 815	616 871
54.	CARL HENRIK PRØSCH Røros, f. 1966	1 544 672	7 319 469	704 445
55.	ANNE LAJLA WESTERFJELL KALSTAD Røros, f. 1981	1 511 346	2 500 691	638 111
56.	MONA WALDAHL SLETTUM Røros, f. 1969	1 472 274	1 292 585	530 951
57.	FRANK NORVIK Røros, f. 1972	1 457 424	0	510 974
58.	PER MARTIN HAUGEN Røros, f. 1961	1 455 871	7 539 485	519 515
59.	KJETIL PRYTZ SORKEN Røros, f. 1972	1 454 873	3 473 633	664 407
60.	ANNE MARI ESTENSEN Røros, f. 1956	1 449 496	3 788 057	339 356
61.	KRISTIN LORCK STRØM Røros, f. 1943	1 426 910	44 065 796	767 366
62.	MORTEN ULLEBERG SVINSÅS Røros, f. 1959	1 407 114	3 373 313	600 475
63.	HANS OLAV SOLA JOHNSEN Røros, f. 1963	1 397 678	2 356 752	536 035
64.	PER ARNE GJELSVIK Røros, f. 1955	1 387 237	13 503 829	642 324
65.	ARNSTEIN STENSAAS Røros, f. 1950	1 386 401	10 982 856	589 398
66.	ELLEN KRISTIN HOLM BULL JONASSEN Røros, f. 1958	1 375 806	2 836 239	469 296
67.	KENNETH TOFTEGÅRD Røros, f. 1966	1 374 716	838 848	562 444
68.	KENNETH BAKKEN ERICSON Røros, f. 1985	1 370 716	8 468 918	558 303
69.	BRITT SOLLI Røros, f. 1954	1 310 705	0	516 027
70.	ELISABETH HJELLNES TIDEMANN Røros, f. 1965	1 277 460	1 926 291	415 527
71.	JONAS ERICSON Røros, f. 1987	1 270 019	7 210 828	511 659
72.	TONJE HAANÆS RENSBERG Røros, f. 1989	1 253 727	0	516 890
73.	HANS OLAV HAUGEN Røros, f. 1963	1 250 780	0	522 339
74.	SVEN TORE KVERNES TØRRES Røros, f. 1980	1 239 561	0	446 114
75.	ERIK KOKKVOLL Røros, f. 1966	1 237 109	1 012 261	526 986
76.	IESTYN THOMAS HUBERT CARR Røros, f. 1980	1 233 755	0	497 255
77.	RANDI ALICE SKAGEN OLSEN Røros, f. 1953	1 226 385	3 004 800	394 170
78.	SIVERT STAVERLØKK Røros, f. 1952	1 222 380	18 715 850	476 156
79.	MALIN ELISABETH LINDGREN FLOOR Røros, f. 1989	1 220 759	0	496 650
80.	TORBJØRN BENDIXVOLD Røros, f. 1960	1 189 927	335 446	468 539
81.	CHRISTIAN ELGAAEN Røros, f. 1988	1 182 518	0	359 876
82.	IVAR SOLLIE Røros, f. 1954	1 160 284	6 715 148	450 470
83.	JAN KURÅS Røros, f. 1951	1 154 608	600 992	326 681
84.	VIDAR KOJAN GRIND Røros, f. 1981	1 150 692	2 170 478	441 860
85.	ALV SANDNES Røros, f. 1953	1 148 741	5 197 100	402 216
86.	JOAR SANDNES Røros, f. 1953	1 147 389	5 617 202	406 001
87.	GEIR WEDDING BERGH Røros, f. 1962	1 139 916	1 837 493	428 228
88.	INGOLF MOSTAD OLSEN Røros, f. 1952	1 139 890	3 929 426	374 946
89.	MAGNE HOFSTAD Røros, f. 1967	1 138 878	0	473 515
90.	SOFIE MARGRETHE HOLDEN UTNE Røros, f. 1991	1 138 756	731 904	451 789
91.	HILDE FJORDEN Røros, f. 1979	1 133 102	1 397 589	459 536
92.	OLE JØRGEN KJELLMARK Røros, f. 1952	1 119 363	2 660 804	409 310
93.	THOMAS GALAAEN Røros, f. 1982	1 110 844	0	444 679
94.	BENTE NYGAARD Røros, f. 1971	1 098 922	0	488 042
95.	JOHN BIRGER TRONSAUNE Røros, f. 1967	1 094 427	2 949 899	428 992
96.	PETTER TORE SEVATDAL Røros, f. 1973	1 092 189	0	414 525
97.	ERLE BALSTAD Røros, f. 1983	1 087 759	6 027 494	404 250
98.	SVEIN EGGAN Røros, f. 1951	1 087 158	2 140 037	392 405
99.	ARNFINN THUN Røros, f. 1955	1 075 062	0	403 386
100.	ANITA ARNEVIK LØSETH Røros, f. 1968	1 074 512	0	425 884

I stafetten for å samle inn penger til En hjelpende hånd, utfordret Ren Røros Rørosmeieriet til å støtte organisasjonen. 

Rørosmeieriet tar utfordringen, donerer meieriprodukter til den frivillige organisasjonen, og sender stafetten videre til Slettum Bil.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund sier at han synes det er et viktig tiltak.

– Det er et veldig bra tiltak som vi ønsker å støtte. Rørosmeieriet har gode produkter som ofte forbindes med fest og jul, så da føltes det naturlig å være med på stafetten. Det blir nok Røros Smør, Røros Rømme, fløte og litt godsaker til jul, sier Lund.

Den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd regner med at rundt 50 familier vil komme til å be om hjelp før jul i denne perioden hvor mange flere opplever en trang økonomi.

Initiativet til stafetten kom fra Fjell-Ljom, som donerte 2500 og sendte stafettpinnen til Arbeidets Rett, som donerte det samme og sendte stafettpinnen til Tynsetingen, som igjen utfordret Rørosnytt, som utfordret Mediastorm.

Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og urettferdighet, og ble tatt på senga over hvor mange stygge holdninger som kom fram i lyset med fremveksten av sosiale medier.

Linda Wintervold beskriver seg selv som en åpen person og har alltid vært interessert i å prøve mye forskjellig. Siden sin første sommerjobb på spisestedet Burger Bør da hun var 13, har hun vært innom mer enn en håndfull yrker, fra kokk til animasjonsfilmlærer.

I voksen alder fikk hun diagnosen ADD(klassifiseres nå som en undertype av ADHD).

– Jeg var en sånn på skolen som ikke ble lagt merke til. Jeg satt bare i min egen drømmeverden, sier Linda, og undrer seg om hennes lave karaktersnitt kan ha kommet av diagnosen og at hun aldri klarte å fokusere i skolesituasjoner.

Videre forteller hun at det var givende å utrede seg for en diagnose. 

– Det ble litt en forklaring, samtidig så var det litt trist at jeg ikke kunne fått vite det når jeg var ung, forklarer Linda, og sier at dersom diagnosen hadde blitt oppdaget i oppveksten, ville hun kanskje hatt større forutsetninger for å få til det hun ville karrieremessig.

Et smil i en stygg verden

Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og fordommer, og klarer ofte ikke å la tastaturet ligge når hun ser stygge og krenkende kommentarer på nett.

– Jeg har bestandig brydd meg mye om urettferdighet i verden, men har blitt flinkere til å si hva jeg mener med årene, sier Linda.

Hun forklarer at i sosiale medier-samfunnet kommer negative holdninger lettere fram enn det gjorde før, og at det har blitt mye tydeligere hvor stygg folk kan være.  

– Jeg hadde virkelig ikke anelse om at det faktisk var så ille som jeg ser at det er nå, forklarer Linda.

For tiden jobber hun på en samisk barnehageavdeling og har lært seg litt av språket. 

– Jeg snakker så mye samisk som jeg kan i det daglige, forklarer Linda.

Wintervold forteller at hun tror det henger igjen mange fordommer mot samisk folk og kultur fra gammelt av, og at for å bli kvitt de negative holdningene kan det hjelpe med opplysning.

– Det er mange som rett og slett ikke vet, sier Linda, og forklarer at noen ting tross alt har forandret seg, og at det for eksempel er færre som forteller samevitser nå enn det var før. 

– Men dem som forteller færre samevitser nå, er nok sånne som i utgangspunktet ikke er rasister, men som bare etterhvert har forstått at det rett og slett ikke er bra humor, sier Linda, og fortsetter: – Mens de som virkelig har anti-samiske holdninger, forandres ikke av å bli opplyst, og det er det som er problemet. 

– Det er mye positivt som skjer lokalt med det samiske, men det er fortsatt mange negative holdninger der ute, sier Wintervold.

På torsdagens formannskapsmøte skal det avgjøres om kommunen skal bidra med økonomisk støtte til en Falkberget-byste i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet. 

En gruppe ildsjeler har jobbet med å få laget en byste av Johan Falkberget som er tenkt utstilt på det nye biblioteket. 

Hittil har gruppen mottatt midler fra private næringslivsaktører, og kommunen har sagt at de kan støtte prosjektet med opp til 100.000.

Bysten er laget av kunstner Nils Aas og er tilsvarende den som står i det nye Deichmanske bibliotek i Oslo. Det er hans sønn, Atle Aas, som forvalter arven etter Nils Aas, og som er initiativgruppas og kommunens kontaktperson i dette arbeidet. 

På formannskapsmøtet er kommunedirektørens forslag til vedtak at kommunen støtter bysten med opp til 100.000. Midlene kommer fra disposisjonsfondet. 

Totale kostnader for dette prosjektet beløper seg ifølge Atle Aas til ca 300 000,-. Av dette mente gruppen at de skulle reise 200 000,- i private tilskudd, og at det var ønskelig med 100 000,- fra Røros kommune. 

Så langt har prosjektet blitt støttet med 225.000 av giverne Ren Røros, COOP Midt-Norge, Bergstadens Vel, NIKI AS og Rørosbanken.

I Netflix-filmen “Troll” kombinerer “Bølgen”-regissør Roar Uthaug de to sjangrene monsterfilm og katastrofefilm. Med seg som skuespiller har han Axel Barø Aasen.

“Troll” hadde premiere torsdag 1. desember, og allerede dagen etter lå den på topp verden over. I følge Flixpatrol, som er en nettside som publiserer lister over filmer og serier som strømmes mest i verden, så ligger filmen på førsteplass i de aller fleste land.

Axel har en liten rolle i filmen, og har gledet seg til premieren siden den ble spilt inn for litt over et år siden.

Tidligere har han spilt i flere filmer, blant annet Den 12. mann og den prisvinnende kortfilmen Nattrikken. 

For tiden spiller Barø Aasen i Proletarteatrets oppsetning av An-Magritt, som vises på Storstuggu 27. og 28. januar. Filmen «Troll» hadde premiere før helgen, og har både blitt godt mottatt og har fått usedvanlig gode seertall, noe Aasen er godt fornøyd med.

– Jeg synes det er fortjent når man har sett hvor hardt de jobber, og hvor mye de bak kamera brenner for prosjektet. Da er det artig å se at det blir godt mottatt, sier Axel, som både har vært på settet under innspilling og har vært med i studio og sett hvordan de jobber der.  

I filmen spiller Axel rollen som far på Hunderfossen, men mye mer enn det vil han ikke røpe for ikke å spoile filmen for de som skal se den. Under innspillingen måtte Axel spille mot en drone, som i post-produksjonen skulle omgjøres til det animerte trollet vi ser i filmen. Barø Aasen forteller at det var en omfattende produksjon.

– Den dagen vi spilte inn scenen jeg er med i, var det på det meste 1000 aktører som deltok. Det var en svær produksjon, sier den lokale skuespilleren. 

– Selv om man bare er med litt, er det artig å være del av et så stort prosjekt som går så bra, og som er såpass nytt i norsk sammenheng, sier Axel.

Se også:

Axel spiller i storfilmen Troll som kommer på Netflix i desember

Etter et “Facebook-opprør” mot gågateskiltinga til Røros kommune kom endringen raskt. Nye skilt er oppe allerede mandag.

Det har vært en rekke kritiske røster til skilting omkring gågata på Røros på sosiale medier, og etter et par meget aktive innlegg med mange reaksjoner og kommentarer var ordfører og varaordfører ute rett før helga og lovte bot og bedring.

Bedring ble det, kommunen har satt opp de små spesialskiltene som de har tillatelse til å bruke på grunn av Bergstadens estetiske behov for små skilt. Denne gangen gikk det ikke som da kommunen viste handlekraft med fartsdemperne i Tollef Bredals vei. Det ble som mange husker feil på feil og behov for ekstraarbeid for å rette opp.

De nye skiltene framstår stilfulle og gir et helt annet inntrykk enn de forrige skiltene, som var ganske skjemmende i bybildet.

Gågateskiltet fra i sommer:

Med høye strømpriser er det mange som har valgt å installere varmepumpe i høst. Dag Inge Østgård, daglig leder av Østa Elektro, sier at de har hatt en økning i antall installasjoner av varmepumper over flere år, og i høst har det vært spesielt travelt.

Folk har fått øynene opp for at varmepumpe er bra for lommeboka, spesielt i disse tider. Siden en varmepumpe som regel gir 3 til 5 ganger mere kw varme enn hva den bruker i strøm, vil besparelsen være svært god, spesielt med dagens strømpriser. 

– Vi anbefaler en luft-til-luft-varmepumpe til huset eller på hytta. Den gir en stabil og jevn varme. Man kan i tillegg spe på med peiskos. Selv når det er ekstremt kaldt er det varmeenergi i uteluften. Årsvarmefaktoren er på hele 5,2; det vil si at varmepumpen gir 5,2 ganger mere varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, sier Østgård. 

For de som har hytte vil man med en varmepumpe kunne ha en grunntemperatur på 10 grader når hytta ikke er i bruk. Med en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året bevares hyttas bygningskropp langt bedre og det er mindre risiko for fuktskader. Det sitter også moderne teknologi med filtersystem som fjerner luftbårent mugg, støv og allergener, bakterier og lignende. Det er heller ingen risiko for frosne rør.

Østa Elektro har valgt å selge Mitsubishi varmepumper ettersom de fungerer bra i vårt kalde klima her i regionen. De fleste varmepumper kommer nå med fjernstyring via wifi, så kontroll på temperaturen kan man styre fra hvor som helst.

Dag Inge påpeker at en varmepumpe er spesielt bra tilpasset klimaet i Rørosregionen fordi vi har en ekstra lang fyringssesong. Vi har varmebehov fra midten av august til St. Hans. 

Etter en sommer uten varmebølger og høye temperaturer er det kanskje ikke airconditioner man ønsker seg til jul, men det vil ganske sikkert komme varme somre i fremtiden. På hytter og i hus med mange vinduer blir det ekstra varmt når sola står på. Da kan det være godt å få ned temperaturen. Varmepumpa er igjen da redningen, siden den kan brukes som aircondition. 

Energiøkonomisering gjør at du øker komforten og senker forbruket av energi og strømregningene blir mindre.

Anita Sivertsgård er ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag. – Jeg gleder meg til å ta fatt på en spennende oppgave, sier hun. Anita starter i jobben i januar.

Røros IL har mange store prosjekter og løft foran seg i årene som kommer, med det omtalte Øra-prosjektet i spissen. Prosjektet inkluderer skatepark, klatrevegg, klubbhus og mye mer, og er kostnadsberegnet til over 20 millioner kroner. 

Den nye daglige lederen i idrettslaget får med andre ord mye å henge fingrene i, og idrettslaget er heller ikke oppdatert med utfyllende protokoller for sine møter det siste halvåret. Ifølge protokollene til idrettslaget har også tidligere daglig leder vært sykmeldt over en lengre periode. Dermed er nok ny daglig leder et etterlengtet steg mot mer framdrift. 

Anita Sivertsgård har bred erfaring fra medier og salg, og kommer fra en redaksjonell stilling hos Rørosnytt før hun altså nå tiltrår som daglig leder i Røros IL. 

– Dette blir veldig spennende, mange oppgaver ligger på bordet. Over 1400 medlemmer, så dette gleder meg veldig til å jobbe med. Og spesielt de frivillige, som legger ned en superinnsats, utdyper hun.