Slider

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

I år er det fire anmeldere fra Bergstaden Tegneserieklubb som har anmeldt de fleste juleheftene. Minst to anmeldere må ha anmeldt samme julehefte for at en anmeldelse skal kunne godkjennes.

Falchs jul (Vigmostad og Bjørke)

Dette er et hefte vi liker å ha med. Er dette egentlig et tegneseriejulehefte? Nei. Derimot er Falch noe som gjerne har blitt trykka i tegneserieblader. Falch tar et element fra tegneseriemediet i en humoristisk treffende upassende tekst under bildet. Dette kan ligne på tegneserie-enrutere som for eksempel Larsons gale verden eller Rutetid.

Falchs jul har muligens ikke rukket å bli et tradisjonelt julehefte, men det kan det fort bli. Falch passer trolig aller best for nye lesere. Konseptet har klare begrensninger som hindrer utvikling. Malen er alltid eksakt den samme med «nye» gamle bilder med treffende kommentar, men alt i alt er Falchs jul 2022 nok så morsomt.

7 ½ av 10 Bergmenn

Tom og Jerry #36 (Egmont)

Det er vanskelig å finne gode ord om årets Tom og Jerry julehefte. De første 8 sidene er riktig nok en underholdende nostalgisk Tom og Jerry historie fra slutten av 80 tallet, men det hjelper lite når totalen er et ekstremt kaotisk sammensatt julehefte. Vi får servert akkurat det tittelen forteller oss en «Spinnvill jul». Et masete hefte som gir oss lite. At det samme materialet også ble utgitt i 2008, 2011 og 2012 skulle fått mange faresignaler til å blinke. En tenkt målgruppe i småbarn vil vi heller ikke anbefale. Foreldre som har lyst til å lese dette for barna skal man lete lenge etter! Veteran-Tom og Jerry tegner Oscar Martin har de siste åra vært opptatt med sin egen kvalitetsserie «Solo», så det er jo forståelig at Tom og Jerry ikke har blitt prioritert av hverken tegner eller redaksjonen i Egmont.

3 Bergmenn

Kapteinens jul #35 (Bladkompaniet)

I årets julehefte får vi servert vitsesider fra tida John Dirks overtok «kapteinens jul» i 1965. Forventningene våre var ganske store til et hefte som gjerne hører jula til. Vi forventa en større dose god gammel julegjøn enn det som denne gangen ble levert. Her ble det mange dølle vitser og lite gjøn. Vi har ikke noe imot at julehefter resirkuleres med klare nye farger, men her er det stort sett dette som er underholdningen. I tillegg er det et interessant besøk av J. Dirks som egen karakter i tegneserien. Dette er et grep som for eksempel Torbjørn Lien (kollektivet) og Frode Øverli har benyttet seg mye av i samtida. I hovedsak et julehefte for samlere og ikke de som vil ha tak i 2-3 solide hefter.

Kapteinens jul har fått 4 Bergmenn

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Ingen jul uten julehefte

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 8. desember at årets kulturpris tildeles Jon Brænne.

Tildelingen av kulturprisen kom som en overraskelse på Jon Brænne.

– Jeg er veldig stolt av det. Jeg ser jo hvem som har fått kulturprisen før, og det er mye flotte folk før meg, så det at jeg har fått være med i den rekken synes jeg var utrolig trivelig, sier Brænne, og legger til:

– Den type utmerkelser henger veldig høyt, for det betyr jo at du har bidratt i lokalsamfunnet, og det å få tilbakemelding på at det du har gjort har vært meningsfullt, er veldig godt å ta med seg .

Røros kommunes kulturpris kan deles ut til personer, lag eller foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan.

Jon Brænne er født i 1945. Hovedbegrunnelsen for at Brænne mottar kulturprisen er  hans store betydning for ivaretakelsen av Røros som verdensarvsted gjennom sitt arbeid med fargeundersøkelser på store deler av bebyggelsen i Røros bergstad, og for hans utrettelige formidlingsarbeid om mange sider av Røroshistorien. Da Jon gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo ble han kjent med Sverre Ødegaard. Gjennom Sverre ble Jon også kjent med Røros. Den første jobben Jon deltok i var tilbakeføringen av Per Amundsagården fra Norsk Folkemuseum til Røros i årene 1969-1972. Han var da ansatt hos Riksantikvaren, som var hans arbeidsgiver i perioden 1968-1994. Fra 1994 og fram til 2012 var han ansatt i Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU. Etter at han ble pensjonist har han drevet sitt eget firma, Vel Bevart! Gjennom hele denne perioden har han hatt svært mange oppdrag med malingsundersøkelser, fargesetting, utendørs og innendørs, hos huseiere på Røros. Det har skjedd på oppdrag fra Røros kommune og/eller Riksantikvaren. I tillegg han Jon utført oppdrag for Rørosmuseet.

Hans evner til kunnskapsformidling har til fulle kommet til sin rett i hans rolle som instruktør og historieforteller på Handverksdagene på Rørosmuseet. I 19 av de 21 årene Handverksdagene har gått av stabelen, har Jon vært kursholder her. Utenom Handverksdagene har han også holdt presentasjoner på arrangementer på Rørosmuseet i Rørosmartnan og på åpne håndverker- og huseiermøter i regi av Bygningsvernsenteret og Uthusprosjektet.

Hans bøker «Dekorasjonsmaling» (Brænne 1998) og «Gamle trehus» (Brænne, Drange og Aanesen 1980) er blitt klassikere innenfor kulturminnevernet i Norge.
Gjennom sitt lange og kontinuerlige virke på Røros i 50 år, har Jon vært en av de viktigste fagpersonene for fortellingen om Røros, for dokumentasjonen og kunnskapsoppbygging av bygningshistorien spesielt og om verdensarven generelt.

På torsdagens formannskapsmøte ble det enstemmig vedtatt å bevilge inntil 100.000 kroner til en byste av Johan Falkberget som vil bli plassert i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet. 

Aktører fra næringslivet og andre har signalisert at de vil bidra med 250.000, og med vedtaket fra kommunen er nå bysten fullfinansiert.

Bysten lages etter støpeformen til Nils Aas sin Falkberget-byste, som det står en versjon av på Nye Deichman bibliotek i Oslo.

Kommunestyret i Røros har vedtatt et kommunalt budsjett for 2023 med stramme rammer. Verden har sjeldent vært med på en lignende prisvekst og inflasjonsutvikling som det vi ser nå. Det må vi ta inn over oss.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Isak V Busch

Som politikere har vi muligheter til å påvirke et kommunalt budsjett inntil et visst nivå, (det aller meste går til lovpålagte tjenester), men årets budsjett har et handlingsrom som begrenses sterkt av faktorer vi alle har merket godt det siste året. Som privatpersoner vet vi hva strømpriser, rentekostnader, generell prisøkning og økt inflasjon betyr for vår egen lommebok.

Kommunen opplever akkurat det samme.

Et eksempel på forskjellene mellom en kommune og en privatperson i en slik sammenhengen, er at vi som privatpersoner får drahjelp av Europas desidert beste strømstøtteordning, mens for kommunene eksisterer det ikke slike ordninger. Koster strømmen 5 kr kilowatten, betaler kommunen 5 kr kilowatten. Dette medfører en ekstrem økning i strømkostnader, og konsekvensen er at vi må budsjettere med mange millioner mer i økte strømkostnader i 2023. Dette er penger vi svært gjerne skulle brukt på andre formål. Rentene har også økt raskere enn beregnet. I tillegg må også en kommune, som er en stor kjøper av varer og tjenester forholde seg til at det aller meste av varer og tjenester har hatt et betydelig prishopp – langt høyere enn økningen av det kommunale rammetilskuddet. Som privatpersoner kan vi velge å kjøpe first-price på butikken for å spare noen kroner, eller droppe en konsertbillett eller et restaurantbesøk. Kommunen kan ikke velge å droppe å gi lovpålagte tjenester til sine innbyggere.

Vi ser også at en del av de kommunale gebyrene på selvkostområder øker. Det er ingen i Røros kommune som gleder seg over det. Uopplyste tunger vil ha det til at dette er noe kommunen gjør for å pynte på økonomien. Men så er det dessverre slik at økt prisvekst gjelder også for det offentlige, og på selvkostområder har ikke kommunen lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det det faktisk koster å levere den tjenesten det er snakk om. Navnet er egentlig ganske selvforklarende, og dette kontrolleres strengt. Så må jeg innrømme at jeg synes det blir litt rart når fremtredende personer i politiske partier lokalt, som jeg mener burde vite bedre, bidrar til å spre slike misoppfatninger.

2023 blir et krevende år for oss alle. Røros har vedtatt et stramt budsjett, men det ivaretar gode tjenester for kommunens innbyggere.

Jeg tror alle politikere i Røros kommune gjerne skulle funnet rom for mange flere små og store gode tiltak. Det står ikke på viljen eller kreativiteten i kommunestyret, og vi ser ukentlig mange gode eksempler på saker vi ønsker å bruke penger på. I budsjettet vi har vedtatt sier vi ikke opp en eneste ansatt, og vi fjerner heller ikke noen av de ikke-lovpålagte tjenestene som vi vet er så viktige for innbyggerne våre. Vi legger inn en satsing på psykisk helse, øker gratistilbudet på SFO, nedjusterer barnehagesatsene med 10%, forsøker å styrke bemanningen på oppvekst og øker tilbudet på Øverhagaen. Det er jeg glad for at vi får til, når vi vet hvor krevende tider det nå er for både privatpersoner, kommuner, næringsliv og organisasjoner.

For de som er interessert ligger alt av opplysninger om de kommunale budsjettene fritt tilgjengelig på kommunens nettsider.

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

På et initiativ fra Fjell-Ljom ble det i november startet en stafett for å samle inn penger til den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd i Fjellregionen. 

Stafetten startet med at lokale mediebedrifter utfordret hverandre til å donere 2500 kroner til organisasjonen. Etter hvert har det spredd seg til flere næringsaktører, og En hjepende hånd har i tillegg til penger, mottatt utstyr, mat og produkter.

Rørosnytt ble utfordret av Tynsetingen, og sendte stafettpinnen videre til Mediastorm. Så langt har organisasjonen mottatt mellom 10 og 15.000 fra stafetten.

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd i Fjellregionen, sier at de er veldig førnyde med stafetten så langt. 

– Da Fjell-Ljom startet stafetten kom det som en overraskelse for oss, og vi hadde ikke peiling på hvordan det kom til å gå. Men det har gått unna. Nå har stafetten virkelig skutt fart den siste uka, sier Ydse Høsøien, og sier at det har gått langt over det de forventet i utgansgspunktet.

Ydse Høsøien minner om at dersom man blir utfordret i stafetten, trenger man ikke å gi, men man kan fortsatt sende stafettpinnen videre. 

En hjelpende hånd i Fjellregionen har mottatt flere forespørsler om julehjelp i år enn de gjorde i fjor.

– Når søknadsfristen gikk ut så var det rundt 50 husstander som hadde meldt seg opp til å få hjelp i jula. Nå nærmer vi oss 60 husstander, sier Ydse Høsøien, og forteller at hun tror det kan være flere som trenger hjelp, men at det sitter langt inne for mange å spørre.

Snorre har bodd lengre i Oslo enn han har på Røros, men det går fortsatt ikke lang tid mellom hver gang den utflytta rørosingen føler behov for å mene noe om stedet han vokste opp.

Snorre Tønset jobber som foto- og videojournalist for NRK, hvor han med noen få avbrekk har jobbet siden midten av 80-tallet. Men for den utflytta rørosingen startet det hele i barndomshjemmet i Johan Falkbergets vei.

Fotograferte små prikker

Tønset ble tidlig interessert i fotografering og begynte å ta bilder på fotballkamper som han leverte til Arbeidets Rett, hvor han etterhvert skulle begynne å jobbe. Sitt første oppdrag hadde han imidlertid i en annen lokalavis.

– Mitt aller første oppdrag var for Fjell-Ljom, og da skulle jeg ta bilde av fugler på fuglebrettet hjemme hos a mor. Jeg gikk nærmere og nærmere med kamera for å ta bilde, men når jeg fikk dem fremkalt, så var det bare noen små prikker på bildene, så bildene ble ikke brukbare, medgir Tønset. 

Snorre forteller at det var den store friheten som fristet med journalistyrket. Nå jobber han i innenriksredaksjonen, og jobber mest med å lage TV-reportasjer. Da han først begynte å jobbe i NRK var det ikke lov å bruke dialekt.

– Bokmål er arbeidsverktøyet mitt, men med en gang jeg kommer hit så snakker jeg dialekt. Til og med hvis jeg møter en trønder i Oslo slår jeg om, innrømmer Tønset. 

Får anfall til å ha sterke meninger

Snorre legger ikke skjul på at han fortsatt har et nært forhold til Bergstaden.

– Jeg er veldig stolt av å komme fra en plass som ikke har blitt ødelagt av kortsiktige fortjeneste-ønsker. Her har man også tatt noen overordnede hensyn til kultur og kulturhistorie, sier Tønset, men legger til at han ofte frykter at det skal bli utvannet.

– Jeg er redd for at folk ikke skal se verdien i at en har tatt vare på det opprinnelige, og derfor engasjerer jeg meg, sier han.

Tønset forteller at han følger med så godt han kan på det lokale nyhetsbildet, og at det ofte hender at han ikke klarer å la være å involvere seg.

– Jeg har hatt noen anfall til å mene ting sterkt. Jeg har ment om snøscooter-løype, om lekeplass på Nilsenhjørnet, og nå senest om gågate-skiltet oppe i Kjerkgata, sier Tønset.

– Akkurat som om jeg ikke klarer å la være.

I sommer engasjerte han seg i debatten rundt Bergstadens Hotels ønske om å få bygget en lekeplass på Nilsenhjørnet.

– Jeg synes det er veldig bra hvis man greier å få til en lekeplass på Røros, som kan få unger til å trives her og få folk til å bli litt lenger enn to dager, men å ha det akkurat på  Nilsenhjørnet, det synes jeg blir feil, sier Tønset.

Snorre er fornøyd med at det skal bygges et bibliotek i det som hittil bare har vært som et hull i gata. I tillegg mener han det er flere områder i sentrum som man kunne ha gjort noe mer ut av.

– Området rundt Tufta kunne man ha utnyttet bedre. Det er jo liksom indrefileten på Røros, og den ligger der som restene etter en fest hvor ingen har tatt oppvasken. At ikke private eiere og kommunen kan sette seg ned og prøve å få til noe, sukker Tønset. 

Tidene forandrer seg

Tønset synes det er artig å følge med på utviklingen av Røros, og tror at det er sammensatte årsaker til at stedet han vokste opp er så unikt. 

 – Jeg tror at noe av det som kjennetegner Rørossamfunnet er en kollektiv, sosialdemokratisk tankegang, og en skal helst ikke stikke seg ut for mye. Individualismen har nok trange kår på Røros, selv om den kanskje står sterkere nå enn den gjorde før, sier Snorre. 

– Men jeg tror egentlig at tidene har forandret seg og at unge folk som er under 40 er mye flinkere til å heie på hverandre enn oss som er eldre, forklarer han.

Tønset sier videre at han tror lokale krefter har vært tjent med å få litt impulser utenfra, og forklarer at han tror mye innovasjon har kommet av at innflyttere har bidratt med noe nytt til lokalsamfunnet. 

– kanskje noen utenfra kan være en katalysator for å frigjøre det som er av skaperkraft og ideer. Kanskje det ikke er janteloven som er problemet, men bare folk ikke har hatt nok troen på seg selv.

10. desember inviterer Knut Brandstorp rørosbefolkningen til kinosalen i Storstuggu for å takke for alle bidrag han har fått til Gambiaprosjektet.

I over 20 år har Knut Brandstorp besøkt Gambia 33 ganger, for å hjelpe barn med å få skoleplass. Nå ønsker han å takke lokalsamfunnet for all støtten, og skal vise bilder og snakke om sine erfaringer i Gambia.

– Det starter med Røros Sangforening som skal synge en Gambisk velkomstsang, så skal jeg snakke litt om Kunta Kinte og det solsvidde land, og hvordan det har utviklet seg gjennom tidene, sier Brandstorp.

Deretter skal Brandstorp vise bilder fra turene sine til musikk av sogneprest Harald Hauge. 

Brandstorp skriver i invitasjonen at han gjerne vil dele med befolkningen den fryden han føler over å se gleden i øynene til dem som får sitt ønske om skolegang oppfylt.

Gjennom sitt arbeid for SOS-barnebyer i 16 år, fikk Knut kontakter i Gambia, og siden har han startet Gambiaprosjektet, som startet med åpningen av barnebyen i Bakote, som ble finansiert av norske speiderpiker .

– Gjentatte besøk ga meg gode følelser, men også noen såre tanker. Hva med alle de barna som sto på utsiden av SOS-paradiset?, skriver Brandstorp i invitasjonen.

I årene Knut har drevet Gambiaprosjektet, har han drevet innsamling av midler på Røros, og er overveldet over responsen og støtten han har fått. 

– Rørosbefolkningen har bidratt med 20-50.000 kroner hvert år som uavkortet har gått til skolerekruttering, medisiner og sekker med ris, skriver han.

Gambia er et av verdens minste og fattigste land, med omtrent to millioner innbyggere. 

Storparten er analfabeter, fast arbeid er en utopi,  prisene stiger, og mange barn er smittet av malaria, uttørring og lider av underernæring. 

Aldri har det vært så mye folk på julemarkedet som i år, forteller julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

Julemarkedet gikk fra 1. til 4. desember, og for en helg fikk vi oppleve det som Forbes Magazine i høst kåret til Norges beste julemarked, med boder, bakst og håndverk.

Helt overveldende

Sandnes forklarer at de var spent på hvordan det ville gå i år, med tanke på at samfunnet har forandret seg mye, men sier at årets marked var en stor suksess. 

– Det var helt overveldende. Vi var spent på forhånd, for det er så mange endringer i samfunnet. men vi skjønte tegninger 14 dager før. Vi fikk så mye respons på opplegget, og det ble solgt så mye togbilletter og det ble satt opp ekstra busser, sier Sandnes.

Spiller på det unike

Sandnes sier at litt av nøkkelen til suksessen er at Julemarked Røros tilbyr noe som ikke andre julemarkeder gjør. 

– Julestaden Røros og Julemarked Røros midt i verdensarven. Du må hit for å oppleve det, for det er noe annet enn pariserhjulet i Trondheim eller vinterland i Oslo. Vi er ganske flink til å spille på det unike. Og det treffer folk, konstaterer Lillian.

Med tanke på økte priser og dårligere kjøpekraft, var det på tross av stort oppmøte usikkert om det kom til å bli like mye handling under årets marked.

– Selv om det var mye folk, var vi fortsatt usikre på om de kom til å handle så mye, med tanke på den situasjonen vi er i, med dårligere kjøpekraft og dyrere priser. Men folk har handlet, det har dem virkelig gjort, sier Sandnes.

Julemarked Røros er et omfattende arrangement, og ble gjennomført med økonomisk støtte fra Rørosbanken og Ren Røros, og hjelp fra Røros Røde Kors, Lions, Røros Idrettslag og Røros Kjørelag.

Julemarkedet åpnet med opptog gjennom gatene, med nisser, reinsdyr og barnehagebarn i trampende julemarsj.

Lørdag og søndag fikk vi oppleve teateret Nissen som mista trua på seg sjøl i Rasmusgården.

Med de nest høyeste driftsinntektene i selskapets historie fortsetter Røros hotell eiendom as veksten og øker inntektene med nesten to millioner kroner i 2021. Årsresultatet faller derimot kraftig.

Med 20,7 millioner kroner i driftsinntekter leverte Røros hotell eiendom as sitt nest beste inntektsregnskap i selskapets historie. Bare i 2018, med 21,9 millioner kroner i driftsinntekter, har selskapet levert bedre.

Det endte med et driftsresultat på 4,3 millioner kroner, og et årsresultat etter finanskostnader og skatt på 767.000 kroner. Rekordår til tross, resultatet til eiendomsselskapet faller fra 3,4 millioner i årsresultat i 2020.

Egenkapitalen har rundet 71 millioner kroner, en økning på 15 millioner kroner de siste fem årene. Eiere av Røros hotel eiendom as er Frian as (59,008%) og Røros invest as (40,992%). Frian as er heleid av Marit Lorck Strøm, mens Røros invest as eies av Aren holding as (37,597%), SVS holding as (37,597%) og LJH Holding as (24,806%).