Anarkisten fra Bergstaden (del 2)

Rørosingen Kristofer Hansteen, nå en svoren anarkist fortsetter å skape furore. Etter et basketak i 1. mai-toget endte han opp med å slå en politimann med knyttet neve.


Rasmus Steinsvik, mest kjent som målmann, redaktør, forfatter og medstifter med Arne Garborg i bladet ”Den 17de Mai”, var et annet av de kjente navnene fra gruppen som
Kristofer ivrig bygde opp. Steinsvik bodde forøvrig ei periode på Tynset. Ole Olsen Lian, senere AP-politiker og LO-formann, var også med i gruppen. Lian var utdannet typograf i likhet med Kristofer.

Lian ”unnskyldte” sin anarkistiske bakgrunn i ”Social-Demokraten” lørdag 31. august 1918
med følgende: Jeg kjender meget vel den teoretiske skræk for det repræsentative system. I de
anarkistiske klubber som vi hadde dengang drev vi det sogar saa langt, at det ikke engang
skulde vælges dirigent, for de frie individer skulde ikke staa under nogen ledelse. Men det
varte jo ikke saa længe under vor eksperimenteren hermed. Vi opdaget at menneskene ikke
var dygtige til den slags samfund. Der maatte en overgangsform til før vi kunde komme dit.
Og netop derfor blev vi socialdemokrater for at danne det samfund, som vilde gjøre det mulig
for menneskene engang i tiden at naa frem til opnaaelsen av det fulde ideal.

Slo politiet

Den mest kjente historien med Kristofer Hansteen involvert er da politiet beslagla fanen til
Kristofer og de andre anarkistene i 1893. Kristofer, og i følge avisene; en 8-9 stykker til
hadde meddelt sin deltagelse i 1. mai-toget med en fan. Teksten var enkel: Anarkistiskkommunistisk gruppe.

Politiet hadde året før tatt ut av toget en slik fane, og straks de fikk se den igjen beslagla de
den uten å henvende seg til togledelsen. Opprørt over dette gikk Hansteen fram og slo
daværende oppdagelsessjef, senere politiinspektør, Mossin med knyttneve i ansiktet.
Det er hevdet at det var Steinsvik som slo, men både Steinsvik og Lorents Nybø ble frikjent
mens Kristofer ble dømt til 8 måneders botsfengsel.
Dette skal ha gledet den oppviglerske tanten.

Hvet du hvad’, blev det hæseblæsende sagt.

Kristoffer har fiket til Mossin’.

Ja, Kristoffer har altid været en kjæk gut!, lød tantens lakoniske svar.
Arbeiderpartiets formann, Ole Georg Gjøsteen, protesterte på stedet, men foretok seg ikke
mer. Dette reagerte opposisjonen i Arbeiderpartiet, særlig Den socialdemokratiske Forening
og de andre DNA-foreningene i Kristiania, sterkt på.
De mente at ledelsen ikke sto på krava og opptrådte fats nok. Kritikken førte til at Gjøsteen
trakk seg tilbake som partiformann alt før landsmøtet, og 31. mai holdt Den socialdemokratiske Forening et stort offentlig protestmøte på Ankertorget, mot politiets
opptreden. Kritikken av partistyret ble ført helt frem på DNAs landsmøte i august.

Presten bryter sammen

I fengselet var det tvungen gudstjeneste, noe Kristofer som svoren ateist protesterte mot å
delta på. Han ble tvunget, og katastrofen var ikke til å vente på. Den gamle fengselspresten
inntok prekestolen og startet prekenen med oppramsing om synd og nåde til fangene. Fra
benkeradene skrek Kristofer tilbake; De lyver, prest. Du gamle løgner!
Presten brøt sammen i prekestolen. Kristoffer pådro seg tilleggsstraff, men slapp ikke uventet
å delta på de tvungne gudstjenestene.

Anarkistavis

Kristofer ga i 1898 ut første nummer av sin egen avis ”Anarkisten”. Bladet fikk totalt 300
abonnenter i Norge og seksti i Danmark, men må regnes å ha nådd ut til ganske mange tusen
arbeidere tross noe som i dag virker som et beskjedent opplag.
Bladets navn ble det debatt om blant Kristofers kamerater. Anarkisten var et for direkte navn
mente de. Kristofer vek ikke.

Når jeg har rosiner i pølsa, kaller jeg dem ikke for svisker, konstaterte Kristofer, og bladet
fikk navnet.

Kilde: www.wikipedia.org, Norsk biografisk leksikon, Fagerhus, Harald: Anarkismen og
syndikalismen i Norge gjennom 150 år

To nye investeringsselskaper

To nye investeringsselskaper er etablert på Røros, Pikasu as og Huggu Buver Holding as.

Huggu Buver Holding as er stiftet med 30.000 kroner i egenkapital og styrets leder er Martin Gabrielsen, og styremedlem er Susanne Rugelsjøen Wæraas. Formålet med selskapet er investering i verdipapirer, fast eiendom og annet som står i naturlig sammenheng til dette.

Bak Pikasu as står Kristin Bendixvold som styrets leder. Aksjekapital er 30.000 kroner og selskapets formål er porteføljeinvesteringer og annen tilknyttet virksomhet.

Ordføreren oppsummerer året

2022 har bydd på et bredt spekter av politiske saker og utfordringer, og med en presset økonomi er ordføreren glad for at kommunen har kommet gjennom året uten å måtte si opp folk eller legge ned ikke-lovpålagte tjenester.

– 2022 skulle bli året vi skulle bli ferdig med Korona. Men så kommer det enda flere kriser med Russlands invasjon av Ukraina som har bidratt til at vi har fått en vanvittig ustabil økonomisk situasjon i verden, sier ordfører i Røros kommune, Isak V Busch, og utdyper, – Med strømpriskrisen, rentene som går opp, matprisene og en stor flyktningstrøm, har det blitt enda et unntaksår og et kriseår, og nå lurer jeg virkelig på når vi skal få et normalt år igjen.

Ikke tilbake til normalen

Isak sier at han risikerer å ikke få et eneste normal-år som ordfører dersom han ikke blir gjenvalgt til høsten.

Busch legger ut om sakene som har preget året, og forteller at det har vært mange og varierte politiske utfordringer i året som har gått. 

Året startet med behandling av saken om Gjøsvikmoen, som det ble mye engasjement rundt. En annen sak ordføreren vil trekke fram er flyktningsituasjonen.

– Vi gjorde et vedtak om å bosette flyktninger, og nesten alle har kommet, og det er jo kjempebra, sier Busch.

– Og i løpet av året fikk vi landet det nye biblioteket, og fikk regulert det nye boligfeltet Gjøsvika 5, sier Isak. 

Videre forteller Busch at en sak som kanskje ikke har vært så synlig, men som har medført mye arbeid, er saken om interkommunalt samarbeid.

– Vi har sett på samarbeidet med Os, Holtålen og Røros, for å se hva som fungerer og hva som må endres på, og det er et arbeid vi kommer til å fortsette med. Blant hensiktene med samarbeidet er tjenestekvalitet, økonomi, og det å bygge store nok kompetansemiljøer for å være en attraktiv arbeidsgiver, forklarer Isak.

Ordføreren nevner saken med eiendommen etter Falkberget, en sak han sier skapte et enormt engasjement . Videre forteller han at gågatesaken preget sommeren, og at han er spent på å se hvodan saken ruller videre på nyåret. Saken om utbedringen av Fylkesvei 30 er også en sak han forteller at har hatt stor betydning, og nå den pågående innføringen av Helseplattformen.

– Dette er noen av sakene som kanskje har vært mest synlig, og som i størst grad har preget året, sier Isak.

Utfordrende situasjon

Ordføreren sier at han er fornøyd med hvordan kommunen har taklet de mange utfordringene de har gått i møte.

– Vi hadde nylig behandling av budsjett og økonomiplan, og det ser ut som det blir et krevende 2023 for oss, sier Isak, og fortsetter: 

– Strømprisene for Røros kommune er helt vanvittig for 2023, og har vært det også i 2022. Vi gjennomførte et energieffektiviseringsprosjekt for noen år siden, og fikk ned strømbruken. Hadde vi ikke gjort det så hadde det vært mye verre for oss økonomisk i dag. 

Busch sier at både strømprisen har påvirket kommuneøkonomien, men også renteoppgangen, i og med at kommunen har en del gjeld. 

– Når vi får alt det her samtidig så blir vi skikkelig presset økonomisk, men vi har klart å ikke si opp folk, og har klart å ikke legge ned ikke-lovpålagte tjenester som Ungdommens Hus og sånne ting som ofte blir truet når man er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det har ikke vært tema engang her, og det er jeg veldig happy med, sier Isak, og presiserer:

– Hvis skoen trykker hardt nok, så er det de ikke-lovpålagte tilbudene en må ta først, men jeg tror at kommunedirektøren vet veldig godt hva ordføreren mener om Ungdommens Hus, og det vil aldri, aldri skje at det tilbudet legges ned så lenge jeg er her, avrunder ordføreren.

Rørosnyttåret: november og desember

Vi oppsummerer nyhetsåret. Her er noen av sakene som preget Rørosnytt i november og desember.

Nødetatene startet et søk etter at de trodde en person hadde hoppet i elva. Det viste seg å være en misforståelse.

Person i elva

Caroline fikk jobben som inkluderingskoordinator i Røros kommune.

Caroline har fått ny jobb

Årets julemarked var det mest besøkte noensinne.

Åpning av julemarkedet

Ansatte ved Øverhagaen bo helse og velferdsenter klager over mangel på ressurser og opplæring under innføringen av journalsystemet Helseplattformen.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

Anarkisten fra Bergstaden (del 1)

Rørosingen Kristofer Hansteen kom tidlig på kant med sin aristokratiske familie. Han ble raskt opptatt av sosialismens ideer, og endte opp som en svoren anarkist.


Kristofer (Christopher) ble født på Røros i 1865, og kom fra en familie med en stor fortid og
lysende framtid. Hans grandonkel Christopher Hansteen var en sentral person i norsk og
internasjonal vitenskap på 1800-tallet, hans far var Bergverksdirektør på Røros, og senere
direktør for Kongsberg sølvverk. Familien var landekjent og høyt ansett.

Rebell-tante

En person kunne han kanskje identifisere seg med i familien. Tanten var den kjente
kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen. Hun lagde furore i sim samtid, blant annet gjennom
agitering for kvinnekamp, og brudd på en rekke kvinneetikett-regler hun mente var
hemmende. Heller ikke Kristofer klarte altså ikke å holde seg innenfor rammene for familien.

Nektet konfirmasjon

Det begynte med at han nektet å la seg konfirmere, han giftet seg med en tjenestekvinne og
han tok segarbeid som typograf kort tid etter at han fullførte artium, ”fordi han vilde leve
blandt arbeiderne, lære deres kaar at kjende og hjælpe dem saa vidt det stod i hans magt”.
Kristofer studerte blant annet Karl Marx (tysk forfatter, intellektuell, samfunnsforsker, filosof
og politisk økonom) og Peter Kropotkin (russisik filosof og geograf, skapte anarkokommunismen) for å finne ut mer. Sistnevnte skulle få mye å si for Kristofers framtidige livssyn. Kanskje han følte et slags fellesskap med russeren, som ble kalt anarkistprinsen, på grunn av sin adelige bakgrunn.

Norges første militærnekter

Etter et studieopphold i Tyskland på 1880-tallet ble Kristofer innrullert i militæret.
Antimilitarismen var ennå i sin spede barndom og militærnekting var et ukjent begrep.
Soldatene skulle avlegge ed til fanen, og obersten leste opp det som soldatene skulle gjenta.
Kristofer nektet, stormet fram mot obersten og forkynte at ”ingen kan tvinge meg til å sverge
mot min samvittighet!”

Soldater med bajonettene på og skarpladde geværer arresterte densinte unge mannen, og han fikk dom og fengsel. Ingen ting hjalp naturligvis på den gryende anarkisten. Til slutt måtte de la ham gå, med begrunnelsen at han var litt ”rar”. En slags dimmitasjon på grunn av det
mentale, om vi skal bruke dagens termer?

Aktivisten Kristofer

I 1891 og 92 drev noen tyskere propaganda for de anarkistiske ideer i Kristiania, og etterhvert
ble Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas» stiftet. Foruten de tyske agitatørene besto
gruppen av Kristofer. Høstet 1892 forlot tyskerne byen, og da besto gruppen to medlemmer,
inkludert Kristofer. Han er tidlig nevnt som Norges første anarkist.
Så var da også Kristofer den stor aktivisten i gruppen i årene som kom. Noen stor gruppering
var de neppe, sannsynligvis var de ikke flere enn ti personer. Utover vinteren 1893 hadde
gruppen flere offentlige møter. Gruppen gikk videre enn individualismen, og så grunnårsaken
til ufriheten i en enkelt klasses herredømme over samfunnets produksjonsmidler. Arbeidersak og klassekamp var viktig.

Ingen av karene i Libertas var knivkastere eller bombemenn. De bekjente seg til ”den ideelle”
anarkismen: læren om grunnprinsippene for en ideell samfunnsordning. Det ideelle
anarkistiske samfunn, hvor intet system gipslegger livet, hvor ingen blir undertrykket mot sin
vilje, fordi ingen behøver å la seg undertrykke, som Rasmus Steinsvik senere skrev.

Kilde: www.wikipedia.org, Norsk biografisk leksikon, Fagerhus, Harald: Anarkismen og
syndikalismen i Norge gjennom 150 år

Værspåmannen og værtegna i Svendslia

Ole Røistad var bare fem år da han kom til Svendslia, og var bare guttungen da han begynte å spå været. Les mer om Ole og værtegn fra Svendslia i denne artikkelen.

På østsida av Djupsjøen finner vi de to Svendsli-gårdene, solrikt i sørvestlig helling og på fruktbar jord med god utsikt over Djupsjøen og Djupsjølia. Svendsliveien ble ikke brøyta før i 1968, og dermed var det to kilometer fra gårdene til riksvegen der transport gikk med hest eller på ski om vinteren. Strøm hadde de fått i 1960.

I de gamle jordbrukssamfunnene våre var avhengig av at gårdsbruket og naturen ga det innkommet de trengte, og været var en viktig faktor. Derfor var det viktig å lære seg å tolke værtegna og kunne ta grep før styggvær eller andre hindringer for gårdsbrukets avlinger slo inn.

Elisabet Simensdatter Bukvold 1852-1934) var en av de som kunne væretegnene. Det sies hun hadde for vane å kaste blikket mot Bersfjellet og betrakte kløfta som kalles Bukkhølet.

– De` e` klårt og fint borti Bukkhøla i kveld, det bli`finver i mårå, konkluderte hun da.

Ole Røistad kom til Svendslia fem år gammel, og såpdde i været allerede som guttunge. OI voksen alder førte han også værobservasjoner i “ti alnakka”, altså almanakken. Han skal ha blitt en svært habil værspåmann med årene, og var spesielt opptatt av å studere og tolke “Vinterferrillen”, Melkeveien.

Aller best skulle det være å følge med ved Mikkelsmesse, 29. September. Kom “Ferillen” klart fram på stjernehimmelen kunne man spå været helt fram til martnan. Ingrid Skancke i Svendslia forteller at de hadde mange lokale værtegn å forholde seg til:

–  Vi såg på fjella, på Brennfjellet og Rau`håmmårn især, og når snaufjella vart blank ette` regnskuren, da vart det nye daga med røtver, rettelig røtver i blant. Men det e` og sikkert at når sjøen ligg blank og still` og det bli` svarte flekka, hell svarte høl på`n da bli` det regn i løpet av dagen.

– Når tora rese mot nord, blir det nordaver og kalde, men går a mot syd, så bli` det synnaver og varmt ette` tolskuren.

– E` himmelen raud om mårrån, da blir det vind utover dagen. Vi ei at det e` mårråsrø`e.

– Såmmårs dag, hvis det ha` vørre overskya og det klarne opp te kvelds, da e` det stor fare for spek ti solrenninga på mårråssida.

– At dyra varsle veret, det e` nå sikkert. Ky`en villa inte inn att om kveldan når det va` fare førr regn neste dag. Utpå hausten vart dem orolig før enn det setta på med stri vind, men gikk dem rolig og åt vart det finver.

Les mer i boka “På Sta`a og uti markom” bind 2, av Randi Borgos og Amund Spangen.

Rørosnyttåret: september og oktober

Vi oppsummerer nyhetsåret. Dette er noen av sakene som preget Rørosnytt i september og oktober.

Therese Johaug avslørte at hun skulle ha et vinterbryllup på Røros.

Johaug gifter seg på Røros

Gjengen fra kontoret på Bergstadens Hotel bestemte seg i april for å reise til Belgia i sommer og delta på maraton. Alle fullført løpet med glans.

Fra kontoret på Bergstadens til maraton i Brüssel

Stadig flere kvinner trekkes til sjåføryrket i en tradisjonelt mannsdominert bransje. På Galåen Transport jobber det nå ni kvinnelige sjåfører.

Unge kvinner med hånda på rattet

Mikael Forselius kritiserte planene om nytt navn på det nye destinasjonsselskapet.

– Det er det største tullet jeg har hørt i hele mitt liv

Nils Kåre oppsummerer nyhetsåret

Vi har snakket med lokale redaktører og fått dem til å kommentere noen av de sakene som har preget nyhetsbildet i året som har gått.

Vi har spurt Fjell-Ljoms redaktør, Nils Kåre Nesvold, om å kommentere fire lokale saker fra nyhetsåret 2022.

Skal jeg trekke fram fire saker som har preget nyhetsbildet i Fjell-Ljom det siste året er det pandemien, konsekvensene av krigen i Ukraina,  spørsmålet om bompengefinansering av fylkesvei 30 samt savnet-saken i Ålen.

Året startet med koronarestriksjoner der mye av det sosiale livet ble satt på vent og førte blant annet til at Rørosmartnan ble avlyst

Ikke før vi var knapt ferdig med to år med pandemi, rammet en ny tragedie. Den russiske invasjonen  i Ukraina har fått store konsekvenser over hele verden, men har også satt preg på det lokale nyhetsbildet. Prisene har gått i taket og kommunene sa raskt ja til å ta imot flyktninger.

Få saker har engasjert så mange som bompengefinansiering av fylkesvei 30 der Røros kommune var positiv, mens Holtålen sa blankt nei.

En annen sak som engasjerte mange var leteaksjonen i Ålen i november som heldigvis endte godt. Da mobiliserte bygdefolket alle gode krefter og sto på natt og dag. Da skrev jeg på lederplass at de minste stedene har de største hjertene.

Av andre saker som har preget nyhetsåret er flytilbudet til og fra Røros. Og det gikk som det måtte gå med Ari Leap som innstilte all flytrafikk med øyeblikkelig virkning fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å drive videre.  Heldigvis kom Widerøe inn som en god erstatter. Nå gjelder det bare å få til en ordning med nattparkerte fly på røros slik at tåke og dårlig vær ikke blir til hinder for flytrafikken.

Gågate på Røros hele året preget også nyhetsbildet og førte til støy i flere uker etter at flertallet av politikerne «glemte» å lytte til grasrota.

En annen stor Røros-sak er biblioteket på Nilsenhjørnet. Jeg husker godt da kommunedirektøren og kultursjefen i april orienterte om at leiekostnadene for biblioteket ville øke med mer enn en million kroner i året til nærmere 2,9 millioner kroner. Og i mai sa kommunestyret ja til å inngå leieavtale med Coop Midt-Norge om nytt bibliotek og frivilligsentral på Nilsenhjørnet.

Uro rundt Ren Røros har også preget nyhetsbildet.. Det toppet seg med adm. dir. Arnt Sollies avgang fordi han og styret har ulik oppfatning av veien videre. 

Og på tampen kan jeg trekke fram at 2022 har vært et godt år for Fjell-Ljom. Vi har økt bemanningen, satset digitalt og opplaget og inntektene vokser.

– Hvordan har dekningen vært?

– Vi har vært opptatt av å finne berørte. Blant annet har vi snakket med en familie som flyktet fra krigen i Ukraina og fant tryggheten på Røros.

– Også i saken om bompenger på fylkesvei 30 har vi møtt utflytta ungdommer som nærmest truet med å etablere seg andre steder enn i Holtålen om det ble bompenger. For oss som avis er det viktig å være talerør for alle parter, og et raskt søk viser at vi har hatt mer enn 60 saker og leserbrev som belyser ulike sider av saken.

Trafikksikkerhetsutvalget vil øke sikkerheten

Trafikksikkerhetsutvalget har sendt høringsuttalelse til planforslag for Røros videregående.

Høringsuttalelse fra TSU til planforslag Røros videregående:

Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) gir følgende høringsuttalelse til planforslag Røros videregående:

 Reguleringsplan for Røros videregående har et begrenset planområde og tar ikke opp i seg de trafikale utfordringene som er i området. TSU mener planavgrensningen er for liten og at en med denne avgrensningen ikke får vurdert overordnede gode grep for å løse trafikksikkerhetsutfordringer.  Planområdet bør utvides til også å omfatte området på andre siden av fylkesveien med Sundveien skole og Kvitsanda barnehage.

 TSU mener det er særlig utfordrende at droppsone for småtrinnet er ved Verket og at skolebarn må orientere seg frem i et kaos av biltrafikk og krysse fylkesveien for å komme seg til skoleområdet. Planen bør ta opp i seg en ny permanent løsning og utrede om det kan skapes gode løsninger for droppsone der modulbarnehage er i dag, da denne skal bort ved etablering av nye barnehager. Generelt bør det utredes hva barnehageområdet skal brukes til gjennom plan med utvidet planområde. Ved at barnehagen blir borte reduseres trafikken inn til området i perioder av døgnet. Arealet bør ikke erstattes av virksomhet som igjen vil skape større trafikk inn i området.

Dette skriver Jon Anders Kokkvoll fra Trafikksikkerhetsutvalget i en pressemelding.