Slider

Eksisterende og mulige medlemmer samt gårdeiere til gårder i sentrum hvor det drives næringsvirksomhet, inviteres til Workshop om Røros Handelsstand.

Møtet vil foregå på Bergstadens Hotel mandag 23. januar. 

– Bli med å si din mening om hva Røros Handelsstand bør være for medlemmene og for utvikling av handelen i Røros i framtida, skriver Røros Handelsstand i invitasjonen.

Møtet skal vektlegge diskusjoner i små grupper slik at alle kan komme fram med sin mening om utviklingen til Handelsstanden.

Workshopen forberedes og ledes av Sigrid M. Jansen fra Kunst og kaos som har lang erfaring med tilsvarende prosesser for et bredt spekter av virksomheter i Midt-Norge. 

– Denne workshopen er en viktig del av grunnlaget til årsmøtet i Røros Handelsstand senere denne våren. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag og høre flest mulig stemmer, er det viktig at nettopp du kommer, står i invitasjonen.

Daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, synes at debatten om boplikt er preget av ensidige holdninger og dels mangel på kunnskap.

Nyrud har fulgt debatten om boplikt som har kommet etter at revidering av den lokale forskriften for boplikt har blitt lagt ut på høring. Både leserinnlegg, høringsinnspill og diskusjoner i kommentarfelter, vitner om en engasjert debatt, men en debatt, i følge Nyrud, som er alt for preget av både ensidige holdninger på begge sider og dels mangel på kunnskap. 

Både fordeler og ulemper

Nyrud sier at han selv verken er for eller mot, og at det er en sammensatt problemstilling hvor det er vanskelig å se tydelige konsekvenser for enten den ene eller den andre ordningen.

– Det er vanskelig å ta et endelig standpunkt. Du vil nok ha både fordeler og ulemper med eller uten boplikt, sier Nyrud.

Tommy forteller at mange har et inntrykk av at boliger som selges blir brukt som fritidsboliger.

– Det er ikke tilfellet. De boligene vi formidler blir kjøpt for å bo i. Det er sjeldent at vi til og med har folk innom på visning som ser fordi de vurderer det som fritidsbolig, sier Nyrud, og fortsetter:

– Hvis boplikten blir fjernet kan det være at enkelte eiendommer blir solgt til fritidsbolig. Men er det verre at en Trondheimsfamilie kjøper en eiendom for tre-fire millioner og bruker tilsvarende på oppussing også brukes boligen torsdag-søndag. Hvis det blir boplikt ved arv er det nok en del familier som tviholder på eiendommene fordi de ikke føler de kan selge det ut av familien også leier de heller ut husene til for eksempel tre studenter som er det mandag-fredag. Er det noe bedre? Og da kan utleie finansiere utgiftene som følger med det å eie en eiendom – kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring med mer – men det er ikke sikkert det blir satt av noen penger til vedlikehold og oppgradering. Vil standarden på eiendommer i sentrum da falle? Er det bedre for Røros sentrum både som bosted og turiststed?, spør Tommy.

– Det er vanskelig å svare på uten å ha erfart det ene eller det andre, men det er veldig viktig å drøfte bredt i en sånn prosess, sier Nyrud.

Folk finner løsninger for å beholde

Nyrud sier at boplikt på alle hus og eiendommer i hele kommunen kan få konsekvenser for veldig mange. 

– Hvis du har et hus som ligger helt for seg selv på en tomt på ett mål i for eksempel Hådalen eller Hitterdalen, som er bygget i 1950 og som det ikke blir gjort noe med, så kan det være at noen sette det på sjarmkontoen og kjøpe det som en fritidsbolig og pusser opp litt etter litt. Så kan de få en grei pris for det. Men hvis du innfører boplikt, kan det bli fryktelig tungsolgt, for da er det ikke sikkert at huset har en standard som gjør at det går an å bo der. Og hvis du da må begynne å renovere det for å få det i nærheten av 2023-standard, så vil renoveringskostnadene overstige det eiendommen blir verdt når du er ferdig med oppussinga, sier Nyrud.

Nyrud sier at boplikt ved arv også har to sider, og kan ha uforutsette konsekvenser. 

– Hvis du arver et hus i sentrum og har lyst til å beholde det, så finner du løsninger for å beholde det. Folk bygger om innvendig og får til en liten hybel-leilighet, så får du noen til å bo der, og så har du oppfylt boplikten. Så dem som vil omgå det gjør det nok uansett, sier Tommy. 

Boplikt ved arv og istandsetting

videre forteller han at han ikke tror at boplikt ved arv vil føre til at mange eiendommer blir lagt ut for salg. 

– Om du har hatt eiendommen i familien i to-tre generasjoner og det blir innført boplikt, så tipper jeg at mange leier ut huset til dem finner ut om noen i familien har lyst til å flytte til Røros permanent. Jeg regner med at folk ikke kvitter seg med eiendommen, så det kan hende det fører til at du får noen flere som bor der fordi du må leie ut. Men jeg frykter at det kan bli mange kreative løsninger, der folk lager små hybler og leier dem ut, og så blir brorparten av husene stående tomme likevel, sier Tommy. 

En annen diskusjon som har kommet opp i forbindelse med bopliktdebatten er diskusjonen rundt bo-standarden på gamle hus i sentrum.

– Det er restriktivt innenfor vernesonen når det gjelder hva du får gjort med husene. Mange av husene henger både 100 og 200 år etter i standard. Det koster å stille i stand husene med de restriksjonene som foreligger, så tilskuddsordningene må ihvertfall ikke være noe dårligere enn de er i dag hvis man mener at folk skal ta i bruk og stille i stand husene, sier Nyrud.

Fornøyd med dagens ordning

Tommy forteller at han synes soneinndelingene som gjelder for dagens bopliktordning virker logiske. 

– Dagens løsning med bopliktsonen vi har – med en tre-fire kilometer omkrets rundt sentrum, i tillegg til at det er lagt inn boligfelt på Glåmos og i Brekken – virker for meg som at fungerer ganske bra, sier Nyrud, – Så da er kanskje spørsmål om det skulle legges inn mer energi på å faktisk håndheve dagens regelverk.

Etter suksessen med julepyntboksen “Jul på boks” utvikler Nina fra Julemagi nå en påskeboks, og i den forbindelse lanserer hun en konkurranse for illustratører. Fristen er 20. januar, og motivet havner på påskeboksen.

Sjubarnsmor og influenser Nina Maaø-Ruden og Jan-Andreas Maaø-Ruden driver nettstedet Julemagi. De har hatt suksess med “Jul på boks” som er En praktisk juleboks som er laget for å ta ekstra godt vare på dine juletrekuler, ornamenter og julepynt.

Nå kommer påskeboksen, og Nina vil bruke motiv fra vinneren av konkurransen for å pryde boksen. I tilleg er det en premie på 5000 kroner til vinneren.

– Julemagi på boks var en suksess. nå lager vi bokser for påsken også, sier Nina.

Tanken er å løfte selvstendige illustratører, og vise fram kunsten deres på boksen.

Nina forklarer at ideen til juleboksen kom fra at det var et årlig styr å finne fram og organisere all julepynten.

– Jeg sliter med det samme med påskepynten, som jeg har litt her og litt der og litt overalt, selv om jeg ikke pynter like mye til påske som til jul, så er det et behov for sortering og oppbevaring, sier Nina.

Det samme er tanken bak den kommende påskeboksen.

– Det er absolutt mulig for meg å finne et motiv til påskeboksen selv, og mest sannsynlig så vil jeg sette mitt preg på én boks, men så tenkte jeg at hvorfor ikke bare lage et lerret til none på boks nummer to, og da arrangerte vi en tegnekonkurranse, sier Nina.

Torsdag 12. januar er det premiere på årets russerevy, Ryktet går, i Storstuggu og det er få billetter igjen. Heldigvis er det forestillinger både på fredag og lørdag.

Ryktet går om at russerevyen kommer til å handle om rykter og snakk i små lokalsamfunn, og at russen kommer til å harselere med alt fra swingers til Nytt på nytt.

– Vi kan bekrefte dette ryktet. Årets rødruss er godt i gang med å sette opp revy til januar! Vi har samlet de beste ryktene i fjellregionen. Sett av datoen 12-14. januar og gjør dere klar for et heidundrende show, står det på Storstuggu sine nettsider.

Se også:

Øver til årets russerevy: Rykter, parodier og mindre underbuksehumor

Ren Røros Strøm har lansert en ny app som gjør at kundene får full oversikt over spotpris, betalte og ubetalte fakturaer, strømforbruk og tips for å spare strøm.

Dette skriver Ren Røros i en pressemelding.

Appen Ren Røros Strøm lastes ned via Google Play eller App Store og er gratis å bruke. Det er mye informasjon å hente på appen. Noe av det viktigste er å følge prisutviklingen til enhver tid. Spotprisen er per i dag inkludert merverdiavgift, men uten påslag. Med appen kan kundene sjekke strømforbruket. På appen finner du også nyttige strømsparetips.

Olav Vehusheia, administrerende i Ren Røros og leder i Ren Røros Strøm, er svært glad for at selskapet kan tilby kundene et redskap som gir bedring styring med strømforbruket og strømregningen.

– Vi er opptatt av at kundene våre får hjelp til å redusere strømregningen. Det er ikke så mye vi kan gjøre med prisnivået, men vi kan bidra til at strømmen brukes fornuftig, samtidig som kundene blir mer bevisst over eget forbruk.

På Røros er han engasjert i Røros Rotaryklubb og er leder i Seniorkoret, men noe av det den pensjonerte produksjonsingeniøren og samfunnsforskeren setter mest pris på med stedet er solens fargespill og det fine lyset.

Ivar Brokhaug har jobbet med mange ulike prosjekter og i mange land. En av de første jobbene han hadde etter studiene, var sammen med politiker og samfunnsforsker Ottar Brox. 

– Jeg tok jeg kontakt med Ottar Brox, og så sa jeg det at du vet ikke hvem jeg er men jeg vet veldig godt hvem du er, og jeg kunne godt tenke meg å jobbe sammen med deg hvis det var noen ting, husker Ivar, – Og det syntes han var en god ide.

– Så den første ordentlige jobben jeg hadde som nybakt sivilingeniør var å være prosjektleder på en sosiologisk undersøkelse i Nord-Norge. 

– Jeg vokst opp i Kongsberg med danskekonger, gruver, tyskere og hele den greia der, så Røros ligner veldig mye på byen jeg vokste opp i, og det er en av grunnene til at jeg trives så godt her, sier Brokhaug.

Men allerede før den samfunnsforskende ingeniøren la kontorvirksomheten sin til Bergstaden, hadde han et forhold til Røros. 

– Jeg jobbet en del her, og vært her veldig mye på kurs. I en periode så bodde jeg flere netter på Bergstaden enn jeg bodde i egen seng i trondheim, konstaterer Brokhaug, – for da holdt jeg på med en del kursvirksomhet. 

Brokhaug forteller at han hadde kjent John Stav i mange år (tidligere næringssjef i Røros kommune) før han kjøpte seg hyttetomt her. 

– Og han sa at – det står i næringsplanen vår at vi skal ha kompetansebasert virksomhet, og siden du driver med det må du få deg kontor her, husker Ivar. 

– Vi skal ordne kontorplass, sa Stav, så skal du få en jobb.

– Det første jeg gjorde var å rigge opp en konferanse for å se på mulighetene for å etablere et rehabsenter her for LHL, sier Ivar, – I ettertid ble jeg bedt om å jobbe med forprosjektet som i neste omgang førte til stortingsvedtaket som gjorde at det ble bygget. 

Brokhaug har bodd i Trondheim i mange år og har fremdeles hus der, men Røros har fortsatt noe eget ved seg som han setter pris på.

– Været her er mye bedre på Røros enn i Trondheim. Det ligner mye mer på været jeg vokste opp med. I Trondheim på høsten så gikk du på jobb i mørket, så satt du og så ut gjennom vinduet mens det regnet, og så gikk du hjem igjen i mørket. Sånn var det i tre måneder, og da var det veldig mye bedre å komme hit, sier Ivar, og legger til:

– Det er et fantastisk lys her, og det er så vakkert, sier Brokhaug, – Jeg står på trappa og bare ser rundt meg når sola begynner å lyse. Det fargespillet og lyset. Det er rett og slett fint her.

– Fra vikingtida og helt fram til etter krigen så var det et helt annet fokus på sted. Hva skal et sted ha for at det skal være godt å leve der. Hva trenger menneskene der, hvordan skal symbolikken være, forklarer Brokhaug, – Et sted ér noe, og det var det helt fram til sektorene og profesjonene begynte å ta over. 

– Derfor er jeg ikke glad for at både meieriet og Samvirkelaget nå ikke styres fra Røros lenger sånn som det ble gjort tidligere, men jeg skjønner at ut ifra den vurderingen som ble gjort så var det kanskje ikke feil, men jeg synes det er leit.

Ivar sier at ting som virker fornuftig fra perspektivet til en sektor, ikke nødvendigvis er like fornuftig sett fra samfunnets side. 

– For det er der folk bor, det er der de får tjenestene sine, og det er der de bidrar. Når det forsvinner og sektorperspektivet blir overordnet, så mister du den tilhørigheten, sier Ivar.

Fredag 13. januar blir det innsamling av juletrær for alle med dunk-abonnement i og rundt Røros sentrum.

Trærne må settes ut før kl. 07.00 på samme sted som dunkene bruker å stå.
Trær som er frosset fast ikke blir tatt med.

Tsïengelen 13. b. jåvlemoerh sïjse tjöönghkebe. Bïejh dov moerem geajnoen lïhke åvtelen tsåahka 07.00, dellie mijjieh dam meatan vaeltebe. 

“Kjenn etter” er Gynkreftforeningens kampanje for å få folk til å sjekke seg for gynekologisk kreft. Foreningen har en lokal samtalegruppe på Røros, og i dag har de stand på Domus.

Den lokale samtalegruppen for Gynkreftforeningen består av Ingerd Sandvik, Laila Moe, Christina Undhjem og Eli Riset.

– Vi deler ut brosjyrer for Kjenn etter fra Gynkreftforeningen. Vi prøver så godt vi kan å informere folk om at det lønner seg å sjekke seg, sier Ingerd Sandvik.

Christina Undhjem forteller at at det er viktig å skape økt oppmerksomhet rundt symptomer knyttet til gynekologisk kreft, og at hun håper så mange som mulig sjekker seg.

– Jeg er en av dem som ikke gikk og sjekket meg. Så når jeg fikk symptomer som jeg ikke hva var, så fikk jeg vite ganske kjapt at det faktisk var livmorhalskreft, sier Christina, -så jeg skulle ønske at jeg hadde gått og sjekket meg tidligere.

Christina sier at siden hun ikke hadde sjekket seg så hadde det allerede gått så langt at hun måtte begynne med cellegiftbehandling.

Tirsdag 17. januar inviteres det til stiftelsesmøte for Røros a-aksjonærforening i Storstuggu. Møtet er åpent for alle a-aksjonærer i Ren Røros.

Røros a-aksjonærforening ble startet av lokale aksjeeiere som er bekymret over utviklingen i selskapet. Initiativtakerne synes det er viktig at selskapet fokuserer på de opprinnelige kjerneverdiene.

I et forslag til vedtekter for foreningen er formålet beskrevet som følger:

Røros A-aksjonærforening er en ideell forening som har som formål å ivareta interessene til a-aksjonærene, og som vil jobbe med å holde medlemmene oppdatert på selskapets utvikling, og samtidig være en aktiv pådriver for å sikre lønnsom drift og forvaltning, disposisjonsrett til lokalsamfunnets konsesjonskraft, nøkternhet i drift og rimelig utbytte til eierne, skriver a-aksjonærforeningen i en orientering.

a-aksjonærene sier at det er viktig at eierne av det lokale elektrisitetsverket organiserer seg og står samlet.

– Et ledd i dette vil være å invitere verkets hovedeier, Røros kommune, til et tettere samarbeid, med formål å få til en bedre styring av Ren Røros sin virksomhet. 

Leder i interimsstyret for Røros a-aksjonærforening, Even Erlien, sier at de prøver å tilrettelegge for a-aksjonærene og jobbe for et fortsatt lokalt eierskap og et solid E-verk som kan tjene lokalsamfunnet.

– Vårt bidrag er at a-aksjonærene kan få eierinnflytelse, slik at en del på grasrota kan ha innvirkning så langt det lar seg gjøre, ihvertfall på lokale forhold, sier Erlien.

– Vi får prøve å tilrettelegge for a-aksjonærene, og jobbe for et fortsatt lokalt eierskap, et solid e-verk som kan tjene lokalsamfunnet, sier Erlien.

Interimsstyret består av Even Erlien, Stein Egil Selboe og Jan Erik Øvergård, og deres forslag på medlemmer til styret for Røros a-aksjonærforening er 👍

Even Erlien, leder (67)

Henrik Grønn, nestleder (76)

Marit Ryen (52)

Bjørg Helene Skjerdingstad (63)

Faste Strømmevold (67)

varamedlemmer:

Stein Egil Selboe (66)

Jan Erik Øvergård (67)

Etter at det har blitt utsatt to ganger, er det endelig duket for 10-årsjubileet til utstillingen Kunst i Bergstaden: – I år slår vi på stortromma, sier leder for venneforeningen Kunst i Bergstaden, Rolf Ericson.

Jubileumsutstillingen foregår på Bergstadens Hotel 14. – 20. mars. Kunstnerne som er representert under årets utstilling er Håkon Gullvåg, Anders Bjørgaard, treskjæreren Klas Olsen Prytz – kallenavn Klas-Orsa – og Eli Wintervold.

Håkon Gullvåg til Røros

Under den ukeslange utstillingen blir det kåseri, kunstvandringer og innslag, blant annet fra kunsthistoriker og professor ved Universitetet i Oslo, Øyvind Storm Bjerke, og Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos.

Som den tiende og kanskje siste Kunst i Bergstaden, er det på sin plass å gjøre noe mer ut av det, forteller Ericson.

– Det ser ut som det er siste gang for oss som holder på nå. De ti årene med Kunst i Bergstaden har tatt på, og det har vært hardt arbeid, sier Ericson, – så i år skal det være litt ekstra, og da er vi glad for at vi har fått Håkon Gullvåg til å stille.

Gulvåg er regnet som en av landets aller fremste kunstnere, og til årets utstilling kommer han selv til åpningen.

– Han er en bauta i norsk kunstverden, både internasjonalt og nasjonalt, sier Ellen Kristine.

Fra det glemte til det kjente

Etter årets Kunst i Bergstaden er det planer om å forsøke å opprette et fond for unge kunstnere. Hvert år velger venneforeningen å stille ut en ung kunstner, og årets unge kunstner er Eli Wintervold. 

– Kunst i Bergstaden har formet seg litt gjennom årene. Vi har alltid hatt en stor norsk kunstner, også har vi i tillegg vist frem både nålevende og tidligere Røroskunstnere. Noe av konseptet er at vi skal grave fram kunstnere som kanskje er litt glemt, eller som unge ikke har oppdaget, sier Klemmetvold.

Til hver utstilling lages det en bok hvor de ulike kunstnerne er profilert og alle kunstverkene fra den gjeldende utstillingen avbildes.

– Det er en veldig fin bok, med over 100 sider i tykt, fint papir og en skikkelig innbinding. Den har vi laget i ti år, og mange av opplagene er utsolgt, sier Ericson.

Mange store

Ericson og Klemmetvold sier at de er stolte over å ha klart å få tak i så mange store kunstnere gjennom årene.

– I 2013 på 150-årsjubileet til Edvard Munch, klarte Kunst i Bergstaden å få lånt inn ett originalt maleri, og fire litografier av Madonna, og de har aldri hengt sammen noen gang før. Dem hadde vi på Røros under utstillingen, og det er ikke til å tro, sier Ericson.

Kunst i Bergstaden vil også involvere skoleklasser i utstillingen. Elevene vil lære om de ulike kunstnerne og delta som kunstnere selv.

– Vi har opplegg for tredje og fjerde trinn på skolen, hvor vi formidler om kunstnerne og gir elevene en viss grunnkunnskap før de inviteres til utstillingen, sier Ellen Kristine, – I tillegg skal fjerde trinn være med på en malekonkurranse, hvor de leverer verkene på forhånd, så vi kan stille ut bildene i utstillingen.

Vil låne om noen har kunst av Klas-Orsa eller Bjørgaard

Ellen Kristine og Rolf er interessert i at folk tar kontakt dersom de har noe kunst som er laget av Klas-Orsa fra Galåen eller Anders Bjørgaard fra Ålen. Klemmetvold sier at hun tror det finnes en del folk som har kunst fra begge de lokale kunstnerne i sitt eie. 

– Hvis noen sitter på materiell; bilder eller malerier eller hva det måtte være, så ta kontakt med oss, sånn at vi eventuelt kan låne det til utstillingen. Vi tar godt vare på det vi får låne inn og vi er veldig takknemlig hvis noen vil hjelpe oss med det, sier Ericson.