Slider

For å bidra til å øke den generelle kunnskapen om førstehjelp, tilbyr Per Ivar Lundli kurs i førstehjelp etter behov.

Lundli er utdannet sykepleier, paramedic og ambulansearbeider, og har mangeåring erfaring fra arbeid innen ambulanse- og akuttmedisin. I tillegg er han godkjent instruktør av Norsk resuscitasjonsråd innen grunnleggende hjerte- og lungeredning(HLR), samt hjerte- og lungeredning med bruk av hjertestarter/defibrillator.

– Jeg har i mange år fått forespørsel om å holde kurs på grunn av jobben jeg har i ambulansen, også har jeg en overbevisning om at jo flere som kan førstehjelp, desto tryggere er vi alle sammen i sånne små samfunn som det her, og det er noe av drivkraften, sier Lundli.

Per Ivar forklarer at i jobben som ambulansearbeider ser han til daglig hvor avhengig man er av at folk har fått den første hjelpen for at ambulansen og sykehuset skal kunne komme i mål med et godt resultat.

– Det er noe vi kaller Kjeden som redder liv. Det er fire punkter: Tidlig varsling, tidlig hjerte- og lungeredning, tidlig bruk av hjertestarter, og tidlig inn til behandling. De tre første punktene gjelder mannen i gata, eller den som kommer først, og det er den viktigste personen for at man skal ha sjanse til at det skal gå bra ved en hjertestans, forklarer Lundli, – Uten at de tre første punktene blir gjennomført, så forsvinner mye av sjansen til å overleve.

Per Ivar forteller at dersom man kommer over noen som ligger livløs på bakken, så skal man først prøve å finne ut om det er liv i personen eller ikke.

– Det gjør man ved å snakke høyt til personen, riste godt i vedkommende, og kanskje til og med gi et klapp på kinnet, og hvis du ikke ser noe tegn til liv, så kan man sjekke om personen puster, men det skal man ikke bruke så veldig mye tid på. En skal heller ikke bruke mye tid på å sjekke om det er puls, for det kan være ganskec vanskelig. Da handler det rett og slett om å tilkalle hjelp, ringe eller få noen til å ringe etter hjelp, og starte hjerte- og lungeredning, sier Lundli.

Videre forklarer han at det ikke blir lagt like mye vekt på teoretisk undervisning av førstehjelp nå som det ble gjort tidligere, og at det heller fokuseres på at det er noe man må øve på.

– Du må drille det inn, slik at du er mer forberedt og vet hva du skal gjøre, sier Per Ivar.

Lørdag inviterer Røros Konserter til konsert med Black Moon Circle og Bakrus i Sangerhuset.

Det kritikerroste rørosbandet Bakrus er nok allerede godt kjent for mange rørosinger, og siden debutsingelen kom i 2016 har de høstet god kritikk, og fikk i Adresseavisen terningkast 6 for albumet “Lover ingenting”.

Bandet Black Moon Circle er kanskje ikke like profilert lokalt, men består av de utflytta rørosingene Vemund og Øyvind Engan, som sammen med trommeslager Tomas Järmyr , har over 10 utgivelser bak seg. Bandet spiller mørk psykedelisk space rock, og har inntil denne helgen ikke spilt på Røros på over ti år.

– Vi gleder oss gørrmye til å spille i Sangerhuset, et hus med mye historie i veggene, og vi setter pris på å komme hjem og få spille, sier Vemund Engan fra Black Moon Circle.

– Vi håper det blir mange både gamle og kjente og nye fjes på konserten, sier Vemund, og forteller at sist de spilte på Røros var det på Ungdommens Hus, sier Engan.

Vemund forteller at de gleder seg til å spille sammen med Bakrus, som de har fulgt med på utviklingen til lenge, og som har imponert det mer etablerte bandet.

– At det er et band fra Røros som markerer seg såpass sterkt som Bakrus gjør, synes vi er gørrartig, sier Vemund.

Bandet er i ferd med å slippe et nytt album før de legger ut på Europaturné i mars.

Røros Konserter har lenge hatt lyst å arrangere konsert på Sangerhuset og endelig falt brikkene på plass og det var både ledig hus og band på samme dato.

– Sangerhuset har mye historie i veggene, også musikkhistorie, og er en perfekt ramme for mer intime konserter på Røros, og dette blir en perfekt start på året, sier daglig leder i Røros konserter, Thomas Ryjord.

Hvis staten premierer mer bruk av de hyttene vi har i dag, kan vi bremse nedbyggingen av norsk natur skriver Arild Hermstad. Han foreslår fire økonomiske tiltak som kan bremse hyttenes naturapetitt.

Det er i et innlegg fra april i fjor i avisa Dagens næringsliv at forslagene bringes til torgs. Arild Hermstad er partileder for Miljøpartiet de grønne.

Noen av de mest effektive og minst inngripende tiltakene for å bremse veksten, vil derfor være å iverksette en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig hyttebruk, samtidig som det blir bra for lommeboka å være en miljøvennlig hyttebruker, skriver Hermstad. Her er hans fire økonomiske intensiver for å bremse veksten.

1. Øk den statlige støtten til kommuner og organisasjoner som driver med hyttedeling og gi økt skattefradrag til de som er medlemmer eller støttespillere til slike organisasjoner.

2. Øk bunnfradraget for skattefritak for utleie av hytta. Med en økning fra dagens skattegrense på 10.000 kroner til for eksempel 50.000 kroner vil det bli det bli mer attraktivt å leie ut hytta.

3. Sett tak på renteugiftene som er fradragsberettiget, og på lang sikt kan man gradvis fase ut rentefradraget.

4. Øk formuesverdien på hyttene, fra dagens lave eller fraværende formuesskatt på hytta.

– Disse fire tiltakene vil flytte statlige midler fra de få som har råd til hytteluksus, til de mange som har mindre penger, men likevel en drøm om å tilbringe helger eller ferier på en hytte ved sjøen eller ifjellet. Det jevner ut forskjeller i samfunnet, sparer masse natur, og trenger ikke å koste regjeringen en eneste krone. Summen av tiltakene vil sannsynligvis gi mer penger i statskassen som kan brukes til å restaurere natur, sosial utjevning eller bedre distriktspolitikk, skriver Hermstad i Dagens næringsliv.

Røros Arbeiderparti har på medlemsmøtet 26.01.2023 drøftet forslaget til innskjerping av dagens forskrift om boplikt.

På medlemsmøtet ble følgende vedtak fattet: 

1 Boplikt beholdes i regulerte boligfelt.  

2 Forslaget om å innføre boplikt ved arv avvises.

– Medlemsmøtet vil samtidig signalisere at dagens ordning med boplikt må følges opp på en bedre måte enn hva praksis har vært, og at det settes av tilstrekkelig midler til å kontrollere at dagens ordning blir etterlevd på en bedre måte enn hittil, skriver leder for Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll i en pressemelding.

Retningslinjer for boplikten må således revideres.

I høringsdokumentet framkommer faktafeil om personlig boplikt. I h.h.t. gjeldende lovverk er det ikke hjemmel til å pålegge personlig boplikt. I videre saksbehandling må dette korrigeres.

Femundløpets ambassadører ble opprettet i oktober 2022, og er løpets egen venneforening.

Organisasjonen er allerede godt i gang og klar for å bidra til årets løp, og styreleder Andreas Knoff Sundt gleder seg til å komme i gang.

– Vi er en forening som skal bygge opp under hundeidretten og Femundsløpet, også er det meningen at vi skal sette i gang en del prosjekter rundt hundekjøring, sier Andreas.

Femunløpets ambassadører består av åtte ildsjeler, som skal bygge opp om frivilligheten og bidra under løpet. 

– Vi har akkurat startet, så vi har ikke kommet så godt i gang, og det første oppdraget vårt er at vi skal ha samarbeid med hundeforleverandøren Apetitt om å arrangere et foredrag i Sangerhuset. Det blir et temamøte om ernæring og fysisk aktivitet for hunder, forteller Andreas. 

Allerede nå har ambassadørene begynt å tenke på neste års løp, og planlegger en nyvinning til løpet.

– Etter årets løp så skal vi begynne å jobbe med en helt ny distanse til løpet i 2024, for parautøvere. Hundesporten skal være for alle. Det har vi ikke rukket å gjøre noe mye med enda, men vi skal innhente informasjon og få med oss folk som kan noe om det, sier Andreas.

I tillegg skal ambassadørene ha stand i Verket under løpet og prøve å verve folk til foreningen, og styreleder Knoff Sundt ønsker at så mange som mulig blir med i organisasjonen.

Vi siterer her fra foreningens formålsparagraf:

Femundløpets Ambassadører skal:

• Bidra til å skape bredere frivillig aktivitet og engasjement rundt Femundløpet og hundesporten.
• Fremme hundekjøring som sport og rekreasjonsaktivitet.
• Bidra til å utvikle Femundløpet.
• Fremme hundesporten som aktivitet for alle.
• Læringsarena for barn, ungdom og voksne.»

Alle som ønsker å støtte opp om Femundløpet kan bli medlemmer av Femundløpets Ambassadører. Initiativtakerne til etablering av foreningen er mennesker som over mange år har hatt et stort engasjement for Femundløpet.

Femundløpets Ambassadører er løpets venneforening og «tenketank». Her kan det klekkes ut gode ideer som fremmer løpet og sporten. Foreningen vil være en viktig samarbeidspartner i vårt utviklingsarbeid.

Styret består av:

• Andreas Knoff Sundt
• Audun Haugan
• Erland Enger
• Hanne Lunde

Innføringen av Helseplattformen har vært krevende på BUP. Opplæringen har vært for dårlig, det har vært problemer med kommunikasjonen med andre avdelinger, og det tar lengre tid å utføre ting som pleide å gå kjapt. 

Vi har snakket med seksjonsleder ved BUP poliklinikk Røros, Vegar Dahl, om hvordan innføringen har gått etter de tok i bruk det nye pasientjournalsystemet i november. 

BUP er et tilbud for barn, ungdom og deres familier. Tilbudet består av ulike typer tverrfaglig utredning- og poliklinisk behandling, ofte i tett samarbeid med familie og med kommunale hjelpeinstanser, skole og barnehage med mer. De vanligste tilstandene som behandles er: angst, depresjon, uro og konsentrasjonsvansker, reaksjoner knyttet til akutt krise / traumer, spiseforstyrrelser og annet.

I november gikk BUP Poliklinikk Røros over fra å bruke journalsystemet DocuLive til Helseplattformen, og innføringen, sier Vegar Dahl, har vært krevende.

Vegar forklarer at de blant annet bruker Helseplattformen til å dokumentere all utredning og behandling av pasienter, og til å kommunisere med fastleger via epikrise som sendes ut med Helseplattformen.

(Epikrise er en kort, sammenfattende, skriftlig redegjørelse for årsak, utvikling og behandling av syksom hos en pasient. Epikrisen blir utarbeidet etter at undersøkelse og behandling er ferdig.)

Virket ikke
BUP skulle egentlig ta i bruk Helseplattformen i mai, men det ble utsatt på grunn av manglende opplæring og siden systemet ikke var klart. I november da de tok i bruk plattformen, viste det seg at det fortsatt var mye som ikke var klart.

– Vi fikk litt mangelfull opplæring, det var mye som ikke var klart, og mange elementære funksjoner som ikke virket. For eksempel det å sende ut en epikrise fra oss til fastlegen, og kommunisere med andre avdelinger. Vi kunne det ikke og visste ikke hvordan vi skulle gjøre det, og når vi fikk forklaring på hvordan det fungerte, så virket det rett og slett ikke, sier Dahl.

Inntil november benyttet BUP journalsystemet DocuLive. Dahl forklarer at det journalsystemet var veldig gammeldags, og at siden det ikke lengre ble vedlikeholdt, var det helt nødvendig å ta i bruk en ny journalløsning. Helseplattformen har imidlertid bydd på utfordringer under oppstarten.

– Nå har vi hatt det i tre måneder snart, og nå går den daglige driften bra, og vi får gjort det vi skal, men i starten så måtte vi ta ned pasientmengden med 20-25 prosent for å få det til å gå rundt, forklarer Vegar.

Mange klikk
En av kritikkene som ofte har blitt rettet mot plattformen, er at det ofte er slik at relativt enkle funksjoner krever mange klikk.

– Det tar mye lengre tid med Helseplattformen, og det er mange ting som vi bare pleide å bruke et par klikk for å få til med det gamle systemet. For eksempel å få ut en epikrise. Der er det mange omveier vi må gå, og det tar lengre tid. Det som tok ett minutt før tar fem minutter nå, sier Dahl.

– Tror du det vil gå seg til etterhvert når dere lærer dere plattformen bedre?

– Det er klart, når du har gjort det noen ganger så går klikkingen fortere, men jeg håper at det blir gjort enklere og at de klarer å bygge om programmet så det blir færre klikk, sier Vegar, som forteller at allerede før Helseplattformen så brukte de generelt for mye tid på pasientadministrasjon, som kan ta oppmerksomheten bort fra pasientene.

Tungvint og ulogisk
Dahl forteller at det er et utrolig stort program, og at det ikke virker intuitivt, 

– Det er stort sett ikke logisk, og bare du skal overføre en pasient til en annen avdeling eller kommunisere med andre, enten via brev eller elektronisk, så må du gjøre det veldig mange ganger for å huske det. Det er ikke veldig brukervennlig hvis du skal gjøre noe som går utover det du gjør til daglig, sier Dahl.

Til tross for en krevende innføring, og problemer med systemet, er det flere ting Dahl vil trekke frem som positivt med Helseplattformen.

– Det er veldig mange funksjoner i Helseplattformen som er bra og som er nytt. Dessuten er det en mer moderne løsning, som gjør at vi slipper å skrive så mye, og heller kan klikke og hake av, men i og med at det elementære ikke har vært på plass så har vi ikke hatt tid til å sette oss inn i alt som er nytt, sier Dahl.

God oversikt
I tillegg til å være en mer moderne løsning, har Helseplattformen i følge Dahl flere positive sider. 

– Med Helseplattformen så har du et hovedbilde som gir deg en kjapp oversikt over helseopplysninger, og det hovedbildet ligger der hele tiden, så selv om du sitter og jobber med et notat av dagens samtale, så har du hele tiden ganske god oversikt, og akkurat det er en forbedring fra det forrige systemet, sier Dahl.

Har gått utover kommunikasjonen
– Har innføringen av plattformen gått utover pasientene?

– Nei, vi tok ned driften litt, og da ble det litt lengre ventetid i en periode, men det var noe vi hadde regnet med. Men det har gått utover kommunikasjonen med samarbeidspartnere som leger. Det har gått for lang tid før vi har fått ut opplysninger videre, fastslår Dahl.

– Hovedkonklusjonen er at det har vært en krevende innføring, det har tatt lang tid med opplæring, også tar det lengre tid å få utført det vi tidligere fikk gjort ganske kjapt. Også er kommunikasjonen ut for dårlig, men pasientsikkerhet og journalføring er godt ivaretatt på BUP.

Torsdag 2. februar holdes åpent informasjonsmøte om detaljregulering for barnehage i Vola.

Møtet foregår på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, hvor forslagsstiller presenterer planforslaget for reguleringen.

I morgen torsdag bytter Buddy Leker Røros navn til Ringo, og blir en del av Ringo-kjeden: – Dette har jeg ventet på i tre år, sier butikksjef Tina Gullikstad Klokkervold.

Allerede i 2019 da Tina startet i jobben på Buddy leker, ønsket hun å gå inn i kjeden, og nå er det endelig tid for en frisk start med et nytt navn.

Butikken har også nylig fått nye lokaler i kjelleren på Domus-senteret, like ved siden av lekearealet og stellerommet på senteret.

– Det blir litt forskjeller, ikke så mye for kundene, men for oss om driver det, sier Gullikstad Klokkervold, som håper mange kommer innom på åpningsdagen.

– Vi får mye mer hjelp til markedsføring fra nå av, siden Ringo både har reklamer på TV og nettside, og det har vi manglet på Buddy, forklarer Tina og sier at de nå vil være del av et større system, og at det vil gjøre det enklere å være bedre organisert. I tillegg vil det nå bli enklere å nå ut til kundene via reklamer, flyveblader og nettsider.

Gullikstad Klokkervold sier at hun tror det vil bli en enklere hverdag når butikken blir del av kjeden.

– Jeg har ventet på det i tre år, så nå gleder jeg meg, sier Tina, – Begge vi som jobber her fast begynte i 2019, og helt siden da har vi mast på å få mer markedsføring , og nå, endelig kan vi fortsette i en ny kjede i et nytt senter. 

Samferdselsdepartementet har siden 2013 administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. I 2023 deles det ut fire millioner, og kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører kan søke.

Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.

Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd – nullvisjonen.

Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.

Søknadsfristen er 1. mars

– Året vi har lagt bak oss har vært et mørkt år for trafikksikkerheten, og en tydelig påminnelse om at vi må fortsette å holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og hver og en av oss kan bidra mye til at veiene våre blir tryggere. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å bidra til å støtte initiativ og engasjement for økt trafikksikkerhet, i en felles innsats for nullvisjonen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.

I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:

• hvordan tiltaket som det søkes tilskudd til, vil bidra til måloppnåelsen for ordningen
• om tiltaket er egnet til å bidra til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken
• om tiltaket samsvarer med de overordnede nasjonale satsingsområdene innen trafikksikkerhet
• om tiltaket har et lokalt nedslagsfelt og om søker har kunnskap om lokale trafikksikkerhetsutfordringer og -behov
• om prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører
• om tiltaket er rettet mot barn og ungdom

Krav til søknaden:

Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen. Søknaden skal inneholde:

• søkerens navn, adresse, eventuelt organisasjonsnummer, kontonummer, e-postadresse, telefonnummer og kontaktperson
• beskrivelse av målet for trafikksikkerhetsprosjektet, herunder hvilke utfordringer og målgrupper tiltaket retter seg mot
• opplysninger om forventet resultat
• plan for gjennomføringen av tiltaket, virkemidler, samarbeidspartnere og tidsrammer
• søknadssum inkludert mva., budsjett for tiltaket og finansieringsplan der det spesifiseres hvilke kostnader som er forbundet med prosjektet, hvilke kostnader tilskuddet skal dekke, hva søker selv skal bidra med og eventuelle bidrag fra andre aktører
• opplysninger om eventuelle tilskudd som tidligere er mottatt fra departementet

Søknaden skal sendes til Samferdselsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/kontakt/id799/