Slider

Karoline Klepstad Færevaag har vært løpsveterinær mange ganger de siste årene. Karoline har sitt daglige virke i Dechra Veterinary Products. Hun har erfaring fra både MUSH Synnfjell, Femundløpet og Finnmarksløpet i ryggsekken.

Hverdagen hennes er langt fra det som møter henne på et langdistanseløp. Vi tok en prat om de viktige spørsmålene for en løpsveterinær. 

Dialog som verktøy 

– Det er en så stor glede å få lov å være så tett på disse firbente toppidrettsutøverne sier Karoline. Være der for å påse at de har det bra og kunne gi råd til hundekjøreren deres. Dialogen er mitt verktøy når jeg jobber på løp ,påpeker hun. Er det noe en hundekjører har spørsmål om, er det å sammen kunne komme fram til gode løsninger for hunden som er mitt mandat. De er noen fantastiske atleter disse hundene. Topptrente og ikke minst motiverte for «jobben» de skal gjøre. Min jobb på løp er å bidra til at hundevelferden er på topp, sier hun.

Arbeid døgnet rundt 

Hundekjørere vet det, løpsarrangører vet det. Karoline vet det også godt, at det er arbeid døgnet rundt. Hun forteller at den viktigste egenskapen kanskje er å tåle lite søvn og tåle å jobbe med kalde tær og kalde fingre. Hvordan klarer man da å ta gode avgjørelser undrer jeg. 

– Jeg tror vi har en slags faglig autopilot som trår inn akkurat da mener Karoline Klepstad Færevaag. Kanskje er det bare det rent faglige som fungerer når man er trøtt, kald og sliten humrer hun. Dette er vi godt trent til gjennom både studie og klinisk praksis forteller Karoline. Det er på et vis en del av yrket og ligger i ryggmargen. Vi er jo vant til vaktordninger og utfordrende situasjoner også i vår vanlige jobb, sier hun. 

Spennende 

Sammen med motivasjonen for at hunder på løp skal sikres god velferd ligger det også en motivasjon for egen læring og erfaringsbygging. Jeg har en faglig interesse i bunnen forklarer Karoline. En interesse for sportsmedisin, akuttmedisin, indremedisin og hundens bevegelsesapparat. Det er mye å lære og løp er en fantastisk måte å få mer praksis og kunnskap på. Alt jeg erfarer og lærer på løp har jeg nytte av også i klinisk praksis understreker Karoline. 

Hvordan ble du engasjert i arbeid som løpsveterinær? 

– For min del handler det om at jeg har vokst opp med trekkhund. Alle former for brukshunder har alltid vært en del av livet mitt sirer Karoline. Det føltes på et vis helt naturlig å bidra også innenfor sporten. Jeg hørte først om muligheten fra en medstudent. Så mitt første oppdrag var som veterinærassistent på Femundløpet, mens jeg enda var student. Og så fort jeg var ferdig med studiet bar det rett til Finnmark, før jeg begynte å jobbe, sier hun. 

Karolines drivkraft er å få lov til å være med å skape dialog mellom kjørere og veterinærer, slik at man sammen tar de beste avgjørelsene for hundene som er ute og konku

rrerer. Det å få se hundene få lov å gjøre det de elsker og er «laget for», og samtidig bidra til å sikre at de blir godt ivaretatt. Ja, da blir det gode dager på jobb sier Karoline.

Ikke bare rosenrødt 

– Det at det ikke er en fasit er jo ofte en utfordring påpeker Karoline. Langdistanse hundekjøring er i stadig utvikling og hva man synes er greit og hva man mener ikke er bra er i stadig endring. Det gjøres stadig nye vurderinger hvor flere perspektiver blir ivaretatt samtidig. Det er da dialogen kommer inn igjen. Uten god dialog mellom kjørere og veterinærer blir det vanskelig å ta de rette avgjørelsene. 

At jeg har egenerfaring som hundekjører gjør at jeg kjenner kjørernes hverdag og vet mye om hvordan de jobber i det daglige. Dette er et godt verktøy for meg for å forstå den enkelte kjører jeg møter på løp forklarer Klepstad Færevaag. 

De heldigste hundene jeg vet

Både fra klinisk praksis og fra løp er det etter min erfaring lite problemer med sledehunder forteller Karoline, ja færre problemer enn med en del andre hunder. Dette er generelt sunne hunder som blir tatt svært godt vare på og får lov til å gjøre det de liker aller best – å løpe. At hundekjørere bryr seg veldig om hundene sine kommer tydelig fram også under ekstreme forhold, forteller Karoline. 

Naturopplevelser 

Å være løpsveterinær er også fantastiske naturopplevelser understreker veterinæren fra Bergen. Gleden over storslått natur og samspillet mellom hunder og hundekjører gjør dette til opplevelser for livet. Det er fint å gjennom dialog og samarbeid å kunne bidra til god dyrevelferd, avslutter hun. 

Nesten 40 år har gått siden Petter Swift fikk sin første hund til konfirmasjonen. Siden da har han blant annet vunnet norgesmesterskap i mellomdistanse og fått ungdomskomiteens hederspris, som han ble tildelt for sitt engasjement for ungdom i hundekjørersporten.

Swift har lang erfaring innen hundekjørersporten, og har kjørt alle grenene; sprint, mellomdistanse og langdistanse. Opprinnelig kommer han fra Tønsberg, og flytta til Røros med kona for en ti års tid tilbake.

– Da jeg startet var det bare av egeninteresse, men nå har interessen holdt i snart 40 år, sier Swift.

Petter har mottatt både Femundløpets frivilligpris i 2011 og Femundløpets Hall of fame i 2019. Ungdommskomiteens hederspris ble han tildelt for sitt engasjement for ungdom i hundekjørersporten, og det er lagt vekt på at han har vært med på å legge grunnlaget for dagens Rookie-kurs, og at han er opptatt av at unge hundekjørere skal sitte med den kunnskap som er nødvendig for å gjennomføre et langdistanseløp.

Rookie-kurs er noe ungdom må gjennom før de kan gjennomføre Femundløpet Junior.

Swift var tidlig ute med å legge til rette for at ungdom skulle få interessen for hundekjøring.

– Før var det 18 års aldersgrense for å være med i Femundløpet. Det var en stor diskusjon i miljøet, men min erfaring var at ungdom som var trent opp og var godt forberedt, kunne fungere vel så bra som en 18-åring, forklarer Swift, og forteller at det var mye motstatnd i hundekjørermiljøet til å inkludere de yngre. 

Petter så at det var behov blant ungdom for opplæring, og innføring i terrengene, naturen, utstyret og kommunikasjonen med hundene, men det var ikke bare bare å overbevise hundekjørermiljøet om at det var riktig vei å gå.

– Det var en ganske hard kamp faktisk. Jeg kom med et forslag om å arrangere juniorløp på hundekjørertinget i Norges hundekjørerforbund, og da led jeg et sviende nederlag, og fikk ikke noe gehør i det hele tatt, medgir Swift.

På våren 2012 kom Swift med et nytt forslag om å arrangere juniorløp, og da ble det enstemmig vedtatt. 

– Etter det har hundekjøring blitt veldig populært blant unge, og det har pleid å være mellom 10 og 18 juniorkjørere hvert år, sier Petter. 

Swift forklarer at det å trene opp unge hundekjørere handler mye om å gi dem utfordringer som kan øke mestringsfølelsen. Da, forteller Swift, lærer de veldig fort. Og det er mye som skal læres.

– Det er evnen til å ta vare på seg selv og hundene på fjellet i dårlig vær. Det er å lære seg hvordan å lese terreng og fjellet, og lære seg å bruke riktig type utstyr. Det handler om hvordan en kler seg, og det handler om å være trent og godt forberedt, for man kan havne i situasjoner hvor man ikke kommer videre. Det handler om å holde hodet kaldt, og det handler om at man har rutiner på ting, sier Swift. 

– Hva tror du ungdom kan få ut av å holde på med hundekjøring?

– Det tror jeg er masse. Mestringsfølelse, lære seg å kommunisere med dyr, lære seg å leve i naturen og oppleve det fine som er rundt oss som ikke alle legger merke til. Spesielt vil jeg trekke fram det med samhandling med dyr, sier Petter. 

Interessen for å trene opp ungdom, sier Swift kommer fra den motivasjonen det gir å lære opp andre. 

– Jeg blir motivert av å prøve å gjøre andre gode. Så ser man at de har et helt annet utgangspunkt når de har vært igjennom hele systemet med rookie-kurs og juniorløpet. Da har man allerede mye kunnskap hvis man skal delta i de lange løpene, sier Swift, og legger til:

– Dessuten så jeg at vi var i ferd med å bli en gjeng med gamle sære gubber, og tenkte at vi trengte rekruttering til sporten, sier Swift. 

Revidering av den lokale forskriften for boplikt er ute på høring og debatten lar ikke vente på seg. Så langt har kommunen mottatt over 40 høringsinnspill. Et sentralt spørsmål i sakens anledning er hvordan boplikten skal oppfølges, og om den i det hele tatt oppfølges i dag. 

Virksomhetsleder tekniske områder, Dag Øyen, forklarer at dersom kommunen får varsel om ulovligheter så følger de det opp men at det per i dag ikke er noen fast oppfølging.

– Vi har per i dag ingen egen ressurs til slik rutinemessig oppfølging, skriver Øyen i en e-post til Rørosnytt.

Øyen forteller at de aller fleste tilfellene hvor boliger brukes som fritidsbolig er lovlig.

– Etter dagens forskrift er det ikke boplikt ved arv. Det betyr at dersom boligen har hatt samme eier i minimum 5 år, og at boligen har vært bebodd i denne 5 årsperioden, kan den som arver denne boligen benytte den uten boplikt, altså til fritidsbolig, skriver Øyen.

Team Kokkvoll har valgt å trekke seg fra årets Femundløp etter å ha fått påvist kennelhoste hos flere av sine hunder.

– Med respekt for hundene og øvrige konkurrenter ser vi oss dessverre nødt til å trekke oss fra årets Femundløp, skriver Amund Kokkvoll på sin Facebook-side.

– Etter gruveløpet har vi dessverre observert flere hunder på kennelen med tørrhoste og harking, skriver Kokkvoll.

Kokkvoll fikk gjennomført en blodanalyse som bekreftet at det var snakk om kennelhoste.

– Alle hundene er i god allmenn tilstand, men for å unngå videre smitte, og å ikke risikere at hundenes tilstand forverres skal de få hvile og godt stell hjemme på gården de neste dagene. Vi ser frem til og se alle to og firbente i Finnmark om bare noen få uker, så satser vi på at formen er på topp til den tid, avslutter Kokkvoll.

Nedbygging av natur og tap av biologisk mangfold er en av verdens store utfordringer. Naturen har en stor egenverdi, og dersom mennesker også i framtida skal få oppleve alle gledene og nytten ved godt bevarte skoger, myrer, sjøer, fjell og vidder må vi stoppe naturtapet, skriver Christian Elgaaen i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Innlegget er skrevet av varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen (SV).

I forbindelse med revideringen av kommuneplanens samfunnsdel skal Røros kommune utarbeide og vedta ny arealstrategi. Denne vil igjen være førende for neste revidering av kommuneplanens arealdel og nye reguleringsplaner. Ny samfunnsdel er planlagt vedtatt høsten 2023.

I denne sammenhengen ønsker SV å foreslå at vi må si nei til utbygging av nye områder for fritidsboliger i Røros kommune. Framtidig hyttebygging skal kun foregå som fortetting av allerede bebygde områder.

Hytteeierne i Røros betyr mye for oss, og et slikt forslag som jeg tar til orde for her vil ikke påvirke allerede eksisterende fritidsbebyggelse. Vi skal fortsatt ta godt vare på hyttene og hytteeierne vi har.

Vi må også gjøre andre grep for å ta bedre vare på naturen. Den maksimale størrelsen på nye hytter må reduseres ved neste revidering av arealplanen, og Røros kommune må få et arealregnskap og innføre arealnøytralitet som prinsipp.

Det er et faktum at vi må verne bedre om naturen vår, både lokalt, nasjonalt og globalt. Da må en del områder forbli urørt og ubebygd, til det beste for det biologiske mangfoldet, bærekraftig bruk av utmarka og kommende generasjoner.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Etter 36 år har Ingolf og Randi Olsen sin siste dag som drivere av Soloppgangen.

– Det er litt rart, men det har vært en lang prosess, så det blir godt å endelig bli ferdig, sier Ingolf.

Ingolf og Randi er godt fornøyd med at butikken går videre, og tror den videre driften er overlatt til gode hender. 

– Det blir veldig artig å se hva de gjør og hvordan det går. Det blir en rar følelse, og det blir godt når vi får landa, sier Randi, og legger til at det har vært mer enn en ni til fire-jobb for paret.

Anny og Tove som jobber på Soloppgangen, vil fortsette å jobbe der når Elisabeth Schrødter tar over bedriften 1. februar. 

Nå gleder paret seg til å ha litt mer fri, og nyte fritiden. I tillegg ønsker de å legge mer tid inn i nettstedet Strikkogspikk.no, hvor de blant annet selger Rørosnissen.

Femundløpet har en mer enn 30 år lang historie. Åsmund Snortheim er en viktig del av denne historien og har kjørt utallige Femundløp og er eldste deltaker i 2023. I andre enden av skalaen finner vi Ronja Næss, løpets yngste deltaker. 

Skrevet av Eli Vogt Godager.

At aldersspennet mellom yngste og eldste deltaker er hele 61 år forteller noe fint om hundekjøring. Om du er gutt eller jente, kvinne eller mann, ung eller gammel, er løypa og utfordringene de samme. Gleden over samspillet med hundene har alle som står på startstreken til felles. Havet av erfaringer som ligger mellom yngste og eldste deltaker skaper grobunn for læring på tvers av generasjoner. 

Åsmund Snortheim (75 år) – Femundløpets eldste deltaker 

– For meg handler det å trene mot et Femundløp om en lang prosess der jeg er strukturert og disiplinert gjennom et halvt år, innleder han. Jeg bruker alt jeg har lært gjennom livet, når jeg jobber med hundeflokken.      

– På ettersommer og tidlig høst betyr det å starte i grålysninga mens temperaturen er lav, eller på kveld og natt når det er blitt kjøligere igjen. Utover høsten blir det mange treningsturer på dagtid langs de fine seterveiene rundt Røros. Noen ganger kjører jeg en etappe, forer bikkjene og lar de hvile i tilhengeren, mens jeg sjøl går på kafé. Etter noen timer kjører jeg en etappe til. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er pensjonist, sier han.

Etter elgjakta blir det mange treningsturer i terrenget med Trollvogn langs fine skogsbilveier og grassletter, der kan man kjøre langt uten å slite på potene. 

– Ofte tar jeg med meg et bål, som for mine hunder betyr lang pause. Da koser vi oss, slapper av og “knytter vennskapsbånd”. For meg er måten man hviler på også en viktig del av treninga, sier han og fortsetter.

– Den heftige barfrosten vi hadde seinhøstes snakker vi ikke om, og de første sledeturene, som ofte er tidlig her på Vintervollen hvor jeg bor, er mer spennende enn jeg egentlig setter pris på. Da hender det at jeg gjør opp status og må erkjenne at “du kan ikke være heldig hver gang”, og så trener jeg bikkjene foran bilen en periode, til det har blåst mer snø inn i sporene på fjellet. 

Hverdagen i hundegården er også veldig viktig, med tilsyn og vedlikehold, sosialisering og helsesjekk.

– Hunder er som mennesker, de vil gjerne bli sett, og måten du møter hvert individ på, er avgjørende for den harmoni og kultur du etablerer i flokken din. Hvis jeg unngår skader på hundeflokken og meg sjøl, så står jeg på startstreken med resultatet av et halvt år med levd kvalitetsliv som jeg ikke vil bytte med noe annet, sier Åsmund.

Det finnes ikke noen enkel konklusjon på hva som er motivasjonen, men forstår vi Åsmund rett, er samspillet med hundene og det å bringe et spann til startstreken en viktig motivasjon. 

Et langt og klokt svar fra en gammel ringrev som virkelig vet hva han snakker om. Her er det hundekjørerfilosofi å lære av, både for nybegynnere og erfarne kjørere. 

– Jeg tror jeg kjørte mitt første Femundløp i 1994. I noen år ble det vanskelig å få til tilstrekkelig trening ved siden av små barn og en krevende jobb, men etter at jeg ble pensjonist har jeg kjørt det hvert år.  Totalt ca 10-15  ganger, sier han.

Altså en ikke ubetydelig bank av erfaring han har å dele fra når vi spør nærmere om hva han vil gi av råd til unge hundekjørere. 

Et budskap til de unge som satser på hundekjøring

Skal du satse på hundekjøring må hovedmotivasjonen være at du er glad i hunder, starter Åsmund sitt svar på spørsmålet om hva som er det viktigste han vil si til ungdom som vil satse. Han utdyper med en anbefaling om at det er veldig lurt å kontakte en etablert kjører der man kan få være med å oppleve hundekjøreren sin hverdag. 

– Det er veldig hardt arbeide, det koster en formue, og det begrenser friheten din i veldig stor grad. Etter noen år får du en oversikt over hva det handler om, og kan vurdere om det er riktig for deg. Men blir du hekta, så vil du som hundekjører oppleve en annen form for frihet og mestring, forteller han.

Gode råd til en førstegangskjører

I møte med en så erfaren kar som Åsmund Snortheim tenkte vi det var klokt å spørre etter viktige tanker en som skal kjøre løpet for første gang bør ha med seg. 

Like viktig som trening er det å etablere gode spise og hvile rutiner sier Åsmund. 

– Har du ikke øvd på det så er det ennå tid til å få det på plass.  Dra ut på noen lange treningsturer, gjerne med overnatting ute, der du gjennomfører sjekkpunktrutinene slik du har tenkt å gjøre det på løpet. Ta med halm så hundene blir vant med å hvile på sporet, og du må huske å rydde opp etter deg, sier han.

Åsmund anbefaler også å legge ned hundene på halm i egen hundegård etter trening. 

– Sjøl forer jeg alltid hundene foran sleden etter trening før jeg setter de på plass, sier Åsmund. 

Da sparer du deg for mye engstelse på sjekkpunkt når du har etablert slike rutiner mener han.

Konkurranseinstinktet styrer

Når du står på startstreken så kan ditt eget konkurranseinstinkt være din største fiende fremholder Åsmund Snortheim. Et av hans viktigste budskap er å holde seg til planen, kjør hundene i det tempo de er vant med på trening, og ikke la deg stresse av konkurrenter som passerer deg, for de tar du igjen lenger ut i løpet smiler han.

Han avslutter med følgende oppfordring: – Det er uklokt å kjøre hardt og bryte løpet halvveis. Det har jeg sjøl gjort flere ganger, og det er negativt for både deg og hundene. Det er i den siste delen av løpet du henter den kunnskapen som skal gjøre deg til en ordentlig hundekjører. 

Løpets eldste deltaker hadde mange viktige og kloke tanker. Hva sier så den yngste om sin deltakelse som førstegangskjører i Femundløpet 2023?

Ronja Næss (13 år) – rookie i Femundløpets juniorklasse

Ronja Næss er førstegangskjører i Femundløpets juniorklasse. Hun er hjemme i Meråker når vi snakker med henne på telefon. Hun er løpets yngste deltaker. Når 13-åringen svarer lenge, på spørsmålet om hvor lenge hun har holdt på med hundekjøring, så skjønner Femundløpets journalist raskt at hun har vokst opp i en hundegård. 

– Søstera mi kjørte Femund Junior i 2022 og ble nr 4 forteller Ronja. Nå er det altså hennes tur. Stort sett de samme hundene skal være med gjennom Femundløpets 200 km lange trasé for juniorer. 

Hva tenker du om å kjøre Femundløpet? 

– Jeg gleder meg veldig svarer Ronja kjapt og det er nesten mulig å føle entusiasmen og gløden over telefon. Ronja fryder seg over å skulle dele denne opplevelsen med hundene. Hun er veldig tydelig på at det å få være sammen med hundene er hennes viktigste motivasjon for hundekjøringa. Å skape opplevelser sammen med hundene gir både glede og mestring, avslutter hun.