Slider

12. februar inviterer Røros Seniorkor til konsert i Røros kirke. Med seg har de det svenske koret Fjällfeeling.

– De (Fjällfeeling) skulle ha konsert i Tännäs kirke i juni, og vi ble invitert til å være med på konserten. Det ble vellykket, både musikalsk og sosialt. Vi dro med buss, og vi fikk litt tid i Funäsdalen før konserten, sier styreleder for seniorkoret, Ivar Brokhaug. 

Etter konserten ble seniorkoret invitert av Fjällfeeling til et arrangement i et nærliggende samfunnshus, hvor de ble servert og tatt godt i mot.

– Nå er det vår tur til å være vertskap for Fjällfeeling, sier Brokhaug.

Ivar forteller at de gleder seg og håper mange kommer for å høre på.

– Vi har konsert hvor korene har hver sin avdeling og avslutter med to sanger som vi synger sammen. Etterpå inviterer vi våre svenske venner til trivelig samvær på Eldresenteret, med  god mat og det som hører til, sier Brokhaug.

Robert Holm (49) er ansatt som markedssjef i banken.

Dette opplyser Rørosbanken i en pressemelding.  

Robert Holm kommer fra stillingen som daglig leder i Røros Bryggeri. 

Han har tidligere vært salgsleder i Tolga-Os Sparebank, daglig leder i Verket Røros og Markedssjef i Arbeidets Rett. 

—  Jeg har en lang og god erfaring fra salg og markedsjobbing, men jeg gleder meg til å lære noe nytt — man blir aldri ferdig utlært! Ikke minst så gleder jeg meg til å få lov til å jobbe med en så sterk merkevare som RørosBanken; en merkevare som utgjør en forskjell for folk, bedrifter og lokalsamfunn, forteller en engasjert Holm.  

Skal sikre god utvikling 

Robert Holm tiltrer stillingen senest 1. august 2023, men har mange gode ideer på blokka allerede. 

—  Det gjøres, og er gjort, mye bra markedsarbeid i RørosBanken. Jeg skal stå i front og fortsette den gode jobben som er startet, og sikre en fortsatt god og bærekraftig utvikling, fastslår han. 

49-åringen ser frem til å bli kjent med en ny bedriftskultur.

— Som kunde i RørosBanken, både privat og gjennom jobb, har jeg et særdeles godt inntrykk av banken. Rådgivere og kontaktpersoner er alltid løsningsorienterte. De gir gode faglige råd og er lydhør for mine behov. Det løser seg alltid. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med banken og folka, fastslår Holm. 

Administrerende banksjef, Even Kokkvoll, ser fram til å få Holm med på laget. 

— Med Robert på laget får vi en markedssjef med mye erfaring innenfor marked og salg, og vi gleder oss til han begynner, bekrefter Kokkvoll. 

Engasjert leder

Holm beskriver seg selv som en engasjert kollega og leder. 

— Ærlighet, kvalitet og gjøre som man har sagt er like viktige faktorer innenfor salg som ellers i livet, sier han. 

Den nyansatte markedssjefen strekker seg langt for god måloppnåelse. 

— Vi i RørosBanken skal realisere folks ønsker og drømmer, og jeg strekker meg langt for å få meg selv og andre til å nå sine mål, avslutter han. 

Friluftslivet, hundene og det sportslige er noe av det Aleksander setter pris på med hundekjøringa, en hobby som kan koste så mye som 17.000 i måneden å holde på med.

Aleksander Søtvik (25) jobber til daglig som miljøarbeider med Tjenester for funksjonshemmede. I tilleg driver han et enkeltpersonsforetak som snekker og tømrer for å finansiere hundekjøringa. 

Aleksander har drevet mye med idrett, og forteller at hundekjøring må være den mest kompliserte sporten han kan tenke seg.

– I hundekjøring er det så mye man må tenke på og så mye som må klaffe. Du har ikke bare deg selv å tenke på, men du må også alltid passe på hundene, sier Aleksander, og fortsetter:

– Det får treningstimene til langrennstopper til å se ut som en vits. For det er klart, en treningsøkt i desember varer i ni-ti timer, og det gjør du en fire-fem ganger i uka, så det er ganske brutalt, forklarer Søtvik.

– Hvor mye tid bruker du på hundekjøring?

– Det varierer. Det blir mer og mer fra sommeren og utover sesongen, og i desember og januar så går det stort sett i jobb, hunder og søvn, sier Aleksander.

Ingen billig hobby
Hundekjøring er ingen billig hobby, forklarer Aleksander. Mange hundekjørere bruker hundretusenvis i løpet av et år.

– Hvor mye bruker du på hundemat på et år?

– Jeg tror det blir mellom 70- og 100.000. I fjor tror jeg at jeg må ha brukt rundt 17.500 kroner i måneden på hundekjøring, innrømmer Søtvik.

Aleksander forklarer at du må ha en bil som klarer å trekke en tung henger, også har du høye utgifter på diesel. I tillegg må du ha en hel del utstyr, og mye av det krever vedlikehold og ofte reperasjoner.  Aleksander sier at det blir en god del overtid i jobben, og mye arbeid med enkeltpersonsforetaket for å få det hele til å gå rundt.

– Hva er det som er så tiltrekkende med hundesporten?

– Friluftslivet, hundene og det sportslige. Jeg har alltid vært interessert i idrett, og har drevet med bryting, styrkeløft, håndball og mye forskjellig opp gjennom oppveksten. I tillegg har jeg vært interessert i jakt, fiske, turer og sånne ting, sier Aleksander, og forklarer at hundekjørersporten kombinerer alle interessene. Søtvik sier at det som imidlertid tiltrekker han mest ved sporten er dyrene, og det å ha et hundespann som man jobber med over tid.

Drømmen om å fullføre
Aleksander forteller at han i utganspunktet var mest interessert i jakthunder, og at det var mens han sto på venteliste på en vorstehhund at muligheten dukket opp til å låne seg noen hunder 

– Det var liksom en sånn bucket-list-greie jeg hadde, at jeg ville fullføre Femundløpet, sier Aleksander, – Da fikk jeg låne hunder og prøvde med for første gang på Femundløpet, men jeg endte opp med å bryte løpet. 

Siden har Aleksander deltatt i løpet to ganger til, men brøt også løpet de to gangene.

– Første året kunne jeg nok ha fullført, og da sto det bare på mangel av erfaring. I fjor så fikk jeg Korona, mens i år så hadde jeg bare maks uflaks med diverse småtteri,  så jeg har fortsatt ikke krysset det av bucket-lista, sier Søtvik.

Aleksander sier at det er en veldig krevende sport, og at det nettopp er utfordringen som gjør det så attraktivt å holde på med. 

– Jeg liker å forholde meg ydmyk og har veldig stor respekt for dem som er flink i sporten, for jeg vet hvor mye som kreves, og det legger jeg aldri skjul på. Man må legge ifra seg ego, for man har ansvaret for hunder som går til dem stuper for deg, sier Aleksander.

De to ungdomsbedriftene på VG1 Salg, service og reiseliv og VG2 Salg og reiseliv på Røros videregående skole vant fire priser under regionmesterskapet i ungdomsbedrift på Tynset i dag.

Krystallkaramellene UB fikk prisen for beste ungdomsbedrift i tillegg til å vinne andrepremien i kategorien beste forretningsplan. All-in UB fikk førstepremie i to kategorier; beste team og beste forretningsplan.  Dette opplyser Røros videregående i en pressemelding.

Elevbedrifter og ungdomsbedrifter fra hele fjellregionen konkurrerte i dag om premier i flere kategorier knyttet til arbeidet med elevbedrift i ungdomsskolen, og ungdomsbedrift i videregående skole.

Arbeid med ungdomsbedrift blir brukt som en pedagogisk metode for å lære om entreprenørskap, og elevene får kunnskap om økonomi, produktutvikling, bærekraftige forretningsmodeller, salg og markedsføring gjennom dette arbeidet. Elevene får jobbe mye selvstendig og har ulike roller i bedriftene basert på interesser og ferdigheter. Noe av det aller viktigste de lærer er å samarbeide i team.

– Det å vinne premier er med på å motivere til videre arbeid med bedriften, og styrker selvtilliten til elevene, skriver lektor ved Røros videregående skole, Solfrid Augensen i en pressemelding.

Det er seks personer som har søkt på stillingen som servicemedarbeider ved Storstuggu.

Annette Ruud (24). Bor på Røros

Kasper Skogås Sjøvold (15). Bor på Røros

Catharina Holmer (49). Bor på Røros

Zahra Noori (22). Bor på Tolga

Jonas Jensen Midtdal (42). Bor på Os

Tollef Volden Ormestøyl (30). Bor på Røros

For å motarbeide utenforskap, har Røros IL har i samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsynet, Sport 1 Røros og Scan Trade fått laget utstyrskasser til håndball og fotballgruppa med treningstøy som kan lånes ut til barn og ungdommer som ikke har råd til eget tøy.

Leder for Røros Idrettslag, Anita Sivertsgård, forteller at det er viktigere enn noengang nå når flere og flere barnefamilier opplever trange økonomiske tider. 

– Vi i idrettslaget merker godt de økonomiske utfordringene som vi ser hos barnefamilier i dag, og da er det ekstra viktig at idrettslaget kan hjelpe familier som ikke har råd til å delta i fritidsaktiviteter, sier Anita. 

Anita forklarer at klærne de har fått i spons er av god og ordentlig kvalitet, og at de ikke skiller seg fra tøyet som resten av medlemmene har. Sivertsgård understreker viktigheten av barn fra familier med dårlig råd skal slippe å føle at de ikke får innpass i idretten, og at det ikke skal være noen stigmatisering. Økonomi kan være en barriere for mange når det gjelder deltagelse i fritidsaktiviteter, og ved å ha gratis utstyr til utlån, kan lavinntektsfamilier slippe den ekstra kostnaden for å delta.

– Vi har fått på plass i klær i alle størrelser nå, som både barn og voksne kan låne av idrettslaget, og når de har vokst i fra dem, kan det leveres tilbake og byttes i et nytt sett med større størrelser, sier Anita. 

Ordentlige treningsklær
Nå har idrettslaget shortser, T-skjorter, bukser og jakker til utlåns. Alt er trykt med logo, så de ser like ut som klærne til de som kjøper eget. Klærne, forsikrer Sivertsgård, er gode og ordentlige treningsklær.

Daglig leder for Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim, er glad for å kunne bidra til det som for mange er en krevende tid. 

– Forespørselen kom fra idrettslaget, og vi syntes det var et veldig godt initiativ som vi gjerne ville være med å støtte opp under, sier Gløtheim.

Emil Holden er fra Scan trade AS, som er utstyrsleverandøren.

– For oss var det ikke noe å tenke på en gang, spesielt i de tøffe tidene vi går inn i nå, når så mange har økonomiske vansker. For oss så handler idrett om identitet, og alle ønsker å se likens ut. Da må vi legge til rette slik at det ikke blir noen skiller, for sånne ting plukker unge opp fort, sier Emil.

Sjeleglad for spons
Leder for fotballgruppa, Anita Galåen, sier at det er et sårt tiltrengt tilbud, og at det vil lette på situasjonen for mange. 

– Trenere og lagledere som er tett på den daglige driften, ser at det har kommet flere og flere henvendelser og spørsmål rundt økonomi og hvordan vi skal løse det. Jeg er sjeleglad for at vi har fått spons slik at vi er bittelitt forberedt nå inn mot en sesong hvor det durer i vei, sier Galåen.

Galåen forteller at det for medlemmene bare er å ta kontakt med trenere, materialforvalter eller andre støttespillere dersom man har økonomiske utfordringer. 

– Noen kan synes det er litt vanskelig, så her må vi bare hjelpe hverandre og være litt åpen, sier Galåen.

Savalen sykkelklubb planlegger å sende 200 syklister på en 300 km lang tur, og søker i den anledning tillatelse til å ferdes gjennom Mølmannsdalen.

Arrangementet North East Gravel Adventure er planlagt 7. august, og starter og ender på Tynset. Leden fører syklistene om Glåmos – Røros -Mølmannsdalen naturreservat og opp over Grådalen til Tufsingdal.

GPS sporet følger Dalsvegen frem til Tørresdalen/Femundveien. Arrangementet åpner for at deltakere kan benytte seg av el‐sykkel.

31 myrområder ble reparert i 2022 og dermed er totalt 139 myrer restaurert siden oppstarten i 2015, en rekke av disse i Trøndelag. I tillegg er 365 kilometer med grøft tettet, en strekning fra Oslo til Dovre. I tillegg så blir 2023 et rekordår for restaurering av natur.

– Myrene våre er klimahelter som lagrer enorme mengder karbon, og de er hjem til over 500 arter på rødlista. Myr og annen våtmark er utrulig viktig å ta vare på, og de øyelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I Norge restaurerer vi ulike typer våtmarker, blant annet bekke- og elveløp, sumpskoger og ikke minst myr. 2. februar var Verdens våtmarksdag, som markerer signeringen av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om å ta vare på viktige våtmarksområder. Årets tema for våtmarksdagen var nettopp restaurering.

Gamle grøfter drenerer vannet bort fra myra, og når disse tettes med demninger av torvmasser får myra tilbake evnen til å holde på vannet. Torvmoser, insekter og fugler vender tilbake, og karbonet som ligget lagret i torva, får ligge trygt der det har ligget i tusenvis av år.

Dette arbeidet er en del av å nå målene i den nye naturavtalen, som er å restaurere 30 prosent av tapt natur.

– Dette er et svært ambisiøst mål. Nå skal vi finne ut hva dette betyr for det norske restaureringsarbeidet, men det er åpenbart at vi må brette opp ermene og restaurere enda mer natur enn det vi gjør i dag. Da må også flere enn miljøforvaltninga bidra, sier Hambro.

I Statsbudsjettet for 2023 er det satt av i overkant av 60 millioner kroner til naturrestaurering på land. Miljødirektoratet jobbar nå med å fordele disse millionene til restaureringsprosjekter i regi av statsforvaltere og nasjonalparkstyrer rundt om i landet.

– Vi ser at det er stor interesse for å restaurere natur, og det er ny rekord i tallet på tiltak som skal skje i regi av statsforvalterne i 2023, sier Hambro. Miljødirektoratet vil i samarbeid med NINA arrangere Naturrestaureringskonferansen 30.-31. oktober 2023. Her skal forskere, forvaltere og praktikere samles for å dele den nyeste kunnskapen innenfor fagfeltet og for å utveksle praktiske erfaringer fra konkrete tiltak som blir gjennomførte rundt om i landet.

– De ødelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Her blir ei ødelagt myr i Innlandet restaurert. Foto: Statsforvalteren i Innlandet

I 2022 ble 31 ødelagte myrområder i Norge restaurert, og totalt 71 kilometer med grøfter ble tettet. Totalt ble 33 dekar av torvdekkede områder restaurert. Kart: Miljødirektoratet

11.september er det kirkevalg, og da skal nye medlemmer til menighetsrådet velges. Rådet ønsker å gjøre det kommende valget kjent slik at terskelen blir lavere for potensielle kandidater som kan være aktuelle til å melde seg. Påmelding må skje innen mars måned er over. 

Leder for menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius forteller at de må ha minst 15 personer på lista, og at de er seks så langt. 

– Grunnen til at vi går ut med det her er at det kan sitte folk rundt omkring som har lyst til å være med, og som ikke vi vet om, sier Engzelius, som har vært med i menighetsrådet siden 1997, og har sittet til sammen i fem perioder.

Ingen forutsetninger til å være med
Rutt-Karin forklarer at det både er hyggelig, lærerikt og sosialt å være med i menighetsrådet. 

– Det er ingen forutsetninger for å være med i menighetsrådet. Det eneste som kreves er at man har lyst til å jobbe for kirka, sier Engzelius.

Rutt-Karin forteller at menighetsrådets mandat er å fylle kirka med innhold. Det inkluderer alt fra å jobbe med arrangementer, konserter, liturgi, dåpstjenesteordninger, gravferdsritual og oppbyggingen av gudstjenester. I tillegg kan menighetsrådet komme med innspill rundt ansettelse av prester og biskoper, og man vil som medlem ha mulighet til å være kirkevert eller medliturg. I tillegg drifter menighetsrådet menighetshuset, og arrangementer som foregår der. Dette er bare noe av det som medlemmer av menighetsrådet vil få muligheten til å involvere seg i.

– Det er mye spennende du kommer borti, og du føler at du er engasjert, og ikke bare står og deler ut salmebøker, sier Rutt-Karin, og legger til at selv om det ikke er et lønnet verv så vil man få gratis inngang til alt som skjer i kirka.

Tilflytter og nytt medlem
Kari Grotdal Brænd er tilflytter og har bodd på Røros siden 2017. Hun er ny i menighetsrådet, og anbefaler andre å melde seg til kirkevalget. Grotdal Brænd selv er både døpt og gift i Røros kirke, og har derfor et sterkt forhold til kirka.

– Det er veldig spennende å bli med, sier Kari, – jeg er personlig veldig glad i kirka, også tenker jeg litt på det med samfunnsansvaret det innebærer. I tillegg vet jeg at det er veldig mange hyggelige og dyktige folk, og at det er høy trivselsgrad.

Kari forteller at hun har røtter både på Røros og i kirka, og at det derfor føles naturlig å involvere seg.