Slider

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros:

Kommunestyrerepresentant for Ap på Røros Oskar Tørres Lindstad har et innlegg i Arbeidets Rett den 17.10.25 et innlegg om skolestørrelse og at alle barn fortjener en venn. Det er vell ingen som har hevdet at ikke alle barn fortjener å ha en venn? Hvis det er noen som har hevdet noe annet, mener jeg Lindstad bør dokumentere dette. Og si at alle barn fortjener å ha en venn, er etter mitt syn å servere selvfølgeligheter.

Så angriper han skolestørrelser og mener det er enklere å få seg en venn om det er flere på skolen og det er lettere jo flere det er i klassen. Det er en påstand som ikke helt medfører riktighet. For noen barn kan nok dette stemme, men det er like mange forskjellige barn som det er skolebarn i Røros kommune. For mange barn kan det å passe inn i et større skolemiljø, mens for andre har de godt av å gå på en mindre skole med færre barn å bli kjent med. 

Kampen mot utenforskap og ensomhet skal vi bekjempe, men dette tror jeg kan løses best ved å se hver enkelt elev for det den eleven er og inkludere de. Det er nok enklere ved en skole med færre elever enn ved en stor skole. 

Jeg synes vi skal lytte til hva spesialpedagog Oda Marie Høie Minge uttaler i Smålands tidende den 25 Januar 25.

“ Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen”

Videre skriver hun

“Det å kjenne på en opplevelse av et inkluderende læringsmiljø er også i stor grad knyttet til hvor aktivt man deltar i fellesskapet. Dette kan være lettere å kjenne på ved en mindre skole og i et mindre fellesskap. På store skoler og i miljøer der det er mange elever og ansatte er det lettere å forsvinne i mengden og å kunne oppleve ensomhet.”

Hun skriver også

“En skole med færre elever bidrar til trygghet i læringsmiljøet de første årene på skolen. Dette er med på bygge eleven gradvis mer robust med tanke på elevstørrelsen i klassen. Det blir en naturlig økning av antall elever i klassen, når elevene begynner på ungdomsskolen og videregående. Elevens sosiale ferdigheter kan øke, fordi man får mer erfaring med å omgås flere enn bare jevnaldrende i friminuttene. Dermed får man en større vennekrets som er aldersblandet.”

Så Oskar i stedet for å bruke din energi på å legge ned Glåmos skole kan du heller bli med å bruke din energi på hvordan vi skal bevare, utvikle og sikre god drift på alle våre 3 fantastiske skoler i kommunen. Og sette Glåmos skole opp mot Røros skole tjener ingen. Hverken Røros, Glåmos eller Brekken.

Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

I fjor var det diskusjon om skolestruktur og det ble det vedtatt å opprettholde fredningen av Glåmos skole frem til 2027 med en grundigere utredning senere. Politikere, lærere, elever og innbyggere påpekte at dette var en hastenedleggelse med for kort frist, saken var ikke godt nok utredet og mangel på forutsigbarhet. 

Selv etter to vedtak om fredning har det på nytt blitt vedtatt av formannskap/administrasjon å hastenedlegge Glåmos skole midt i ett skoleår. Ordet fredning har mistet all sin betydning og forutsigbarhet har blitt ett fremmedord. Kunnskapsgrunnlaget som har blitt bestilt denne gang har en tekstlikhet på 70% sammenlignet med fjorårets rapport og temamessig over 90% likhet. 

Uheldigvis har elevantallet gått ned mye i år grunnet ett stort 7 klasse kull og at den største enkeltbarnefamilien med hele 7 barn flyttet pga utfordrende boligsituasjon og ønske om større bolig. Dette slår selvfølgelig dårlig ut, men kunnskapsgrunnlaget viser at innen 3 år er det igjen nesten 20 elever og om 5 år blir det nesten 30 elever.

Barnehagen er ikke nevnt i kunnskapsgrunnlaget denne gang, ganske merkelig fordi det er den mest positive nyheten i bygda.  Barnehagen er full med sine 17 plasser og det er venteliste for å komme inn! Selve barnehagen har kapasitet til flere barn så det er dermed bemanning som er begrensning. Politikerene sa at bygda måtte lage flere barn og her produseres det flittig. 

Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 står det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Det er ikke nevnt nesten noen samfunnsmessige konsekvenser/prioriteringer og ingen økonomisk oversikt som viser utgifter, inntekter og besparelser er lagt frem. 

I enhver investeringsbeslutning eller økonomiske spørsmål så er det grunnleggende informasjon å lage en helhetlig oversikt for å ta en avgjørelse. Det har bare blitt listet opp enkelte kostnader, men ingen nåtids eller fremtids beregning på hva «innsparingen» kan bli. På vegne av alle parter ber jeg derfor om at dette gjøres som viser dagens situasjon, hva den planlagte innsparingen er etter nedleggelse og en fremtidig situasjon til 2030 da det er hele 29 elever på Glåmos (mye ekstra kostnader skyss). Følgende momenter må inkluderes.

• Drosje og bussutgifter, dette må regner som ett snitt over flere år da drosje utgjør en stor kostnad og ikke tilfeldigvis velge ett år med få 1 og 2 klassinger. 
• Tap av grendeskole tilskudd på 564 000kr, dette nevnes ikke i det hele tatt i heller i underlaget. Ellers er det debatt å øke dette beløpet ifra stortinget.
• Skolebygget må fortsatt vedlikeholdes, det blir derfor ikke store kutt i strøm, renhold og forvaltning. 
• Oppgradering av skolen nevnes som ett punkt med en kostnadsramme på 4-5 millioner uten en sakkyndig vurdering eller tilstandsrapport. her har vi på Glåmos allerede sagt ifra at vi kan bidra å gjøre oppgraderinger på dugnad og bistand ifra næringslivet/håndverkere med mer om vi får fredning over ett antall år.

I ett fremtidig perspektiv når elevantallet er ventet å øke til 29 elever vil kommunen miste grendeskole tillegget som vil minst ha økt til godt over 620 tusen kr og merutgifter på skyss på rundt 200 til 350 tusen kr. Disse to merutgiftene tilsvarer omtrent 2 lærerstillinger. 

Om grendeskole tillegget øker ila av denne perioden ihht regjeringens strategi vil kommunen miste enda flere midler. At Glåmos skole skal redde både lærernorm på Røros skole og den økonomiske situasjonen er en eventyrfortelling. Merk også at elevtallet ved Rørs skole vil gå betydelig ned, til neste skoleår 2026/2027 vil det være 48 elever mindre enn det var i 2024/2025. Dette betyr at lærernormen vil bli oppfylt automatisk ved å holde samme bemanning ved Røros skole som i dag

Samfunnsøkonomiske aspekter, konsekvenser av nedleggelse i bygda, bosetning i kommunen og Røros kommune sine investeringer må vurderes og utredes i denne saken.

• Tomtene i boligfeltet på Glåmos som Røros Kommune har eierandel i, her er det allerede solgt tomter, men disse blir veldig lite verdt etter en nedleggelse av skolen og må mest sannsynlig nedskrives. Dette medfører ett tap for kommunen.
• Det er billigere å bosette seg på Glåmos enn Røros som gjør det mer attraktivt for familier med trang økonomi og ønske om større bolig til en lavere pris. Nedleggelse av skolen gjør at dette ikke lengre blir attraktivt og man kan forvente mindre tilflytting. Det vil også bli færre utflyttere/barn som kommer hjem til bygda igjen.
• Tapte skatteinntekter for kommunen fordi barnefamilier flytter ut av kommunen pga nedleggelse, mindre tilflytting og færre som kommer tilbake.  
• Det får stor innvirkning på bønder og lokale bedrifter på Glåmos. Det blir veldig lite attraktivt for neste generasjon som skal ta over gårder utenfor Glåmos (Viken, Aursunden, Bekkosen osv) for å fortsette driften når det ikke er noen skole i umiddelbar nærhet. Det er vanskelig å flytte gårdene til Røros sentrum. Disse arbeidsplassene og gårdene vil stå i fare for å bli lagt ned og det samme gjelder lokale bedrifter. Dette fører mindre til mindre tilflytting til kommunen, tapte arbeidsplasser og igjen store tapte skatteinntekter. Viktigheten av bønder er påpekt i media i alle de siste år og hele verdikjeden med bønder, meieri, for, utstyr osv blir påvirket og kommunen står igjen som taper.

Disse samfunnsøkonomiske betraktningene, bosetning og andre investeringer til kommunen vil derfor føre til tap av inntekter, tap av arbeidsplasser, færre bønder og større utgifter i fremtiden til kommunen enn hva dagens «innsparing» av å legge ned Glåmos skole

I kunnskapsgrunnlaget står det at det kan være krevende å gi ett helhetlig faglig og sosialt miljø, utfordring med tiltak imot mobbing og få tak i lærere. Som i arbeidslivet generelt er det store og små arbeidsplasser, likt som skoler. Mange vil ha mer ansvar, utfordringene og mulighetene en fådelt skole har istedenfor en svær skole i ett stort system. I elevundersøkelsen i 2024 kommer Glåmos skole bedre ut i flere kategorier enn Røros skole i f.eks. mestring og læringskultur og snittene totalt sett er like mellom skolene. I små klasser er det mye enklere å gi mer veiledning og hjelp enn i ett fullstappet klasserom med 30 elever. Når både lærere, elever, FAU og foresatte er imot å legge ned Glåmos skole må disse uttalelsene vektlegges sterkt fordi det er de som står for undervisningen og læringen i det daglige. Hvis de ikke hadde vært veldig fornøyd med skolen, det faglige og sosiale miljøet ville man ikke kjempet så hardt som det gjøres. I samme undersøkelse er det null mobbing på Glåmos skole og 10% på Røros. Ser man tilbake på interne undersøkelser er det garantert mye mindre mobbing på Glåmos kontra Røros per elev fordi det er mye enklere å se problemer og ta det opp raskere i små grupper. Dette fungerer utmerket i dag så hvorfor man skal prøve å problematisere noe som ikke er ett problem er uforståelig.  

Som nevnt mange ganger er Glåmos ei bygd med masse aktivitet, dugnad og stå på vilje. Vi har en butikk som er kåret til Norges beste, Glåmosdagan, en av Norges beste discgolfbaner, aktivt revylag, samfunnshus, idrettslag, alpinbakke og nyeste tilskudd sykkelbane med mye mer. Til de som mener at bygda ikke blir påvirket av nedleggelse. Blir Glåmos ett mer levende lokalsamfunn etter at skolen blir lagt ned, får økt tilflytting, flere barn i barnehagen, flere arbeidsplasser, økt dugnadsvilje og styrking av lokale lag og foreninger? Selvsagt blir det ikke det.

Kjære politikere og administrasjon. Vennligst se på det store bildet, samfunnsmessige konsekvenser og samfunnsøkonomi før denne avgjørelsen tas. Det er en midlertidig nedgang i elevantall på Glåmos, barnehagen er full og om noen år er det normalt antall elever på skolen mens en nedleggelse er permanent. Dere har stor påvirkning på forutsigbarhet til bygdene med uttalelser, negative/positive innstillinger i underlag om saker, om utflyttede barnefamilier kommer tilbake og hvordan fremtiden til kommunen i sin helhet vil se ut. 

Netto lærerstillinger som blir tilført Røros skole ved å legge ned Glåmos i ett fremtidig perspektiv vil være veldig begrenset og «innsparingen» blir heller snudd til mindre inntekter totalt sett for kommunen. Når man ser på hvor mange timer som har blitt brukt av administrasjon på dette så er det garantert over ett årsverk ifra 2020 frem til i dag for å prøve å legge ned Glåmos skole som var fredet frem til 2027 istedenfor å bruke timene på å få ned andre utgiftsposter eller innsparinger som har mye større påvirkning på økonomien til Røros Kommune