Kronikk av Lemma Desta
I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien.
Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.
Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.
Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.
Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange. Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024. Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år. Det fryktes for Naggas liv. Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt? Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve. Det er ikke skam å snu. Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.
