Slider

Vil hindre brann i Norges 200 verneverdige trehusmiljøer (+)

av

– Brannsikkerheten er svært varierende i den tette, verneverdige trehusbebyggelsen i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran. – I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og da kan liv, helse og uerstattelige kulturminner gå tapt.

– Ingen glemmer den forferdelige brannen i Lærdal 18. januar i 2014 da mer enn 40 bygninger ble totalskadet, sier Geiran.

Få land har så høy andel trehusbebyggelse som Norge, og over 200 trehusmiljø er i dag registrert som verneverdig tett trehusbebyggelse. Trehus som står tett er utsatt for brann, og i gamle trehusmiljøer kan faren være stor for at en brann sprer seg til flere bygninger.


– Å hindre slike branner krever et tett samarbeid, sier Geiran. – Derfor legger vi fram en ny veileder for å vise hvordan vi bør arbeide med brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse.


Helt fram til tidlig 1900–tall ble trehusmiljø bygget uten krav til brannvegg eller 8 meter avstand, slik som det er vanlig å gjøre i dag. Trehusmiljøene har stått gjennom nedgangstider og forvitring, byggeboom og saneringsplaner. I dag utgjør de noen av våre fremste nasjonale kulturminner. Disse finnes i alt fra små fiskevær og klyngetun til store bysenter.


Tall fra DSB viser at det brenner mest i månedene desember og januar. Dersom en bor i et tett trehusmiljø vil en være ekstra utsatt, ikke bare for brann i eget hus, men også for spredning fra andre hus som ligger tett i tett.

Ekstra tiltak må til 
Vanlige tiltak mot brannspredning, slik som avstand eller brannvegger, er ikke praktisk mulig i tett trehusbebyggelse. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, vil det fortsatt være en risiko for bybrann og tap av uerstattelig kulturarv. Særskilte brannsikringstiltak er derfor nødvendig for trehusmiljøene.


– Det holder ikke at én tar ansvar, alle må gjøre en innsats for å holde trehusmiljøene så brannsikre som mulig, sier Geiran.  – Derfor er vi opptatt av å informere eiere og kommuner om hvordan arbeidet med brannsikring av disse trehusmiljøene kan gjøres, og vi har fått laget en ny veileder som viser hvordan alle som er involvert i trehusmiljøene kan jobbe sammen med brannsikring.
Veilederen gir en oversikt over gjeldende lover og forskrifter, forklarer hvorfor brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse er en spesiell utfordring, og gir råd til den praktiske gjennomføringen.


– Det handler først og fremst om å få laget en brannsikringsplan, forklarer Geiran. – Da får man oversikt, og kan gjøre tiltak. Vi er opptatt av at denne tar for seg både forebyggende tiltak og fysiske tiltak som kan hindre brannspredning. I tillegg er det viktig at vi alle bidrar til brannsikkerhet: Det handler om håndtering av åpen ild, enten det er julelys, fyring i ovn eller opptenning av grill, og det handler om å holde elektriske anlegg i orden og å ikke glemme mat på komfyren.


I februar 2021 oppstod det brann i det verdifulle trehusmiljøet i Risør, og tre hus brant ned til grunnen.
– Her kan vi blant annet takke et såkalt termisk kamera for at brannen ble oppdaget tidlig, og det kan ha bidratt til at ikke flere hus gikk tapt, kommenterer Geiran.

Ditt besøk kan gjøre en forskjell for Røros

av

Kronikk av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)

Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. Men, selv om det nylig kom noen lettelser i smittevernreglene, henger det fortsatt mørke skyer over reiselivsnæringen mange steder i landet.

De strenge, men høyst nødvendige smitteverntiltakene som ble innført i midten av desember bød nok en gang på store utfordringer for veldig mange. De snudde forventninger om en fin og hektisk førjulstid, til fortvilelse og håpløshet.

Nå er det nye året godt i gang, og for noen vil lettelsene og støtteordningene bidra til at de kommer seg gjennom nok en etappe i dette maratonløpet, som sant skal sies ingen vet hvor langt egentlig er.

Det er en trist og veldig fortvilet situasjon mange reiselivsbedrifter står i i dag. Meter’n, antalls- og skjenkebegrensninger er ikke akkurat noe som lager liv i denne næringa. Men, det at utesteder og spisesteder igjen kan åpne dørene, det er i alle fall noe. Og det betyr selvfølgelig mye for bunnlinja til de mange serveringsstedene rundt omkring i landet.

Ser vi tilbake på hvordan reiselivsnæringen har hatt det de to siste årene, kan det oppsummeres med to ord: Ekstremt og krevende. Ekstremt krevende.

Da landet stengte ned 13. mars 2020, ble Norge satt i en ekstraordinær situasjon. Norges Bank satt ned renten og innbetaling av formueskatten ble utsatt. Deretter kom det tiltak på rekke og rad for å redusere de negative effektene smitteverntiltakene medførte for bedriftene. 2020 ble et krevende år. Spesielt for reiselivsnæringen. Ingen reiste, alle holdt seg hjemme og mange torde ikke bevege seg andre steder enn til maks hytta eller til nød nærmeste familie.

Året 2021 ble litt bedre. I perioder ble det noen steder veldig bra. Mange hadde fått første vaksine og korona opplevdes litt mindre farlig. Vi kjente vår besøkelsestid og ferierte i Norge. Mange oppdaget landet vårt på nytt og sverget at de i fremtiden heller ville feriere i Norge, enn å reise utenlands. Aldri før har vi vel vist hvor høyt vi elsker dette landet. Ja, sommeren ble for noen bra, og høsten ble ikke så aller verst den heller. Gjestene strømmet til, og 2021 ble faktisk all time high for hotellovernattinger i november. Det sier noe om hvor mye vi setter pris på denne næringen. Hvor viktig den er. Og hvor klare vi står for å gjeninnta alle de fantastiske tilbudene reiselivsbransjen har å by på, så fort de får lov til å åpne dørene på vidt gap igjen. Det er godt å vite.

Men, for noen er nok dette en mager trøst. Det hjelper ikke alle de som tærer på de siste kreftene for å holde liv i livsverket sitt. Jeg skjønner at mange er veldig slitne nå etter snart to år med strenge smitteverntiltak, flere runder med nedstengning, og lite forutsigbarhet. Mange bedriftseiere er forståelig nok svært bekymret for sine ansatte og bruker mye av tiden sin på å holde motet oppe hos dem, samtidig som de forsøker å holde liv i bedriften sin. Denne utholdenheten står det stor respekt av.

I denne vanskelige tiden ønsker jeg å gå ut med en oppfordring til hele Norges befolkning om å støtte de som nok en gang er hardt rammet av tiltakene: Bedriftene som lever av å knytte oss sammen. De som skaper de gode møteplassene i små og store lokalsamfunn over hele landet. For det er de som er de første til å få røde tall når restriksjonene trer i kraft. Skal disse sosiale arenaene være der når samfunnet åpner opp igjen, er det nå vi må vise de hvor høyt vi setter pris på dem. Et besøk av deg kan gi virksomhetene i utelivsbransjen og kulturlivet akkurat den hjelpen de trenger for å komme seg gjennom denne svært utfordrende tiden.

Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer, og Norge står høyt oppe på listen over land mange ønsker å besøke. Men, det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret vårt fremover. Velstandsøkning og teknologiutvikling tilsier at veksten antas å fortsette det neste tiåret. Det er bra. Vi ønsker at folk fra alle verdens hjørner skal komme hit til Norge og oppleve alt det fantastiske vi har å by på. Samtidig vet vi at økning i antall reisende vil gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. For å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring er det derfor viktig at disse utfordringene, når tilstrømmingen av turister igjen kommer tilbake, håndteres på en god og forsvarlig måte.

Akkurat nå lever vi i en usikker tid. Men, vi skal komme oss gjennom dette, og vi skal komme oss gjennom dette på en måte som ivaretar mangfoldet av opplevelser over hele landet. Slik bidrar vi til å bevare levende byer og lokalsamfunn. Slik bidrar vi til å bevare det Norge vi vil ha.

Tiltakene i Kvitsanden barnehage forlenges ut denne uka

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kommuneoverlegen har vedtatt at Kvitsanden barnehage holdes på rødt driftsnivå ut denne uka. Avdelingene Knotten og Maurtua må fortsatt holdes stengt. Vi planlegger for at barnehagen går over på gult nivå fra mandag 24. januar. Det vil si at alle avdelinger kan være åpne. Tiltak og driftsnivå  vil fortsatt vurderes i henhold til smittenivået.

Koronainformasjon fra Røros kommune 

Fem nye smittede (+)

av

I går fikk fem personer med folkeregistrert adresse Røros bekreftet covidsmitte. Dagen før var det ingen, mens dagen før det ble det registrerte 17 nye covidsmittede, som er det desidert høyeste antallet registrert på en dag i Røros kommune. Årsaken til de enorme svingningene fra dag til dag, er opphoping av prøver ved laboratoriet ved St Olav Hospital. Det er registrert 212 smittede på Røros siden pandemien startet. 

I Norge ble det registrert 15.3671 smittede i går.Det er det høyeste tallet registrert på en dag, siden pandemien startet. Antall innleggelser og antal som mottar intensivbehandling fortsetter å synke.

Fylkesvei 30 åpnet for trafikk

av

Rørosnytt har mottatt meldinger fra folk som har stått i bilene på fylkesvei 30 mellom Røros og Ålen, om at traileren som blokkerte veien, er tauet på rett kjøl. Veien er åpnet for trafikk, men det skal fortsatt stå kjøretøy i veibanen, som delvis sperrer det ene kjørefeltet.

Det er nå 3,1 plussgrader og oppholdsvær på Rugldalen. Det skal også være strødd, slik at kjøreforholdene er en god del bedre enn det var tidligere i kveld.

Covid skaper store problemer i Härjedalen (+)

av

Vår nærmeste nabokommune på svensk side av Riksgrensen, Härjedalen, har fått en meget tøff start på 2022. I løpet av årets første uke fikk 107 Härjedalinger bekrefte covid 19-smitte. Det er det høyeste tallet på ei uke, siden pandemien startet.

Fram til og med uke 1 i 2022 hadde 1218 Härjedalinger blitt smittet av covid. Det betyr at nesten 9% av den totale smitten inntil uke 2 i 2022, hadde komme i løpet den siste uka. Svenske myndigheter har ikke offentliggjort nyere tall enn uke 1 enda. Fremover kommer tallmaterialet til å bli mindre relevant, siden testing prioriteres ned, fordi helsepersonell, som er på jobb, trengs til viktigere oppgaver.

Det store antallet covidsmittede merkes nå sterkt i næringslivet, og flere bedrifter sliter med å holde hjulene i gang. Skolene både i Hede og Ytterhodal er stengt, fordi det mangler personale. Kommunalsjef i Härjedalens kommun Gunnel Gylander varsler at det kan komme flere skolestenginger.

– Jag kan inte komma ihåg att vi har haft ett såhär ansträngt läge. Det är tufft. Som det ser ut idag klarar vi oss, men det kan se annorlunda ut i morgon, sier kommunalsjef i Härjedalens kommun Gunnel Gylander til SVT.

Det er omikron som er den dominerende varianten i Sverige. Sykdomsbildet er mildere enn tidligere varianter, men det store antallet smittede gir mye fravær. Det er også en økning i antall sykehusinnleggelser. Ved sykehuset i Østersund er det innlagt 10 covidpasienter, og to av dem får intensivbehandling.

Har stått i tre timer (+)

av

Det er mange som har fått problemer mellom Røros og Holtålen i kveld. Det har i over tre timer vært full stopp i trafikken i begge kjøreretninger, uten at Vegtrafikksentralen Midt eller Politiet har funnet det verd å twitre om. En hovedgrunn til det, er en trailer, som har sakset i Nesvollbakken. En bergebil er i ferd med å få denne bilen på rett kurs nå.

Årsaken til problemene er at det begynte å regne, selv om det var noen minusgrader både i lufta og på bakken. Dermed frøs regnet til is med en gang det traff bakken. Fenomenet, som kalles underkjølt regn, gir noe av det glatteste føret det er mulig å få til.

Det er svært mange, som har stått og ventet på å komme videre i kveld. En av Rørosnytts lesere har kommentert at det burde være godt potensiale for en restaurant i Nesvollbakken.

Statens vegvesen ser i kveld ingen problemer på Fylkesvei 30 i. sin kartløsning.

Skjermdump fraStatens vegvesens nettside.

Prikk etter at gjester drakk medbrakt (+)

av

Kommunedirektøren anbefaler at Solheim Pensjonat tildeles en prikk, etter at gjester ved serveringsstedet drakk medbrakt under et selskap 19. november i fjor. Securitas utførte skjenkekontroll på stedet, og har i sin rapport anført at noen av gjestene drakk medbrakt alkohol i forbindelse med et lukket lag.

Dette er et brudd på § 4-4 i den nasjonale alkoholforskriften som lyder: «Det må påses at gjestene kun nyter skjenket alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.»

Ifølge alkoholforskriftens § 10-3 skal brudd på §4-4 føre til tildeling av én (1) prikk.
Det krever minst 12 prikker innenfor en toårsperiode for at bevillingen kan inndras. Solheim pensjonat har ikke noen prikker fra tidligere.

Formannskapet behandler skjenkesaken i sitt møte torsdag. Til grunn for behandlingen ligger skjenkekontrollens rapport Solheim Pensjonat har ikke benyttet sin rett til å komme med en uttalelse i saken.

Spør ordføreren om global klima- og naturkrise (+)

av

Oskar Tørres Lindstad har sendt grunngitt spørsmål til ordfører Isak Veierud Busch:

Verden står i en global klima- og naturkrise. Det har vi visst lenge, og en av naturforvaltningens største utfordringer er å sikre intakte leveområder for en mangfoldig flora og fauna. Dette krever kontinuerlig innsats, og vi må da gjøre som Gro Harlem Brundtland en gang lærte oss; tenke globalt og handle lokalt. Røros kommune har forvalteransvar for to nasjonalparker, fire landskapsvernområder og elleve naturreservater. Dette utgjør mye større arealer vernet natur og langt flere oppgaver enn de andre kommunene vi samarbeider med. Kommunen har også forpliktet seg til å ha både kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som forvaltningsmyndighet for mange av disse områdene. Beriket av en fabelaktig og ubetalelig natur har vi mye å sette pris på. Samtidig har vi et enormt ansvar for å ta vare på de livsviktige naturverdiene.

Kommunalt miljøvernarbeid har i dag mindre prioritet enn for noen år siden. MIK-reformen, Miljøvern i Kommunene, satte handling bak ordene til Gro. Den førte til en statlig finansiert ordning som sørget for at over 400 kommuner i perioden 1992 – 1996 hadde ansatt egen miljøvernsjef. Røros var en av pilotkommune i forprosjektet og fikk ansatt sin miljøvernsjef allerede i 1988. I disse årene skaffet miljøvernsjefen prosjektmidler som genererte stor aktivitet i kommunens miljøetat. Store og viktige prosjekter som etablering av naturformidling ved Doktortjønna, bærekraftig lokalsamfunn og uthusprosjektet, er eksempler på dette.

I 1997 opphørte den statlig finansierte MIK-ordningen. I 2000 ble miljøetaten i Røros kommune slått sammen til etat for miljø, landbruk og teknisk. Miljøvernsjefstillingen forsvant med dette. Stillingen som naturforvalter i Røros kommune er nå plassert på Os, og inngår i det interkommunale samarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros, som altså deler stillingen mellom seg.

1. februar 2022 vil naturforvalteren i Os, Holtålen og Røros pensjonere seg. Ny naturforvalter skal ansettes, og nå er kanskje anledningen her til å se tilbake på historien, vurdere hvordan denne biten av det interkommunale samarbeidet har fungert og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan oppgaven skal løses i fremtiden. Utviklingen dithen at vi i miljøkommunen Røros i dag har naturforvalter i en tredjedels stilling begynner å smake av «tynn suppe». Det kan antagelig diskuteres om vi i tilfredsstillende grad drar nytte av stillingen og om vi legger opp til miljøkonsekvensutredninger som er gode nok – eller viser beste praksis, slik ansvaret for ivaretakelsen av verdensarven pålegger oss.

De gode erfaringene fra perioden 1988 – 1997 viser oss at sterke ressurser i kommunens miljøarbeid vil ivareta og øke kompetansen og engasjementet rundt miljøsaksbehandlingen. Det gjelder både det kommunale planarbeidet og det lovpålagte forvaltningsarbeidet som en kommune er pålagt å utføre gjennom en naturforvalter. Kommunens planleggere har kompetanse innen naturforvaltning, og de ivaretar deler av forvaltningsansvaret. En naturforvalter vil i tillegg styrke den nødvendige kompetansen i saker som skal ivareta målsettingen om å unngå tap av viktige naturområder og artsmangfold. Kommuneplanleggerne har mange krevende saker å ta seg av. Det vil styrke teamet deres betraktelig å ha en egen ressurs som har full oversikt over de miljømessige og langsiktige konsekvensene ved alt regulerings- og planarbeid. Kommunen må så snart som mulig igangsette kartlegging av biologiske mangfold. I stedet for å kjøpe denne tjenesten eksternt, vil det være gunstig å bruke egen kommunal naturforvalter. Arbeidet vil trolig forutsette at kommunen har en slik fagperson i hel stilling.

Ved å ansette egen naturforvalter vil Røros kommune få anledning til å søke prosjektmidler for å utvikle naturforvaltnings- og formidlingsarbeidet på en slik måte at hele lokalsamfunnet kan dra nytte av det. Økt satsning gjelder i særlig grad skolene.

Er ordfører tilfreds med måten vi bygger naturforvaltningskompetanse på i Røros kommune?

Hvordan vil kommunen organisere stillingen for en ny naturforvalter, og får Røros kommune igjen egen naturforvalter i 100% stilling?

Oskar Tørres Lindstad

Full stans i Nesvollbakken (+)

av

Rørosnytt har fått inn flere meldinger fra bilister som sliter på Fylkesvei 30 mellom Ålen og Røros. I skrivende stund er det full stans i Nesvollbakken. Underkjølt regn har ført til at det er ekstremt glatt.

– Vi kjørte vanlig oppover bakken, så begynte hjulene å glippe, og det stoppet helt opp. Nå er vi redd for å skli bakover. Bak oss står det en trailer, som måtte stoppe da den nådde igjen oss, og den kommer seg heller ikke videre, forteller en innringer til Rørosnytt.

Den siste værrapporten sier at temperaturen er på vei opp over 0 grader. Dermed går det etter hvert over fra underkjølt regn, til bløtt snø og isdekke. Det er heller ikke gode kjøreforhold, men mindre glatt tross alt.

En strøbil har kommet inn i området, og kjøreforholdene er ventet å bli bedre etter hvert nå.

En kan trygt si at det er ganske skiftende vær for tiden. Det er ikke mange timene siden Fylkesvei 30 var stengt på grunn av kraftig vind og snøfokk.