Forsker på reindrift og foring

Tap av beite og miljøforandringer er faktorer som er med på å endre tradisjonell samisk reindrift. Et forskningsprosjekt til 12 millioner kroner undersøker nå hvordan fôring av rein vil påvirke dyrevelferd, helse, mattrygghet og samisk kultur og tradisjoner. Reineiere på Røros, i Tana og Mo i Rana er med på forskningen.

Det er i stor grad utbygginger og tap av beiteland som gir ei tradisjonsrik næring store utfordringer med å ha nok mat til dyra sine. I tillegg oppleves vintrene mer ustabile og mildvær og regn etterfulgt av frost skaper ofte flere lag med is i snølaget som hindrer reinen i å grave seg ned til maten.

– Dette er ut til å skje i økende grad og er noe reindriftsutøvere må finne praktiske løsninger på, som å starte med fôring. Høgskolen i Innlandet vil være med på å skape en kunnskapsbase som følger utviklingen i næringa, forteller professor Morten Tryland, som leder forskningsprosjektet som har fått 12 millioner kroner for å gjøre dette i årene frem til 2025.

Fôring er i utgangspunktet bra for reinen hvis de mangler tilgang på nok og riktig mat, og fôring har reddet mange reinsdyr i harde vintre. Men fôring har også en del mulige negative effekter som forskerne vil se nærmere på. 

– Det gjør reineieren mer avhengig inntjening for å kjøpe inn det som trengs til fôringen. Det driver reindrifta vekk fra den tradisjonelle måten å holde rein på, basert på naturressurser og beiter, til oppdrett og husdyrhold, sier Morten Tryland til Høgskolens nettside.

Sjukdom kan også være et problem ved foring, da tettere kontakt mellom dyr og oppkonsentrering av avføring og slikt som kan føre til økt smittepress for parasitter, bakterier og virus.

To ph.d.-studenter og en postdoktor er ansatt i prosjektet og de har fått med seg tre reineiere med reinflokker. Disse holder til på så forskjellige plasser som Tana, Mo i Rana og på Røros.  I disse reinflokkene skal det tas prøver fra dyra for å undersøke for ulike parasitter og infeksjoner i form av bakterier og virus, og til sammen skal 30 simlekalver i hver flokk bli utstyrt med GPS-halsbånd, og følges tett i tida fremover.

– Vi har samarbeidet med disse reindriftsutøverne over mange år. De er genuint opptatt av ny kunnskap og samarbeid med forskere, og er veldig imøtekommende for de problemstillingene vi har etablert, i samarbeid med næringa, sier Tryland.

Klart for martnan

Tirsdag 21. februar kl 12 går startskuddet for den 168. Rørosmartnan, en smeltedigel av handel, kultur og  folkefest over fem dager venter. 

– Det er litt av et maskineri som skal re-startes etter tre år, og vi i arrangements-staben har jobbet iherdig i lang tid med å få alt på plass. Rørosmartnan er et enestående eksempel på samarbeid og samhandling på tvers, fra  dugnadsfolk, beboere og kulturbærere til næringsliv og offentlige etater, skriver martnassjef, Lillian Sandnes i en pressemelding.

Avgjørende økonomisk støtte 
Etter avlyste arrangement i 2021 og 2022 fantes ikke nødvendig startkapital for å sette i gang forberedelsene med å gjenreise Rørosmartnan. RørosBanken og Ren Røros viste samfunnsansvar i denne situasjonen, og sammen  med bevilgning fra Trøndelag Fylkeskommune ga dette det nødvendige handlingsrommet.  

Rørosmartnan er en stor del av vår identitet med en egen tidsregning før og etter, og arrangementet gir stor  verdiskaping på Røros og regionen rundt. På vegne av hele Røros-samfunnet vil vi rette en stor takk for avgjørende økonomisk støtte! 

Fylkesordfører Tore O. Sandvik har æren av å forestå den offisielle åpningen av Rørosmartnan nummer 168, og  vi ønsker han og flere representanter fra fylkeskommunen ekstra velkommen i år! 

Unge konferansierer – og hestefølger på tur til martnas! 
I år har vi to unge konferansierer til å lede oss gjennom seremonien i 12-åringene Nora Rian og Jakob Langslet  Sandmæl (snart 13). Etter at hyttklokka har markert starten gleder vi oss til å høre Margrethe Hauge og Peder  Angel Lundquist Langen framføre Røros-sangen. Deretter blir det servert flere godbiter før vi skal ta imot 80  heste-ekvipasjer som på gammeldags vis har reist i flere dager fra ulike dalfører. De første starta fra Falun  søndag 5. februar, og i helga satte gudbrandsdølene kursen over fjellet fra Vinstra, og fra flatbygda Hamar er  hedmarkingene også på tur allerede. 

Å gjøre det usynlige synlig – reprise

På samenes nasjonaldag holdt Mattis Danielsen foredraget “Å gjøre det usynlige synlig – En reise i samisk historie, landskap, verdier og forståelse” på biblioteket. Foredraget ble så populært at det settes opp en reprise i morgen på Røros Hotell.

Denne gangen er det Røros Rotaryklubb som inviterer, og det foregår i kongestua på Røros Hotell torsdag fra klokken 18.00 til 19.00.

I dette foredraget vil Danielsen forsøke å synliggjøre en del av samisk forståelse med utgangspunkt i landskapet, kulturminnenes historie og kulturell kompetanse.

Mattis Danielsen er 46 år og født og oppvokst på Røros og i Saanti Sijte. (Essand reinbeitedistrikt) Han bor på Røros med sin familie.

Han har studert arkeologi og jobbet innenfor fagfeltet siden 2006, og har jobbet i en rekke kulturminneregistreringsprosjekt med fokus på samisk historie, hovedsakelig i Midt- Norge.

Mattis Danielsen er opptatt av formidling av den underkommuniserte samiske historien, men også hva dens verdier og naturforståelse; kan tilføre oss alle i dagens samfunn.

Camilla er valgt inn i styret for Reindriftens Utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund har oppnevnt nytt styre for Reindriftens Utviklingsfond for perioden 13. februar 2023 til 31. desember 2024.

Landbruks- og matdepartementet har oppnevnt følgende medlemmer:

  • Inge Ryan, Levanger (leder)
  • Camilla Knutsen, Røros

Varamedlem:

  • Jostein Tostrup, Oslo

Norske Reindriftsamers Landsforbund har oppnevnt følgende medlemmer:

  • Tom Kristian Lifjell, Mo i Rana
  • Marit Elisabeth Hætta Gaup, Kautokeino

Varamedlemmer:

  • Berit Marie E. Eira, Kautokeino
  • Leif A. Somby, Karasjok

Om Reindriftens Utviklingsfond
Fondet  finansieres over reindriftsavtalen og skal forvaltes av et styre som disponerer en del av fondets totale bevilgning. Styret består av fire medlemmer med varamedlemmer som oppnevnes av henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Landbruksdirektoratet er sekretariat og avlegger fondets regnskap.

Styrets oppgaver er blant annet å vedta retningslinjer og fastsette tilskuddssatser for enkeltordninger i fondet, og være førsteinstans for behandling av søknader til fondet.   

Rett i band: kulturskolens musikkgrupper

På kulturskolen tilbys Rett i band, som er et opplegg hvor barn og unge får anledningen til å prøve å starte en musikkgruppe.

Kulturskolelærer Rune Alstad har tidligere jobbet med Rett i band i Trondheim, og tok med seg opplegget til Røros i fjor. Ideen går ut på at unge starter band og at de kan prøve seg fram og bytte litt på instrumentene underveis.

For tiden er det fire  aktive band på Kulturskolen. Vi har snakket med to av dem. 

Bandet “De fire smurfejentene” består av Ellinor, Tuva, Nika og Jasmin.

De fire smurfejentene lar seg knapt intervjue under øvingen, og er så engasjert i instrumentene at de ikke har tid til å svare  når avisa spør. De har laget sin egen sang, “Vinter på Røros”, og har skrevet teksten selv. 

– Vi skriver en sang om vinteren, og det går kjempebra, sier Tuva, og forklarer at det er veldig artig å holde på med. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ellinor, Tuva, Nika og Jasmin. Foto: Svend Agne Strømmevold

En annen gjeng som har startet band er Emre, Leo, Edvard, Leander og Martinus. Sistnevnte var ikke tilstedet under intervjuet. Bandet har foreløpig ikke noe navn, men har allerede spilt inn musikkvideo, som de gjorde på sin første øving.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Emre er veldig interessert i musikk, og forklarer at det artigste med “Rett i band” er å være med vennene. Selv synes han det er mye å lære seg, men sier at han lærer fort. 

– Når man kommer lengre og lengre inn i sangen så blir det enklere å spille og synge, og da blir det litt morsommere,  sier Emre.

Leo har prøvd seg på flere ulike instrumenter, men synes at trommer er morsomst å holde på med. 

– Jeg er ganske interessert i musikk og liker å spille forskjellige ting, sier Leo, – Jeg har spilt gitar selv, og så har jeg hatt lyst til å prøve meg på trommer. Da jeg hørte om “Rett i band” fikk jeg veldig lyst til å melde meg på. Også kom jeg sammen med disse kule guttene. 

– Jeg ville egentlig bare begynne på noe som har med musikk å gjøre, og så sa mammaen min at det var noe som het Rett i band. Disse gutta er veldig fine å jobbe med, for vi er alle venner, sier Edvard.

Leander. Jeg har et keyboard hjemme som jeg liker å spille på, også er det veldig kul gjeng, sier Leander.

Bandet har fortsatt ikke noe band-navn. For tiden øver de på “We will rock you”, men når bandet først startet i høst, begynte det med at de skrev en rap, men det ble i følge gutta bare masse rare ord satt sammen.

– Jeg er stor fan av rap, forklarer Leo, – og spesielt rapperen XXXTentacion. Jeg hører nesten ikke på annen musikk, men hørte mye på rock da jeg var liten.

Rune Alstad forteller at elevene er veldig lydhøre og engasjerte, og at bandene har ulike tilnærminger. Noen band skriver egne sanger, andre skriver coverlåter, og har forskjellige musikalske interesser og ønsker.

– De får prøve seg fram litt, og bytte litt på instrumenter så de kan finne ut hva de har mest lyst til å fortsette med, sier Rune.

Alle bandmedlemmene er enige om at de har blitt bedre venner, og at de har lært mye av å øve med bandene sine. 

Bandene skal få anledning til å vise seg fram under årets Vårslepp i mai. Da skal bandene opptre på Ungdommens Hus.

Intimkonsert med Hilde Louise Asbjørnsen

Lørdag den 18. februar er det Stuggujazz med Hilde Louise Asbjørsen i Storstuggu.


Hilde Louise Asbjørnsen og pianist Anders Aarum presenterer nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

I 18 år har Hilde Louise hatt et nært musikalsk samarbeid med pianist Anders Aarum, som har spiret frem 9 plateutgivelser og flere teater- og kabaretforestillinger.

Duen slapp albumet «Movies & Stories Like This» 30. september 2022, til strålende mottakelse:

– Dette albumet går utenpå det meste som er sunget og spilt om kjærlighet de siste 120 åra eller så, skrev Terje Mosnes/Jazz i Norge

– Multitalentet Hilde Louise Asbjørnsen fortsetter å ta megasteg i retning seg sjøl. Dette intime duomøtet med pianisten Anders Aarum er kanskje det aller inderligste hun har gitt oss, skrev Nettavisen.

Barnedans i Sangerhuset

Fra og med i morgen blir det barnedans i Sangerhuset annenhver tirsdag, hvor barn i alderen seks til ti år kan leke seg med blant annet reinlender, halling, pols, vals og marsj.

Barnedansen starter opp i samarbeid med lokale spell- og danselag og folkedansprogrammet DANSESPOR ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

Bergitte Anita Kjosvatn er involvert i Dansespor, og har lenge hatt lyst til å arrangere folkedans for unge på Røros.

– Jeg har lenge hatt planer om å få til noe med folkedans for unger på Røros, for det har manglet et fast tilbud. Tidligere har man hatt familiedans og løsere opplegg, men det vi har lyst til å etablere nå er en fast gruppe som kan møtes relativt jevnlig, slik at man blir en gruppe og kan lære om det og utvikle oss sammen, og slik at vi kan bygge opp et sosialt miljø, sier Bergitte.

Bergitte forklarer at det er ønskelig å utvide tilbudet etterhvert til å inkludere flere aldersgrupper, og at det også er ønskelig å involvere nabokommunene og lokale kulturskoler i konseptet.

Det blir livemusikk med fele, gitar, torader, hardingfele med mer,

Dansespor er opprettet av Norsk senter for folkemusikk og folkedans, og har som mål å lage aktiviteter som skal bidra til økt kunnskap om folkedans, og inspirere til mer attraktiv formidling av folkedans. Det er et ønske om å skape mer aktivitet i eksisterende miljø, hvor en gjennom attraktive formidlingsmetoder vil få flere til å oppleve at folkedans er gøy.

Alle er velkommen, med eller uten foreldre.

– Vi lover å ta alle godt imot, sier Bergitte.

Verksted for de nyeste togene: Kjører fortsatt på gamle togsett

De nye, bimodale togsettene, også kalt type 76, skulle gi reisende på Rørosbanen en mer komfortabel reise da de ble lansert i fjor sommer. Nå står de fleste på verksted av ulike årsaker. 

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

SJ Norge lanserte de nye bimodale togsettene type 76 på Rørosbanen i mars 2022, som de første av sitt slag i Norge. Togtypen er konstruert som et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift når de trafikkerer ikke-elektrifiserte strekninger. 

– Togene vil gi våre kunder en helt ny togopplevelse og er en stor forbedring sammenlignet med togtypene som benyttes i dag. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 er moderne tog som både har god plass, samt at de oppfyller kravene til universell utforming. De reisende vil oppleve at det er mindre støy fra togene, samt plass til flere sykler og bagasje. Vi ønsker alle som har lyst og anledning til å være med velkommen om bord, fortalte kommunikasjonssjef Hilde Lyng i SJ Nord da togene ble lansert. 

Vedlikehold og justering

Nå er det likevel flest av de aller eldste togsettene som trafikkerer Rørosbanen. 

– Det er riktig at det er de eldste togsettene (type 92 med 135 sitteplasser) som nå i stor grad kjører på Rørosbanen, først og fremst istedenfor de nest nyeste togsettene (type 93 med 76 sitteplasser) men også i noen tilfeller istedenfor de nyeste togsettene (type 76 med 241 sitteplasser), forteller Lyng til vår avis. 

– Dette skyldes at flere av togsettene type 93 er inne på verksted for forskjellig vedlikehold, og at noen av de nye togsettene type 76 er inne på verksted for diverse finjusteringer, sier Lung, og håper de snart vil ha de nyere togsettene i drift igjen. 

 – Både togsettene av type 93 og type 76 vil settes inn i trafikk igjen fortløpende etterhvert som de er ferdige på verkstedet, understreker Lyng. 

Det nye bimodale toget lages av Stadtler Sveits, og er 112 meter langt, og veier 255 tonn, omtrent dobbelt så langt og mye tyngre enn dagens tog.

Statsforvalteren sier nei

En hytteeiers klage på avslag fra Røros kommune på søknad om å kjøre med bil og traktor til egen hytte blir ikke tatt til følge. Det har Statsforvalteren slått fast, og Statsforvalteren finner heller ikke grunnlag for påstander om forskjellsbehandling.

Hytteeieren søkte i februar 2022 om tillatelse til bruk av motorkjøretøy til hytta på Revsjøåsen, både sommer- og vinterstid. Det ble i søknaden vist til at kommunen i 2013 hadde gitt slik tillatelse, som gjaldt frem til og med 2022. Nå søkte hytteeieren om forlengelse av tillatelsen, på samme vilkår, fram til og med 2032. Det ble i søknaden orientert om at hytta på Revsjøåsen har vært i familiens eie siden 1933.

Kommunen gjorde 11. Mars 2022 et administrativt vedtak om å tillate transport med snøscooter inn til hytta, for inntil seks turer i sesongen, frem til sesongen 2024/25. Tillatelse til barmarkskjøring, bortsett fra saker som anses som enkle, må behandles administrativt i Røros kommune, og dette ble gjort i formannskapsmøte 9. juni samme år, og avslo der forespørsel om barmarkskjøring.

I saksutredningen gjøres blant annet rede for at tillatelsen fra 2013 ble gitt med hjemmel i en kommunedelplan, som ikke lenger er gyldig og heller ikke var det i 2018, da tillatelsen ble automatisk forlenget til og med 2022. Kommunen redegjør videre for at de anser den konkrete veien som en traktorvei, og at den således er å regne som utmark. Dette medfører at kjøringen er søknadspliktig.

Klager viser blant annet til at det har vært motorferdsel på veien siden 1920-tallet, og at det ikke finnes alternative transportmåter. Det beskrives videre den historiske bruken av eiendommen, hyttas kulturhistoriske verdi og at det har vært lagt ned stor innsats for å ta vare på bygningene. Det fremholdes at veien er etablert som bilvei, og klager har lagt ved bilder fra 1936 som viser bil parkert ved hytta. Veien har blitt løpende vedlikeholdt.

Klager har i et tilleggsskriv trukket fram en rekke andre saker fra Røros kommune, som etter deres oppfatning viser at søker har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Statsforvalteren begrunner sitt vedtak grundig over flere sider, og konkluderer med dette:

Statsforvalteren er naturligvis opptatt av at kommunene praktiserer regelverket på en korrekt og lik måte overfor innbyggerne i Trøndelag, og vi gjennomgår rutinemessig vedtak som kommunene fatter etter NF § 6. I noen tilfeller fører dette til at vi griper inn og omgjør vedtak vi anser for å være ulovlige, i andre tilfeller nøyer vi med oss å veilede kommunene i hvordan regelverket skal forstås. Vi kan her vise til at vi har opphevet vedtak i liknende saker i andre kommuner. Statsforvalteren har etter dette ikke funnet det nødvendig å forelegge påstandene om usaklig forskjellsbehandling for kommunen for å få deres vurdering av dette.

Statsforvalteren kan ikke se at det har fremkommet opplysninger i saken som tilsier at søker skal gis medhold i klagen. Røros kommune har vurdert regelverket på en korrekt måte, heter det avslutningsvis. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Robert Holm (49) er ansatt som markedssjef i banken.

De to ungdomsbedriftene på VG1 Salg, service og reiseliv og VG2 Salg og reiseliv på Røros videregående skole vant fire priser under regionmesterskapet i ungdomsbedrift på Tynset i dag.
For å motarbeide utenforskap, har Røros IL har i samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsynet, Sport 1 Røros og Scan Trade fått laget utstyrskasser til håndball og fotballgruppa med treningstøy som kan lånes ut til barn og ungdommer som ikke har råd til eget tøy.
Med 26 søkere på stillingen, hadde ikke Marianne Magga de store forventningene om å få jobben som leder for Frivilligsentralen, men nå er hun valgt ut til å ta over etter Berit Sevatdal.
Selskapet Capella minerals har startet leteboring i Holtålen, og skal videre til Orkland og Røros. Målet er ny gruvedrift i Trøndelag, og ressursene av de viktige mineralene kobolt, kobber og sink kan være store – og viktige for det grønne skiftet.