Slider

På Bergstadens Hotel er mye nytt, og hele første-etasjen har fått et gedigent ansiktsløft, men under martnasuka fylles hotellet så vel som Skanckebua med velkjente toner og tradisjoner.

Etter flere år uten martnan, er det mange som gleder seg til årets markedsuke, og da gjøres det mye for å få folket inn i den gode gamle martnasstemninga igjen. I år har ikke hotellet lenger bar i kjelleren, men benytter arealene i første-etasjen bedre enn de har gjort før.

Hotelldirektør Kenneth Ericson forteller at det er en tradisjonsrik martnan på hotellet.

– Her på hotellet skal det være liv og røre hele tiden, og det er velkjent livemusikk fra Bobby og Kurt, som har spilt her fast i over 30 år, i tillegg har vi DJ Janus, som spiller fra elleve og utover, og han er en dreven DJ som kjenner martnan godt og vet hvilken musikk folket vil ha, sier Ericson, og forklarer at for hans egen del kommer martnas-stemninga når han hører stemmen til Bobby komme fra baren.

I tillegg til underholdningen serverer hotellrestauranten à la carte-meny både til middag og til lunsj, og det er mulig å sitte i restauranten og kose seg med noe å drikke til klokken 24.00 I tillegg blir vinbaren i hallen benyttet som bar gjennom martnasuka.

Også på Skanckebua er det et tradisjonsrikt program.

– Der får du mye av det vi kjenner godt fra før, så da blir det selvsagt Don´t Panic og Don Angus. Det er livemusikk morgen og kveld, sier Ericson.

En mann i 20-årene er bortvist fra sentrum etter å ha vært hissig og aggresiv på et butikksenter på Røros.

Dette melder politiet på Twitter klokken 19:39.

Lasskjørere og forbønder flest kom til Rørosmartnan med hest og slede. Håvard og Espen kom på motorsykkel.

Håvard Rudskjær har vært på Rørosmartnan 17 ganger. Noen ganger har han kommet med hest og slede, men i år reiste han og Espen Sæle med motorsykkel og har Røros som stoppested før turen går videre til motorsykkeltreffet «Primustreffet» på Fjorda.

– Vi kjørte fra Larvik og inn til Elverum, kjørte om Drevsjø og endte opp her, sier Håvard og forklarer at de bor i en lavvo i Kvistanda, – her får vi med oss litt av hvert, og det er kjempeartig.

Håvard og Espen blir til torsdag, og da går reisen videre til Primustreffet. Det er første gangen de kommer hit på motorsykkel.

– Vi har kommet med hest og slede noen år, men i år kom vi på motorsykkel, sier Håvard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi er på mange motorsykkelturer, og nå er vi på vei til primustreffet, og der var det så mye som elleve nasjoner representert i fjor. Det er veldig ålreit med så masse forskjellige mennesker og så mye liv, sier Håvard. 

– Det er første gangen min, og første gangen til Røros, sier Espen, – Her var det veldig, veldig fint, veldig mange koselige folk og med så fantastisk vær så tror jeg det blir noen fine dager.

Håvard forteller at han tidligere har pleid å komme med hest og slede.

– Et par år har jeg gått på ski til Sverige og møtt lasskjørerne fra Kløvsjø og gått sammen med de inn til Røros, og et par år har vi gått med følget til lasskjørerveteranen Trond Leet, sier Håvard.

[metaslider id=»177189″]

Kaja og Julia Jonette er klar for å ta imot et yrende folkeliv fra Potteriets martnasbod i Kjerkgata.

Kaja Aslaksrud har jobbet på Potteriet siden i høst. 

– Det er veldig fint, og veldig moro å jobbe med det jeg har lyst til å drive med, som er keramikk, sier Kaja.

Har du mye erfaring med keramikk?

– Jeg har holdt på litt de siste årene, og jeg håper på å bli keramiker, sier Kaja, og forklarer at det er hennes første martna, og at hun synes det virker veldig koselig.

Julia Jonette Fjellheim jobber på Potteriet, men det er første gang hun står på stand i martnan.

– Jeg har ikke så sterkt forhold til martnan., Jeg greide å snike meg unna å danse pols på ungdomsskolen. Det er cirka så involvert jeg har vært i martnan, sier Julia. 

Julia tror det kommer til å gå greit og sier at hun tror det vil bli mye folk.

– Jeg håper folk tar turen innom potteriet eller standen, for det står aldri stille på Potteriet, sier Julia. 

[metaslider id=»177189″]

Formålet med ordningen er å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Tiltak som kan søkes om kan blant annet være

lektronisk overvåkningsutstyr, elektronisk gjerde, Saltsteinsautomater, sperregjerder, ferister, Sanke- og skilleanlegg , bruer, Gjeterhytter.

Fra “Retningslinjer Røros og Holtålen kommuner 2023”:

Utfordringer, mål og tiltak 

Det er viktig å opprettholde og styrke beitebruken for å opprettholde god kvalitet på beitene, for å holde kulturlandskapet åpent og for å utnytte fôrressursene i utmarka. Det blir stadig færre beitebrukere. Det er store utfordringer knyttet til bedre utnyttelse av utmarksbeitet gjennom god organisering og holdningsskapende arbeid, samt gjerdehold for å holde dyr borte fra hytte- og boligområder og langs trafikkert vei. Utfordringer knyttet til rovvilt medfører også en reell fare for redusert utmarksbeiting og økt gjengroing.

Videre står det at:

Prioritering av midler Søknader fra beitelag om fellestiltak i beiteområder vil bli prioritert, framfor søknader fra enkeltbrukere som ikke driver organisert beitebruk. For 2023 vil vi prioritere beitelag som har vedtatt egen investeringsplan for kommende beitesesong.

[metaslider id=»177189″]

En patrulje har bistått en meget beruset mann som var ute av stand til å gjøre rede for seg og kjørt han hjem.

Dette opplyste politiet på Twitter klokken 19:43

Oskar Tørres Lindstad er innstilt som ny fylkesleder i Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag: – Vi står for alvor ved et veiskille for norsk landbruk i dag, sier Tørres Lindstad. 

– Vi står for alvor ved et veiskille for norsk landbruk i dag. Krav til drifta krever ombygging av fjøs,  med en investering som ikke gir avkastning på investert kapital. Effektivitetskravet er et hån mot det  norske landbrukets tradisjonelle verdier om bærekraft og nøysomhet. Velger vi bort et landbruk med  små og mellomstore gårdsbruk i dag, blir vi en mye fattigere nasjon om noen tiår. Vår felles historie,  vårt vakre kulturlandskap, faller i gapet på markedsliberalistenes streben etter økonomisk vekst og  billig produksjon og billige varer, skriver Oskar Tørres Lindstad i en pressemelding

Oskar Tørres Lindstad (22) fra Røros er aktiv som lokalpolitiker, student, og bor og jobber på et  småbruk på Feragen. Oskar har solid organisasjonserfaring, og er opptatt politisk arbeid, rekruttering  og de lange linjene i jordbruket. 

– Svak rekruttering er en av de største utfordringene for å ivareta våre felles interesser. Jo færre vi  blir, jo vanskeligere er det for befolkninga å forstå viktigheten av norsk jordbruk, fortsetter han. 

[metaslider id=»177189″]

Sist hun var her åpnet hun Rørosmartnan 2019, og nå er riksantikvar Hanna Geiran tilbake for å hygge seg og nyte martnasuka.

– Jeg hadde æren av å åpne martnan i 2019. Det har jeg aldri glemt, og har gledet meg veldig til å komme tilbake, sier Hanna.

Geiran forteller at hun stadig lar seg imponere over martnan, og at det er vanskelig å ikke komme i god stemning når arrangementet åpnes på Malmplassen.

– Martnasstemning kan du ikke unngå å få når det er så hyggelig og sjarmerende som det er her. Hele arrangementet er så proft, gjennomført og rett og slett imponerende, sier Geiran, og forklarer at nå blir det martnan for alle penga noen dager. 

– Nå skal jeg bruke tiden min på å hygge meg, spise og handle, og da tror jeg nok pengene sitter løst. 

Sterk tradisjon

– Det er noe unikt med Rørosmartnan?

– Du finner ikke noe lignende andre steder. Det at man har tatt opp tradisjonen etter to år med pandemi, og at det fortsatt er så mye folk, viser at dette ikke er en tradisjon som dør selv om det er et opphold på et par år. Dette er sterkere enn som så.

Riksantikvaren støtter og har bevilget midler til forbondekulturen, og Geiran forteller at hun nok en gang lot seg begeistre av lasskjørerne og forbøndene under åpningsseremonien.

– Flere av ekvipasjene har kjørt i 14 dager og lengre, og det er utrolig imponerende. Noen av dem blir stallet opp i Røros sentrum, som er en veldig fin tradisjon, og det er veldig bra at riksantikvaren har kunnet bidra til lasskjørertradisjonen, sier Geiran.

[metaslider id=»177189″]

Erik Sandnes Høsøien er gjenvalgt som leder for FRI Trøndelag for en toårsperiode.

Sandnes Høsøien ble valgt som leder for FRI Trøndelag i fjor, og forteller at han har brukt 2022 på å finne seg til rette i rollen. Under årsmøtet i helga ble han gjenvalgt. 

– Det er veldig stort. Det er artig å ikke bare bli valgt men å bli gjenvalgt, for det er jo et tegn på at man har fått til noe, sier Erik.

Som leder for FRI Trøndelag jobber Sandnes Høsøien med å bedre levevilkårene til skeive i fylket, og i løpet av perioden som leder, har FRI Trøndelag fått til mye. 

– Vi har blant annet fått igjennom en finansiering fra Trondheim kommune og fylkeskommunen så vi kan ansette person i 50 prosent, og det er en stor seier. For det er begrenset hva man får til med frivillighet i en organisasjon som arrangerer så mange aktiviteter, sier Erik.

Fortsatt mye å gjøre
FRI Trøndelag har ansvar for en rekke aktiviteter som forskjellige Pride-feiringer, et kor og et studentlag, og som leder for FRI Trøndelag er Erik representant i landsstyret til FRI.

– Jeg ville bli gjenvalgt, og da var det stas å få lov å fortsette. Jeg føler liksom at jeg har litt mer å utrette før jeg kan overlate stafettpinnen til noen andre, sier Erik. 

Nå ønsker han blant annet å jobbe for et bedre tilbud for transpersoner i Trøndelag. 

– Vi har kommet langt, og vi skal bite oss merke i at Trøndelag er et av fylkene som kommer best ut i levekårsundersøkelsene, men vi har samtidig mye å jobbe med, så vi er ikke i mål, men vi er på vei, avrunder Sandnes Høsøien.