Slider

De reparerer verkstedet

av

Det gamle verkstedet på Storwartz har i en lang tid trengt å repareres. Nå er arbeidet endelig i gang.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst, video og foto: Tore Østby

Da gruvedriften gikk for fullt, var det mye som måtte repareres. Slik kan man si at verkstedet på Nedre Storwartz holdt gruvedriften i gang. Den stor reparasjonen av Røros kobberverk, som måtte til for å redde det 333 år gamle gruveselskapet fra konkurs, fikk ingen til.

Etter at det ble slutt på gruvedriften, er det leirskole på Nedre Storwartz, og Bygningsvernsenteret ved MIST har ansvaret for å holde gruveanlegget i stand. Nå er det det gamle verkstedet som må repareres, og reparatører er Johannes Brabandt og Daniel Klemisch.

https://youtu.be/jncgR-ZRMrw

Fra norsk krim til Bør Børson

av

For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen. 

Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen. 

– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke. 

Tilbakemeldinger

Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. 

– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten. 

Kollega

På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie. 

– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort. 

Annerledes vandring

Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum. 

Snøball

Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien. 

–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke. 

Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen. 

På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.  

Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby

Kjære ordfører

av

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Elvine Claussen har skrevet brev til ordfører Isak Busch om et tema som hun brenner for.

Kjære Ordfører.

Først og fremst håper jeg det er ok at jeg sender dette skrivet. Å at du virkelig tar deg tid til å lese dette. Jeg vet hvor mye befolkningen og menneskene som rommer Røros kommune betyr for deg, men det er vel akkurat derfor jeg skriver også.

I min barndom ble jeg puttet ned med hvem som faktisk bygde opp ikke bare landet vårt, men også plassen vi bor på. Det er i dag 2 til 3 generasjoner over meg. Mange av disse lever i dag. Noen på sykehjemmet vi har i Røros, mens andre i sine egne hjem. Visste du at mange av disse, faktisk sitter alene uten hjelp fra kommunen? Jeg mener jo ikke at du ikke vet, for det skjønner jeg at du gjør, men mitt poeng er. Mange eldre sitter i dag, gjerne i rullestol  helt alene hjemme. I går besøkte jeg som frivillig gjennom frivilligtjenesten en eldre dame. Hun hadde ingen hos seg lengre. Støttekontaktverket hennes har blitt fratatt at «behovet var ikke stort nok» Absurd! Damen jeg snakker m hadde sittet i  rullestol alene, i 3 dager hadde hun ikke hatt melk og brød FOR INGEN KAN HJELPE

Mitt ønske for kommune er at du går ut, ber folk stille opp for naboen i sommer, en tur i butikken eller bare en kopp kaffe på trappa. Det er noe alle har tid til. Det håper jeg du også har. For den dagen du selv blir gammel, ønsker du deg vel hjelp selv? Jeg vil nevne at givergleden for de nye Rørosinger fra Ukraina har vært RØRENDE OVERVELDENE OG FANTASTISK .

Men nå er det på tide å våkne opp for naboene være hjemme her på sta å. Vi må få hjelp av deg som folk har en gedigen respekt av til å faktisk se hverandre, lytte å vise empati for hverandre. Så håper jeg, du som ordfører tar deg tid i sommer til å reise rundt til de gamle, som faktisk bygde opp Bergstaden som vi er så stolte å lever i, i dag. Hadde ikke disse, igjen fått familie, altså deg og meg.. å du igjen ditt barn… SÅ har vi ikke hatt en plass å ønske mennesker fra verden , eksempel  Ukraina velkommen med alt det vi kan tilby dem.

 For meg, gjør du en kjempe jobb. Jeg setter genuint stor pris på, det du og dine gjorde under pandemien, så jeg kunne føle meg trygg å frisk under hele perioden. Da hørte jeg på deg. HOLDT AVSTAND, BRUKTE ANTIBACK, HOLDT MEG HJEMME VED LOCK DOWN OG SYKDOM. Så jeg håper at denne gangen kan du høre på meg

Elvine Claussen

Kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett

av

I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august. 

Kunst og natur

Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve. 

Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre. 

Nye gjenstander

Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen. 

Rakubrenning

Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader. 

Tekster

Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene  med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden. 

– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.

Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.

– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve. 

God hjelp

Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur. 

Full fart på Øra i sommer 

av

Røros Idrettslag har flere planer for Øra stadion i sommer. Planene har de jobbet med siden 2019. Underveis er planene blitt formet, presentert og revidert flere ganger.

I starten av året hadde idrettslaget en presentasjon av planene for kretsen. I følge styreleder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind var kretsen positiv til alle planene. I planene ligger det enda flere element, men det kreves arbeidsfolk for gjennomføring. 

– Det er en kabal, for vi skal bygge i løpet av sommeren, samtidig som det skal være folk i trygg aktivitet der, sier Vidar Kojan Grind. 

Artut hele juli

Røros IL har sammen med inkluderingskoordinator og fotballgruppa jobbet iherdig for å dra i land årets Artut hele juli, og med finansiering fra Rørosbanken og Røros IL fotball er det nå klart for at det blir aktiviteter på Øra.

Hver hverdag fra mandag 4.juli og ut juli måned, vil det være et tilbud om fotballek på Øra fra kl.11-14.  Dette er et gratis tilbud for barn- og ungdom mellom 8-16 år, både medlemmer, ikke-medlemmer og tilreisende.

I tillegg vil det være mulig å drive annen organisert aktivitet hele dagen, og gjennom hele sommeren på Øra. Det er lagt til rette for at man kan spille sandvolleyball, boccia, kubb, bordtennis, frisbeegolf og bruke RC-banen. Det jobbes også med å få på plass flere aktiviteter på Øra ila sommeren.

– Det er jo i ånden til idrettslaget med artut, utviklende og førr alle, at vi har bredde i aktivitetene, sier styrelederen. Han legger til at i år vil Artut hele juli være for alle aldre, men selvfølgelig blir hovedfokus på barn og ungdom. Årets utgave av Artut hele juli vil også være mer tilrettelagt for egenorganisert aktivitet.

Vidar håper at folk kommer og bruker RC-banen som ble klar til bruk i fjor. I ni år har det vært sandvolleyball-bane på Øra. Kunstgressbanen kan brukes til mye mer enn fotball. Den kan for eksempel brukes til turn, fotballtennis, henge-område, spille prikk eller den kan være et sted man kan ligge å sole seg. 

– Kunstgressbanen er et veldig fint område for å «henge» og være sosial, sier Kojan Grind. 

Speakeranlegg

Et nytt speakeranlegg er på plass på Øra. Der kan det spilles musikk, og man kan informere besøkende. Det er det første byggetrinnet av speakeranlegget som er på plass nå. Planen er blant annet å ha streaming, slik at idrettslaget kan nå ut via digitale plattformer. 

Øra stadion har også familieleker som laddergolf, boccia og stangtennis. I tillegg er det sosiale områder og bobilparkering. 

Frisbeegolf

Øra er ganske nært tilknyttet Gjettjønna, der det kom på plass ei badebrygge i fjor sommer, i samarbeid med Hagaen Vel. 

Det mest populære i fjor var frisbeegolf-banen som inneholder 11 kurver. Aktiviteten i forbindelse med frisbeegolfen i fjor sommer tilsvarte ca 15 000 aktivitetstimer fra 15.juni til 15. september.

Jubileum

Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022. Målet til idrettslaget i jubileumsåret er å få minst en aktivitet promotert hver måned. I juni er det fotball og Bergstadcup. I juli blir det Artut hele juli, og i august er det fokus på frisbeegolf. 

Røros Idrettslag og Røros kommune samarbeider om å få en inkluderingskoordinator ansatt. Vidar synes det er fint å kunne øke inkluderingen enda mer for et idrettslag som er 125 år, både når det gjelder aktiviteter og få med flere i laget. 

Planene og den store aktiviteten på Øra stadion fører også med seg mye arbeid. Det er moro og inspirerende på Øra når det er ei aktiv helg eller en aktiv hverdag, om det er sommer eller vinter. Men det er begrenset med ressurser til å dekke arbeid i tillegg til daglig drift, og all den gode aktiviteten som idrettslaget har fra før. 

– Det er mye bra daglig aktivitet som vi har gjort i 125 år, sier Vidar. Han legger til at det er mye frivillig arbeid som ligger bak, og mange timer med møtevirksomhet. 

Frivillige

For å få gjennomført planene er idrettslaget avhengige av frivillige og samarbeid. I sommer hjelper sykkelinteresserte til med pumptrack og dirt track. Det er klatreinteresserte som hjelper til med buldring, og Skateklubben jobber med skateelementene. 

– Det er Røros IL som er 125 år, men vi tenker på disse elementene som en gave tilbake til lokalsamfunnet. Det er lokalsamfunnet som driver Røros IL. Da tenker jeg at det er en gave tilbake til barna og ungdommene med nye elementer og nye aktiviteter, sier Vidar. 

Sommerhjelp

Om sommeren har idrettslaget ansatt ungdommer som sommerhjelp. De bistår med daglig drift på Øra stadion, som er et stort anlegg på hele 74 000 kvadratmeter. Grøntområdene er det mye arbeid med. I tillegg er det forventet mye besøk i forhold til bobiler som ønsker en aktiv plass å bo. Ellers er det aktiviteter med både treninger og kamper. Idrettslaget forventer at det blir 25 – 30 000 unike besøkende på Øra i løpet av et år. 

Jubileumsbok

Et idrettslag som er 125 år fortjener ei jubileumsbok. Det har stått på agendaen i styremøtene i 2021 hvordan jubileet skulle markeres. 

– Jeg føler at det er veldig naturlig å få på på plass ei jubileumsbok, så det er det jobbet mye med. Boka er tenkt lansert senest i desember, sier Vidar Kojan Grind. 

Tradisjonshandverkaren er «limet» i bygningsvernet

av

Når kulturarven vår skal takast vare på, gjev det grobotn for auka aktivitet på mange område i samfunnet vårt. Av dei aller viktigaste er stor etterspørsel etter handverkarar med kunnskap om å vøla gamle bygningar.

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet.

For det er stor vekst blant dei som vil ta vare på bygningar som alt er bygd. Søknadsmengda til Kulturminnefondet har aldri vore større.

Når så mykje skal setjast i stand, er handverkaren ein avgjerande faktor, som skapar lokale ringverknader, kunnskapsbygging og resultat. Dette kan vi i Kulturminnefondet slå fast etter å ha støtta over 7500 små og store istandsettingsprosjekt over heile landet.

Når styret i Kulturminnefondet skal vurdera kva søknader som skal få støtte, legg dei vekt på om det er planlagt å bruke handverkarar med lokal erfaring og kompetanse. Der arbeidsteknikkar og materialval ligg nært opp til den måten bygningen i sin tid vart oppført.

Den veksten vi har sett i økonomiske rammer til Kulturminnefondet har ført til større etterspørsel etter handverkarar. I skrivande stund pågår det fleire istandsettings-prosjekt enn nokon gong tidlegare. Dette gjer det mogleg å satse på ei framtid innanfor dei små og verneverdige faga.

Til dei som vurderer å gå i gang med eit gamalt hus vil vi i Kulturminnefondet gje eit enkelt og klårt råd:

«Ta godt vare på alle tradisjonshandverkarar som kvar einaste dag tek vare på kulturarven vår. Sats på minst mogleg utskifting, bruk kortreiste materialar og lokal kompetanse».

Dette er viktig fordi godt handverk er basert på materialval og arbeidsteknikkar som gjev lengre levetid for kulturarven vår. Dette er godt for kulturminna å bra for klimaet.

Den nye Stortingsmeldinga på kulturmiljøfeltet legg vekt på gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.

Difor er det i dag eit aukande behov for tradisjonshandverkarar som finn gode faglege løysingar når ein skal tilpasse eldre bygningar til framtidig bruk. Særleg gjeld dette for bygningar som ikkje skal stå i eit museum, men tvert i mot kunne fungere som bustad for ein småbarnsfamilie. Ombruk av eldre bygningar kan bety at ein må få på plass moderne kjøkken, etterisolering og enøk-tiltak.

Vi ser at det er ulike måtar å løyse slike behov.

Det må framfor alt skje på kulturminnets premissar.

Fortidsminneforeininga sitt arbeid med kunstnarheimen Jorderik på Lillehammer dannar ei viktig erfaringsbase framover. Å restaurera den 300 år gamle bygningen er eit betre klimaval enn å rive å bygge nytt. Dette er konklusjonen i et prosjekt om klimagassberekningar gjennomført av Innlandet fylke. Jorderik er rusta for nytt liv med innhald og aktivitet. Mange av dei faglege vurderingar som her er gjort, vil ha interesse langt utover arbeidet med Jorderik.

NTNU i Trondheim satsar på «Grensen-Lab» eit levande laboratorium for restaurering og energioppgradering av eldre bygningar.

Kulturminnefondets oppdrag er å bidra med økonomisk støtte til verneverdige kulturmiljø. Tilskota vert tildelt eit mangfaldig spekter av tiltak. Våre undersøkingar syner at 4 av 5 som har fått støtte meiner at denne støtta var heilt avgjerande for at prosjektet kom i gang.

Gamle hus som har stått ubrukt, ofte til forfall, kan setjast i stand og fylle ein funksjon i framtida. Det er bra for klima og det er bra for miljøet. Men kanskje mest av alt for oss som likar tanken på at det som ein gong vart bygd, framleis har ein verdi.

Den første formannen

av

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Først ut er Ragnar Kokkvoll med novellen «Den første formannen».

Den første formannen

En gammel mann kommer gående langs veien i det frodige, sørlandske sommerlandskapet. Han går møysommelig, føttene er såre etter mange dagers vandring. Klærne er loslitte, en velbrukt hatt er trukket ned i panna for å beskytte mot det blendende sollyset. Ansiktet har dype furer, under buskete øyenbryn glimter et skarpt blikk. 

På en bakketopp må han stanse for å hvile. Han setter ned veska han bærer med seg, og tørker svetten med et lommetørkle. I veska har han kammer, børster, sakser og annet som han byr fram for folk i bygdene han går igjennom. Et par bøker og noen brosjyrer er lagt slik til at de er lette å få tak i. Etter en stund går han videre. Han er godt kjent, her har han vandret hver sommer i mange år. Nettene tilbringer han som oftest i uthus og i løer. Noen ganger blir han bedt inn i hjem der han får mat og overnatting, og muligheter for en vask før han går videre neste dag. Når handelsturene er over, vender han tilbake til huset han har leid, innerst i dalen. Her bor han høsten og vinteren igjennom, alene, blant bøkene sine, på aller enkleste vis. 

Av og til besøker han mannskapsbrakkene ved gruvene. Her er han blant sine egne. «Der kommer Formannen», sier folk, og lyser opp. De setter pris på han som i sin ungdom var fagforeningsleder, – kanskje var han den aller største, sier noen. Han var forbundets første formann, og brukte hele sitt unge liv til å arbeide for gruveslusk og anleggsarbeidere. Blant bedriftslederne var han fryktet. – Sørgelig at det gikk som det gikk, tenker de eldste som kjenner ham fra før.

Karene setter over kaffe og byr på det de har av mat. Han får vite nytt om forholdene ved gruva, han gir gjerne råd hvis noen spør. Snart blir han bedt om å fortelle om gamle dager. Folk vil gjerne høre disse historiene, og det er ikke vanskelig å få ham på gli. Talegavene har han i behold, og folk rives med når han maner fram de mange kampene som ble ført ved århundreskiftet. Han forteller om den store gruvestreiken på Røros i 1901, den de tapte. «Kapitalkreftene ble for sterke», sier han, «arbeidsfolket ble til slutt sultet ut». Når han forteller om fyrstikkarbeiderskene som kjempet sin kamp mange år tidligere, får noen en klump i halsen.  

«Men vi må også følge med på det som skjer i dag!» Han ser skarpt på mennene rundt bordet. Han har lagt fram et opprop, denne gangen er det mot atomvåpen. Mennene leser, de fleste skriver under. En ungdom stiller et litt for nærgående spørsmål om hans fortid. Da glimter det til i øynene på den gamle, og den ubetenksomme tier skamfull. Noen setter ei flaske på bordet, så kommer også et par av kokkene og slår seg ned sammen med dem. Sannelig blir det ikke en liten fest der formannen enda en gang er midtpunktet. Inntil han sier at nå er det på tide å karre seg videre. Da lar karene ei lue gå rundt, slik at han kan få med seg noen kroner ekstra. Når han protesterer, får han høre at det skulle bare mangle, såpass har han sannelig fortjent.

Olav Strøm 1866-1963. Født på Grue i Solør. Den første formannen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Viktig i arbeidet med å opprette fagforeninger, blant annet ved Røros Kobberverk. Sentral under Storstreiken på Røros i 1901. Falt i unåde på grunn av økonomisk rot. Fikk oppreisning på sine eldre dager. Bodde i mange år i Kvinesdal. Eneboer og skreppehandler.

Såmmårfjøset har blitt serveringslokale

av

Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården.

Fjøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.

Såmmårfjøset

Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm.

Stor jobb

Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen.

– Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren.

Starten

Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda.

Lagerplass

Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og

Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på.

– I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.

Tove Iren Gløtheim Ryttervoll viser frem de nye sittebåsene i Såmmårfjøset. Foto: Tove Østby.

Båsplasser

Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin. Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene.

Steinheller

Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Ridalen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.

Plass til 40 – 50 personer i Såmmårfjøset

– I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Inger-lemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs.

– For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren.

Klart for årets fotballeventyr på Øra

av

Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022. 

Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon. 

-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det  er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien. 

Finaler

I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.

Frivillige

2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass. 

De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad. 

Trøndelag

De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere. 

Mat

Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne. 

-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise. 

Strømprisene gir ekstrem konkurransevridning

av

Inndelingen av Norge i strømsoner gir ekstrem prisforskjell i Trøndelag. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. 

Norge er delt inn i fem strømsoner, og det meste av fylket er med i strømsone Midt-Norge. Røros kommune er med i Øst-Norge. Det gir for tiden et enormt strømprisskille på Langsvola og Rugldalen. Dette gir en voldsom konkurransevridning for foretak med vidt forskjellige kostnader, som konkurrerer i det samme markedet.

Mellom klokken 7 og 8 i morgentimene i dag var strømprisen område øst på 5,09 kroner per kilowattime (kWh). Samtidig vil strømprisen i Midt være 14 øre. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.

Det viser foreløpige tall fra nettsidene til strømbørsen Nord Pool.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer. Kilowattene til en dusj i Holtålen eller Tydal koster da 65 øre, mens på Røros blir prisen i overkant av 70 kroner.

Det eksisterer en kompensasjonsordning for private husholdninger som har veldig høye strømpriser. Den er langt fra tilstrekkelig til å utgjevne forskjellene.

Snittprisen i landet vil mandag ligge på 1,27 kroner per kWh. Det er 0,40 kroner høyere enn på søndag og 0,91 kroner høyere enn samme dag i fjor. Den høyeste døgnprisen på strøm mandag finner vi i Sørvest-Norge på 2,54 kroner per kWh. Deretter kommer Sørøst- og Vest-Norge med en døgnpris på 1,76 kroner og Midt- og Nord-Norge med en døgnpris på 0,14 kroner

I tillegg til spotprisen på strøm kommer forbruksavgift (16,69 øre per kWh), avgift til Enova (1 øre per kWh) og et eventuelt påslag fra strømselskapene. På toppen av det hele legges en merverdiavgift på 25 prosent, og på siden kommer nettleie. I Nordland, Troms og Finnmark er det ingen merverdiavgift på strøm, og i Finnmark og Nord-Troms slipper man også å betale forbruksavgiften.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord- og Midt-Norge, da på 0,07 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,55 kroner og Sørvest-Norge 1,88 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,15 og 0,01 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 0,55 og 0,19 kroner per kWh.