Slider

Røros Produkter er en industribedrift som i hovedsak produserer kildesorteringssystemer og utendørsmøbler, og er lokalisert i Røros sentrum. 26 ansatte holder driften i gang, i bygningen som huser både fabrikklokale og administrasjon. 

– Vi fikk tilbud om å restaurere våre egenproduserte avfallsmøbler for Domus Kjøpesenter. Et meningsfullt prosjekt å være med på, så vi sa straks ja, sier daglig leder i Røros Produkter Rolf Schjølberg (64) i en pressemelding.

Beholderne de fikk inn i fabrikken bar preg av å ha vært i bruk i tolv år. Mange av dem fikk nye slitedeler, og samtlige en tur gjennom lakkeringsanlegget.

–Å lage produkter som kan brukes i mange år har hele tiden vært vårt fokus. Derfor er det ekstra stas å bidra til gjenbruk av beholdere som allerede har vært i bruk i lang tid. 

–Det er akkurat dette vi brenner for. Vi ser nå på muligheter for å bygge en egnet vaskehall for å kunne ta inn flere større restaureringsprosjekter, avslutter Schjølberg.

Domus er Røros sitt eneste kjøpesenter, lokalisert midt i sentrum og ble etablert i 1972. Med 16 butikker i tillegg til kafé, vinmonopol, apotek og frisør pluss svært mye besøk i turistsesongene trenger bygget rehabilitering med jevne mellomrom.

Eier Coop Midt-Norge la 50 millioner kroner på bordet til den nylige ombyggingen med oppstart våren 2022. I februar 2023 er det meste ferdigstilt.  

Senterleder Henriette Dahl (43) besluttet å pusse opp de 12 år gamle avfallsmøblene som har stått i og utenfor senteret, fremfor å kjøpe nye: 

– Det er fint å kunne ta valg som er bedre for miljøet. Gjenbruk har miljømessige fordeler, og at det i tillegg medfører mindre kostnader, er også svært positivt. 
– Både det miljømessige og økonomiske regnskapet kom bedre ut på denne måten, oppsummerer Dahl, som liker å bruke lokale aktører når det er mulig og hensiktsmessig.

Consto er entreprenør for ombyggingen. Senterledelsen har samarbeidet med ARC Arkitekter rundt fargevalg og utforming av innvendig areal.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det er 41 kommuner i Norge som har lokal forskrift om boplikt per 1. mars 2023. Det har vært sterk nedgang etter 2008 da det var boplikt i 70 kommuner.

Boplikt er lokale regler som brukes for å sikre bosetting og hindre at helårsboliger tas i bruk som fritidsbolig. Det er typisk attraktive hyttekommuner ved sjøen eller på fjellet som har boplikt. Kommunen kan bestemme at de ønsker boplikt for hele eller et nærmere avgrenset område i kommunen. Dette skriver Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under artikkelen.

Slutt på boplikt i Risør
Risør kommune har hatt boplikt gjennom lokal forskrift i 45 år, men fjernet den på nyåret 2023. Kommunen har siden 2000 hatt til behandling både innstramming av boplikten og det å frita områder i kommunen for boplikt. I sin vurdering la Risør nå til grunn at de vanskelig kan se at forskriften har den ønskede effekt. De ønsker derfor ikke lenger å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen.

Flere kommuner gjør innstramminger i boplikten
Forskrift om boplikt kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Den enkelte kommune tar stilling til spørsmålet om de ønsker å innføre, endre eller oppheve forskrift.

-Det har vært en sterk nedgang i antall kommuner som har boplikt, men trenden de siste årene er også at de som gjør endringer, gjør innstramminger, kommenterer seniorrådgiver Vibeke Godal i Landbruksdirektoratet.

Også nær slekt som arver eiendom kan få boplikt
I de fleste kommuner som har innført boplikt, er reglene slik at nær slekt likevel kan overta boligen uten boplikt. Dette kalles «slektskapsunntaket». Noen kommuner har valgt å oppheve unntaket i sin forskrift. Det betyr at det er boplikt også på boligen man har arvet eller overtatt fra familien. Ved inngangen til mars har 8 av 41 kommuner med forskrift om boplikt, opphevet slektskapsunntaket.

Hol kommune er et eksempel på en typisk hyttekommune som i 2022 strammet inn ved å oppheve slektskapsunntaket. Hol, hvor Geilo ligger, er en attraktiv hyttekommune med mangel på boliger. Dette sammen med økende priser fikk avgjørende betydning, og kommunens slektskapsunntak ble fjernet ved forskrift høsten 2022.

Om boplikt
Det er kommunene som bestemmer om de ønsker å ha forskrift om boplikt. Dersom kommunen har boplikt er det gjerne hensiktsmessig å evaluere hvordan forskriften virker for å avdekke behov for endringer. Saken skal både utredes og sendes på høring før kommunestyret tar endelig stilling til om boplikt skal innføres, endres eller oppheves. Landbruksdirektoratets rolle er å utforme og fastsette forskrift, etter søknad fra kommuner.

Landbruksdirektoratet har statistikk over bopliktkommuner tilbake til 2008, da vi overtok ansvaret for å fastsette forskrifter om boplikt fra Landbruks- og matdepartementet.

Lappspove er en østlig utbredt art som hekker nesten utelukkende i Finnmark, men noen få trives også i Femundsmarka. I 2022 ble det påvist to nye lokaliteter, og nå vil nasjonalparkstyret fortsette kartlegging av lappspovene for å kunne fastslå om det er flere stabile hekkebiotoper i området.

Noen få hekkepar er altså registrert så langt sør som i Femundsmarka og i 2022 ble det kartlagt fire lokaliteter for lappspove i Femundsmarka, derav to nye lokaliteter.

På Røvolfjellet var det funn av næringssøkende hunn i mai og et sterkt varslende par i juni. Med en nærmest sammenhengende rekke av observasjoner i hekketiden her siden 1990, og i enkelte år med flere par, fremstår Røvolfjellet som den viktigste og mest stabile hekkebiotopen for lappspove i Femundsmarka.

I tillegg var det funn av to sterkt varslende par i slutten av juni ved Volsjøan, og det ble vurdert hekkestatus, trusselgrad og aktuelle tiltak, skriver nasjonalparkstyret i sin årsrapport. 

– Videre kartlegging av arten bør også vurderes for å avklare bestandsstørrelsen og fastslå om det er flere stabile hekkebiotoper i området. Spesielt interessant er området rundt Fisklaustjønnan som ligger mellom Nedre- og Midtre Muggsjøen (Røros kommune, Trøndelag fylke). Dette området utgjør en biotop som er påfallende lik Røvolfjellet og Volsjøan, heter det videre i årsrapporten.

Det ble også observert lappspove i området rundt om våren, noe som kan indikere at arten hekker også i dette området. Ved Nedre Muggsjøen mener nasjonalparkstyret at det også gjennomføres en kartlegging i midten av mai, på bakgrunn av det er observert flere individer i tre år på rad.

Det er brukt 40.000 kroner til arbeidet med kartlegging og registrering av lappspovene i Femundsmarka.

[metaslider id=»177189″]

Formannskapet skal ta stilling til om forslag om innføring av helårs gågate i Kjerkgata fra Rauveta til Nilsenhjørnet sendes ut på høring og offentlig ettersyn.

Formannskapet vedtok i møte den 9. juni, sak 58/22 at det skulle innføres permanent gågate i Kjerkgata. Dette vedtaket ble påklaget, og formannskapet gjorde nytt vedtak i møte den 18. August, der det blant annet ble bedt om at det gjennomføres en bred høring og utarbeides et kunnskapsgrunnlag som legges frem som en egen sak om helårs gågate. 

Det er laget et utkast til kunnskapsgrunnlag som følger denne saken. Dette er på nåværende tidspunkt stort sett en sammenstilling av eksisterende kunnskap, men også ny kunnskap som for eksempel oppdaterte trafikktellinger og befolkningsdata, skriver saksbehandler.

Det er laget en interessentanalyse i saken. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Dette er viktig for å være sikre på at saken blir så godt opplyst som mulig, og at berørte har en mulighet til å ivareta sine interesser i saken. 

– Det er viktig å påpeke at interessentanalysen ikke er en fullstendig oppregning av alle sider av hvordan en part vil bli berørt, men vi har forsøkt å få med de viktigste slik at vi kan treffe godt med høringen, understreker saksbehandler.

Formannskapet tar stilling til saken den 9. mars.

Da det skulle stemmes over Fylkesplan vindkraft i desember 2008, var Ronny Kjelsberg (Rødt) den eneste som stemte mot. 

Rørosingen Ronny Kjelsberg er en politiker bosatt i Trondheim. Han var Rødt førstekandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelaget til Stortingsvalget i 2013 og Fylkestingrepresentant og gruppeleder for Rødt i Sør-Trøndelag fylkesting fra 2007-2015.

Som eneste parti ville Rødt satse på energisparing og havmøller i stedet for nye vindmølleparker på land. 

– Rødt mener at tiden for landbaserte vindmølleanlegg nå er forbi. Når vi bygger nytt nå, må vi bygge vindmøllene våre til havs. Det har mye større potensiale, og en bedre energiprofil, og det gir mindre konflikter med natur, lokalsamfunn og næringsvirksomhet, sa Kjelsberg i sitt innlegg.

Kjelsberg er fortsatt på fylkestingslista, men nå som vara. Den utflytta rørosingen kan godt huske da han involverte seg i saken i 2008.

Engasjerte seg sterkt i saken
– Jeg hadde jobbet relativt mye med den saken, og ikke minst hadde jeg mye samtaler med Naturvernforbundet, som engasjerte seg veldig sterkt i den saken. Forbundet kunne legge fram god dokumentasjon som viste at det her ikke var bra med tanke på naturvern. Og tenker man på at man trenger ny energi så finnes det mange andre, mer effektive måter å gjøre det på enn å bygge ned naturen, forklarer Ronny, og fortsetter: 

– Det blir hele tiden fremstilt som en motsetning mellom naturvern på den ene siden og klima på den andre. Jeg har tenkt mye på dette med grønn vekst i det siste, det at man hele tiden bare skal fortsette å forbruke og produsere mer, og hvis man i tillegg skal prøve å få ned klimautslippene, så slipper man ikke unna ved å bare bygge ut og bygge ut, sier Kjelsberg.

Form til fjells as sitt årsregnskap for 2022 viser at de opplevde svikt i driftsinntektene i forhold til året før.

Med 2,9 millioner kroner i driftsinntekter i 2021 kunne designerne i Form til fjells as oppsummere 2022 med inntekter på 2,3 millioner kroner.

Årsresultatet ender dermed på minus 80.000 kroner, men selskapet hadde en en solid egenkapital på over 1,1 millioner kroner før året startet, så resulatet bekymrer nok ikke mye.

Egenkapitalen etter 2022 ender på 1.047.000 kroner. Selskapet ledes av Maren Todal, og eiere er Todal, Charlotte Jonsson Hov og Form til fjells as.

[metaslider id=»177189″]

Fylkesvei 705 mellom Brekken og Stugudalen i Tydal, er stengt på grunn av uvær.

Det er usikkert når veien åpnes for trafikk, men vegtrafikksentralen forventer åpning 4. mars klokken 17.00. Merk at åpningstiden er usikker og kan endres.

Tirsdag etter martnan ble det gjort kjent at en gjest i Teltet hadde blitt lagt i håndjern og påført brudd i begge armer av en vakt på fredagen i martnan. Nå har mannen anmeldt forholdet. 

Jørgen Langeng ved Røros Politistasjon opplyser at saken har blitt anmeldt og er under etterforskning.

– Det er en anmeldelse som går på kroppsskade som man har fått i forbindelse med pågripelse, opplyser Jørgen Langeng ved Røros Politistasjon.

Mannen skal ha blitt holdt nede av tre vakter mens han klaget over smerter i armene. Legevakta bekreftet at mannen hadde blitt påført brudd i begge armer, skriver Fjell-Ljom, som omtalte saken først.

Nå har du mulighet til å søke på Aursunfondet(VFF-fondet). Fondet består av midler som utbetales av eier av konsesjonsrettighetene i Aursunden. Midlene kan kun brukes til vilt-, fiske- og friluftstiltak i nedslagsfeltet til Aursunden.

Søknadsfristen er 1. april.

Dette kan du søke på:
• Det kan søkes om tilskudd til utvikling av vilt-, fiske-, og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode.

• Tiltakene må være av fysisk og/eller informasjons- og holdningsskapende karakter som støtter opp om tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt og fiske.

• Tiltak skal ikke forringe eksisterende miljøkvaliteter.

• Omsøkte tiltak må være i nedslagsfeltet til Aursunden eller områder som direkte sokner til Glomma i Røros kommune.

• Omsøkte midler kan brukes til innkjøp av for eksempel fysisk materiell, tjenestekjøp mm, men kan ikke brukes til lønn for egeninnsats (lønnet dugnad).

Disse kan søke
Både enkeltpersoner, bedrifter, lag og foreninger, stiftelser, vitenskapelige institusjoner og offentlige institusjoner eller organ kan søke.

Du kan søke ved å sende en søknad til kommunen. Søknaden må inneholde beskrivelse av tiltaket og hva du vil gjøre. Det må også legge ved et kostnadsoverslag som viser finansieringsplan, søknadsbeløp og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av søknaden.

Ved innvilget søknad må tiltaket gjennomføres i løpet av året, og innvilget tilskudd utbetales når prosjektet er fullført. Du må da sende inn en rapport som sier hva som er gjennomført, samt en oversikt over hvilke utgifter tilskuddet dekker. Dette kan for eksempel være kopi av faktura, timelister på løypekjøring med mer.

Frist for å be om utbetaling av tilskudd er 01.12.2023.

Innkomne søknader behandles i formannskapet i mai/juni.

Eventuelle spørsmål om ordningen kan rettes til Ragnhild Trønnes, naturforvalter i Røros, Os og Holtålen kommuner.

Søknad sendes:

Røros kommune,

Bergmannsgata 23,

7374 RØROS