Slider

Ja til bompenger på fylkesvei 30

av

Etter en lang debatt i salen, vedtok kommunestyret på Røros å gå inn for en bompengefinansiert utbedring av Fylkesvei 30. Innstillingen ble vedtatt med 19 mot 8 stemmer.

Passeringstak
Det anbefales at det innføres et passeringstak i hvert bomsnitt på 30 pr. måned og at det
legges opp til et fjerde bomsnitt på strekningen. Sammen med en noe redusert
investeringsramme, vil dette hensynta lokaltrafikken i større grad.

Tiltakspakke 5 omfatter tiltak innenfor en tiltakspakke på 1,5 mrd. kroner. Sammenlignet med
tiltakspakke 2 er investeringer på mellomstrekninger redusert med ca. 37 mill. kr. Dette
medfører at strekninger eller omfang av tiltak må reduseres noe.

Tiltakspakke 5 forutsettes bomsnitt ved Rogstad (59 kr.), Almåsøy (28 kr.), Svølgja (39 kr.) og
Nesvollen (43 kr.). Samlet bompengetakst for hele strekningen blir 169 kr. Tallene angir
normaltakst for lette kjøretøyer uten brikkerabatt. Det forutsettes videre at tungbiler betaler 3
x lettbiltakst og at utslippsfrie kjøretøyer betaler 50 % av rabatert lettbiltakst.

Styringsgruppa har etter en samlet vurdering vedtatt å legge tiltakspakke 5 til grunn med
passeringstak på 30 for videre arbeid med bompengesøknaden.

Saken skal også behandles i Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.

Kommunedirektørens innstilling
1: Tiltakspakke 5 med 4 bomstasjoner, legges til grunn for det videre arbeid med
bompengesøknaden.

2: Investeringsrammen settes til ca. kr. 1,5 mrd. (prisnivå mai 2022)

3: Samlet bompengetakst for lette kjøretøyer (normaltakst eks. brikkerabatt) settes til om
lag kr. 170 og med en fordeling som vist i tiltakspakke 5.

4: Det legges inn et passeringstak på innkreving i alle bomsnitt på 30 passeringer pr. mnd.
for lette biler med brikke.

Innstillingen ble vedtatt.

Endelig behandling
Etter at vedtak er fattet i alle de 3 kommunene vil endelig søknad bli utarbeidet og oversendt Vegdirektoratet for kvalitetssikring. Først når denne er kvalitetssikret vil bompengesøknaden fremmes for kommunene og Fylkestinget for endelig behandling.


Kåret til landets beste for tredje år på rad

av

Under årets butikksjefmøte for landets Coop Marked-butikker stakk Coop Marked Glåmos av med den aller gjeveste prisen for tredje år på rad, nemlig Årets butikk.

– Jeg er utrolig stolt over at vi vinner en så prestisjetung pris, og at det er tredje år på rad er jo bare helt fantastisk, sier Ingunn Nilsgård, butikksjef ved Coop Marked Glåmos.

Prisen som årets butikk tildeles den Coop Marked-butikken med best nøkkeltall i 2021. Kriteriene butikkene vurderes på er blant annet omsetningsutvikling og kundetilfredshet. Det deles ut priser for årets butikker i Coop Marked i to kategorier; butikker med omsetning på over 10 millioner kroner og butikker med omsetning under 10 millioner kroner.

– Det er takket være den herlige gjengen vår på Coop Marked Glåmos, og alle kundene våre som velger å handle hos oss, som gjør at vi vinner denne prisen, sier Nilsgård.

Coop Marked Glåmos er en del av Coop Midt-Norge. Samvirkelaget hadde 8,4 milliarder kroner i omsetning i 2021, og eier og driver 139 butikker fra Røros i sør til Rana i nord.

– Ingunn og gjengen hennes på Glåmos slutter aldri å imponere. Å stikke av med en slik pris tre år på rad har jeg ikke hørt har skjedd tidligere, det er helt fantastisk. Det forteller at de er utrolig flinke til å drive butikk, men også mye om det spesielle båndet de har med kundene sine og jobben de gjør for lokalsamfunnet på Glåmos, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Vi trenger kraftigere satsning på verneområdene våre

av

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, har skrevet et leserinnlegg om behovet for en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi trenger en kraftigere satsning på verneområdene våre

Landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater utgjør noe av det flotteste og unike vi har av norsk natur. Her finner vi fjell, skog, myr, elver og sjøer, kulturminner og et rikt artsmangfold, for å nevne noe. Områdene har en stor verdi i seg selv, og flere av dem er viktige for utøvelse av reindrift, jakt eller fiske. Det et også et faktum at mange områder er mye besøkt og er viktige reisemål og destinasjoner for reiselivet.

Flere av områdene forvaltes av egne styrer, bestående av lokale og regionale politikere og representanter fra Sametinget. Det er også verneområder som forvaltes av kommuner eller statsforvalter.

Verneområdestyrene har ansvar for at formålene med hvert enkelt vern ivaretas, samtidig som at områdene skal tilrettelegges og utvikles for besøkende. Dette skjer i nært samarbeid med grunneiere, enten private eller offentlige, og andre instanser. Ofte er det også et mål med forvaltningen å styre besøket til bestemte deler av verneområdene, kjent som kanalisering av ferdsel.

De siste årene har mange styrer brukt store beløp på viktige investeringer i og rundt verneområdene. Dette er alt fra konkrete innretninger som broer, benker og utedoer til informasjonstiltak og skilting. En fellesnevner er tilrettelegging som samtidig bidrar til ivaretakelse av verneverdiene. I tillegg får styrene midler til drift av selve styret samt til utarbeidelse av planer.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har de siste årene for eksempel brukt betydelige midler på to innfallsporter med informasjon, skilting, benker og annen tilrettelegging, naturstier og utkjøring av ved til åpne buer og leirplasser i marka.

Har man bygd eller investert i noe, kreves det at dette blir driftet og vedlikeholdt. Det finnes det i utgangspunktet ikke penger til. Jeg mener dette er et stort paradoks i norsk verneområdeforvaltning.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har vedtatt at det er en klar forutsetning at det kommer på plass en ordning som ivaretar behovet for driftsmidler til nasjonalparkforvaltningen. Behovet er forventet å øke for framtiden, og det er nødvendig med en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

En endring og styrking av finansieringen av verneområdene i Norge vil være med på å heve kvaliteten og opplevelsen for dem som besøker områdene. De lokalene styrene vil få et større handlingsrom og flere muligheter, og ikke minst så vil det bidra til større kunnskap og forståelse i befolkningen for naturvern og de viktige verdiene vi er satt til å forvalte, på vegne av fellesskapet og kommende generasjoner.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører i Røros kommune, og leder i nasjonalparkstyret for Femundsmarkaog Gutulia.

Stenger på grunn av høye strømpriser

av

Fredag 9. september blir den siste dagen for Matbua Røros.

– På grunn av de høye strømprisene er det ikke lønnsomt å drive Matbua videre, skriver Magnus Häggblom på Facebook.

– Matbua startet opp som et supplement til den daglige driften med catering og selskap under den første krisen med nedstenging, men at det skulle ta slutt på grunn av handlingslammede politikere som ikke støtter opp om bedrifter i den håpløse strømkrisen hadde jeg ikke trodd, skriver han videre.

Magnus Häggblom skal fortsatt drive Hummefjell catering fra lokalene sine i Os.

Ny daglig ledelse og nytt styre i Næringsforum i Fjellregionen

av

Rådhuset Vingelen as overtar daglig ledelse av Næringsforum i Fjellregionen fra 1.
september 2022. Det er Silje Frogner Tangen som blir prosjektleder og dermed ny daglig
leder i Næringsforum i Fjellregionen.

– Jeg gleder meg stort til å få Silje med på laget, sier Ottar Tollan, styreleder i Næringsforum i
Fjellregionen (NiF).

NiF ønsker å være tilstede der beslutningene tas, til det beste for lokalt
næringsliv.

– Vi har et meget kompetent og bredt sammensatt styre, men vi ønsker å gjøre mer, og gi mer tilbake til våre medlemmer. Dette gjør vi best ved å styrke foreningen med en dyktig daglig leder. Silje har med seg en bred og solid kompetanse, samtidig som hun har vist et brennende engasjement for vekst og utvikling i regionen vår, sier han.

Daglig leder i Næringsforum i Fjellregionen, Silje Frogner Tangen, sier hun gleder seg til å lede foreningen og løfte den til nye høyder.

– Mitt hovedfokus blir å ivareta medlemmenes interesser gjennom å jobbe politisk for næringslivet, gjennom bedre samhandling mellom bedriftene og økt aktivitet, engasjement og tydelig synliggjøring av medlemmene, sier Silje Frogner Tangen.

Silje Frogner Tangen har en master i statsvitenskap og en grunnleggende interesse for politikk og samfunn. Hun har blant annet erfaring som konsulent i medieavdelingen i TNS Gallup,
eiendomsmegling og location management i Frankrike, samt som selvstendig næringsdrivende i AviNeering. Silje er lidenskapelig opptatt av å fremme fjellregionen i sin helhet og næringslivet spesielt. Hun er en god relasjonsbygger og har et nytt perspektiv på hvilke muligheter som ligger innenfor vekst, tilflytning og næringsutvikling i regionen.

Det nye styret i Næringsforum består av styreleder Ottar Tollan. Han er ansvarlig for Fabrikken til Flokk på Røros. Nestleder i styret er Bjørn Børresen. Børresen er direktør ved Norsk Helsearkiv på Tynset. Styremedlem Ann Brudevoll er banksjef/landbruksansvarlig i Sparebank 1 Østlandet. Styremedlem Kjetil Kvarteig arbeider i Coop Midt-Norge og jobber for å løfte lokale produsenter opp og frem. Styremedlem Terje Lysholm er direktør for Røros Hotellgruppen, som er den største reiselivsaktøren i regionen. Styremedlem Ole Petter Hansæl er daglig leder for Energi Pluss, et av Norges ledende solenergiselskaper. Styremedlem Eirin Ulvan er teamleder og kundekonsulent i RørosBanken. Hun har bred erfaring fra event og reiselivsbransjen.

Direktetog fra Røros til Oslo

av

SJ varsler at de vil gjeninnføre direktetog mellom Trondheim og Oslo på på Rørosbanen.

I årevis har det vært togskifte på Hamar  Det er de nye bimodale togene, som omtales som type 76, som gjør dette mulig. Denne togtypen er konstruert som et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift. Dermed vil togene kjøre elektrisk fra Trondheim til Støren og fra Hamar til Oslo, og gå på diesel i den midtre strekningen. Sj varsler at direktetog blir en realitet fra 2. mai neste år.

– For alle som reiser til og fra Oslo med Rørosbanens tog har det lenge vært et ønske om å slippe bytte av tog på Hamar, vi kjører derfor direktetog i perioden 2. mai til 1. september. Er interessen stor for å reise med disse direktetogene, vil vi se på mulighetene for at dette blir faste avganger hele året, sier Adm. dir. i SJ Rikke Lind.

Fra 11. desember vil de nye bimodale togene bli satt inn for fullt på Trønderbanen. På Trønderbanen blir det også er ny avgang fra Trondheim S til Steinkjer  mandag til fredag. Det er dagens avgang fra Lundamo kl. 21:33 til Trondheim S kl. 22:15 som vil kjøre videre nordover med ankomst Steinkjer kl. 00:20.

– Våre reisende på Trønderbanen har etterspurt denne avgangen slik at det blir timesavganger mellom Trondheim S og Steinkjer også på kveldstid, og nå kommer dette endelig på plass. Togene vil gi våre kunder en helt ny togopplevelse og er en stor forbedring sammenlignet med togtypen som benyttes i dag. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 er moderne tog som både har god plass, samt at de oppfyller kravene til universell utforming. De reisende vil oppleve at det er mindre støy fra togene, samt plass til flere sykler og bagasje. Dette har både våre kunder og våre medarbeidere om bord i togene ventet på i mange år, så det er en sann glede å endelig se alle de nye togsettene ute i trafikk, sier Lind.

Ønsker HC-parkering ved Rørosbanken

av

Parkeringsplassen ved Reiselivets hus er nå stengt i en periode, i forbindelse med bygging av nytt bibliotek på Nilsenhjørnet. Flere med HC-kort har benyttet seg av denne parkeringsplassen i forbindelse med besøk i Rørosbanken. Røros Parkering ønsker nå å få regulert en skiltet plass for HC-parkering ved Rørosbanken.

– Vi har vært i dialog med Rørosbanken som støtter vår anmodning. Under våre kontroller av parkering i sentrum erfarer vi at det tidvis parkeres ulovlig ved Rørosbanken, ikke bare av HC‐kort brukere, skriver parkeringsbetjent Hans Bernt Træet i Røros Parkering i en epost til kommunen.

Røros Parkering AS anmoder om en snarlig vurdering av å regulere skiltplanen for vilkårsparkering i sentrum med en HC‐plass ved Rørosbanken.

Eiendomsoverdragelser i august

av

27 eiendommer har fått nye eiere i august. Her er oversikt over eiendomsoverdragelser:

Langegga 95 (Gnr 138, bnr 218) er solgt for kr 1.750.000 fra Anne Nyrønning til Robin Keiserås (01.08.2022)

Synnervika 113 (Gnr 132, bnr 1838) er solgt for kr 1.320.000 fra Guro Buås-Hansen til Mari Snortheim og Tølløv Øhlander Tamnes (02.08.2022)

Mælan 55 (Gnr 135, bnr 633) er solgt for kr 2.170.000 fra Rolf Kristian Holte til Heidi Hofstad og John Roger Sollie (02.08.2022)

Gamle Vintervollveien 100 (Gnr 62, bnr 88) er solgt for kr 2.050.000 fra Marianne Sponås og Viggo Storvold til Morgan Bjarne Gran og Siri Mette Bråthen Gran (02.08.2022)

Andel av Pinstivollen 8 (Gnr 58, bnr 73) er overdratt for kr 1.455.977 fra Lars Norvald Mosdahl og Terje Mosdahl til Marius Svarliaunet (04.08.2022)

Andel av Pinstivollen 8 (Gnr 58, bnr 73) er overdratt fra Nils Monrad Mosdahl til Lars Norvald Mosdahl og Terje Mosdahl (04.08.2022)

Andel av Ole Guldals gate 19 (Gnr 137, bnr 166) er solgt for kr 1.725.000 fra Ove Grytbak til Åshild Løkken Opsahl (10.08.2022)

Hyttskrivarveien 42 (Gnr 401, bnr 18) er solgt for kr 5.550.000 fra Anne Margrete Jonassen til Anne Bakosgjelten og Magnus Kristian Mo (10.08.2022)

Andel av Johan Falkbergets vei 1368 (Gnr 12, bnr 8) er solgt for kr 650.000 fra Yngve Hofstad Hansen til Guri Hofstad (10.08.2022)

Vollberget 66 B (Gnr 18, bnr 103, seksjon 1) er solgt for kr 670.000 fra Berit Therese Nilsen og Reidar Ulseth Nilsen til Else Marie Lind (16.08.2022)

Vollberget 66 B (Gnr 18, bnr 103, seksjon 1) er overdratt fra Tore Nilsen Sæbø til Berit Therese Nilsen og Reidar Ulseth Nilsen (16.08.2022)

Stenhåmmårveien 12 (Gnr 59, bnr 90) er solgt for kr 3.500.000 fra Opplysningsvesenets Fond til Stig Johnsbråten og Vivi S Johnsbråten (16.08.2022)

Andel av Gubbstenveien 21 (Gnr 59, bnr 67) er solgt for kr 1.500.000 fra Iver B Ødegaard Brandtzæg til Ida Mari Devle (17.08.2022)

Stormoveien 5 (Gnr 133, bnr 264) er overdratt fra Per Magne Langen til Marit Irene Bekkevold (17.08.2022)

Arne Mikkelsens vei 1 (Gnr 134, bnr 67) er overdratt fra Liv J Kvikne Sjøvold til Wenche Kvikne Sjøvold (18.08.2022)

Hagaveien 5 (Gnr 137, bnr 219) er overdratt fra Arne Bekkos til Anders Bekkos og Trine Bekkos Wannebo (19.08.2022)

Mælan 65 (Gnr 135, bnr 646) er solgt for kr 2.850.000 fra Torgun Brean til Astri-Marie Indset og Tor Indset (22.08.2022)

Lerdalsveien 35 (Gnr 17, bnr 19) er solgt for kr 2.900.000 fra May Synnøve Kobberrød til Anne-Irene Johansen Paule og Iver Waldahl Lillegjære (22.08.2022)

Klokkarveien 1 (Gnr 137, bnr 213) er solgt for kr 3.450.000 fra Elin Viken til Gunnvor Broen (23.08.2022). Salget omfatter også Gnr 137, bnr 244

Stor-Renholdtveien 30 (Gnr 135, bnr 392) er solgt for kr 3.900.000 fra Lars Tørresvold til Ingrid Skott og Joakim Storrønning (23.08.2022)

Galådalsveien 385 (Gnr 151, bnr 30) er overdratt fra Ruth Galåen til Ole Ingvar Galåen (24.08.2022)

Brekkveien 898 (Gnr 112, bnr 4) er overdratt fra Kåre Eiliv Møller til Borghild Møller (25.08.2022)

Yter Øya 96 (Gnr 133, bnr 627, seksjon 4) er solgt for kr 2.700.000 fra Ingunn Haugseggen til Einar Nørbech og Eirin Sletten Nørbech (29.08.2022)

Andel av Flanderborg 13 (Gnr 161, bnr 28) er overdratt fra Espen Sandall til Eirik Grinde (29.08.2022). Overdragelsen omfatter også andel av Flanderborg 15 (Gnr 161, bnr 29)

Mælan 21 (Gnr 135, bnr 551) er solgt for kr 2.750.000 fra Niklas Tamnes Sandbakken til Robin Bakken Ericson (29.08.2022)

Gråbergsveien 158 (Gnr 132, bnr 396) er overdratt fra Kåre Guldal til Anne Grete Guldal (30.08.2022). Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 891. Overdragelsen omfatter også Lars-Tørresveien 1 (Gnr 137, bnr 297)

Ellenåsen 28 (Gnr 67, bnr 76) er solgt for kr 3.950.000 fra Vibece Hjelen Helland til Sissel Engelsen og Stig Simonsen (31.08.2022)

Folkemøte om fylkesvei 30

av

Mange hadde møtt opp til folkemøte om utbedring av fylkesvei 30 på Storstuggu i kveld. Trøndelag fylkeskommune presenterte de foreslåtte tiltakene og orienterte om bomplasseringer og takster. Kost- nyttevurderinger ble også presentert.

– Det er flott at så mange har tatt seg tid til å høre om det fylkeskommunen har å si om dette prosjektet. Initiativet til prosjektet har kommet fra de tre kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Omfattende utbedringer
Strekningen mellom Støren og Røros er regionalt viktig i Trøndelag. Når det kommer til store investeringer, er den en av de høyest prioriterte hovedvegene. En omfattende utbedring av fylkesveg 30 mellom Støren og Røros er snart ferdig planlagt, og prosjektet er tenkt finansiert med bompenger.  

Dagens veg er svingete, smal og rasutsatt på flere strekninger. Vegen holder heller ikke dagens krav til vegstandard, og trenger oppgradering. 

Ved å oppgradere den cirka ti mil lange strekningen vil sikkerheten for personbil, næringstrafikk og myke trafikanter økes. Det blir også bedre framkommelighet på fylkesveg 30. 

Deler av vegen er utsatt for jord og steinskred og det er fare for utglidning av veien både mot jernbanen og elva Gaula. Fylkesvegen går også gjennom flere tettsteder med redusert fartsgrense og liten avstand til bebyggelse.

Det har skjedd mange trafikkulykker på strekningen de siste 10 årene. Utforkjøringsulykker (55 %) og møteulykker (27 %) er de klart mest vanlige ulykkene på fv. 30.

Kostnad på 1,54 mrd. kroner
Styringsgruppa for prosjektet behandlet størrelsen både på utbyggingen og bompengesatser, samt mulig plassering av bomstasjoner. Vedtaket ble som følger:  

  1. Tiltakspakke 2 legges til grunn for det videre arbeid med bompengesøknaden 
  1. Samlet bompengetakst settes til om lag kr. 160 og samlet investeringsramme til ca. kr. 1,54 mrd. kroner.  
  1. Bomstasjoner plasseres i henhold til tiltakspakke 2. Dette betyr bomstasjoner ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune.  

Bompenger i 15 år
Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjettet. Den eneste måten å få til en utbedring av fv. 30, vil da være gjennom bompengefinansiering. Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten
som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger.

Utbedring av 35 kilometer veg
Tiltakspakke 2 omfatter bygging av 16,5 km ny veg og utbedring av om lag 18,3 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av bl.a Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Kost-nytteanalyse
Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. For næringslivet er en trygg, rask og pålitelig veg derfor det viktigste.

Ved en eventuell utbygging av fv. 30 kan noen av de demografiske forutsetningene endre seg. Det kan føre til at det blir lettere å pendle langs veien, som kan gjøre det mer attraktivt å bo i regionene. I tillegg vil spart reisetid til fra fritidsaktiviteter, butikk og jobb også gjøre det lettere å bo langs veien. Videre vil det potensielt også bedre næringslivet i regionen gjennom at det blir billigere og lettere å flytte varer ut av regionene samtidig som det blir kortere reisevei for turister og hytteeiere. Dette kan bidra til flere arbeidsplasser i regionen, står det i analysen som er utarbeidet av Junior Consulting.

Kontrollutvalg Fjell IKS fusjoneres med Konsek Trøndelag IKS

av

På kommunestyret i går 25.08 ble det enstemmig vedtatt fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell IKS og Konsek Trøndelag IKS.

Saken om fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell og Konsek er grundig vurdert i styret og
representantskapet og fremstår som en fremtidsrettet løsning for alle kommuner som er
tilsluttet både Kontrollutvalg Fjell og Konsek Trøndelag, skriver kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i sin saksvurdering.

Gjennomføringen av prosessen forutsetter at alle kommunene gjør likelydende vedtak som vedtatt i representantskapet.

I budsjettet for Kontrollutvalg Fjell IKS for 2023, viser det at dersom
selskapet skal fortsette med uendret driftsform vil den årlige kostnaden bli høyere enn ved
inntreden i Konsek Trøndelag IKS.

I utredningen er to selskap vurdert; Konsek Trøndelag IKS og Konsek Øst IKS.
Konsek Trøndelag IKS fremstår som det beste alternativet, med et bredt fagmiljø,
kostnadseffektiv drift og en stabil og god økonomi.

Konsek Trøndelag IKS
Konsek Trøndelag IKS har 31 kommuner og Trøndelag fylkeskommune som
medlemmer og yter dermed sekretariatstjenester til de fleste kommunene i MidtNorge.
Konsek Trøndelag IKS har et flerfaglig kompetansemiljø med bred erfaringsbakgrunn.
Selskapet har 9 ansatte med kompetanse innenfor jus, økonomi, samfunnsfag,
kommuneregnskap, revisjon, ledelse, personal, arkiv med mer. Selskapets ansatte har
betydelig erfaring fra kommunesektoren.

Selskapet har kontorsted i Steinkjer og Trondheim kommuner. Hovedkontor er i
Steinkjer kommune.

Konsek Trøndelag IKS er sentral i den faglige utviklingen av kontrollutvalgsarbeidet i
Norge.

Eierkommunenes innbetaling til Konsek Trøndelag IKS er basert på en litt annen måte enn
dagens fordeling i Kontrollutvalg Fjell IKS. Et grunnbeløp fordeles likt. Resterende beløp
fordeles i henhold til innbyggertall.
Tjenestene som ytes til kommunene er i hovedsak de samme som i Kontrollutvalg Fjell
IKS. Totalpakken består av alle de sekretariattjenestene kommunenes kontrollutvalg har
behov for.