Slider

Fv705 på strekningen mellom Brekken og Stuggudal i Tydal er stengt på grunn av uvær, melder Veitrafikksentralen Midt på Twitter. Det er uvisst når veien åpner igjen.

Årets Vinterfestspill i Bergstaden er i gang og torsdag fikk tre heldige bedrifter servert musikalsk besøk til lunsj. På Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter spilte pianist Tor Espen Aspaas og oboistene Christoph Hartmann og Thomas Hjertaker for et begeistret publikum.

Torsdag fikk Rørosmeieriet, Røros Produkter og Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter musikalsk besøk fra Vinterfestspill i Bergstaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tor Espen Aspaas innledet seansen på Øverhagaen med å skryte av bygget og at flygelet i salen hadde blitt oppstemt og flyttet dit for anledningen. Videre fortalte han en anekdote før han begynte å spille en vals av Johannes Brahms på det nystemte flygelet. 

– Jeg var på turne med Rikskonsertene, og da vi kom en plass oppi dalen så ble vi møtt av en gledestrålende vaktmester som sa velkommen velkommen, vi mener det skal være god akustikk her for vi har luftet hele dagen. Så nå håper jeg at dere er fornøyd med akustikken her, spøkte Aspaas.

Etterpå spilte han en blanding mellom en Rørospols og en mazurka av Chopin.

– Jeg håper at dere ikke klarer å høre hva som er hva, for litt av poenget mitt er nemlig at det ikke er så stor forskjell, sa Tor Espen. 

I tillegg spilte han en melodi som han sa var en av de fineste melodiene som har blitt komponert på Røros, og for den saks skyld utenfor Røros også, nemlig “Blomstersangen” av K.E.S Lund og Håkan Solli.

Etter Aspaas, spilte Oboistene Christoph Hartmann og Thomas Hjertaker tre duetter av den franske komponisten Gilles Silvestrini.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aktivitetskoordinator ved institusjonsbaserte tjenester, Bård Sandtrø, er svært fornøyd med at Vinterfestspill inntar Øverhagaen.

– Det er fint å få kulturen inn hit, sånn at dem som bor på institusjonen kan opprettholde kontakten med samfunnet utenfor. De vi har fått høre nå er utrolig dyktige musikere, så det er jo en fantastisk flott gave vi har fått fra Vinterfestspill i Bergstaden. 

Sandtrø forteller at for anledningen har de fått fraktet et flygel til senteret, et instrument som etter sigende har “stått og støvet bort”, og som de i forkant av konserten har fått stemt.

– Det har blitt litt for lite brukt, så nå var det godt å få brukt det igjen, sier Bård.

Magnus Bekkos (16) kom inn på sjetteplass i Finnmarksløpet Junior – Det har vært en drøm lenge.

Magnus er fornøyd med innsatsen og sier at det var stort å være med på Finnmarksløpet. 

– Det har vært en drøm å gjennomføre Finnmarksløpet lenge, sier Magnus, som har trent og forberedt seg på løpet siden august.

På det 20 mil lange løpet brukte Bekkos 26 timer. Den unge hundekjøreren har drevet med hundekjøring i snart fire år, og forklarer at han har vært oppslukt i interessen siden han begynte.

– Jeg pleide å være med broren min i hundegården noen ganger når jeg var mindre, og det var nok der interessen begynte, sier Bekkos.

Magnus sier at opplevelsen ga mersmak, og at planen framover er å kjøre mer hund og delta i flere løp. 

– Det var en gøy opplevelse som det er fint å ha fått med seg, sier Bekkos, – men det var litt slitsomt også, for det er et langt løp, og du må jobbe litt for å få det til.

Kronikk av Widar Skogan, direktør for avdeling reindrift i Landbruksdirektoratet. I debatten om vindmøller på Fosen har det blitt vist til at reindriften bruker 40 prosent av landarealet i Norge og at dette er til hinder for videre nærings- og samfunnsutvikling i disse områdene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ja, arealet på 40 prosent er riktig dersom en regner inn alle områder innenfor ytre grenser for reindriftsområder så utgjør det om lag 40 prosent av landarealet, men det betyr ikke at 40 prosent av landarealet er tilgjengelig for reinbeite.

Dette skyldes at det innenfor 40 prosent-andelen er det;

* elver, vann, isbreer og fjell som ikke er egnet til reinbeite.

* veier, vindmølleparker, industriområder, hyttefelt og boligfelt.

* vedtatt høye bestandsmål for rovdyr som er en kontinuerlig utfordring for reindrifta.

* en god del jordbruk på dyrkede områder som reindrifta skal holde reinsdyrene borte fra.

* mye utmarksaktivitet som er forstyrrende for reindriften.

Å drive reindrift handler om å flytte reinsdyrflokkene til ulike beiter gjennom årets 365 dager. Reindriftsutøverens jobb er å flytte rein slik at den har tilstrekkelig mat gjennom hele året. I tillegg trenger rein ro under krevende forhold på vinterbeite. Reinsdyrsimla med kalv trenger ro for å kalve og die kalven. Kalven trenger ro og gode beiter for å få en god tilvekst. Alt dette handler om å ha en god bærekraftig drift med en god kjøttproduksjon. Reinsdyrkjøtt er et etterspurt produkt i markedet på grunn av produksjonsform og unik smak av fjell og vidde. Kjøttet er magert og rikt på mineraler og vitaminer. Reindriftsnæringa bidrar også med verdiskapning innenfor reiseliv og samisk husflid.

Reindrifta har over mange år tilpasset seg inngrep i opprinnelige beitearealer. Lite tyder på at presset på reindriftsarealene vil bli mindre i årene som kommer. I alle slike saker er det viktig å starte med en god planprosess. I noen saker kan en finne arealer som er mindre viktig for reindriften og at en finner fram til avbøtende tiltak. I andre saker vil det ikke være mulig å finne gode nok avbøtende tiltak og inngrepet må avvises. For ei beitebruksnæring så kan en ikke bare se på inngrep enkeltvis, men hvordan summen av alle inngrep i et område påvirker reindriftens mulighet til å drive bærekraftig året rundt, og under skiftende klimatiske forhold gjennom året og mellom år.

Dette flyttemønstret utfordres i takt med endringer i klimaet og endringer som gjøres i beiteområdene. I sum så reduseres beitearealene årlig. I tillegg ligger store deler av arealene i nærheten av installasjoner som gjør at reinen endrer atferd og beitebruk. Arealbruk til industri, energiproduksjon, byer, veier, boliger og hytter har vært under kontinuerlig utvikling og reindrifta har ikke hatt noen vetorett mot denne utviklinga. Tvert imot, så har det foregått mye nærings- og samfunnsutvikling i reindriftsområdene, og reindrifta har over år måttet tåle mer krevende driftsforhold for sin næringsaktivitet. Denne utviklingen har funnet sted til tross for at samene som urfolk har rettslig beskyttelse mot arealinngrep som negativt påvirker grunnlaget for å drive samisk reindrift. Dette er en forpliktelse etter folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. I fortsettelsen blir det derfor svært viktig å ha gode respektfulle arealprosesser for å finne en god balanse mellom reindriftens interesser og andre samfunnsinteresser.

En hjelpende hånd i Fjellregionen arrangerer tombolalotteri på Coop Tynset og Coop Røros 1.april, og ønsker i den forbindelse at bedrifter i området bidrar med hjelp til premier. 

– Vi ønsker oss alt mulig, så her er det dere som setter begrensingen. For eksempel fruktkurv, gavekort, sokker, reklameartikler, puter/ kopper, godteri,  påskeegg, turutstyr, spill. Tepper, også videre, skriver En Hjelpende hånd i en pressemelding. 

En hjelpende hånd, fjellregionen er en organisasjon som hjelper de som har  minst uansett om det handler om mat, penger, sosialt nettverk også videre. Organisasjonen har det siste året vært i stor vekst og trenger stadig inntekter  for å kunne hjelpe de som kontakter oss. 

Nattrikken ble i år nominert til Oscar i kategorien beste kortfilm. Årets utdeling, som var den 95., ble avholdt 13. mars på Dolby Theatre i Hollywood i Los Angeles. Axel Barø Aasen spiller en av hovedrollene i filmen, og var på plass under utdelingen.

– Det har vært enormt, surrealistisk og dritkult, sier Barø Aasen om å være tilstede i Los Angeles mens hele byen feirer filmbransjen og året som har gått.

Før jul spilte Barø Aasen i Netflix-produksjonen “Troll” som ble vist over 75.000 ganger i løpet av en uke og som var rekord for en ikke-engelskspråklig film på strømmetjenesten. Axel fikk oppleve Netflix-hype og Oscar-nominasjon i løpet av et par måneder. 

– Hvordan skal du toppe det?

– Det blir vanskelig å toppe det. Det er noe med å holde fokuset, og om en uke så er jeg på plass i dyreparken med koreografiprøver for å spille geit, sier Axel, – Jeg tror jeg bare må sette pris på en sånn mulighet, og nyte det at man får oppleve mye forskjellig i skuespilleryrket. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høydepunkter i filmbransjens hovedsete
Barø Aasen forteller at det er overveldende å komme til filmbransjens hovedsete i Los Angeles. Det å sitte i salen under utdelingene, med Jimmy Kimmel som vert og sitt eget navn på lerretet, var ifølge Axel surrealistisk og stort.

– Man kjenner virkelig på det når man er der og er med i en Oscar-nominert kortfilm, sier Axel, og forklarer at selv blant de som jobber i filmbransjen i Los Angeles er det få av dem som har vært med i en produksjon som har blitt nominert i Oscar. 

Axel har vært i Los Angeles en uke, og vil trekke fram flere høydepunkter, blant annet var han på screening av alle kortfilmene som var nominert, med pamneldebatt med regissører og filmskapere.  Et annet høydepunkt var festen han deltok i hos den norske filmskaperen Joachim Rønning, somm er kjent for blant annet Pirates of the Carribean og Max Manus. Der møtte Axel på mange nordmenn.

– Det er veldig fint norsk miljø i Los Angeles, av både kjente og ukjente folk som jobber med et eller annet i bransjen, sier Axel.

Bergrosa i Hollywood
På lørdag hadde produsentene av Nattrikken en tilstelning, og der spilte Alexander Rybak en ikke helt ukjent lokal klassiker for forsamlingen.

– Rybak sa han hadde sett filmen og blitt rørt, og fått hjemlengsel og så sa han at han håpet vi fikk hjemlengsel også før han begynte å spille, og det han spilte da var Bergrosa av Sven Nyhus. Da sa jeg til han at jeg var fra Røros og at det naturligvis ga meg hjemlengsel å høre han spille Bergrosa.

Regjeringen har vedtatt en økt satsning for å styrke flytilbudet i distriktene. Blant annet er det bestemt at ddet stilles krav om nattparkert fly på Røros  i neste anbudsperiode fra 1. april 2024, og halverte billettpriser. 

Dette opplyser Samferdselsdepartementet i en pressemelding. 

Ordfører Isak V. Busch har bursdag og sier at det er tidenes bursdagsgave. 

– Dette er en gledens dag for alle som er opptatt av flyruta vår, og alle som har jobbet for dette, skriver V. Busch på Facebook.

Varaordfører Christian Elgaaen sier at det er en stor politisk seier. 

– Jeg er så glad for at vi endelig er lyttet til. Dette vil bety utrolig mye og er helt avgjørende for regulariteten og tilliten til flyruta vår, skriver Elgaaen i en pressemelding. 

– Det er problem med morgontåke i periodar av året på flyruta Røros–Oslo, noko som har svekka regulariteten på flyruta. Tåke er meir problematisk ved landing enn ved avgang. I den komande konkurransen vil det bli stilt krav om at flyet skal stå nattparkert på Røros lufthamn. Dette er i tråd med lokale ønsker, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding. 

– Dei regionale flyrutene er ein viktig del av samferdselstilbodet i distrikta. Derfor har Regjeringa vedteke å styrke rutetilbodet og redusere billettprisane i dei komande FOT-utlysingane med avtaleoppstart i 2024, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Billettpriser
Billettprisene på FOT-rutene er i dag regulert gjennom maksimalt tillate billettpriser, full fleksibel én vei. Disse blior halvert fra 1. april 2024 for rutene betjent med fly i sør-Norge og nord-Norge og for heikopterruta Værøy-Bodø fra 1. august 2024. 

– Dette vil minske avstandskostnadane for både innbyggjarar og næringsliv. For å ta omsyn til ein mogleg vekst i etterspurnad vil krava til setekapasitet aukast der talet på reisande er venta å stige mest, skriver Samferdselsdepartementet.

Det er siste gang Kunst i Bergstaden arrangeres, og årets utgave er arrangementets tiårs-jubileum. Kunstnere som Håkon Gullvåg, Anders Bjørgaard, treskjæreren Klas Olsen Prytz og Eli Wintervold stilles ut på Bergstadens Hotel denne uka.

Tirsdag åpnet utstillingen med fulle hus i den nyopussede lobbyen i Bergstaden Hotel. Ordfører Isak V. Busch innviet arrangementet og holdt tale, før kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke og kunstneren Håkon Gullvåg hadde en kunstsamtale.

Les mer om Kunst i Bergstaden her:

Eli Wintervold stiller ut 14 Rørosmalerier.

Øivind Storm Bjerke snakker om betydningen av arrangementet.

Barneverksted for skoleelever.

Markeringen er en del av en nasjonal aksjon, og den finner sted mellom kl. 18.00 – 19.00, torsdag 16.mars.

Markeringen arrangeres «i protest mot strømpriskrisa og for politisk kontroll over strømprisene og krafta», som det heter i en pressemelding fra arrangørene.

Det var MN24.no som omtalte saken først.

Markeringer på flere steder

Det vil bli gjennomført politiske streiker og demonstrasjoner i Oslo, Gausdal, Raufoss, Gjøvik, Stavanger, Stord, Trondheim, Røros, Verdal og Tromsø, opplyser arrangørene.

Møteleder er LO-leder John-Peder Denstad i Trondheim og omegn.

Bakgrunnen for markeringen er den pågående såkalte strømpriskrisen, som rammer flere deler av landet:

– Vannkraft er en naturressurs og infrastruktur som skal sikre levende lokalsamfunn og skape arbeidsplasser som et konkurransefortrinn for industri og næringsliv, skriver arrangørene.

Strømpriskrisa truer også arbeidsplassene i offentlig sektor, mener arrangørene.

– Strømpriskrisa utgjør rett og slett en trussel mot velferdsstaten, heter det i pressemeldingen.

LO og deres samarbeidspartnere krever nå:

• Makspris 35 – 50 øre per kilowatt-time (for industri, landbruk og offentlig velferd).
• Toprissystem for husholdninger med rimelig makspris for ordinært forbruk.
• Norske strømpriser frikobles fra det europeiske strømprissystemet.
• Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene.

Blant appellantene finner man en rekke lokale fagforeningsprofiler, og det vil være flere fagforeningsavdelinger, forbund og partier representert under markeringen.

I helga er det landsmøte i Sosialistisk Venstreparti. Fra Røros deltar både varaordfører Christian Elgaaen og kommunestyrerepresentant Hilde Danielsen. De er også de to øverste på Røros SVs liste til kommunevalget i høst.

– Landsmøtet i et politisk parti er en stor begivenhet, med masse deltakere og viktige saker som skal diskuteres. Vi gleder oss til tre innholdsrike dager, som helt sikkert gir inspirasjon fram mot valget og videre politisk arbeid, sier Danielsen og Elgaaen i en pressemelding.

Hilde Danielsen er innstilt til å fortsette som første vara til sentralstyret i SV. 

– En plass i sentralstyret betyr at man vil sitte i det øverste organet i partiet. Jeg har nå vært med der i to år og har trivdes meget godt. Jeg føler meg ikke ferdig og har mer å tilføre. Derfor ønsker jeg fornyet tillit til å fortsette i sentralstyret, sier Hilde Danielsen. 

Christian Elgaaen er foreslått til å sitte i valgkomiteen på landsmøtet. Det har vært en forberedende komité som har levert en innstilling. Denne skal en ny komité ta stilling til på selve landsmøtet, før endelig avstemming blant landsmøtedelegatene. Som kjent er Kirsti Bergstø foreslått som ny leder i SV og Lars Haltbrekken er innstilt som nestleder av et flertall i den forberedende valgkomiteen.

– Det er en stor tillitserklæring å være foreslått inn i valgkomiteen, og dermed få påvirke sammensetningen av SVs ledelse og tillitsvalgte de neste to årene, sier Elgaaen.

Landsmøtet skal debattere og vedta nytt prinsipprogram og uttalelser, og velge ny partiledelse og sentralstyre. Blant sakene som sikkert vil diskuteres på landsmøtet er helse, strømpriser, urfolksrettigheter, miljø, natur og sikkerhetspolitikk.

– SV er det røde og grønne partiet. Vi må ha mer rettferdig fordeling og sikre gode velferdstjenester, og samtidig løse klima- og naturkrisa.