I helgen arrangerte NOR Freeski Cup Norgescup i Ålen og Vassfjellet. Edvard Magga Ødegård fikk gode plasseringer i juniorklassen i begge, med en 4. plass i Vassafjellet og en 8. plass i Ålen.

Edvard (18) fikk 4. plass i Norgescup i Vassafjellet og 8. plass i i Ålen.

Edvard er godt fornøyd, og sier at en 4. plass i Vassfjellet er den beste plasseringen han har hatt så langt i sin karriere. 

– Det var utrolig kult og veldig gøy å være med, sier Edvard.

I Ålen fikk han en 8.plass som han forklarer er den beste plasseringen han har fått i Big air.

Edvard har holdt på aktivt med freeski siden tiårs-alderen, og sier at han ikke kommer til å gi seg med det første. Planen nå er å delta på NM i Trysil som arrangeres 31. mars – 2. april .

Tirsdag er det klart for lagmesterskap ski 2023. Rennet foregår i Sundveien.

Det er klart for årets store høydepunkt i skigruppa. 

Rennet finner sted i Sundveien ved skola med fellestart fristil som stilart.

Røros IL ski skriver følgende om arrangementet:
Alle som stiller til start fra 0- 100 år får premie på premieutdelinga senere i vår, samt at rennet teller i kampen om medaljer og pokaler!

Man trenger ikke å ha vært med tidligere I år I lysløypa for å delta på lagsmesterskap.

Vi avslutter fellesstartene med en foreldreklasse på 1 kilometer.

De som går uten tid går en eller flere runder på eget initiativ og ellers leker seg rundt i området.

Vi satser på speaker, god stemning og trekker uttrekkspremier blant alle som stiller til start!

Etterpå inviterer vi inn på skola på kveldsmat for både store og små.

En av verdens fremste fiolonvirtuoser; nederlandske Janine Jansen kommer til Røros og Vinterfestspill i Bergstaden.

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden: Vinterfestspill i Bergstaden presenterte søndag ny kunstnerisk leder for jubileumsåret 2024: Sonoko Miriam Welde. Samtidig presenterte Sonoko den storslåtte nyheten om at Janine Jansen kommer til Røros for festivalens 25-års jubileum i mars 2024.

– Den nederlandske fiolinisten Janine Jansen er en av vår tids mest elskede og spennende musikere. Hun er også min snille, smarte og omsorgsfulle lærer, forteller Sonoko 

– I mars 2024 kommer hun til Vinterfestspill i Bergstaden sammen med to av sine faste medspillere, bratsjist Timothy Ridout fra England og cellist Daniel Blendulf fra Sverige. Sammen skal de spille Bachs evig vakre Goldbergvariasjoner i Røros kirke. Jeg tror det blir en opplevelse av de sjeldne.

25 års jubileum
Vinterfestspill i Bergstaden 2024 arrangeres torsdag 7. mars – søndag 10. mars 2024. 

Året 2024 er vårt 25-års jubileum, vi feirer med festspillaktiviteter i bergstaden Røros hele uka – og med en enestående jubileumskonsert.

Jubileumskonsert med Janine Jansen
Lørdag 9. mars 2024, Røros kirke  

Janine Jansen (fiolin), Tim Ridout (bratsj) og Daniel Blendulf (cello)
J. S. Bach: Goldbergvariasjoner.

Billettsalget starter 1. mai 2023

Fakta om Janine Jansen
«Among the world’s star soloists, she’s as keen a listener, as adept and intimate a chamber partner, as it gets.» New York Time.

Janine Jansen er en nederlandsk fiolinist som i dag regnes som en av verdens fremste fiolinvirtuoser. I tillegg til å opptre som solist, spiller hun også regelmessig kammermusikk og har grunnlagt Den internasjonale kammermusikkfestivalen i Utrecht.

Jansens store allsidighet viser seg i hennes repertoar som favner både fiolinkonsertene fra standardrepertoaret og litt mindre kjente konserter som for eksempel Benjamin Brittens fiolinkonsert. Hun spiller også mye kammermusikk og en del samtidsmusikk.

Spillestilen hennes har blitt beskrevet som varm, autentisk og ærlig. Hun er nysgjerrig og lekende og prøver å finne nye tolkninger også av verker hun har spilt før. Innflytelsen av hennes livslange kammermusisering er tydelig: Jansen er en veldig lydhør musiker, både som kammermusiker og som solist.

Jansen vokste opp i en musikerfamilie; begge foreldre og hennes to brødre er musikere. Hun begynte å spille fiolin som seksåring og var elev av Coosje Wijzenbeek, Philipp Hirshhorn og Boris Belkin.

I 1997 fikk Jansen sitt nasjonale gjennombrudd da hun debuterte med Concertgebouworkesteret. Stor internasjonal berømmelse opplevde hun først i 2002, det året hun ble utnevnt til «BBC Radio 3 – New Generation Artist» og spilte sammen med Philharmonia-orkesteret, dirigert av Vladimir Ashkenazy.

Jansen spiller regelmessig med så å si alle de store orkestrene i Europa og Nord-Amerika. Hun åpnet BBC Proms i 2005 og var deres hovedartist (featured artist) inklusive en opptreden under Last Night of the Proms i 2014. Hun har dessuten vært gjesteartist (artist-in-residence) ved New Yorks Carnegie Hall (2017/2018), Tonhalle-Orchester Zürich (2018/2019) og Schleswig-Holstein Musik Festival (2019).

Både Richard Dubugnon og Michel van der Aa har skrevet hver en fiolinkonsert til henne son hun urfremførte i 2008 henholdsvis i 2014. Jansen etablerte dessuten Den internasjonale kammermusikkfestivalen i Utrecht og var dens kunstneriske leder fra 2003 til 2016.

I løpet av karrieren har Jansen spilt på flere instrumenter bygget av Antonius Stradivarius, blant annet på hans Rivaz-Baron Gutmann-fiolin fra 1707 (2016–2020) som Eldbjørg Hemsing overtok etterpå. I 2021 utga Jansen en plate der hun fikk låne 12 av verdens beste stradivarius’ som hun med tanke på instrumentkarakter prøvde å føre sammen med innspilllingsrepertoaret. Hennes nåværende instrument er Stradvarius’ Shumsky-Rode-fiolin fra 1715, som en bidragsyter generøst har lånt henne.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Det er siste gang Kunst i Bergstaden ble arrangert, og årets utgave er arrangementets tiårs-jubileum.

Fullt på åpning av Kunst i Bergstaden

Nattrikken ble i år nominert til Oscar i kategorien beste kortfilm. Årets utdeling, som var den 95., ble avholdt 13. mars på Dolby Theatre i Hollywood i Los Angeles. Axel Barø Aasen spiller en av hovedrollene i filmen, og var på plass under utdelingen.

Fra Bergstaden til Hollywood 

I år er det duket for 20-årsjubileum når over 40 elever fra 10. trinn setter opp årets jubileumsforestilling Thank you for the music i Storstuggu. På skolen er elevene i full gang med forberedelser.

Thank you for the music: 10.trinn oppsummerer 20 år med sceneproduksjoner

Magnus Bekkos (16) kom inn på sjetteplass i Finnmarksløpet Junior – Det har vært en drøm lenge.

Fikk endelig kjørt Finnmarksløpet

Mats Haugen har jobbet i seks år i hotell- og restarantbransjen i forskjellige stillinger. Siden 2021 har han jobbet for “Opplev Røros” med Julemarked Røros og Rørosmartnan. Nå tar han over ledelsen på Jordbærpikene.

Mats skal lede Jordbærpikene videre

Vinterfestspill: Lørdag kveld var det endelig klart for urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden» i Falkbergetsalen.

Manisk, majestetisk og mesterlig utført

Telegrafen frisør as øker driftsinntektene så vidt fra året før, og leverer et solid årsresultat i pluss, nok en gang. Det viser årsregnskapet for 2022.

Med vel 2,6 millioner kroner i driftsinntekter for 2021, økte selskapet driftsinntektene med om lag 200.000 kroner i forhold til 2021. 

Årsregnskapet for 2022 viser at de klarer å skape vekst også i fjor, og ender så vidt i overkant av 2,7 millioner kroner i driftsinntekter. Mer imponerende er årsresultatet på 467.000 kroner, en solid margin sett opp mot driftsinntektene.

Telegrafen frisør har levert gode årsresultat også de siste årene, med årsresultater i pluss på mellom 300 og 600.000 kroner. Etter fjorårets plussresultat er egenkapitalen oppe i 2,5 millioner kroner. Adnan Begic er eneeier i Telegrafen frisør as.

Torsdag ble det opprettet en prosjektgruppe som skal jobbe for Norsk Pressemuseum på Røros.

– All honnør til de som tar vare på trykkeriteknisk utstyr, slik Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner også bidrar til her på Røros, men et pressemuseum er ikke komplett før også den redaksjonelle historien ivaretas. Det vil vi gjøre noe med, sier Jan Erik Øvergård i en pressemelding. Som den siste journalist som arbeidet i avishuset ved Hyttelva, fram til 1975, og nå som leder i Venneforeningen, har han vært med og tatt et initiativ til ei prosjektgruppe som skal arbeide for et Norsk Pressemuseum på Røros.

Prosjektgruppa ble konstituert torsdag. Redaktør Trond Degnes skal sammen med Øvergård være utøvende ledelse for gruppa, og det er ingen tilfeldighet at utgangspunktet og det første møtet til gruppa ble holdt i det som en gang var Fjell-Ljoms redaksjonslokale. Dette er eneste bevarte komplette førdigitale avishus ikke bare her til lands, men langt på vei i hele Europa.

– Vi har ønsket å gå bredt ut og få med oss viktige bidragsytere, sier Øvergård. – Det har tatt litt tid å få gruppa på plass, men nå er vi etablert og kan begynne å arbeide konstruktivt med prosjektet. Ordfører Isak Veierud Busch er med, likeledes er mediekonsernene Amedia og Polaris representert ved henholdsvis redaktør Guri Jortveit i Arbeidets Rett og pensjonert trykkeribestyrer Steinar Bakken fra Polaris Media. Knut Wolden er leder for Røros Museums- og historielag og også nestleder for stiftelsen Rørosmuseet som eier avishuset ved Hyttelva. Fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner deltar redaktør Trond Degnes og Jens Hystad, i tillegg til styreleder Øvergård.

AKTIV DUGNADSUKE

Venneforeningen har hatt en aktiv dugnadsuke i avishuset, som avrundes med årsmøte fredag. Et viktig element i foreningens arbeide har vært å trekke nye miljøer og yngre krefter inn i arbeidet med å ta vare på det gamle produksjonsutstyret. I år er det derfor studenter og lærere fra Kunsthøgskolen i Oslo som står for innhold og utforming av museumsavisa Fjeld-Ljom. Den vil ikke ligne på noen av de foregående avisene.

– Det er slik vi ønsker det skal være, sier Øvergård. – Vi som er så gamle at vi husker da vi laget avis i bly på 1970-tallet, trenger innspill og hjelp fra yngre krefter. I første omgang gjelder dette den tekniske siden, der vi opplever at kunststudentene og lærerne deres kommer inn med helt nye tanker og måter å bruke det gamle utstyret på. I neste omgang håper og tror vi at dette skal smitte over på det nye prosjektet vårt som handler mer om den redaksjonelle siden, innholdet, utøvelsen av ytringsfriheten – før og nå.

ARVEN ETTER JOHN SOLHEIM

– Men hva regner dere med å oppnå med å danne et prosjekt under navnet «Norsk Pressemuseum»?

– Du kan si at vi vil ta opp arven etter John Solheim som vi på mange måter skal takke for at Fjeld-Ljom ble reddet som museum. Han drev i sin tid Norsk Pressmuseum, som opphørte med ham. Vi synes det er på tide at vi tar opp igjen den tråden som han tok initiativ til. Vi hadde for femti år siden kanskje hundre avishus som Fjeld-Ljom i Norge, nå er det bare dette ene igjen, som kan vise produksjonsgangen fra journalist, med manus og bilder fra mørkerommet, via settemaskin og ombrekking, til trykking. I et hus som står som det var for omtrent femti år siden.

– Fjeld-Ljom er omtrent like unikt som avishus som det Røros er som bergstad, sier Øvergård med et smil.

Billedtekst:

Prosjektgruppa samlet foran Fjeld-Ljom. Fra venstre: Guri Jortveit, Arbeidets Rett, redaktør Trond Degnes, Jens Hystad, nestleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Steinar Bakken, Polaris Media, Knut Wolden, leder i Røros Museums- og historielag, ordfører Isak V. Busch og Jan Erik Øvergård, leder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Foto: Ragnar Løkken.

Hjellnes Tidemann as, som står bak Rema 1000 Røros leverte to meget solide år under pandemien. Årsregnskapet for 2022 viser at de tidene er forbi, men selskapet har likevel vekst sammenlignet med 2019-tallene, og leverer likevel et godt overskudd.

Rekorden i driftsinntekter for selskapet finner vi i 2021, da selskapet hadde driftsinntekter på 135.701.000 kroner. Fjoråret endte bare noen små kroner bak, da 2022 blir oppsummert med 134.920.000 i driftsinntekter.

Selskapet kunne også notere seg for et solid plussresultat, med 2.681.000 kroner i årsresultat. Det er litt under rekordåret 2020, som endte på 3.158.000 kroner i pluss. Selskapet utbetalte samme år et utbytte på 2.7 millioner kroner.

2023 bli et steg tilbake, men likevel ett steg fram med tanke på siste “normale” driftsår før pandemien. Driftsinntektene endte på 117 millioner kroner, altså et stykke ned fra de to siste år.

Årsesultatet er imidlertid likevel hyggelig lesing, det ender på 2.048.000 kroner i pluss. Regnskapene viser at det i 2022 ble utbetalt utbytte til eierne på 2,3 millioner kroner.

Hjellnes Tidemann as er eid med 70 prosent av Nils Martin Tidemann og 30 prosent av Elisabeth H. Tidemann.

Vinterfestspill: Lørdag kveld var det endelig klart for urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden» i Falkbergetsalen.

Forventningene har bygget seg opp siden det først ble annonsert i 2019 at Plagges nyskrevne opera basert på Falkbergets romanskikkelse Kølfogd Hedstrøm, skulle settes opp på Vinterfestspill i 2020. Koronanedstenging satte en stopper for planene, og først i år fikk vi endelig muligheten til å se og høre operaen.

Plagge har fått med seg Maria Forsström som An-Magritt, og Bernt-Ola Volungholen som Kølfogden. I tillegg fikk vi høre Bergstadkoret og et stort festivalensemble under ledelse av Plagge selv.

Plagge har under utarbeidelsen rådført seg med kremen av Falkbergetkjennere, Eiliv Grue, som har skrevet to bøker om Kølfogden, og som har bidratt med å tilrettelegge tekster fra Falkbergets verk til operaen.

Kølfogd Hedstrøm er en skikkelse fra romansyklusen «Nattens brød», og er Falkbergets mest myteomspunnede og gåtefulle karakter. Plagge har med sin nye kammeropera forsøkt å gi mysteriet Hedstrøm et like gåtefullt musikalsk landskap.

Manisk og urolig
Plagges opera balanserer mellom eksperimentelt og kaotisk, og faller litt for ofte i sistnevnte kategori. At musikken skal speile et mysterium og en tematisk uutgrunnelighet er åpenbart, men med så mange disharmoniske og atonale musikalske grep, blir det ofte mindre mystisk enn det blir rotete. 

Styrken er hele veien det store dynamiske spekteret og lettheten med hvilken musikken løftes og senkes, åpnes og lukkes. Det lekes med klimaks og antiklimaks, og man blir dratt mellom ytterpunktene som en stadig overrumplet og forventningsfull lytter; fra det intime til det intenst dramatiske. Det er hele tiden interessante sammensetninger av instrumenter, og det merkes i særdeleshet i de mer minimalistiske og rolige partiene, hvor enkelte instrumenter får større plass.

Komposisjonen har også en manisk kvalitet, med en alltid tilstedeværende spenning og uforløst forventning som gjør at man aldri helt lener seg tilbake i setet, men blir sittende i konstant spenning og uro. Musikken svever og strekker seg i flerfoldige retninger, men lander liksom aldri helt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minner om «Den første sang på fjellet»
Kølfogden minner om fjorårets urpremiere under Vinterfestspillene, “Den første sang på fjellet”, Alf Hulbækmos verk som er basert på Falkbergets dikt med samme navn. Begge verkene er basert på Falkbergets diktning, begge opererer i en eksperimentell samtidstradisjon, og baserer seg i stor grad på bruk av tilbakevendende musikalske motiv fremfor lengre melodier.

Utførelsen av kammeroperaen later ikke noe tilbake å ønske, og både musikere, sangere og Bergstadkoret leverte på øverste hylle. Det gjorde også i høyeste grad imponerende dirigent Tabita Berglund.

Kølfogden kammeropera
Dirigent: Tabita Berglund

Komponist og pianist: Wolfgang Plagge

Solister: Maria Forsström og Bernt Ola Volungholen

Festspillensemble: Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid, Daniel Thorell, Knut Erik Sundquist, Christoph Hartmann, Thomas Hjertaker, László Kuti, Benedict van Leuven, Diego Chenna, Solveig Skogdal, Matías Piñeira, Johanne Dobbe Flemmen.

Kor: Bergstadkoret, som har øvd fram mot urpremieren under ledelse av Berit Konstad Graftås.

Mandag 20. mars kommer Plastretur AS til FIAS for å ta et dypdykk i plastemballasjen som  husholdningene i Fjellregionen har kildesortert.  

For at plastemballasje som kildesorteres skal kunne bli til nye produkter, er god kvalitet nødvendig.  Det som sorteres må være tomt for produktrester. Det er også viktig at det bare er emballasje av  plast som havner i plastsekken. Alle produkter som er laget av plast skal leveres som restavfall eller  på gjenvinningsstasjonen.  

For å sikre dette har Plastretur AS regelmessige kvalitetsrevisjoner hos kommunene som har  sortering av plastemballasje. Under revisjonen blir flere hundre kilo med tilfeldig utplukket plast fra  husholdningene kontrollert. Forurensningene sorteres i ulike avfallstyper som veies og  dokumenteres.  

Ofte blir det funnet mye som ikke har noe i plastinnsamlingen å gjøre, som hageavfall, sko, klær og  til og med dyrekadaver.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eksempler på plastemballasjer som er for uren til å bli godkjent av Plastretur AS.

Revisjonen vil foregå på Eid hvor FIAS har sitt mottaksanlegg. For nærmere opplysninger og for  avtale om å komme innom, ta kontakt med informasjonsrådgiver Berit Selboe-Coote på bsc@fias.no eller mobil 93218115. 

——- 

FAKTA 

PLATRETUR OG GRØNT PUNKT NORGE 
Det samles inn over 30.000 tonn plastemballasje fra norske husholdninger i de kommunale  renovasjonsordningene hvert år. Plastemballasjen transporteres deretter til sorterings- og  gjenvinningsanlegg, per i dag i stor grad til Tyskland, men det planlegges anlegg i Norge. For å minimere miljøbelastningen med transport benyttes tog, båt og returtransport (tomme trailere  fra Europa som har levert noe i Norge). Ved å gjenvinne plast begrenses bruken av ikke fornybare  naturressurser. 

Kommuner/IKS som har avtale med Plastretur AS får finansiering til innsamling av plastemballasje.  Dersom det oppdages forurensninger i det innsamlede materialet blir det trekk i finansieringen.  Plastretur AS drifter innsamling og gjenvinning av plastemballasje i Norge. Grønt Punkt Norge AS  sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje,  emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.