Diskgolfbanen på Glåmos har har blitt vurdert som en av landets beste baner, og til sommeren arrangeres både Norgescup og Trønder Tour der.
Trønder Tour arrangeres første helga i juli, og Norgescup avholdes siste helga i juli.
Diskgolfbanen på Glåmos åpnet 30. juni i fjor, og etter en overveldende respons og stort oppmøte både blant lokale og tilreisende sier Brede Sandkjernan og Kersti Skjervagen seg mer enn fornøyd med oppstarten. Banen har per i dag fått en vurdering på 4.8 på UDisc-appen, som er den høyeste vurderingen noen bane har oppnådd, og som plasserer banen på Glåmos helt i teten av Diskgolf-baner.
– Den mottakelsen vi har fått på banen er helt enorm, sier Kjersti Skjervagen, og legger til at det nok er derfor banen har blitt attraktiv nok til å gjeste både Trønder Tour og Norgescup.
Utvider banen Nå skal banen utvides og tilpasses et høyere profesjonalitetsnivå.
– Nivået som vi måtte tilfredsstille når vi lagde banen, var på amatørnivå. Det var ment for alle fra hyttefamilien i Trondheim til sjubarnsmora på Flanderborg som skal ta med ungene på en runde, sier Brede, og forklarer at målet var å lage en bane som kan brukes selv av dem som aldri har vært borti sporten før.
I dag er banen på 18 hull, og det er planlagt en utvidelse med tre ekstra hull. I dag har de et området på 65 mål, og vil ta i bruk et område på 35 mål som ligger ved siden av.
– Vi ble først forespurt om vi ville ha trønder tour, sier Brede, – og det er utelukkende på grunn av responsen vi har fått og ryktet som vi har på oss.
Mye må gjøres Etter forespørselen om å være vertskap til Trønder Tour kom muligheten til å søke om å også ha Norgescup.
– Vi mente i utgangspunktet at vi ikke skulle søke på det på grunn av at vi er såpass fersk, og dessuten var vi allerede såpass fornøyd med å ha fått Trønder Tour. Men så ble vi forespurt om vi kunne søke, også tok vi opp det på styremøtet, og fant ut at siden vi uansett måtte forberede banen til Trønder Tour kunne vi like gjerne også ha Norgescup, sier Sandkjernan.
Etter en uke fikk de svar.
– Nå har vi snart tre måneder på oss til å få i stand alt, sier Brede.
Banen skal få et nytt layout, og omgjøres til å i større grad også være en passende bane for mer erfarne spillere.
I en slik sammenheng stilles det større krav til banen, både i form av lengre avstander og vanskeligere hull, forteller Brede, og sier at det er mye som skal gjøres fram mot sommeren. Blant annet skal det ryddes skog, bygges bro, gangvei og tre nye hull.
Formannskapet har vedtatt å legge forslag om helårs gågate i Kjerkgata ut på høring. Forslaget gjelder fra Rauveta ned til Nilsenhjørnet. Fristen for innsending av høringsinnspill er 20. mai.
Høringsinnspillene skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget i ei utredning. Kommunen vil vite hvordan helårs gågate vil påvirke deg som beboer, bruker av sentrum og næringsdrivende.
– Hvilke fordeler og ulemper ser dere? Hva kan være praktiske utfordringer?, spørs Røros kommune i en oppdatering.
– Det er foreløpig ikke lagt noen føringer på hvordan en gågate skal løses i praksis. Dersom det skal innføres gågate, må gågatereglementet si noe om hvordan vi skal løse for eksempel varelevering, kjøring til eiendommene, tilgjengelighet for arbeids- og servicebiler, fremkommelighet for utrykningskjøretøy osv. Hva må til for at ei gågate skal kunne fungere? Hva gjør at ei gågate ikke vil fungere?
Saksutredningen til formannskapet finner du her.Send dine innspill til oss innen fristen 20. mai 2023 på e-post til postmottak@roros.kommune.no eller brev til Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.
Sommertid er en vedtatt forskyvning av klokketiden i forhold til normaltiden, vanligvis gjennomført i sommerhalvåret, for å oppnå en arbeidsmessig og helsemessig sett bedre utnyttelse av døgnets lyse timer.
Ved innføring av sommertid om våren stilles klokken én time frem.
I Norge og i EU er det i dag sommertid mellom kl. 02:00 siste søndag i mars og kl. 03:00 siste søndag i oktober.
Færre land Totalt har 142 land på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Stadig flere land går nå bort fra denne ordningen. I 2018 var antall land som bruker sommertid redusert til 75, mot 87 i 2009.
I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og gjenopptatt fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Sommertid ble også praktisert i perioden 1959–1965, men ordningen var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.
Flertall mot sommertid I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. På den tid hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. En slik ulik praksis kunne skape forvirring og EU innførte derfor sin første regulering av sommertid i 1981. I ert EU-direktiv angis start og slutt for sommertid. Norge valgte da å følge samme praksis som resten av Europa for denne ordningen.
Spørsmålet om sommertid ble igjen aktualisert i 2018 da EU-kommisjonen gjennomførte en kartlegging av EU-borgeres holdning til sommertid. Etter at en avstemming blant 4,6 millioner utvalgte EU-borgere viste et klart flertall mot sommertid, la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle ordningen.
Lite å spare Meningen med sommertid er å legge til rette for en bedre utnyttelse av dagslyset. En slik virkning oppnås hvis man i normaltid står opp om morgenen etter at det er blitt lyst og legger seg om kvelden etter at det er blitt mørkt, men hvor mye dette betyr i praksis er avhengig av både tiden på året og hvor langt nord (sør) en oppholder seg. I Norge, og i særlig grad i Nord-Norge, er det for eksempel i store deler av sommerhalvåret dagslys både tidlig om morgen og sent om kveld.
Det er også hevdet at en bedre utnyttelse av dagslyset vil gi en form for energisparing ved at behovet for strøm til kunstig belysning reduseres. Imidlertid viser studier som er gjennomført i Europa og Australia bare små eller bagatellmessige endringer av elektrisitetsforbruket.
Kilde: Hofstad, Knut; Ringnes, Truls: sommertid i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/sommertid
10.juni åpner Røros kirke muligheten for vielser for folk som ønsker et helt enkelt bryllup i kirken for å feire kjærligheten. Det er også åpent for drop-in dåp.
Sist gang det ble arrangert drop-in bryllup på Røros var i 2020.
– Det har kommet en oppfordring fra Kirkerådet i Oslo om å åpne for den typen arrangement så mange steder i landet som mulig i ukene etter Pinse, sier Sogneprest Harald Hauge.
– Det har vært stor interesse for arrangementet, forklarer leder i Røros Menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius, og sier at de har arrangert drop-in tre ganger før, i 2018, 19 og 20.
Mange ønsker ikke stort bryllup Rutt-Karin forklarer at det nok er mange som ikke ønsker et stort, godt planlagt og overdådig bryllup, og at det vil være mulig å gjennomføre et bryllup også for de som ønsker seg noe mindre og mindre planlagt.
I 2020 var det ti vielser og en dåpshandling i løpet av fem timer, sier Hauge.
– Første gangen gangen vi hadde det så var vi veldig usikker på oppslutningen, men plutselig var det seks brudepar som dukket opp. Da ble vi nesten sjokkert over hvor mange som benyttet seg av tilbudet, sier Engzelius.
Rutt-Karin hadde lest i Adresseavisen at det var en menighet i Trondheim som hadde begynt med det, og jeg syntes det hørtes så fornuftig ut.
– Det er jo ikke alle som har ikke har råd til store bryllup, som kanskje har dårlige familieforhold, eller som har vært gift før, og som vil gifte seg uten så mye styr, sier Rutt-Karin.
Dersom det er snak om dåp kan man komme på dagen, men er det en viselse det er snakk om må det litt papirarbeid til i forkant.
Det er bare å ta kontakt med Røros kirke eller menighetsrådet for detaljer.
Trøndelag Sør Interkommunalt politisk råd (IKPR) samarbeider med NORD Universitet med mål om å opprette nett- og samlingsbasert sykepleieutdanning på deltid for søkere fra kommunene Midtre Gauldal, Melhus, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal.
Oppstart i studiet er planlagt fra høsten 2024.
Informasjonsmøte 22. mars.
NORD Universitet og Trøndelag Sør ønsker å invitere innbyggere i regionen til digitalt informasjonsmøte 22. mars kl. 18.00-20.00.
På møtet får du vite mer om faglig innhold i studiet, studiehverdag og søknadsprosess.
Trøndelag Sør- Interkommunalt politisk råd er et samarbeidsorgan for kommunene Midtre Gauldal, Oppdal, Melhus, Holtålen, Rennebu og Røros kommune, tilsammen utgjør kommunene region Trøndelag Sør. Rådet samarbeider om å finne gode løsninger på utfordringer regionen står overfor, vårt samarbeid omfatter blant annet kompetanse, samferdsel, næringsutvikling og arbeid for å løfte lokalmatmiljøet i regionen.
I prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør har helseledere i regionen kartlagt hvilken kompetanse kommunenes helse- og omsorgstjeneste har behov for nå, og i årene som kommer. Felles for kommunene i regionen er mangel på sykepleiere.
Helseledere i regionen ser at å vi ved å tilby å tilby nett- og samlingsbasert sykepleierutdanning for søkere fra regionen, kan utdanne sykepleiere med tilknytning til hjemkommunen og som ønsker å arbeide i regionen etter endt utdanning.
NB! Oppstart av studiet avhenger av at NORD Universitet får tilsagn på søknad om driftsmidler.
Her er Venstres nominasjonsliste til kommunevalget i høst.
Partiet stiller med tre kumulerte kandidater: Per Arne Gjelsvik, Gunn Merethe Prytz og Rolf J Feragen.
– Det er mange nye navn på lista vår i forhold til forrige kommunevalg, og det finner vi svært gledelig. Venstre har markert seg i kommunestyret i inneværende periode med å være aktive og stille spørsmål. Det har vi tenkt å fortsette med, skriver leder for Venstre Røros, Per Morten Hoff i en pressemelding.
– Røros Venstre skal være en klar og tydelig stemme i lokalpolitikken. Venstre vil sette innbyggerne først og vi vil fortsette vårt arbeid for at Røros skal bli en enda bedre kommune å bo i. Vår politikk er tuftet på kunnskap, innsikt og entusiasme. Vårt lokale partiprogram har fokus på helse, eldreomsorg, miljø og næringsutvikling.
I valgkampen for halvannet år sia lovte Sp-leder og nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det skulle gjøres et vedtak om elektrifisering av Rørosbanen i inneværende stortingsperiode. Det kan ikke partifelle og komitéleder Erling Sande love. Han og Nils Kristen Sandtrøen (Ap) viser til Hurdalsplattformen.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no. Tekst: Erland Vingelsgård.
Tirsdag ettermiddag ga ordførerne i Nord-Østerdal og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen klare meldinger til Stortingets Transport og kommunikasjonskomité om at Riksveg 3 og Rørosbanen må sees i et nasjonalt perspektiv. Det betyr ytterligere opprusting av vegen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen. da de møtte stortingspolitikerne tirsdag ettermiddag.
Det største samferdelsfylket
Stortingskomiteen startet sin runde i Innlandet mandag på Hamar, der fylkets «samferdselsminister Stein Tronsmoen, holdt et innledningsforedrag om samferdselen i det store fylket. Tirsdag reiste de gjennom Folldal, Alvdal til Tynset. Det hele avsluttes på Røros flyplass onsdag ettermiddag.
Transport- og kommunikasjonskomiteen skal samle inntrykk og orientere seg i landets fylker. Innlandet er det fylket med mest veg og bane og det er svært mange prosjekter «å ta av». I Veslesalen i Tynset rådhus ble de tirsdag ettermiddag orientert av ordførerne i Nord-Østerdalen og ledelsen i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen.
Myhre Moen: – Det må tas et krafttak
Tynset-ordfører Merete Myhre Moen tok for seg både veg og bane. Hun konstaterte at det er gjort mye opp til Alvdal, men nå må resten av vegen mot Ulsberg rustes opp. Det er ikke nok med Tunna bru. Gjennom Kvikne er det rett og slett livsfarlig for mjuke trafikanter å ferdes, der det ikke er gang- og sykkelveg. Hun konkluderte med at det må tas et nasjonalt tak for både å ruste opp Riksveg 3 videre nordover fra Alvdal og å elektrifisere Rørosbanen.
Ordføreren i Stor-Elvdal og leder for Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Even Moen, og regionrådegiver Bersvend Salbu, tok for seg banens muligheter i et nasjonalt perspektiv. Moen viste til den voldsomme transporten av blant annet fisk som kan overføres til jernbane som går gjennom Østerdalen og inn i Sverige via Kongsvinger. Da slipper man store omkjøringer og heft på Alnabru i Oslo.
Artikkelen fortsetter under bildet.
KLARE KRAV: Ordførerne i Nord-Østerdal ga klare beskjeder til Transport og Kommunikasjonskomitèen tirsdag kveld i Veslesalen. I midten ser vi komiteens leder, Erling Sand (med oransje genser), mens litt til høyre sitter Kirsti Leirtrø, Ap, fra Trøndelag (med blå-kvit strikkagenser) og Trond Helleland, Høyre, fra Buskerud. Lengst unna ser vi Nils Kristen Sandtrøen, Ap) fra Tynset. Foto: Erland Vingelsgård
– Elektrisk drift fungerer!
Når det gjelder elektrifisering sa tidligere ordfører og nå regionrådgiver Bersvend Salbu at han stusset ved utredninga som nå foregår – KVU GREEN.
Utredninga KVU GREEN skal blant annet inneholde en vurdering av alternativer som reduserer utslipp fra jernbanen, samt de samfunnsøkonomiske kostnadene ved disse, herunder skal elektrisk drift, batteridrift, hybriddrift og hydrogendrift etc. vurderes opp mot dagens driftsform.
– Det er litt rart å prøve ut noe annet enn strøm som vi vet fungerer. Det er utprøvd. Ser vi Dovrebanen som et spor og Røros-Solørbanen som et parallelt spor, har vi kanskje tredoblet godskapasiteten mellom Midt- og Nord-Norge og Østlandet-Sverige, sa Bersvend Salbu. Han syntes at det er noe defensivt over utredninga av alternativer når det er strøm som er utprøvd og som fungerer. Han syntes også at de første elementene i «godspakke Innlandet» er lagt på is, og tenker da på tilsvingene som er planlagt både på Hamar, Elverum og Kongsvinger for å få flyt i godstransporten.
Salbu etterlyste også at flere må peke på både Riksveg 3 og Rørosbanen.
– Det er åpenbart at både Trøndelag og Møre og Romsdal har nytte av Rørosbanen. Og et vesentlig poeng her er at vi snakker ikke om å bygge så mye nytt, men å ruste opp veg og bane som allerede ligger der.
Etterlyste signaler
Komitéleder Erling Sande, Sp, etterlyste signaler om hva distriktet vil prioritere av samferdselsprosjekter.
Høyres Trond Helleland var enig i at både Riksveg 3 og Rørosbanen er viktig. – Det er ikke noe enten eller. Han viste også til den nye situasjonen med at Sverige og Finland er i ferd med å bli NATO-medlem. Det skaper nye behov for forlytninger av militært materiell mellom både Norge, Sverige og Finland.
Arbeiderpartiets Kirsti Leirtrø fra Trøndelag kjører sjøl mye gjennom Østerdalen og har merket seg utfordringene på riksveg 3. Og når det gjelder jernbanen, konstaterte hun at Trønderbanen nå rustes opp og at den er litt av Nord-Norgebanen.
– Jernbanen må ta bort gods fra vegen, og det er et svært interessant poeng at så mye som en tredel av trafikken på Riksveg tre i dette området er tunge biler. I tillegg trenger Forsvaret sikker infrastruktur framover, sa Leirtrø.
Sandtrøen kritiserte byråkratiet
Nils Kristen Sandtrøen, Ap, hadde tre klare meldinger rundt jernbanen: – For det første må vi utfordre Jernbanedirektoratet med hensyn til kapasiteten på skinnene for å få mer gods på jernbanen. For det andre må tilsvingene på Elverum og i Kongsvinger på plass for å utnytte dagens linjer bedre og KVU-GREEN-utredninga må gjennomføres for å avklare hvilke energi vi skal bruke på de ikke-elektrifiserte linjene, sier Sandtrøen. Han mener at byråkratiet har for lite fokus rundt behovet til industrien og godsdtrafikkens muligheter samlet sett.
Tynsetingen konfronterte både Erling Sande på «lovnadene» lovnadene til partileder Vedum rundt elektrifisering av Røros- og Solørbanen.
– Jeg har ingen problemer å se at det er muligheter for Rørosbanen, og få til en grønn korridor fra Nord-Norge og Nordvestlandet gjennom Østerdalen. Arbeidet med konseptvalgutredninga KVU GREEN bygger på Hurdalsplattformen, og det er ryddigst å forholde seg til dette, sa Erling Sande, som også hadde inntrykk av at persontrafikken på Rørosbanen har vært mest fokusert de siste årene.
Onsdag morgen fortsatte møtet på Tynset ble flere innledere. Blant annet stilte Guttorm Tysnes fra Norsk Lastebileierforening Innlandet. Hans klare beskjed var at uansett hva som gjøres med Rørosbanen, må riksveg 3 rustes opp.
Førstkommende lørdag inviteres det til nok en Stuggujazz.
I 2020 feiret Silje Nergaard 30-årsjubileum som artist og innledet i den anledning et spennende musikalsk samarbeid med jazzpianist Espen Berg, som blant annet har mottatt Moldes Jazzstipend og regnes som en pianist i verdensklasse. Sammen har de plukket sanger fra Siljes omfattende musikalske katalog med vakre, nedstrippede versjoner av hennes mest kjente materiale, blant annet Be Still My Heart, The Waltz, Japanese Blue og ikke minst Tell Me Where You’re Going, i tillegg til en del nytt og spennende materiale, blant annet fra Siljes siste album HOUSES, som kom høsten 2021.
Med sine 18 albumutgivelser har Silje Nergaard turnert verden over med musikken sin, og låtene hennes blir stadig covret internasjonalt. Hennes utgivelse At First Light er, med sine over 140.000 solgte eksemplarer, Norges mestselgende jazzalbum gjennom tidene.
Duoen inviterer publikum til en nær, intim og eksklusiv konsertopplevelse hvor de tar med lytteren inn i historiene bak låtenes tilblivelse.
Espens dynamiske og lekne pianospill gjør at Siljes vakre og egenartede stemme virkelig får skinne i dette nydelige musikalske samspillet. Duoen gir deg en konsertopplevelse som er ren balsam for ører, hjerte og sjel.
