Slider

Vi har tatt påskepraten med russepresidenten, William Wessel Dahl.

Hvilke tradisjoner har du i påska? 

– Tradisjonen er at jeg feirer påsken hjemme på Røros. Får påskeegg, spiser lammelår, går alltid på ski i løpet av påsken og er med på gaukrenn i Kojan skjærtorsdag sammen med mor, far, søster, bestefar og bestemor. 

Hvor tilbringer du årets påske og hvilke planer har du?

– For meg er det Røros påsken som gjelder. Planen er å jobbe, slappe av, sole meg, være sammen med venner og familie, og sikkert noen turer ut på byen. 

Hvem ville du blitt sittende fast med på påskefjellet bortsett fra din egen familie?

– Den jeg ville ha blitt sittende fast med på påskefjellet er Arne Drøyvollsmo (persa).

Hvorfor denne personen?

– Fordi da blir det aldri stilt og man blir alltid i godt humør. Dessuten kjører han løypemaskin så vi kommer oss hjem igjen på ski.

Hvis du skulle brutt påsketradisjonen din, hvordan ville du feiret påska da?

– Hvis jeg skulle ha brutt påsketradisjonene mine ville jeg feiret påsken i England og fått med meg ett par tre store fotballkamper og forhåpentligvis sitte ute på en pub og nyte solen.  

Hva er ditt beste påskeminne fra når du var yngre?

– Mitt beste påskeminne fra da jeg var yngre må være da vi vant den store fruktkurven på gaukrennet i Kojan og de fine skiturene til nordgruvefeltet ved kongens sammen med venner og familie. 

Dette er første del av serien «Fra urtid til Hans Aasen».

Nomader i viddelandskapet
Et himmelrik åpnet seg for de første menneskene som inntok Rørosvidda etter at isen hadde trukket seg tilbake. Her fantes rikelig med vilt, uberørte naturområder med rike ressurser og gode muligheter for et levedyktig lite samfunn. Jakt, sanking og fisking ble de første fjellfolkenes levevei.

For 7000 år siden tok isen som dekket landet vårt til å smelte, og gresset fotfulgte isbreens vandring nordover. Med vegetasjonens utbredelse kom viltet etter, og ikke langt bak fulgte de første steinaldermenneskene.

Livsgrunnlaget utvidet seg, og menneskets eventyrtrang la allerede i tidligere tider nytt land under våre forfedres føtter. Kyst-stripen ble først farbar, og det skulle ennå gå årtier før isen slapp taket oppover dalene og enda litt lenger tid før det ble livsgrunnlag her oppe hos oss. De første spor etter menneskelig aktivitet i våre trakter spores først tusen år etter at de første sporene ble satt ved sjøkanten. Og sannsynligvis kom de første menneskene fra Trøndelagskysten, uten at dette kan påvises av historikere og arkeologer. En del funn tyder på at mange har funnet vegen opp gjennom Gauldalen, men forskerne antar også at det har kommet mennesker øst og sørfra.

Skiferdolken
En mye brukt øks i yngre steinalder (ca 3000 fkr til 1500 fkr) var en såkalt dobbeltegget skafthulløks. Denne var vanlig i jordbruksmiljøer i sør-skandinavia, og denne er funnet etter de første menneskene på Rørosvidda etter siste istid. Denne øksa er funnet ved Aursunden, hvor det også er funnet en flintdolk som er noe yngre i alder, sannsynligvis fra den yngre steinalderens siste tid. En øks er også funnet sentralt i Røros og datert til samme tid. Et av de rikeste funnområdet er området Svartvika – Ljøsnåvollen, hvor det er funnet flere bålplasser, store mengder kvartsittavslag og andre spor etter steinaldermenneskenes virksomhet.

De fleste funnene består av lokalt materiale, som skifer, kvarts og kvartsitt, men man finner også avslag av flint, et materiale man ikke finner på Rørosvidda. Dette har altså kommet fra et kystområde. Det er gjort funn av om lag 10 skifergjenstander i Rørosområdet. Pilespisser, flåredskaper og flere typer kniver er de vanligste funnene. En dolk karakteriseres som det fineste funnet, og er funnet nord-øst for Aursunden. Dolken er av rødbrun og lys skifer, er tveegget og håndtaket munner ut i et dyrehode. Den har etter all sannsynlighet blitt brukt til å flå vilt. Dolken er utstilt hos Vitenskaps-museet i Trondheim.

Det er også funnet en rekke oppholdssteder rundt om i kommunen. Redskapsproduksjon og matlaging ble foretatt på disse stedene og det er rikelig med funn etter slik virksomhet. Sporene etter disse plassene finner vi i form av konsentrasjoner av kvartsittavslag, rester etter skjørbrent stein og en del ildsteder. Fiskesøkker er også funnet ved naturgitte gode fiskeplasser. Naturlig nok ikke langt unna boplassene. I Røros kommune er det kartlagt i alt 153 funnsteder. En bålplass funnet nord for Brekken er datert til 5000 fkr !

I tillegg er det registrert en rekke fangstgraver i kommunen, fra nord til sør, fra øst til vest. Det meste av materialet etter forfedrene våre har gått tapt. Benrester, skinn, horn, tre og andre forgjengelige materialer har råtnet bort. I tillegg har naturligvis en rekke bo- og leveplasser blitt ødelagt av tidens tann eller etterkommernes nybrott.

Mange dyregraver
Et fangstgravsystem fra steinalderen som ligger i Brekken er ennå ikke offisielt registrert og systematisert, men skoleelever og lærere ved i Brekken har i skolens regi registrert og dokumentert mye av fangstsystemet. Ved en befaring på 90-tallet antydet fylkesarkeologen at fangstgravsystemet i Brekken kunne være et av nord-europas største systematiserte fangstanlegg. Fra før kjenner vi slike store fangstanlegg blant annet omkring Dovrefjell. Fangstanleggene har vært brukt over en lang periode, og dateringer viser et spenn fra år 3.300 fkr til 1150 e.kr. Tyvold-området er mye omtalt, med sitt store fangstanlegg og rike spor fra denne tiden. Dette området kommer vi tilbake til i neste artikkel.

Funnene fra steinalderen er altså mange i Røros, og spredningen tyder på at hele området var i bruk i denne tidsepoken. Det meste tyder imidlertid på at de første menneskene som brukte området var nomader, som i all hovedsak livnærte seg på jakt, fangst og fiske. Man antar at disse folkene flyttet seg med årstiden og holdt seg der klimaet ikke gjorde livet for hardt og for det var rikelig med tilgang på mat. På vintrene var det derfor sannsynligvis lite aktivitet på Rørosvidda i steinalderen.

Sporene etter aktiviteter på sommerstid er som nevnt flere, og selv om man ikke kjenner til hvilke dyrearter som levde her oppe i steinalderen er det nærliggende å anta at det så mye ut som i dag. Fangstgravsystemene tyder på at storviltlivet var minst like rikt som i dag. Arkeologene antar at det ikke var plass til mer enn 5-6 familier og det vil si at det neppe var mer enn 40-50 mennesker på Rørosvidda i steinalderen. Jakten foregikk i hovedsak med pil og bue, spyd eller i snarer. Steinaldermenneskene brukte i tillegg dyregravene aktivt og godt planlagt.

Det er ikke funnet rester etter kokekar eller andre kjøkkenredskaper og det er heller ikke funnet tegn på at kvinner var representert blant de første stammene som holdt til her oppe. Det styrker teorien om at de første rørosingene var nomader med tilhold i området kun i perioder av året, selv om noen få funn kan tyde på faste beboere allerede fra steinalderen. Sporene etter jordbruksvirksomhet i steinalderen skriver seg i hovedsak til kommunens nordlige deler, mens sporene er fraværende sør i Røros. Spor som kan knyttes til den samiske kulturen er også funnet fra steinalderen, men disse sporene er omdiskutert. Industrivirksomhet i liten skal er det også funnet spor etter; grovbearbeiding og avslag av store kvartsittstykker tyder på produksjon for salg eller bytte. Kvartsitten er i tillegg så dominerende i funnmaterialet at det utgjør 99 prosent av totalen.

Antageligvis kjente steinaldermenneskene til flere konserveringsmetoder for maten de skaffet seg. Røyking og tørking er eldgamle konserveringsmetoder som gjorde det enkelt å sikre seg et forråd. I tillegg antar forskerne at en del av næringen kom fra innsankede bær, røtter og andre spiselige vekster.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tidlig turisme
Bronsetiden som etter hvert etablerte seg i Europa og i sydligere strøk i av Norge kom senere til Rørosvidda og har satt få spor etter seg. Den fikk nok innvirking på menneskene som brukte vidda, som etter hvert kunne bytte til seg bronseredskaper og bronsegjenstander mot kjøtt og skinn fra fjellet. Og byttehandelen gikk etter alt å dømme både mot kysten i øst og mot vest. Det viser spor så vel på svensk som på norsk side. Men det er også funnet spor som tyder på at bronseutvinning fant sted i vårt område fra ganske tidlig bronsealder (bronsealderen varte fra om lag 1500 fkr til 500 fkr). Ei øks som er typisk for bronsealderen og den kommende bondekulturen er funnet i hjertet av Bergstaden, på Aasengården.

Om de ikke levde her oppe hele året tråkket steinaldermenneskene nemlig opp stier som vi den dag i dag trår langs. Ferdselsårene mennesket har brukt går stort sett i de samme traktene, og flere av gravfunnene i kommunen spores gjerne tilbake til yngre steinalder. Som i senere tider ble gjerne gravene lagt ved ferdselårene, og det finnes en rekke slike spor langs de gamle ferdselsårene i Røros, de fleste anslått til vikingetid, men antageligvis en del allerede fra yngre steinalder. På spredte steder i retning nord-syd langs vassdragene Femunden og Feragen, fra Aursundens østende til Rien og Riasten er det registrert slike spor. De samme sporene er påvist i sør-østlig retning på nordsiden av Aursunden til Molingdalen og Glåmos.

Jeger og fangstfolkene brukte steinredskapene sine i større grad enn jordbrukssamfunnene lenger sør og i lavlandet, og ble som nevnt mindre påvirket av bronsetidens inntreden i historien. Enkelte av de boplassene vi kjenner som steinalderboplasser kan være fra tidlig jernalder, noe som tyder på at det har vært folk på vidda gjennom alle tider. Den eldgamle jakt- og fiskekulturen ble imidlertid etter hvert opphentet av den moderne tid; bronse- og jern-alderen.

Kilder: Bergverksbyens omland (Niku), Rørosboka, universitets- og forskningsrapporter, div. Historiebøker. Artikkelserien har tidligere blitt publisert i Kulturavisa Breidablikk.

Lørdag er det åpen scene og påskejam med flere lokale musikere på Thomasgaarden.

Årets påskejam skjer på lørdag og da er scenen åpen for dem som måtte ønske å bidra. Musikere som har meldt sin ankomst så langt er Stein Ødegård, Stein og Berit Hanssen, Terje Elden, Bjørn Saksgård og John Eirik Nilsen.

Vi har tatt påskepraten med lærer ved Hov skole, Jon Are Dahl.

– Hvilke tradisjoner har du i påska?

Ingen tradisjoner egentlig, annet enn å henge litt med venner og familie, også blir det ofte en del retting. Nå er jeg i gang med å lage nye tradisjoner med egen familie, hvor aking og påskekrim troner høyt.

– Hvor tilbringer du årets påske og hvilke planer har du?

Årets påske blir nok mest hjemme på Røros, men skal en liten tur å besøke bror på Toten.

– Hvem ville du blitt sittende fast med på påskefjellet bortsett fra din egen familie? Hvorfor akkurat den personen?

Var det Severin Suveren han het, han skigåeren som alltid klarte å rote seg bort i dumme situasjoner på fjellet? Han gikk det ihvertfall alltid bra med til slutt. 

– Hva er ditt beste påskeminne fra når du var yngre?

Beste påskeminne er nok fra vi var på hytta når jeg var liten. Jeg og fetteren min bygget skihopp på dagen, og på kvelden var vi på utkikk etter plasser der vi kunne hoppe fra hvis det var løssnø. Og så på kvelden var det snop og tegneserier.

Ispinner og papp er de foretrukne råmaterialene når Mari Jøkulsdottir konstruerer sine populære og unike miniatyrhus. For tiden jobber hun med en fast Flåklypa-utstilling til Ronalds Leketøysmuseum i Bergen.

Mari har bygget miniatyrhus i cirka seks år. For to år siden flyttet hun til Røros, og siden da har hun blitt fascinert av den lokale trehusbebyggelsen. En bebyggelse som skulle vise seg å passe godt til å lage miniatyrhus av.

– Jeg starter for seks år siden, og det startet med at jeg ble inspirert av sånne små miniatyrhus som du kan ha i hagen, også har jeg utviklet en teknikk etterhvert. Etter det har det bare ballet på seg, sier Mari. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter hun flyttet fra Trondheim til Røros forsto hun at hennes kunstneriske stil og konstruksjonsteknikk passet særdeles godt til Røroshusene.

– Det var det jeg fant ut, og det jeg har pleid å gjøre er å dra opp i gata og fotografere hus. Noen ganger lager jeg rene kopier, og andre ganger bruker jeg dem til inspirasjon og lager noe mer originalt, sier Jøkulsdottir. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flåklypatoppen
De fleste arbeidene tar hun på bestilling, og da kan det være at noen for eksempel vil at hun skal konstruere en miniversjon av et hus som har hatt mye betydning for dem.

Hjemme på kjøkkenbordet har hun en boks med ispinner, linjaler, kniver, limpistol og ymse verktøy som hun bruker til å bygge husene med. For tiden er hun i gang med utarbeidelsen av en stavkirke som skal sendes til Ronalds Leketøysmuseum i Bergen hvor den skal inngå i en utstilling 

– Det er et oppdrag fra Ronalds Leketøysmuseum. Det er hus og bygninger inspirert fra Flåklypa Grand Prix, blant annet Flåklypatoppen og bygda, sier Mari, og forklarer at oppdraget byr på nye utfordringer som å bygge fjell, landskap og naturstein. Vanligvis fokuserer hun mer på selve bygningene, mens det nå er snakk om et sammensatt miniatyrlandskap.

Jøkulsdottir forklarer at hun kommer til å være ferdig med oppdraget i juni.

Rundt forrige århundreskifte reisteTolleiv Husmand Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp. I Kristiansand stoppet han opp for å fortelle om en mann biskop J. von der Lippe har kalt ”Skolelærernes konge”. Mannen var Andreas Martinus Feragen, en det lenge sto ry av som den beste blant folkeskole- og seminarielærere, og som kom fra grenda Feragen i Røros.

Andreas Martinus Feragen ble født i 1818, og døde først i 1912. Han ble med andre ord 94 år. Hjemtraktene hans beskriver Tolleiv Husmand slik:

”Av bondeæt i en av Røros Præstegjelds mest avsides trakter, halvveis ned mot Fæmundsjøen,…”

I 1841 ble han elev ved Holts seminariums tredje årskull, og allerede to år senere ble han uteksaminert. Feragen var da 26 år, og fikk straks ansettelse ved en skole i Kristansand. Allerede hans første år som lærer fikk han den ærefulle tittelen ”Skolelærernes konge” av biskopen.

I 1846 ble kirkesangerombudet i Holt ledig, Feragen var en selvskreven kandidat, og han flyttet dit. Kirkesanger var den gamle tittelen på klokkeren, og Feragen ble i embetet i 64 år. Da embetet på nytt ble ledig, var han altså 84 år gammel. For ordens skyld, Holt ligger i dag i storkommunen Tvedestrand, og tettstedet utviklet seg i sin tid rundt et jernverk. Stedet hadde også seminarium for lærerstudenter. Det gikk da heller ikke lenge før Feragen ble ble tilbudt stilling som øvingslærer for studentene ved seminariet.

Feragens metode

”Ikke mangt, men meget!” var Feragens valgspråk, og det han levde etter.

”…ingen forstod som han aa gjøre det vanskelige lett ved aa ta alting praktisk, naturlig og liketil,” skriver Husmand.

Noen metoderytter var Feragen slett ikke, men holdt på personlighetens rett, og hevdet at enhver lærer skulle undervise slik det falt ham naturlig. Det eneste han formante studentene om var at undrevisningen skulle være ”lydelig, tydelig og prydelig”, helt i den kjente skolemannen Lyder Sagens ånd.

Også Arne Garborg satte Feragen høyt, og uttrykte det ved en anledning slik:

”metoden var mannen, og mannen var genial”.

”Den som engang saa Feragen, glemte han aldrig. Og for hver den, som hadde den lykke aa kunne kalde sig hans dicipel, stod han for livet som det uopnaaelige ideal,” skriver Tolleiv Husmand.

Kanskje var det også ballasten han hadde med seg fra heimbygda som gjorde ham så spesiell. Husmand forteller nemlig:

”Med al sin lyse skjemt var han av de sjeldne personligheter, hvem intet kan bringe ut av ligevækt.”

St. Olavs orden

Det var tross alt i barneskolen Feragen trivdes best, og der underviste han helt til sin død. Etter at han fylte 90 år, ble det riktignok bare et par timer daglig, men det finnes ikke mange, om noen, som har gjort ham det etter. Likevel var han aktiv på mange felt, som selvskreven leder av lærermøter i hele regionen og rådgiver i pedagogiske spørsmål i nasjonal sammenheng.

Husmand mener at Feragen, sammen med Ole Vig og ålbyggen Anders Reitan, var de som ryddet vegen både for den felles folkeskolen for hele landet og for Folkhøyskolen.

”Til dato er, saavidt vites, Feragen den eneste folkeskolelærer som har mottat St. Olavsordenen utelukkende for ”fortjenester av skolevæsenet”. Og det er forsaavidt i sin orden som ingen – absolut ingen – i dette land har dypere præget den norske folkeskolens undervisning”, fastslår Husmand.

Han trekker til og med tanken enda lenger, ved å gi ham æren for å ha startet den folkelige bevegelsen som førte til unionsbruddet i 1905.

Hvordan det så måtte være med det, er det i det minste ingen tvil om at Feragens ånd levde videre i skolen lenge, i det minste der skolen hadde lærere som kom fra seminaret i Holt. Tre generasjoner lærere hadde nemlig han som øvingslærer.

Kilde: Tolleiv Husmand: Reiser i Norge. Første tur: Fra Lindesnes til Nordkap, 1915

Langfredag 7. april inviterer Røros Røde Kors til familiedag ved Avholdshytta.

– Røros Røde Kors tar opp igjen tradisjonen med familiedag langfredag, skriver Røros Røde Kors på arrangement-siden på Facebook. 

Det blir rebusløype for barna, varm grill, salg av burgere, pølse, vafler, brus og kaffe.

Vi har tatt påskepraten med Edel Kristine Aspaas fra Røros Kunstformidling.

Hvilke tradisjoner har du i påska?

– I påska pleier jeg å være på jobben på Røros Kunstformidling. Det har vært tradisjonen siden 2016.

Hvor tilbringer du årets påske og hvilke planer har du?

– Nå skal jeg endelig ha fri, og da skal jeg reise en tur til Elgå og besøke et søskenbarn. Der er det veldig fint, og der blir jeg en dag, også kanskje det blir en tur til noen gode venner på Gjøvik.

Hvem ville du blitt sittende fast med på påskefjellet bortsett fra din egen familie?

– Da tror jeg at jeg ville valgt Arnfinn Strømmevold.

Hvorfor akkurat denne personen?

– Fordi da tror jeg ikke det hadde blitt kjedelig.

Hva er ditt beste påskeminne fra når du var yngre?

– Jeg husker spesielt at vi pleide å gå mye på ski hver påske, og da gikk turen oppover til gruva som regel, men den hobbyen har jeg lagt på hylla nå.

Edel avslutter med å fortelle at hun er glad i alle årstider, og at noe av det hun setter pris på med påska er at da kan man begynne å se fram til våren.

Les om den siste tidens nyregistrering, slettinger og styreendringer.

Foretak som slettes:

Bjørg Helene Skjerdingstad

Korssjøen bygg og kontorservice

Røros Rengjøringsbyrå Per Almåstrø

Rørosfly AS

Skott & Co,

Thaibutikken Rungarun Keng Jægtnes

Thorleif Thorsen og Trygstad bakeri og konditori Anita Moen Trygstad.

Styreendringer: 

selskapet Nam Guvv AS har endret styret, og nå sitter Hasan Inal  i styret.

Nyregistrering:

Samvirkeforetaket Visit Røros og Østerdalen er nyregistrert i foretaksregisteret. 

Foretaket har til formål å være et koordinerende markedsorgan og bidra til økt verdiskapning for medlemmene. Foretaket skal bidra til å øke reiselivstrafikken til destinasjonen i henhold til foretakets til enhver tid gjeldende strategier. Foretaket kan drifte turistkontor og påta seg vertskapsfunksjoner der kommuner kompenserer for slike oppgaver, og i den grad man har kapasitet til det. Foretakets virksomhet omfatter også eie av aksjer i selskapet Opplev Røros AS.

Mye skjer i kommunens kirker i påska, Fra påskesangkveld i Glåmos kirke til Sportsgudstjeneste i fjellkirka.

Påskesangkveld i Glåmos kirke

Onsdag 5. april klokken 18.00 inviterer Glåmos menighetsråd sammen med sokneprest Vivi Schwencke Johnsbråten og kantor Alf Hulbækmo til påskesangkveld i Glåmos kirke. 

Sportsgudstjeneste på Fjellkirka

6. og 7. april inviterer Røros menighet til sportsgudstjeneste med nattverd på Fjellkirka på Enarvola klokka 13.

Liturg: Harald Hauge

Kveldsmesse på skjærtorsdag

Skjærtorsdag 6. april klokken 18.00 feires kveldsmesse i Røros kirke.

Liturg: Harald Hauge

Pasjonsgudstjeneste (langfredag)

7. april kl. 18:00 inviteres vi til pasjonsgudstjeneste i Røros kirke. Denne dagen er viet fortellingen om Jesu lidelse og død.

Liturg: Harald Hauge

Påskenattsmesse

Påskeaften feires påskenattsmesse i Røros kirke. Messen begynner klokka 23:00 og varer fram mot midnatt.

Liturg: Vivi Schwencke Johnsbråten

Høytidsgudstjeneste på påskedag

9. april kl. 11:00  feires høymesse i Røros kirke.

Biskop Herborg Oline Finnset deltar, sammen med sokneprest Harald Hauge.

Kveldsmesse i Brekken kirke

9. april kl. 18:00 inviterer Brekken menighet til kveldsmesse i Brekken kirke. Etter messen blir det kveldsmat i kirkerommet. 

Liturg: Harald Hauge