To personer er innstilt som ferievikarer ved Røros legesenter. Det er Lusie F. Kuraas og Abdulnasser Shafighi som er innstilt til stillingen. Det var to søkere til stillingen.
Slider
Frikjent for ulovlig opphold (+)
Nagga Hailemichael er i Trøndelag tingrett frikjent for ulovlig opphold i Norge. Han har vært på flukt i mer enn 30 år, etter et militærkupp i Etiopia. Han har bosatt seg i Høsøien. Påtalemyndigheten trakk ham litt overraskende for retten nå, og forlangte ham straffet for å oppholde seg ulovlig i Norge.
Nagga Hailemichael har ikke oppholdstillatelse i Norge, og er heller ikke anerkjent av Etiopia som etiopisk statsborger. Derfor er han papirløs, og i den vanvittige situasjonen at han ikke er lovlig i Norge, og at han heller ikke lovlig kan forlate Norge, siden han ikke har pass. Det var da retten fikk oversikt over Naggas situasjon, at aktor den 18. mars meldte frafall av tiltalebeslutningen, og anmodet om at retten skulle avsi en frifinnende dom etter straffeprosessloven.
Dette er ikke første gang det offentlige Norge går etter Nagga Hailemichael. Utsending av flyktninger fra Ethiopia, som hadde vært i Norge lenge, var en kampsak for Sylvi Listhaug som som Innvandrings- og integreringsminister, og i februar 2020 ble han pågrepet i sitt hjem, for utsendelse. Han ble sittende på Trandum i seks måneder, men sendt hjem til Høsøien etter utskiftninger i Regjeringen.
Nagga Hailemichael er sønn av en tidligere minister i Ethiopia, og flyktet inn i jungelen under den blodige maktovertakelsen i landet. I jungelen sluttet han seg til en geriljagruppe som barnesoldat. Siden da har han levd et liv på flukt. Nå har han ikke oppholdstillatelse i Norge, men kan heller ikke reise til landet han ble født i, fordi det kan innebære forfølgelse.
Nå får han bli i Norge, og han livnærerer seg på gården i Høsøien og som handverker. Nagga Hailemichael har skiftet skrivemåte på navnet sitt, etter at sakene det er lenket til ble skrevet.
Åpent møte om Ski-VM (+)
Førstkommende tirsdag inviterer Ski-VM Trondheim 2025 og Røros IL alle som gleder seg til et nytt VM på ski til et åpent møte. Møtet skal være på Bergstadens Hotel på kvelden.
I møtet vil strategiarbeidet så langt bli presentert. Arrangørene ønsker innspill og diskusjon på hva man forventer at ski-VM skal gjøre for skiinteresserte i Fjellregionen, både som frivillig, tilskuer og ikke minst næringslivet. Det blir blant annet behov for overnatting i hele Trøndelag, så Ski-VM Trondheim 2025 er spent på hva folk i Fjellregionen forventer av VM, sier leder for Skigruppen i Røros Idrettslag, Eivind Langseth.
Møtet skal være et dialogmøte der de som kommer skal få snakke like mye som møtearrangøren. Ski-VM er ute på en innspillsturne i Trøndelag.
-Det er det nye Trøndelag som er nedslagsfeltet til VM-arrangøren, og de vil gjerne ha innspill i forkant til en strategiprosess de skal i gang med nå på april, sier Eivind. Han tror mange har et forhold til skiidretten, og ikke minst Ski-VM.
Som i 1997 kan VM på ski være en katalysator for at regionen skal utvikle seg – og for å lykkes trenger de alle med på laget. Det trengs ideer og drivkraft slik at hele Trøndelag kan være med på å arrangere folkefesten de skal invitere hele Norge og verden med på.
Ny gruvedrift kan tvinge seg fram (+)
På grunn av krigen i Ukraina kan det tvinge seg fram ny gruvedrift i Røros, og slagghaugene kommer også i fokus. Elektrifiseringsbølgen har gjort etterspørselen etter kobber svært stor. Ny drift i de gamle gruvene på Røros ser mer og mer sannsynlig ut, og uutnytta ressurser kan lede til ny gruvedrift i Rørosområdet.
Foto: Tore Østby
Russlands angrep på Ukraina endrer situasjonen helt. Mange metaller og mineraler kjøpes nå fra Russland, og en handelsblokade gjør at disse mineralene må hentes fra andre steder. Viktige mineraler finnes i fjellet under oss. I løpet av 333 års gruvedrift ble ikke disse mineralene utvinnet. De ligger igjen i slagget, og steinmasser som ble tatt ut i leting etter kobber.
Spørsmålet blir om behovet for flere av de mer skjelne mineralene kan bli så stort, at omverden ikke vil akseptere at fredede slagghauger blir liggende urørt.
Historisk fellestur (+)
De siste dagene har førselsbønder vært på sin første fellestur. Turen startet på Hittersjøen torsdagsmorgen, og endte på Vauldalen i går ettermiddag. 21 hester og 60 personer deltok på turen, som var den første fellesturen som er blitt arrangert i historien.
På turen ble det kunnskapsdeling og gode erfaringsutvekslinger imellom de norske lasskjørerne og de svenske forbøndene. På turen var det deltakere fra alle de åtte kjørelagene som deltar på Rørosmartnan: Trøndelag, Selbu, Tydal, Fron, Hedemarken, Nord-Østerdal, Dalarna Femund og Kløvsjø.
Aud Karen Leet har kjørt med de fleste av dem i årenes løp.
Det var arrangør av Rørosmartnan sammen med Forbondeunionen som la tilrette for en felles tur for alle kjørelagene som kjører hest og slede til Rørosmartnan. Det er viktig å holde interessen oppe for å ivareta lasskjørertradisjonen, som er en viktig del av vår immaterielle kulturarv. Dugnadsinnsats sammen med støtte fra Riksantikvaren gjorde turen mulig.
I går kveld var det kulturkveld med middag i Bjørkly i Brekken med temaet «Forbrødring over kjølen: Førselsbønder, folkemusikk og dans». Arrangementet er et samarbeid mellom Brekken Ungdomslag, Vauldalen Fjellhotell og Forbondeunionen.
Turen for alle kjørelagene møtte på problemer på grunn av mildværet. Da de tilslutt kom frem til Vauldalen hadde minusgradene igjen tatt over, og Jorid Skott Svendsen måtte brøyte vei inn til bankettsalen.
NM-gull til Anders
NM-oppdatering fra Røros Styrkeløftklubb:
Det ble en meget vellykket dag for Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb under dagens konkurranse i NM. Med seg til Bergen hadde han med Geir Bedin fra Røros SK for god hjelp til coaching og bistand.
Allerede i første øvelse, knebøy, hersket det liten tvil om at Anders var i habil god form. Han endte med 282,5kg i tredje og siste løft – pers med hele 15kg. Benkpress endte med 170kg – pers her også med 7,5kg. Anders er inne i sitt siste år som junior og har hatt et mål om å passere 800kg sammenlagt før året er omme. Når to av tre øvelser var unnagjort ble det tydelig at denne grensen helt klart var innen rekkevidde. Anders klinket derfor til med hele 355,5kg i siste markløft. Dette ga han en soleklar gullmedalje sammenlagt i sin klasse og det var i tillegg ny norsk rekord i markløft.
Anders ble dermed stående med serien 282,5-170-355,5-808kg i hhv. knebøy, benkpress, markløft og sammenlagt. Han forbedret dermed sine personlige rekorder i samtlige øvelser, satte ny norgesrekord i markløft og ny norgesrekord sammenlagt for juniorer i sin klasse. Det er meget imponerende at en juniorutøver stiller i åpen klasse og nærmest utkonkurrerer eldre seniorutøvere.
Anders ligger for øvrig meget godt an til gullmedalje for beste markløfter i hele NM (uansett vektklasse), men dette avgjøres ikke før søndag 27.mars etter at konkurransen avsluttes.
Video: Karen Tvedt.
Opptrapping i Brekken og Glåmos (+)
Da politikerne endte opp med å frede skolene i Brekken og Glåmos, var det med planer om opptrapping av de to bygdene. Når en ser på hva som er skjedd etter vedtaket, ser det ut til å ha skjedd mest i Brekken.
Noe av det mest iøynefallende er en solid utbedring av veien mellom Røros og Brekken. Brekken har også fått bedre bredbånd.
En av de store utfordringene for bygdene, i likhet med i sentrum, er mangel på boliger. Rørosbanken har gjort det klart at banken gjerne vil finansiere boligbygging i bygdene. I Brekken har foreningslivet satt i gang arbeid med boligbygging.
Det meldes om at de skjer en del i Brekken. Unge part etablerer seg der, og noen unge Brekkinger ser hjem til bygda i sin vei mot yrkesvalg.
I Glåmos, er det ikke like lett å få øye på mobiliseringen, selv om Falkbergets gamle kommune har landets beste Coop marked.
En viktig del av fundamentet for utvikling skulle være at kommunen skulle stå for en opptrappingsprosjekt for bygdene med ekstern finansiering. Guri Heggem ber om at det settes fart i dette.
I kommunestyret inviterte ordfører Isak V. Busch bygdene til å komme med forslag om hva et prosjekt for opptrapping i bygdene skal inneholde.
Møtegodtgjørelser til Ukraina (+)
Putins angrep på Ukraina er angrep på demokratiet. Ukrainas president, og andre folkevalgte i landet jages. Ordførere har blitt bortført. Det er noe av bakteppet for Rob Veldhuis sitt forslag til at kommunestyrerepresentantene skulle gi sin møtegodtgjørelse til Røde Kors sitt bistandsarbeid.
Forslaget fra Veldhuis ble godt mottatt av de andre politikerne, som signaliserte at de ville gi fra seg sin møtegodtgjørelse.
Stas å spille Elden (+)
Denne uken har 10. trinn ved Røros skole satt opp Elden. Publikum fikk se unge flinke skuespillere på scenen i Falkbergetsalen på Storstuggu. Rørosnytt møtte tre av skuespillerne etter premieren.
Majlen Alida Løkken, Agnes Taarnesvik Løvø og Helmer Sandnes Lundal ble intervjuet av Tove Østby.
Ungdommene synes det var stas å spile Elden.
– Det er alltid artig med mye publikum. Alt er bare helt fantastisk. Samholdet, og det at vi får stå på scena sammen. Dette er noe av det siste store som vi gjør sammen som klasse. Det å få oppleve noe så stort som det her, det er veldig artig, sa Majlen Alida Løkken som spilte Maren.
Underveis i jobbingen med Elden-prosjektet har elevene blant annet lært om den store nordiske krigen, og om når Elden startet. Krigen i Ukraina har også vært et tema, og det tok de også inn i forestillingen.
– Vi brukte det fordi det er ung krig. Vi tok blant annet inn ukrainske flagg i Maren sin sang, der det var så maktesløst, og frihet og fred skulle komme. Da følte vi at det passet veldig bra å ta inn Ukraina for å vise vår støtte, sa Agnes Taarnesvik Løvø som spilte Håkan Modig.
Helmer Sandnes Lundal spilte unggutten Kalle. Helmer synes dette var ei morsom rolle med mye sanger. Helmer tror forestillingen gir mersmak til å spille i Elden ved Slagghaugene i sommer.
– Musikken er så fengende så jeg tipper mange får lyst til å bli med etter dette, sier Helmer. Han har vært med på Elden flere ganger før, og visste hva han gikk til da han fikk rollen som Kalle.
Agnes har bestemt seg for å bli med i Elden i sommer. Hun tror det blir en artig opplevelse. En helt annen opplevelse ved Slagghaugene enn i Storstuggu, da Elden egentlig er et utestykke.
– Jeg tror det blir artig, blir mye bra vennskap og sosialt, sier Agnes.
Det ligger mye arbeid bak Elden-forestillingen som 10. tinn viste for publikum. Elevene ønsker å gi en ekstra takk til Unni Ryen og Håvard Dahl, som elevene synes har gjort en fantastisk jobb. De takker også resten av lærerteamet, bandet og alle de som har vært med å gjøre det mulig å sette opp Elden.
– Men spesielt Unni og Håvard har vært helt fantastisk. De strekker seg så langt fot at vi skal få lov til å stå her og oppleve dette, sier Majlen Alida. Hun legger til at de tar med seg mye godt fra dette. Både fra rollene de spiller, men også samholdet som de får som klasse. Det er artig å kunne gå på skolen hver dag, og skikkelig glede seg, og kjenne på en lykke langt inn i sjelen overfor andre sine prestasjoner. Være glad på andre sine vegne.
Her er noen bilder fra 10. trinn sin Elden:
– Nødvendig å slå alarm
Pressemelding fra Sametinget:
– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen.
På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører.
På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.
Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling.
– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto.
Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert.
– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.
Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen.
– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser.
Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren.
– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser.