Ordfører Isak V. Busch har mottatt nyheten om at Widerøe har vunnet anbudsrunden om å fly Røros Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde. Siden Widerøe tok over, har passasjertallene økt. Dette skjedde også samtidig med at tiltakene mot pandemien ble fjernet, men ordføreren håper tilliten til flyruta nå er tilbake.
Under helgens norgesmesterskap i bueskyting innendørs på Lillestrøm, gjorde bueskytterne fra H.E.G. idrettslag seg nok en gang bemerket med gode prestasjoner.
Gull til Monicha
I dameklassen tradisjonell hadde H.E.G. med to skyttere, Monicha Nergaard og Linda Herud. Etter innledende runder lå begge godt an med Nergaard på en førsteplass og Herud på en tredjeplass.
I finalerundene gikk Nergaard helt til topps etter å ha hentet seg inn på imponerende vis, og kunne til slutt ta plassen øverst på pallen.
Juniorskytteren Lars Martin Tømmerhoel (19) stilte i seniorklassen i klassen tradisjonell, og fikk virkelig vist at det går an å hamle opp med de eldste. Etter innledende runder lørdag lå han på førsteplass.
Spennende finaler
Lars Erik Amundsen, Håvard Sandnes, Espen Ødegård og Geir Tore Mæhle skjøt i samme klasse, og lå på henholdsvis femte, niende, femtende og syttende plass etter innledende runder.
Tømmerhoel slo ut de fleste i finalerundene, og stod igjen til slutt i gullfinalen med en skytter fra Søndre Land. Her var marginene små, og etter en spennende duell kunne nittenåringen si seg godt fornøyd med gjennomført NM og sølvmedalje.
Lagbronse
H.E.G. IL Bueskyttergruppe reiste til Lillestrøm med sju skyttere totalt, og i lagkonkurransen kunne de derfor stille med to lag. Også her var spenningen høy, og det endte med at de to lagene møttes i bronsefinalen.
Det sterkeste laget med Lars Erik Amundsen, Monicha Nergaard og Lars Martin Tømmerhoel fikk overtaket på det andre laget, og tok en velfortjent bronsemedalje. Laget med Espen Ødegård, Geir Tore Mæhle og Linda Herud havnet dermed på en fjerdeplass.
Ski-VM og Røros IL inviterte alle som gleder seg til VM til et åpent møte på Bergstadens Hotel sist tirsdag. På møtet snakket VM-selskapet om ambisjonen med mesterskapet og ønsket innspill på hva mesterskapet kan gjøre for frivillige, idretten og næringslivet i Fjellregionen.
Berit Svendsen som sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, forteller at de satser på å skape en enda større folkefest enn det var i 1997. Da var det en stor folkefest. Det satses på å skape et prikkfritt sportsarrangement. Det forventer skiverdenen når Norge skal arrangere noe, og det skal være et arrangement som både preges av gode teknologiske løsninger og bærekraft.
– Vi har satt oss som mål at vi skal være verdens mest bærekraftige idrettsarrangement, sier Berit Svendsen.
Innenfor bærekraft er veldig mange opptatt av miljø, men arrangøren tenker også på den sosiale delen av bærekraft. Folkehelse og inkludering blir satt høyt på agendaen, i tillegg til likestilling.
– Vi ønsker at ski-VM skal være et mesterskap for alle, både publikum, frivillige, utøverne og ikke minst de som ønsker å sitte hjemme i stua å se på VM på mobilen eller på TV. Ski-VM skal være en opplevelse for livet. Derfor må vi tenke bredt og tilby ikke bare idrettsopplevelser, men også kultur- og matopplevelser, sier Svendsen.
Nå er VM-arrangøren ute på en to ukers turne´ i Trøndelag. Det er to ting de gjør nå. Det ene er en logokonkurranse i skolene i Trøndelag. Tegningene til barna skal inspirere arbeidet med den offisielle logoen til ski-VM. Så langt har over 6000 skoleelever meldt seg på konkurransen. I tillegg, reiser arrangøren rundt og har folkemøter for å få innspill på hva VM skal stå for og hvordan de skal involvere og dra nytte av kompetansen fra skimiljøene i regionen.
Berit Svendsen synes det kom frem mange gode innspill på Røros. Blant annet ble det foreslått å ha en folkehelsekonkurranse mellom kommunene, med eller uten ski på beina. Konkurranser i Granåsen for barn og unge, og satse på de unge i sosiale medier, var andre ideer som kom fram.
Sjef for Ski-VM 2025, Berit Svendsen.
Frivillige er en viktig del av mesterskapet. Det trengs hele 2000 til 2500 frivillige. Det er allerede kommet inn mange søknader. Svendsen håper det kommer inn mange flere i tida som kommer. Det er lenge til Ski-VM ennå, og det kan være noen som trekker seg.
– Meld dere på alle som har lyst til å være frivillig. Det kommer til å bli en opplevelse for livet, sier Svendsen.
Det blir en rekke arrangement i Granåsen frem mot VM. Den nye hoppbakken skal snølegges før jul i år. Den første prøvehopperen skal sette utfor kanskje allerede i januar neste år. I mars 2023 blir det arrangert verdenscup i hopp eller Raw Air, som det også heter.
I desember 2023 blir det verdenscup i langrenn, som tidligere var prøve VM. I mars 2024 blir det verdenscup i hopp og kombinert. Året etter arrangeres ski-VM over 12 dager i februar/mars og det blir junior VM i Granåsen i 2026. Det er altså mye å se fram til på skifronten framover.
Pandemien har kommet i skyggen av krig i Ukraina, men den er langt fra over. På Røros rapporteres det i gjennomsnitt seks nye smittetilfeller hver dag, De aller fleste får milde symptomer, men det er også enkelte som blir nokså syk.
I det siste har to rørosinger blitt innlagt på sykehus, men det er ikke rapportert flere dødsfall. Kommuneoverlege Marius Kaland vurderer situasjonen som stabil.
Reiselivssjef Tove R. Martens har mottatt nyheten om at Widerøe er innstilt som kontraktsvinner for drift av flyruten Røros–Oslo i perioden 1. mai til 31. oktober 2022 med glede. Widerøe tok over flyruta som toer i den forrige anbudsrunden, da Air Leap måtte instillie på grunn av rekonstruksjon av selskapet. Nå er det klart at Widerøe flyr ruta mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde.
Martens er nå i Kristiansand og deltar i Norwegian Travel Workshop 2022. En flyrute mellom Røros og Oslo, med tillit i markedet, er godt å ha med i salgsargumentasjonen.
Samferdselsdepartementet lyste nylig ut en ny midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Oslo og Røros. Departementet mottok til sammen tre tilbud, men det ble Widerøe som trakk det lengste strået.
Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten på kontrakt med departement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger. Samferdselsdepartementet valgte derfor å avslutte kontraktsforholdet med Air Leap Aviation AB.
Mens den nye avtalen løper, vil departementet arbeide videre med en permanent FOT-ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024. Da vil trolig andre flyselskaper kaste seg inn i kampen om å få fly Røros Oslo igjen.
Aud Selboe har varslet samarbeidspartnerne om at tilbakeflytting av Laddbua skrinlegges. Tilbakeflyttig av Laddbua til Røros sentrum er et av tiltakene nevnt i kommunens kulturminneplan. Aud Selboe har i flere år arbeidet for å få gjennomført dette, men ser seg nå nødt til å skrinlegge tiltaket.
Selboe skriver i redegjørelsen til samarbeidspartnerne at kostnader og manglende vilje til samarbeid fra deler av Røros kommune, er årsakene til at denne beslutningen er tatt:
«Med en stipulert byggekostnad på over 5 mill. for en bygning med bruksareal på ca 105-110m2, og med signaler som viser liten vilje til samarbeid fra deler av Røros kommune, blir prosjektet for tungt å gjennomføre både økonomisk og praktisk.»
Selboe gir en grundig redegjørelse for sitt engasjement i saken, og inviterer nå andre til å ta over arbeidet.
«Min første konkrete henvendelse om prosjektet ble sendt våren 2017. Sentrumsplan og kulturminneplan måtte foreligge før saken kunne behandles. Til slutt var det bare manglende trafikkplan som sto i veien for behandling. Jeg valgte da å søke om dispensasjon fra den bestemmelsen og 06.05.2021 sa planutvalget enstemmig ja til søknaden om tilbakeføring av Laddbua til kommunes tomt i Finneveta, og delegerte tomtferadeling og byggesak til kommune- administrasjonen.
Prosjektet var godt utredet og forberedt. Fylkeskommunen hadde gitt dispensasjon for tilpasning av trapp på Finnegården slik at veibredden i Finneveta fulgte kravet i planutvalgets vedtak. Fortidsminneforeningen (Rasmusgården) var positiv til tiltaket med tilpasningskrav som enkelt kunne imøtekommes. Kommunens eiendomsforvalter mente, med bakgrunn i en aktuell sak i Lorentz Lossiusgate, at tomteprisen i Røros sentrum var ca 400,-/ 500,-kroner. Lokale entreprenører tok kontakt og utredet, uten kostnader for prosjektet, om huset kunne flyttes uten å tas ned. Bygningsvernsenteret hadde levert anbud på nedtaging og gjenoppretting av tømmer kassen. Sammen med en lokal, erfaren entreprenør ble det utarbeidet et budsjett på bakgrunn av nylig gjennomførte prosjekter. Totalsummen endte på 4-4,2 mill. Med forventning om støtte fra kulturverninnstanser holdt fortsatt egenkapitalgrensen på 3-3,5mill.
Den 04.08.2021 sendte byggeleder den første rammesøknaden, for videre å kunne be om konkrete anbud fra utøvende håndverkere. Siden tomta fortsatt ikke var oppmålt og fradelt, ble ikke søknaden behandlet.
Byantikvar Magnus Borgos ba meg søke støtte i desember 2021, da han mente det erfaringsbaserte budsjettet med anbud fra Bygningsvernsenteret var godt nok vurderingsgrunnlag for hans del. Det resulterte i kr 200 000,- i støtte til arbeidet med den gamle delen av bygget.
Etter gjentatte henvendelser til teknisk etat om framdrifta i saken, fikk jeg etter hvert svar fra teknisk sjef om at oppmåling av tomt ikke kunne skje på vinters tid, og at Røros kommune ventet på en fastsettelse av tomtas markedsverdi fra en uavhengig takstmann. Innen 1.05.2022 skulle arbeidet være klart fra kommunens side, i flg teknisk sjef.
Den 28.03.2022 fikk jeg tilsendt takstpapirer fra Takst-Forum Trøndelag AS. Markedsverdien på 100 m2 tomt til full disposisjon og ca 30 m2 til disposisjon ut fra det offentliges behov (arealet på framsiden av huset mot Bergmannsgata) var satt til kr. 480 000,-. Begrunnelsen var en sammenligning med Mjølbua, som i 2014 ble solgt for 260 000,- med 120 m2 tomt til full disposisjon og et påstående bygg, som i sakens anledning ikke var tillagt noen verdi overhode.
Med en prisvekst på 11% på byggvarer fra 2019 til 2021, og med en enda streker økning av energipriser og andre forbruksvarer, ligger det an til ca 20% økning i byggvaremarkedet kommende år.
Tilbakeflytting av Laddbua var primært et kulturminnefaglig tiltak jeg hadde stor glede av å kunne forvalte. Dessverre lyktes jeg ikke denne gangen.
Finnes det andre interessenter som kan tenke seg å videreføre prosjektet på bakgrunn av det arbeidet som er gjort, er de velkomne til ta over. Avtale om flytting må i tilfelle inngås innen 1.juli. Hvis ikke blir huset rehabilitert der det står».
Bekholtgården 04.04.2022 Aud Selboe
Ved 23.30-tiden var det er kortvarig strømbrudd i Røros sentrum. Strømmen kom tilbake etter fåminutter. Mer langvarig strømbrudd ble det for abonnenter på østsiden av Hittersjøen. Strømbruddet der skyldes en feil i Hitterdalen på linjen som forsyner frem til Feragen. Ren Røros koblet om slik at færrest mulig skulle være mørklagt mens reparasjonsarveider pågår.
Like etter klokka 22 fikk abonnenter fra Koiedalen til Feragen igjen strømmen. Da manglet bare strekningen fra Djupsjøveien til Kommandantvollen og Svendslia
To personer ble ilagt forenklet forelegg etter at politiet gjennomførte en trafikkontroll i sentrum i kveld. Kontrollen hadde fokus på bruk av verneutstyr, promille og førerkort.
Begge de to ble ilagt forelegg for manglende bruk av bilbelte.
Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»
I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.
Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.
Tone Rygg intervjuet av Tore Østby
Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.
Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger.
Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.