Røros Barnefestival arrangeres for tredje gang helgen 2-3.mai 2025 og nå annonserer festivalen årets musikalske headliner!
Ravi Ravi har laget mange super-hits gjennom årene, og mange av oss har vokst opp til låter som «Dødssøt», «E-ore», «Utadæsjælåpplevelse» og «Tsjeriåu» med De Månråus.
Ravi er også er kjent som programleder for det populære NRK-programmet «Landeplage» han var en av grunnleggerne i Jaga Jazzist og fikk i 2004 Norsk Målungdoms dialektpris.
Nå har en ny generasjon publikum funnet musikkskattene til Ravi og han trekker fulle konserter over hele landet på alt fra studenthus til store festivaler, senest på Havet i Trondheim sist helg til stor stemning!
På Røros Barnefestival får vi oppleve Ravi Alæine, hvor han alene med pianoet sitt og kæpsen på snei byr på en nær og ærlig konsertopplevelse hvor tekstene og melodiene står i sentrum.
«Vi er opptatt av å skape en festival hvor barna kan ta en aktiv rolle og som treffer hele familien. Da er det helt perfekt med Ravi som alltid får publikum til å synge med og som er en artist som både storesøster, mor og bestemor har et forhold til» sier Thomas Ryjord, daglig leder i Røros Konserter i en kommentar.
Programmet tar form Ailo Thomassen som er en av årets BlimE artister skal være konferansier og skal lede BlimE-dansen, både den norske og samiske versjonen selvsagt.
Indiebandet Thea & The Wild kommer for å hedre Lillebjørn Nilsen og det blir show med Brannbamsen Bjørnis samt The Flying Seagulls. Festivalen skal også ha mange aktiviteter for barna, deriblant Postapokalyptisk Gjenbruksverksted og tegneverksted i samarbeid med det lokale kunstgalleriet Kunst & Kaos.
Resten av programmet slippes utover vinteren.
Allerede solgt 1/3 av festivalpassene Festivalen har allerede solgt 1/3 av festivalpassene, og opplever stor interesse både hos tilreisende publikum og blant lokalbefolkningen. «Vi er så heldige at festivalområdet ligger vegg i vegg med Røros Hotell som har nyoppusset lekeland og basseng og tilbyr hotellpakker, så her kan publikum bo som konger mens de er på festival» avslutter Ryjord.
Etter pandemien er det blitt en tradisjon med martnasutstilling hos Kunst & Kaos. «Med blikk på Røros» er årets martnasutstilling hos galleriet i Mørkstubakken. Christer Tronsmed, Marius Amdam, Harald Risberg og Manuel Emanuelson gir hvert sitt blikk på Røros under årets martnasutstilling.
Driverne av Kunst & Kaos Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold gleder seg veldig til å vise en Røros-utstilling under martnan.
Christer Tronsmed er godt kjent hos Kunst & Kaos og har ofte et blikk på Røros. Det kommer han med på denne utstillingen også. Marius Amdam er en kunstner fra Trondheim som også Kunst & Kaos kjenner godt. Ellen Kristine forteller at han er en ekspresiv kunstner, og de gleder seg litt til å se hvilket blikk han har på Røros. Både Marius og Christer maler nå helt nye verk, laget spesielt til denne utstillingen.
Fotograf Manuel Emanuelson har fotografert Røros om natten. Det er spennende uttrykk. Og kjente Harald Risberg skal det vises trykk av som har motiver fra Røros.
Christer Tronsmed
Rørosingen Christer Tronsmed (f. 1980) er tidligere elev av Odd Nerdrum. Christer har i store deler av sitt kunstnerskap skildret Røros med bebyggelse, interiør og landskap. Gjennom tydelig fargebruk og stadig mer stiliserte former skaper han vakre, men også hverdagslige, malerier fra bergstaden og omegnen. I Christer sine motiver finner vi gjerne en kontrast mellom det gamle og det nye, mellom kulturhistorie og samtid.
Marius Amdam
Marius Amdam (f. 1969) er en ekspressiv maler med en helt særegen strek. Mange på Røros fikk i rekordfart et kjærlighetsforhold til maleriet “Ziiren” som bare med noen helt enkle penselsstrøk på lerretet skildrer Røros kirke, da det ble stilt ut (og umiddelbart solgt) under Kunst & Kaos sin høstutstilling i 2022. Amdams malerier er fargesterke og taktile, han bruker ofte tykke lag av oljemaling rett fra tuben. Til denne utstillingen vil vi også få se Marius Amdam som en aldeles fabelaktig dyktig tegner!
Manuel Emanuelson
Kunstfotograf Manuel Emanuelson (f. 1948) bor og arbeider i Skien. Emanuelson har et stort hjerte for Røros, og har hatt mange lange opphold her. Gjennom flere år har han fotografert området i og rundt Slagghaugene om natta. Gjennom vakre og særegne sort-hvitt-foto gir Emanuelson oss sitt blikk på bergstaden. Emanuelson har tidligere hatt flere utstillinger i Porsgrunn, dette er første gang bildene hans vises for publikum på Røros.
Harald Risberg
Kunstneren Harald Risberg (1917-1996) hadde et nært forhold til Røros og Rørosvidda. Hytta ved Orvos var i mange år base for hans kunstneriske virke i fjellheimen. Harald Risberg var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved den svenske Konstakademien. Han huskes kanskje best for sine stemningsfulle og naturalistiske landskapsmotiver. Det er i nært samarbeid med Harald Risbergs nærmeste familie at Kunst & Kaos nå presenterer et godt utvalg av Harald Risberg sine bilder, med hans blikk på Røros.
Utstillingen åpner samtidig som Rørosmartnan. Den skal stå under hele martnan. I tillegg står utstillingen også i to uker til etter Rørosmartnan. Det blir totalt tre uker med utstillingen Med blikk på Røros.
Kunstparty Det er også blitt en tradisjon at det er kunstparty hos Kunst & Kaos i martnan. Også i år blir det kunstparty på fredag ettermiddag og kveld.
– Man kan komme og gå som man vil. Det er et party med alt som et party innebærer, og det foregår da i rammene av utstillingen «Med blikk på Røros». I fjor var det så fullt og så gøy at jeg tror at alle som var her i fjor kommer tilbake i år, sier Sigrid M. Jansen.
DJ Sola, trommeslager Sola Johnsen i DumDum Boys spiller opp. I tillegg kommer kunstnerne til partyet.
Du kan høre intervju med Sigrid og Ellen Kristine i Kunst & Kaos i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, fredag klokken 13 – 17. Der forteller de om utstillingen og kunstpartyet.
Nagga Hailemichael ble uttransportert fra Trandum til Etiopia 28. januar. Like etter ankomst i Etiopias hovedstad Addis Abeba, ringte Nagga Hailemichael til Rørosnytt. Da ble det avtalt at han skulle ta kontakt hver dag. Siste gang Rørosnytt hørt fra ham var torsdag for en uke siden. Siden da har heller ikke noen i støttegruppa hatt kontakt med ham og bekymringen er stor for hva som kan ha skjedd med ham.
Det er ikke kjent om han er på flukt i Etiopia, om han er pågrepet, eller om noe har hendt med ham. I den siste samtalen med Rørosnytt fortalte Nagga Hailemichael at han var redd, og ikke hadde penger eller mat. Han hadde fått utlevert et ID-dokument fra norsk Politi. I følge Nagga står det på dokumentet at han har adresse flyplassen, og at han er født i 1998.
Han sa da at dokumentet var ubrukelig, fordi ingen har adresse på flyplassen, at det ikke finnes noen med hans navn i offisielle registre, og at alderen ikke er troverdig. Nagga Hailemichael sa ingenting om fluktplaner i samtalen med Rørosnytt.
Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya.
Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.
Han har livnært seg som selvstendig næringsdrivende og han har hatt griser på småbruket i Høsøien, som han har kjøpt og eier.
I dag feirer vi 6 februar – den samiske nasjonaldagen- til minne om Daniel Mortensson, Elsa Laula Renberg og alle de andre modige og nyskapende samiske menn og kvinner som samlet seg til det første samiske landsmøtet i 1917. De så i 1917 at nok var nok, at skulle vi, det samiske folket ikke forsvinne, assimileres, oppslukt, og bli borte i den norske majoritetsbefolkninen, så måtte noe gjøres. Vi måtte samle oss, jobbe for det som var viktig for oss som folk – for å bevare og utvikle den samiske kulturen.
Her er vi nå 108 år senere- vi er enda her, vi- et lite folk i den store verden- vi er overlevere. Sterke – litt som løvetannen som vokser gjennom asfalten- mot alle odds – vi er enda her.
Norge er et lite land, og nordmenn er et lite folkeslag – som likevel ser en nytte i sin kulturarv med stolthet og glede – med rette- som ser egen nytte i sin kulturelle overlevelse. Selv om man i den store verden egentlig er forsvinnende få.
Sånn er det også for oss samer. Vi er få. Den store verden og folkene som lever der er ikke spesielt opptatt av vår kultur, eller hva vår kultur har å bidra med i den store sammenhengen.
Men for oss er vår samiske kultur vakker, viktig, og vi har samme ønske som alle andre om at vi skal få det rommet til å eksistere, til å være de vi er, som alle nordmenn og alle andre. Vi har det samme behovet som storsamfunnet til å få dyrke og utvikle oss- og vi har samme rett til nettopp det.
Vi har en vakker og rik kultur som ikke bare har en egenverdi som alle andre kulturer, men vi har også en kultur som er nært knyttet til naturen. Vår kultur bærer med seg eldgammel tradisjonskunnskap som er gitt i arv fra generasjon til generasjon – med kunnskap om natur, dyreliv, intim kunnskap om skiftninger og svingninger i vær og vind, om overlevelse, om mangfoldet i naturen, og med en dyp respekt for at vi som mennesker er en DEL av naturmangfoldet, – vi er IKKE herrer over naturen – vi har IKKE noen fullmakt til å bygge den ned, rasere den- Vi må LYTTE til den.
I en verden der natur og miljø virker å være på et VIPPEPUNKT – Så er IKKE svaret å bygge naturen ned for å redde den. Vi kan ikke presse naturgrunnlaget enda mer for å møte et økt energibehov.
Et økt energibehov kan kun møtes med en ting: Vi må KUTTE kraftig i vårt forbruk. Å kutte i energiforbruket er ESSENSIELT – Det finnes ikke noen blankokort vi kan fortsette å dra inn i evigheten. Det finnes en grense – og den er passert!
Verdens befolkning og den norske befolkningen og mennesker med makt må begynne med å lytte til de små tilsynelatende «ubetydelige» urbefolkningene med masse kunnskap om naturen, i stedet for å utrydde kulturene med sine levesett og sin unike tradisjonskunnskap. I stedet for å tro på at det «grønne skiftet» med rasering av de siste områdene med urørt natur vil både berge jorden og flytte grensene for hva det er mulig å tyne jordkloden for.
Samisk kultur kan ikke ofres for å verken vedlikeholde energiforbruket eller for å øke det.
Vi kan ikke satse på videre vekst- kun kraftig forbrukskutt er riktig medisin!
Vi har sett Fosensaken – som et eksempel på dette.
Vi har lært at den norske stat nu anker frifinnelsen av Fosendemonstrantene.
Vi har sett at staten prøver å løse at de har dummet seg ut ved å plassere Fosenreinen i områdene fjellregionens samer ble kasta ut fra så seint som rundt 1910.
Vi har sett sinte folk, sinte politikere som ikke vil ha samer og rein inn i disse historiske samiske områdene på nytt.
Vi har sett det snakkes om penger- hva samer koster- i flere sammenhenger.
Jeg vil oppfordre både voksne og barn, politikere og andre; tenk på hva dere sier, ordene dere bruker. Vær rause- vi er flere som deler dette landet, og skal fortsette å dele det. Ta ansvar! Si ifra når dere hører fordommer og hets av samer. Husk at 3 av 4 unge samer har opplevd å å bli hetset og trakassert bare fordi de er samiske. Si ifra, ta ansvar.
Det er staten som har skapt fornorskningen, fordrivelsen, og problemene – ikke samene og ikke reindrifta.
Vi trenger en positiv majoritetsbefolkning, vi skal ha en positiv fremtid sammen, vi trenger alle de flotte positive majoritetsrørosingene, vi trenger gode venner, fordi vi er i mindretall.
OG – når det gjelder kostnader, som Per fuggelli uttalte på slutten av sitt liv – Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en følelse av at her hører jeg til.
Og jeg vil også løfte frem historiker Henry Minde sine betraktninger som bør lyttes til av alle dere voksne mennesker der ute:
Det kan hevdes at det vil ta ca 120 år fra Sametingets opprettelse før det norske stat har brukt like mye midler på å rette opp all den urett de har gjort, og har brukt like mye penger som de har brukt på å utslette den samiske kulturen gjennom fornorskningspolitikken, med DAGENS INNSATS.
Hanne Kristine Svinsås Magga holdt dagens tale, og Marianne Penta var dagens artist. De to trakk veldig mye folk til markeringen av samenes nasjonaldag på Nilsenhjørnet i dag. Foto: Tore Østby
– Det er ikke godt nok!
Samene er et sterkt folk- et stolt folk- vi har en vakker kultur – som skal fortsette å leve, blomstre og utvikle seg.
Vi er en del av en lang lang rekke med overlevere- som har trosset store utfordringer og på tross av alt enda finnes her- og vi skal fortsette å finnes – både i nær fremtid og i generasjoner fremover. Vi har en verdi, og vi skal fortsette å ta plass- fordi storsamfunnet og verden også trenger oss – men først og fremst fordi vi har rett til å være her.
Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin- Gratulerer med dagen!
Det var mye folk på Nilsenhjørnet i dag under markeringen av samenes nasjonaldag. Foto: Tore Østby
Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen satte punktum for kommisjonens arbeid og markerer starten på vårt felles ansvar for å skape forsoning. Rapporten har ført til en erkjennelse av fornorskningspolitikkens konsekvenser og til slutt Stortingets beklagelse. Nå må vi sammen finne ut hva som skal til for å gå videre.
Den 6. februar 2025 feirer vi den samiske nasjonaldagen for første gang etter behandlingen av kommisjonsrapporten. SV gratulerer med dagen, som både er en feiring og en anledning til refleksjon over historiske og pågående kamper i det samiske samfunnet. Forsoning er vanskelig med pågående konflikter, spesielt når de truer den samiske kulturens overlevelse. Fornorskningspolitikkens konsekvenser er fortsatt til stede, og det er mange kamper knyttet til det å være samisk, inkludert kampen for å bevare språk og kultur. Å erkjenne det, og føre en politikk som gir reell endring, lege og fornye er nøkkelen til forsoning.
SV bygger på en radikal, folkelig tradisjon og kamper som har formet det norske demokratiet og velferdsstaten. Den 6. februar er både en festdag og markerer det store politiske samemøtet i Tråante/Trondheim i 1917, hvor samer samlet seg for å løfte felles utfordringer og organisere seg. Den samiske rettighetskampen er på den måten en del av SVs politiske prosjekt. Med dette ønsker vi alle en fantastisk fin dag og feiring, og spesielt hilser vi til boatsoe/reingjeterne som er ute til fjells.
I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien.
Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.
Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.
Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.
Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange. Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024. Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år. Det fryktes for Naggas liv. Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt? Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve. Det er ikke skam å snu. Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.
Erling Svend Busch (Ap) frykter det kan bli slutt på postombæring. Innstillingen fra et uavhengig ekspertutvalg vil føre til at 3000 postruter legges ned, og at postombærerne som gjør denne jobben i dag, sies opp.
I januar 2024 oppnevnte regjeringen et uavhengig ekspertutvalg for å utrede hvordan fremtidens posttjenester best kan organiseres med hensyn til en rekke samfunnsmessige behov. Utvalget leverte sin rapport like før jul i fjor.
Nå nærmer det seg fristen for høringsuttalelser, og Erling Svend Busch håper på folkelig engasjement for å beholde postombæringen.
Ski-VM har en stor satsing på lokalmat og drikke. I den forbindelse har de initiert et samarbeid mellom fire selvstendige mat-nettverk: Rørosmat, Smak av fjell (Oppdal/Rennebu), Midt i Gauldalen (Midtre Gauldal) og Smak og opplev Melhus (Melhus). Matretter fra Trøndelag Sør vil være på menyen i publikumsteltet hver dag, og har et spesielt fokus backstage den 7. mars under mesterskapet. I tillegg står matprodusenter i matgata ved medaljetorget i Trondheim sentrum.
Trøndelag Sør sin meny i Granåsen under Ski-VM 2025: Rømmegrøt, kjøttsuppe, mandelpotetsuppe i tillegg til souvas, burger, pølse og lammerull. Kremboller og smultbakst til dessert. I tillegg selges VM-vaffel fra Galåvolden gård under hele VM i kioskene.
Trøndelag er en betydningsfull matregion og dette vil vises frem under Ski-VM. Matkonseptene og menyene i fanzone i Granåsen og Matgata i sentrum, bygger på trønderske råvarer og produkter i verdensklasse. Menyen byr på fantastiske smaker fra hav til fjell.
– Vi har delt inn Trøndelag i sju regioner og alle tilbyr minst fire retter i publikumsteltet i Granåsen. Publikum kan velge mellom 30 retter daglig, sier leder for mat og drikke i Ski-VM 2025, Brit Melting.
I Matgata i sentrum er det også tilsvarende servering. Her kan du både kjøpe med deg produkter hjem eller smake på et stort utvalg lokal mat og drikke.
– Lokalprodusert mat er en viktig brikke i vår ambisjon om å arrangere tidenes mest bærekraftige VM i nordiske grener. Ren mat, en historie som formidler fantastisk mangfold og kvalitet, er vi så stolte av å få til under Ski-VM, avslutter Melting.
Planleggingen av årets Femundløp har vært utfordrende for arrangøren, men etter en lengre prosess er løypetraseene endelig avklart for alle fire klasser. Tre av disse klassene,
F650, F450 og FJunior, inngår i verdensmesterskapet.
– Dårlige snøforhold og tilnærmet uframkommelige forhold i fjellet på siste del av første etappe fra Røros til Tufsingdalen har vært en stor utfordring. Men gjennom et konstruktivt samarbeid mellom grunneiere, reindriftsnæringen, Statskog , sjekkpunkt Tolga og våre egne folk med god lokalkunnskap, har vi funnet en løsning, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
Kortere første etappe for F650 og F450
Løsningen for første etappe i både F650 og F450 blir som følger: Start: Kjerkgata i Røros sentrum – Mølmannsdalen – Rambergsjøen – Grådalsveien – Tufsingdalen. Den opprinnelige etappen på 68 km kortes dermed inn til 45 km.
SpareBank 1 SMN har lyst ut en ny runde med sitt Talentstipend. Dette er en ordning der talenter i alderen 18 – 30 år kan søke om 50.000,- kroner i stipend for å videreutvikle sine talenter. I fjor ble det delt ut 40 slike stipender i landet. Tidligere har flere Rørosinger mottatt SpareBank 1 SMN sitt Talentstipend, men de siste to årene har ingen Rørosinger nådd fram.
Finanshusleder i SpareBank1 SMN Eivind Langseth ser mange talenter i sitt virke i banken og i frivillige organisasjoner, og mener flere burde søke om talentstipend.
Eivind Langseth intervjuet av Tore Østby
SpareBank 1 SMN skal dele ut 40 stipend totalt, fordelt på 15 stipender til idrettstalenter, 15 stipender til talenter innen kunst og kultur, og 10 stipender i kategorien gründerskap, eller innovasjon.
For å delta, må søkeren være mellom 18-30 år. Søknadsfristen er 20. februar.
