Klar for regjeringsmakt

Partileder Kjersti Bergstø vil ha SV inn i regjering. Etter valget for fire år siden trakk SV seg fra forhandlingene tidlig i prosessen. Det gjorde hun i intervju med Rørosnytt etter en omvisning i Bergstadens Ziir i dag.

SV møtte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sonderingsmøte på Hurdalsjøen hotell. 29. september forlot SV forhandlingene og sjekket ut av hotellet. I intervju med Rørosnytt i dag er Kjersti Bergstø klokkeklar på at nå vil SV inn i Regjering.

Kirsti Bergstø intervjuet av Tore Østby

For fire år siden dannet Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjering. 30. januar i år kunngjorde Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet trakk seg ut av regjeringen. Konflikten med Arbeiderpartiet rundt EU-direktiver lå til grunn for avgjørelsen. Etter det ble det bestemt at Arbeiderpartiet skulle regjere alene frem til valget. Hvert år i perioden har SV fått gjennomslag for mange av sine saker både i de ordinære statsbudsjettene og i revidert statsbudsjett.

Nå er det jevnt mellom de to blokkene i norsk politikk, og det er usikkert om det blir et rødgrønt flertall denne gangen. Om det skulle bli det, er SV og Kirsti Bergstø klar til å forhandle om regjeringssamarbeid.

Det må bli slutt på rutekutt

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken, 1. kandidat og Hilde Danielsen, 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag:

Trøndere våkner mandag til et massivt rutekutt som kunne vært forhindret hvis flertallet på fylkestinget hadde lyttet til SV. Vi er klare til å ta omkampen.

Høstsemesteret er i gang og det kan være tungt å gå tilbake til hverdagen etter en lang og fin sommer i Trøndelag. Ekstra tungt kan det bli for dem som er avhengig av buss eller tilbringertjeneste for å komme seg til jobb eller nødvendige ærender. Fra 18.august får nemlig en rekke buss- og tilbringerruter færre avganger enn de hadde i vår. Dette skjer mot SVs vilje og på tross av at fylkestinget i juni kunne forhindret kuttene; hvis vi hadde et politisk flertall som prioriterte det.

I fylkestinget i juni bestemte politikerne hva mindreforbruket fra 2024 skulle brukes til. For SV og resten av mindretallet var det en selvfølge at deler av dette måtte gå til å forhindre kutt i busstilbudet nå i høst. Høyre, FrP, Senterpartiet, MDG, Venstre og resten av flertallet ønsket ikke å støtte vårt forslag. Det ble sagt fra talerstol at de ønsket å vente og se hva som kom fra staten i revidert statsbudsjett. Rett før sommeren kom revidert statsbudsjett med midler til samferdsel i fylkeskommunene, men det ble ikke satt et ekstraordinært fylkesutvalg slik fylkesordfører hadde antydet for å fatte vedtak som kunne redde busstilbudet.

Det er bare å konstatere at vi i Trøndelag har en politisk ledelse med distriktspartiet Senterpartiet og miljøpartiene MDG og Venstre som ikke viser noen vilje til å verken styrke eller bevare kollektivtilbudet utenfor Trondheimsområdet, selv ikke når det finnes midler til det. Resultatet kan leses på AtBs nettsider; kutt i 18 busslinjer over hele Trøndelag. Det kommer til å merkes.

SV har stor sympati med alle som i disse dager sjekker høstens busstilbud og som finner ut at det er kuttet i den avgangen de trengte for å komme seg på jobb, butikk eller tannlegen. SV har alltid prioritert å skjerme kollektivtilbudet fra store kutt i vår budsjettet. Vi vil ta kampen for å få gjenopprettet rutene som nå kuttes. På Stortinget vil vi fortsette å kjempe for at kollektivtilbudet i hele landet skal styrkes i årene som kommer, ikke raseres.

Et godt busstilbud i distriktet er ikke bare et viktig bidrag for å kutte i klimagassutslipp, men også et svært viktig bidrag for å utjevne forskjeller mellom dem som har bil og dem som ikke har det. Det er også et viktig bidrag for å øke bolyst og trivsel i distrikts-Trøndelag. Høstens valg blir et valg mellom de partiene som forstår dette og de som ikke forstår det.

Kolonialismen tok min stemme

Av Katri Kitti, 4. Kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sørsamisk valgkrets. 

Kolonialismen tok min stemme, men jeg har tatt den tilbake, og jeg akter å bruke den.

Det var en periode der jeg valgte å være stille. Som same ville jeg bare forsvinne inn i mengden. Så klart snakket jeg språket og pyntet med kofta når anledningen bydde seg, men jeg sa ikke ett ord om hva jeg mente om deres politikk og hvordan den røvet fra oss vårt språk og vår identitet. Jeg kjente i hele kroppen uretten som pågikk rundt meg, men jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville bli verre om jeg åpnet munnen.

Så fornorskningen skjer, og den skjer på bekostning av samiske barn og ungdom i vår region. Den skjer i det skjulte. I skolen, i kommentarfeltene til lokalavisa, og i avgjørelser tatt av lokale politikere.

Så hvor er dere som skal passe på at dette ikke skjer? Hvor er dere når kommuner, skoleledere eller lokalpolitikere ikke makter å ta ansvar for det som skjer lokalt? Når vi allerede vet hvordan og hvorfor, er det et paradoks at ingenting blir gjort.

Dere som bestemmer, og dere som velger null handlingens vei, er grunnen til at barn og ungdom her velger å ikke gå i kofte 6. februar eller 17. mai. Det er på grunn av dere at de velger å ikke lese samisk på skolen. Dere gjør det for vanskelig å være same.

Alt dette har betydning, og det er derfor jeg stiller til valg. Jeg ønsker å finne løsninger og øke kunnskapen rundt dette temaet, slik bidrar vi til at vi finner løsninger som er med å bygge våre ungdommer.

Vi vet hva det koster når et barn velger bort sin samiske identitet på grunn av manglende handling, eller inkompetanse fra de som har makt. Prisen er for høy, og vi har ingen tid å miste.

Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at dette ikke skal fortsette. Jeg vet for godt hva som er utfallet og jeg håper du vil være med meg. Sammen kan vi gjøre samfunnet vårt bedre for ungdommen vår.

Brann i natt

Like etter klokken 01.30 i natt kom det melding om brann i et bolighus i Falunveien på Røros. Brannvesenet og ambulanse rykket ut til stedet, og beboerne var ute av huset da nødetatene kom fram. Brannvesenet kom raskt i gang med slukking, og etter om lag en time kom det melding om at brannen var slukket, og lufting var igangsatt.

Politiet har sperret av området rundt huset, og saken vil bli etterforsket på vanlig måte. Brannårsak er ikke kjent.

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Tar Jentebølgen til Røros

Christine Sophie Juul Elven og Eirik Dalseg jobber sammen for å arrangere Jentebølgen på Røros. Jentebølgen har lange tradisjoner, og nå revitaliseres arrangementet. I år er det for en stor del i Trøndelag det skjer.  

I løpet av året arrangeres jentebølgen i ni norske byer. Fire av byene som har jentebølge i år er i Trøndelag. Først ute var jentebølgen i Trondheim, som ble arrangert andre juni. Finalen i årets utgave av jentebølgen er Frøya 22. august, Røros 23. august og Steinkjer 24. August.

Jentebølgen handler om å oppleve mestring, ha det gøy, og oppmuntre kvinner og jenter til å være aktive, uavhengig av alder og fysisk form. Jentebølgen er et folkehelseløp på mellom 5-6km som er spesielt rettet mot kvinner, og har som mål å fremme fysisk aktivitet, mental helse og fellesskap. 

Jentebølgen gir inntekter til Mental Helse Ungdom.

Tar motorshow til Røros

Siden det første showet i 2020 har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros. 13. September arrangeres Røros Motorshow i og ved Verket Røros, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kenneth Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.

Kenneth Hansen intervjuet av Tore Østby

Stjørdal Motorshow er plassen for alle, store og små, som elsker motor og lyd. Sammen med sine utstillere og firma er målet til enhver tid å lage Trøndelags råeste motorshow. Her skal man finne alt for enhver interesse og smak, både bil, MC, ATV og snøscooter.

Stemme nr 32 er avlagt

Årets stortingsvalg er første mulighet for mange til å stemme. Andre har lang erfaring i nettopp det. Eystein Ryen har avlagt forhåndsstemme til stortingsvalget i Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Han har nå avlagt sin stemme i 30 valg og to folkeavstemninger.

Eystein tilhører en stor årgang og en stor velgergruppe. Krigen av over og glede og optimisme rådde. Rett etter krigen kom en historisk babyboom. Nå nærmer de første etterkrigsbarna seg 80 år. Eystein ble født litt før den store bølgen.

Eystein Ryen har vært sentral i dansemiljøet på Røros. Høydepunktet i dansekarrieren sier han er en tur med folkedanslaget til Bagdad.

Han har sett statsministere og ordførere komme og gå. Nå er han blant dem som allerede har avlagt sin stemme til Stortingsvalget 2025.

Eystein Ryen intervjuet av Tore Østby

To stemmer avgitt

En av de som kom for å stemme da Rørosnytt besøkte lokalene for forhåndsstemming på Røros var i dag SVs andrekandidat på stortingslista Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Hun avla to stemmer; en i Sametingsvalget og en i Stortingsvalget. I Stortingsvalget stemt hun på seg selv. Hun syntes ikke det var et vanskelig valg.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tore Østby

  

Han stemte på seg selv

Forhåndsvalget er i gang, og en av de som avla sin stemme i dag, var ordfører og stortingskandidat Isak V. Busch. Han hadde i likhet med de andre 17 lister å velge mellom, men slet ikke så mye med å bestemme seg.

Tredjeplass på Arbeiderpartiets liste ser ut til å bringe ham til Stortinget. I dag gjorde Isak V. Busch sin plikt, og bidro med sin ene stemme til valgseier og stortingsplass.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby