I kveld møtes medlemmene i Utvalg for helse og omsorg for å stake ut veien videre i eldreomsorgen. Premissene som er lagt før møtet, er at det blir færre helsearbeidere, som skal ta seg av flere brukere og pasienter. Dette er en endring, som er i gang, og det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene.
I overskriften heter det at utvalgsaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker. I det ligger det at kunstig intelligens og roboter er på vei inn i helsesektoren. Dette handler om at den enkelte får et større ansvar for egen situasjon, og at det blir færre mennesker å se for brukerne/pasientene. Det skal fortsatt ytes helsetjenester, men det er en omsorgskrise i emning.
Dette er ikke et problem som er spesielt for Røros, men det er den veien det går i hele Norge. Overgangen kan bli vanskelig for mange. De som nå får større grad av teknologiske helsetjenester, har levd et liv der denne teknologien ikke eksisterte.
Økonomi blir et sentralt tema, når planene for en ny helse- og omsorgstjeneste utarbeides, men den store akilleshælen er mangel på helsepersonell.
Røros kommune skriver på sine hjemmesider at nå som Femundløpet er ferdig har uteseksjonen lagt en plan for å klargjøre sentrum for martnan og ber om at det ikke parkeres biler i gata den natta det skal høvles.
På grunn av sikkerhetshensyn vil arbeidet foregå om natta. Ettersom snødeponiet er flyttet vil det i år kreve flere kjøretøy og lengre tid enn tidligere. Da arbeidet vil medføre en del støy ønsker kommunen å informere beboerne i de aktuelle områdene:
Natt til onsdag 14/2 skal området rundt Domus høvles fra kl. 02.00.
Natt til torsdag 15/2 skal Bergmannsgata høvles fra kl. 02.00.
Natt til fredag 16/2 skal Kjerkgata høvles fra kl. 02.00.
Hundesportens store legende, Robert Sørlie, fornektet seg ikke. I helga sikret han seg både seieren i det lengste løpet, Femund 650, og han fikk prisen for beste hundehold. 66 år gammel, er han ikke bare eldst i toppen av norsk hundesport. Han er best. Med 34 Femundløp bak seg, har Sørlie godt sammenligningsgrunnlag. Han sier at årets løp var det beste noen gang.
Robert Sørlie har vunnet mange store hundeløp. To ganger har han vunnet Iditarod i Alaska. Han gikk til topps i Femundløpet første gang i 1990. Nå har han vunnet Femundløpet 14 ganger. Bare en gang tidligere har han fått prisen for beste hundehold, og i år var første gang han både vant løpet og fikk prisen for beste hundehold.
Det er sju søkere til stillingen som avdelingsleder ved Røros skole. Det er fire kvinner og tre menn som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:
Rachel Cramp (40) fra Os – IPC coordinator (Tilsvarer teamleder på barneskolen) og trinn 4 og trinn 5 klasselærer Linn Angell (44) fra Oslo – karriereveileder Caroline Nilsson (32) fra Vaggeryds kommun – HR-Partner Kjetil Folde (49) fra Søndre Land – Kontaktlærer Hans Högström Lindberg (56) fra Snåsa Randi Fredriksen (33) fra Lindesnes Arne Bones (33) fra Røros – Kontaktlærer ved Røros skole
Det er kun en søker til rekrutteringsstilling som lege ved Røros legesenter. Det er Peder Sethne Elgaaen (24) fra Røros som har søkt på stillingen.
Røros legesenteret har både leger, turnuslege, sykepleiere, bioingeniører og helsesekretær og eget laboratorium. De samarbeid også med Røros sykehus for røntgen, laboratorium og akuttmedisin. På hverdager klokken 8-15 har legesenteret ansvaret for legevakttjenesten for alle som befinner seg i Røros kommune.
Røros legesenter og legevakt finner man på hverdager klokken 8–15 på Øverhagaen helse- bo- og velferdssenter.
Samiske veivisere besøker denne uka tre videregående skoler i Trøndelag for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv. Formålet er å øke kunnskap om samer og forebygge etnisk diskriminering.
Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. 12.-14. februar besøker to av de samiske veiviserne, Therese Olsen (23) og Per-Henning Mathisen (25), videregående skoler på Røros, Melhus og Fosen.
– Det blir spennende å reise i sørsamisk område. Vi skal innom plasser med mye sørsamisk historie, sier Therese Olsen.
Viktig for å øke kunnskapsnivået
Trøndelag er en del av det tradisjonelle sørsamiske området. De samiske veiviserne ønsker å formidle om blant annet samisk historie, kulturtradisjoner, samehets og diskriminering. Ifølge Mihá-studien om unge samers psykiske helse opplever samer hets oftere enn majoritetsbefolkningen.
– Dette er et viktig arbeid for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og samfunnsliv, sier samisk veiviser Per-Henning Mathisen.
Til Fosen – for å snakke om Fosen-saken De samiske veiviserne besøker Fosen videregående skole 14. februar. I foredragene deres formidler de om mange tematikker, deriblant Fosen-saken. Fosen-saken har skapt mye oppmerksomhet nasjonalt det siste året, grunnet det erklærte menneskerettighetsbruddet og sivile ulydighetsaksjoner knyttet til dette.
– Dette er en sak som, for mange uten særlig kjennskap til samisk språk, kultur og historie, kan være vanskelig å forstå. Vi håper å gi et større forståelsesgrunnlag for hvorfor denne saken er en viktig kampsak i dag, understreker Per-Henning Mathisen.
I etterkant av Fosen-aksjonene har mengden hets og diskriminering mot samer økt. Dette er blant annet noe som kommer fram i Amnesty-rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (2023), der et av funnene er at hver fjerde kommentar på Facebook som omhandler samer er negative.
– Det er tydelig at det finnes mange negative holdninger om samer enda, og det kommer ekstra tydelig frem når samiske saker er mye i media. Derfor er det viktig for oss å kunne være med på å motvirke disse holdningene, utdyper Therese Olsen.
Stor etterspørsel Samiske veivisere er en statlig finansiert ordning underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og drives av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Tilbudet er godt tilrettelagt for skoler og i tillegg gratis. De samiske veiviserne håper skolene blir fornøyde med besøket, og at dette er et tilbud flere skoler i Trøndelag ønsker å benytte seg av i fremtiden. Hvis man ønsker å få besøk av samiske veivisere på sin skole kan man bestille veiviserne på nettsiden: samiskeveivisere.no.
– Det er stor etterspørsel og begrenset med kapasitet, så det er viktig å være tidlig ute med bestillinger! understreker Per-Henning.
Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer, spredt over hele landet. For 2024 har brannsikringssøknadene til Riksantikvaren økt kraftig.
– Vi har ingen kulturminner å miste. Norge er i stor grad bygget i tre, og brannsikring av våre verdifulle trehusmiljøer er viktig både lokalt og nasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
En brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk. I 2023 var det mange branner i viktige trehusmiljøer, slik som i Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen, samt flere branntilløp. Oppmerksomheten rundt brann det siste året kan forklare hvorfor det er satt rekord i søknadsbeløp dette året med hele 39,2 millioner fra fylkene til Riksantikvaren, mot i underkant av 23 millioner i 2023.
Rammen for årets tilskudd har økt til 19 millioner fra fjorårets 13 millioner. Årets sum inkluderer også tilsagn på fire millioner til flerårige prosjekter som strekker seg inn i 2025.
Historien går tapt ved brann
– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran. – Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for, og de som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen.
For andre branntiltak får fylkeskommunene dekket 58 prosent av det de har søkt om.
– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer, og det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak.
Mange kommuner har jobbet godt med brannsikringen, som verdensarvstedet Røros, og byer med store trehusmiljøer slik som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til brannsikringsplaner.
Norge bygger i tre
Brannsikkerheten er svært varierende i gamle, tette trehusmiljøer. I verste fall kan en ødeleggende brann spre seg. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til andre bygg. I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune. Se kart over de verneverdige trehusområdene.
Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte Norge generell murtvang her hjemme.
– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har den egne tilskuddsordningen for tette trehusmiljø. Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.
Når det nærmer seg målgang både i F450 og F650, er det de eldste som er både eldst og best. Lederne i de to løpene er til sammen 111 år gamle. Robert Sørlie, som leder det lengste løpet, er 66 år gammel. Elisabeth Edland, som leder F450 er 65 år gammel. F450 har status som Norgesmesterskap, og det lengste løpet, F650; har høyest status blant hundekjørerne. I juniorklassen har 16 år gamle Eline Andrea Andersen nettopp kjørt inn til seier.
Langdistanse hundekjøring viser seg å være en sport for folk i alle aldre. Kvinner og menn ser også ut til å ha like forutsetninger. På F450 er fire av de seks som ligger best an kvinner. Elisabeth Edland fra Hakadal sledehundklubb er den eneste som har kommet fram til det siste sjekkpunktet, som er på Tolga. Edland og hennes 8 hunder ser ut til å ha seieren i sine «hule labber». Nærmest ute i løypa følger Oda Ingstad fra Folldal trekkhundklubb, og Håvard Okstad fra Skaunakjølen trekkhundklubb.
På F650 har løpet utviklet seg til å bli en duell mellom Robert Sørlie fra Oslomarka trekkhundklubb og og Thomas Wærner fra Torpa IL. Sørlie ligger en halv time foran i sporet, men mye kan skje på de 24 kilometerne som gjenstår. Hjemmehåpet Amund Kokkvoll ligger på fjerdeplass, to timer bak lederen.
På kortdistansen F200 (I hundekjøring er 200 kilometer kortdistanse) leder Frode Thoresen fra Trysil.
Denne vinteren er i ferd med å melde seg på i kampen om flest dager med temperaturer under -30 grader. Røros lufthavns minimumstemperatur i natt var -35,5 grader. Rekorden denne vinteren er -38, som ble målt 5. januar. I følge værmeldingene fra Yr, er kuldeperioden over for denne gang, og allerede i løpet av dagen stiger temperaturen til -19 grader.
13 kan se ut til å bli tallet for dager under -30 denne vinteren. Det samme tallet dukker opp i rekordbøkene. Den kaldeste dagen ifølge offisielle målinger var den 13. januar, riktignok ikke i 1913, men i 1914.
For omverden er det verd å merke seg at Røros ikke stopper opp, selv om det er kaldt. I Femundløpet kjemper hunder og mennesker fortsatt om å komme først i mål. I teten på det lengste løpet ligger en kar som har vært ute ei kald vinternatt før. I skrivende stund leder 66 år gamle Robert Sørlie. Robert Sørlie har til sammen 13 seire i Femundløpet og Finnmarksløpet fra før.
Robert Sørlie kan være på vei inn til ny seier i Femundløpet.
Foto: Tore Østby
Kvart år fordeler Riksantikvaren tilskot til freda bygg i privat eige til fylka og Sametinget. I år får små og store prosjekt over heile landet totalt 151,9 millionar kroner.
– Dei freda kulturminna og kulturmiljøa fortel historier om liv og utvikling i Noreg. Tilskota bidreg til at historia vår, frå kyst til fjell, vert teken vare på for framtida. Utan dei dyktige eigarane som tek vare på kulturminna, hadde vi stått i fare for å miste viktige delar av norsk kulturarv, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
I statsbudsjettet for 2024 får freda kulturminne i privat eige 151,9 millionar kroner. Dette inneber ei auke på 9,9 millionar frå 2023.- Tilskot skaper verdiar i form av arbeidsplassar, samhald, bevaring av kulturminne, og bidreg til utvikling av lokalsamfunn, seier riksantikvar Hanna Geiran. I tillegg bidreg dei til kompetansebygging og skapar jobbar for handverkarar i byggebransjen og andre næringar.
15 millionar kronar av årets budsjettmidlar vart fordelte av Riksantikvaren i 2023 som tilsagn til regionalforvaltinga og Sametinget for 2024. Tilskota som fordelast over Post 71 på Statsbudsjettet går i hovudsak til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø i privat eige. Tilskota bidreg til å dekke antikvariske meirkostnader, og fjor vart det blant anna søkt om støtte til restaurering av vindauge på ein bygard på Grünerløkka i Oslo, eit nytt golv i Ulsteinvik og istandsetting av tak på eit bygg i Spydeberg.
Fordeling i 2024 Riksantikvaren har motteke søknader frå fylka og Sametinget på til saman 266,9 millionar kroner. Dette er ei auke på over 50 millionar kroner frå 2023. Årets tildeling kan dekke 46 prosent av søknadssummen frå privatpersonar som eig freda kulturminne.
– Nytt av året er at tilskotsordninga er prioritert for privatpersonar. Slik sett er ordninga stramma inn, seier Geiran. – Samstundes er det også ei klar prioritering at midlane berre skal gå til freda bygningar.I år er det ikkje lenger opning for at tilskota under Post 71 kan gis til kulturminne og kulturmiljø som ikkje er freda. Dette var eit unntak som no er teken ut frå statsbudsjettet. Fakta om tilskotsordninga Freda kulturminne i privat eige er tilskot frå staten som skal sørgje for at meirkostnadar ved å bruke riktige metodar og materialar på freda kulturminne og kulturmiljø vert dekte.
Eigarar kan søkje støtte til både større istandsettingsprosjekt og vedlikehald. Riksantikvaren fordeler tilskot til fylkeskommunane og Sametinget, som fordeler vidare til dei private eigarane i sitt område. I årets statsbudsjett kjem det også fram at freda kulturminne eigd av privatpersonar skal prioriterast ved fordeling av tilskot. Riksantikvaren er oppteken av at tilskotsordningane skal vere gjennomsiktige og føreseielege for alle partar. Alle forvaltningsorgana skal få tilnærma lik dekningsgrad for antikvariske meirkostnader.
