Stor våt drøm i ferd med å bli virkelighet

Annonsørinnhold

På Tiller i Trondheim er byggingen av Trondheims nye svømmeanlegg godt i gang. Det er et stort bygg som skal settes opp, og det er en stor tomt som graves ut og klargjøres. I en by som mangler anlegg for svømmeopplæring og svømmetrening er A4 Arena et etterlengtet tilskudd.

Ole Refseth er glad byggingen er i gang.

Familien Refset er i ferd med å realisere sin store våte drøm. Byggingen av A4 Arena er i gang. Etter år med store drømmer og hardt arbeid skjer det. Ole Refseth og familien ønsker å bygge et badeanlegg i byen med lavest tetthet på svømmeanlegg av alle de store byene i Norge. Planen er at anlegget skal bli base for toppidrettssatsing både i triatlon og svømming. Det store målet er likevel å bidra til at flere i Trondheim skal lære seg å svømme.

I den nye svømmehallen blir det et treningsbasseng som er 25 meter langt med 6 baner. I tillegg bygges det et opplæringsbasseng som er 12 meter langt med 4 baner.  I disse bassengene skal det tilbys hele 30 forskjellige kurs. Selv om det er et stort bygg som kommer opp, blir det god plass rundt, og 120 gratis parkeringsplasser. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

I dag finnes det to fine svømmeanlegg i byen, men det er ikke nok til å oppfylle kravene i loven om svømmeopplæring for alle. Drukningsstatistikken taler også sitt klare språk. 

Navnet «A4 Arena» er ikke tilfeldig valgt. Det representerer Ole Refseths familie, som består av fire barn med forbokstaven «A». Alle i familien deler gleden ved å bygge et nytt svømmeanlegg på Tiller tilpasset alle behov.

Treningsbassenget i A4 Arena er designet med tanke på mangfoldige bruksmuligheter. Med en lengde på 12,5 meter og en bredde på 8,5 meter. En spesiell funksjon ved bassenget er heve- og senkefunksjonen som gjør det mulig å justere fra 1,6 meter opp til over vannflaten, med en maksdybde på 2 meter. Dette gjør bassenget egnet for alt fra svømmeopplæring til intensiv trening.

Allerede mens byggingen pågår er arbeidet med å verve medlemmer til det nye svømmeanlegget i gang. Målet er å samle 2000 medlemmer innen 1. Oktober.

Forsterker laget

Steinar Tamnes har kommet tilbake til Røros etter å ha jobbet på sørlandet i to år. Nå forsterker han laget ved Kjellmark AS. Tamnes sier han har hatt fine år ved FT Bygg på sørlandet, men hjemlengselen ble for sterk. Nå satser han på en videre karriere ved Kjellmark AS, og han og samboeren har planer om å bygge og bo på Røros igjen.

Steinar Tamnes intervjuet av Tore Østby

Kjellmark AS er den største og eldste bygningsentreprenøren mellom Elverum og Støren. Nå er Steinar Tamnes inne i ledelsen ved bedriften som har eksistert i 75 år.

Nytt merke på eggpakningene

Fra begynnelsen av mai blir alle 10 pakninger fra Galåvolden gård levert som RørosEgg og merket som det. Galåvolden gård er blant de første som kan tilby pakninger der egga garantert er fra høner som er kjønnsorterte i rugegget.  På grunn av det er eggene fra Galåvolden gård Respeggtmerket. 

– Da vi startet med egg for snart 50 år siden solgte vi bare lokalt og Gårdsegg fra Galåen ble en naturlig merkevare. Nå selger vi over et langt større distrikt og RørosEgg er blitt mere naturlig, heter det i en pressemelding fra Galåvolden gård.

Viktig brikke i forskningsprosjekt

Statskog SF har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) startet et forskningsprosjekt som skal se på effektene av ulike høstingsmodeller på rype og skogsfugl. Dette nye forskningssamarbeidet skal bidra til bærekraftig jakt på lirype og skogsfugl.

– Vi skal ha en kunnskapsbasert forvaltning. At den høstingen vi har er bærekraftig slik at jakten ikke påvirker neste års bestand, sier Kai Børge Amdal som er eiendomskonsulent hos Statskog.

I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

To felt

Totalt er det 64 felt som er trukket ut over hele landet fra Agder til Troms. 30 felt er trukket ut på rype og 34 felt er trukket ut på skogsfugl. I Røros er det to felt på lirype som er trukket ut, det er Røros vestre nord og Flensmarka. Amdal synes det er spennende at de er blitt med i dette store prosjektet. Siden to av feltene som er valgt ligger i Røros, blir rype- og skogsfugljegerne i Røros en viktig brikke i dette forsøket. I Midt-Norge var det Røros og Meråker som ble trukket ut.

Stor grunneier

Statskog er grunneier og en av deres roller er å gi arealer til prosjektet. Det er NINA som styrer hele prosjektet og analysene. Statskog skal legge til rette for jakten på de områdene som det skal høstes på. I samarbeid med Røros Jeger- og Fisk har Statskog taksering av terrengene i forkant.

– Vi er helt avhengig av at vi har med oss jegerne på laget her da i forhold til både jakten og rapporteringen slik at vi får den så nøyaktig som mulig, sier Kai Børge Amdal.

Prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

– Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Røros jeger – og Fiskeforening skal bidra med takseringen av bestanden år etter år. Et 10-talls personer skal taksere 170 – 200 kilometer i kommunen i de to områdene som er valgt ut. Takseringslinjene skal fordeles på de ressursene Jeger og Fisk har, de skal også formidle til jegerne hva prosjektet innebærer og hva de bidrar med.

Rapportering

Rapportering er en viktig del av prosjektet for at man skal få et nøyaktig resultat. Helst bør det rapporteres daglig og nøyaktig.

– Vi som forening er veldig positiv til prosjektet, og jeg håper at jegerne både lokalt og tilreisende er positive til prosjektet, Det er jo viktig for at vi skal høste av et overskudd fremover også og at vi beholder de bestandene vi har da, sier Bjørn Riseth Sundberg som er leder av Røros Jeger- og Fiskeforening.

Det er nødvendig at alle som har muligheten når jakten kommer gjør rapporteringen samme dag som den er aktivert slik at de som sitter å passer på kan følge fra dag til dag utviklingen i hvor mye som blir felt.

Rapportering ble jegerne kjent med i fjor. Da var det første året med rapportering. Dette skjer digitalt og skal man rapportere digitalt må man ha digital tilgang. Dersom man ikke har tilgang ute i marka så er det viktig at så fort man kommer frem igjen til et dekningsområde rapporterer det man har skutt slik at det blir så fort som mulig ajour.

Positivt

Tommy Vestøl er skog- og viltforvalter i Røros, Os og Holtålen kommuner. En av hans tre kommuner er med på prosjektet. Han tror prosjektet er veldig positivt for Røros.

– Vi skal være glade for at vi får lov til å være med på et slikt prosjekt som dette. Det kommer til å få mye nyttig informasjon gjennom dette prosjektet og det ser vi frem til. Det er gledelig at Statskog ønsker å bruke sine terreng i Røros til dette, sier Tommy Vestøl.

Kunnskapsbasert forvaltning er et stikkord for prosjektet. Det er viktig for kommunen om det gjelder skogsfugl, rype, rådyr eller elg, for eksempel. Man ønsker å vite mest mulig om arter det jaktes på, at man ikke skal overhøste. Det skal jaktes på disse artene inn i fremtiden.

– Det kan få følger for fremtiden. Vi trenger den kunnskapen for å kunne ha en forvaltning som er bærekraftig og som aksepteres av innbyggerne i Røros kommune og nasjonalt, sier Tommy Vestøl.

Representant for Røros Fjellstyre, Per Arne Gjelsvik forteller at samarbeidet er godt i samarbeidsrådet.

– Vi synes at dette er et veldig bra prosjekt. Og vi ønsker å delta fullt og helt. Og så blir det en oppgave å informere og sørge for at jegerne ellers blir like begeistret som oss som deltar i dette og gjør en fullverdig jobb. For alle oss som håper å jakte fremover i tid så er dette et viktig fundament tror vi for å kunne gjøre det, sier Per Arne Gjelsvik.

Informasjonsmøte

Vanligvis pleier det å være et informasjonsmøte først i september for jegerne. Det blir det i år også, men Per Arne Gjelsvik tror at det kan være grunnlag for å ha et tidligere møte for eksempel i første halvdel av juni om det som er bestemt og det som blir gjort. I år blir det møter i to etapper.

Gjelsvik tror forskningsprosjektet er viktig fremover.

– Jeg mener at dette er viktig i forhold til det å kunne legitimere at vi kan jakte småvilt og da spesielt rype fremover i tid. Det er mye jaktmotstand og det skal vi ha stor respekt for. Vårt svar på det er at vi skal ikke jakte når det er uforsvarlig, og vi skal jakte forsvarlig når det er rype nok til å jakte på, sier Per Arne Gjelsvik.

Til prosjektet er det søkt midler fra Viltfondet. Totalrammen er på over 6 millioner kroner. Tidsperspektivet på prosjektet er fra 2025 – 2028.

Tall for uttaket av lirype på Røros i 2024: Det totale uttaket for alle Statskogs eiendommer på Røros var 6,6% av estimert bestand. For de to feltene som nå inngår i forsøket var fellingene Røros Vestre Nord 18% (ble da stengt) og Flensmarka 5%.

Hardkor til Sangerhuset

Lørdag 31. mai er det konsert med Svartlamon Hardkor med påfølgende pub på Sangerhuset. Svartlamon Hardkor er et fullblods mannskor fra bydelen Svartlamon i Trondheim. Nå kommer de til Røros.

Med slagord som #deteturansomtælle og #konsertforfaen legger de turen til bergstaden Røros. Og med rundt 35 av sine stauteste (?) menn blir det konsert på Sangerhuset. Konserten etterfølges av pub – gjerne med sang – på Sangerhuset.

Svartlamon Hardkors repertoaret spenner vidt, fra humoristiske nummer, rock, klassiske korsanger og afrikanske stammesanger omskrevet med trønderske tekster.

Koret har siden oppstarten i 2004 opptrådt på mange festivaler i Norge,og har blant andre samarbeidet med Åge Aleksandersen, Stein Tollef Bjella, Bobby McFerrin, Jovan Pavlovic, Trondheim Voices og Maja Ratkje.

Konsertarrangør: Kunst & Kaos

Lader til barnas lørdag

Når helga kommer finner senterleder ved Domus Røros Henriette Dahl igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.

Henriette Dahl intervjuet av Tore Østby

The Impossible Green til Ungdommens Hus

Torsdag 15. mai kommer The Impossible Green tilbake på Ungdommens Hus Røros. Bandet hadde en magisk konsert hos Ungdommens Hus i fjor.

– Dette er noe alle aldre som digger fantastisk livemusikk bør få med seg, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

The Impossible Green har nettopp gitt ut ny plate som heter “Quicksilver Daydream”, og bandet skal ut på deres største turné så langt. Testad forteller at bandet omtales av Adresseavisen som «Trondheims beste band» i et musikalsk landskap mellom americana og powerpop. Samspill, liveenergi, gode låter og spilleglede på sitt aller beste. Både Adresseavisen og Dagsavisen har gitt nyplata terningkast 5.

Bandet spilte for et fullsatt Byscenen 30. april med plass til 750 folk.

– Vi håper og tror at mange kommer innom på konserten 15. mai også. Gode musikere og feiende flott musikk fortjener virkelig et konsertpublikum på Røros også, sier Ove Testad.

​​Her kan du høre The Impossible Green med Quicksilver Daydreams i ekstern lenke på Spotify (Krever pålogging).

Et gave å få være rektor

Martin Løvø er i ferd med å komme i havn med sitt første år som rektor ved Røros videregående skole. Han har erfaring som rektor på flere trinn i barne og ungdomskolen. Løvø sier det er en gave å få jobbe i skolen. Han sier det er viktig med stor takhøyde i skolehverdagen.

Starter ny bedrift

Martin Hopstad Granerud har i flere år arbeidet som Fagskoleingeniør og Tømrermester ved Røros Entreprenør. Han har vært prosjektleder for flere prosjekter. Nå starter han egen bedrift, der han vil tilby hjelp med utforming av byggeplaner. og byggesøknader.

Regelverket for byggesaker kan være komplisert, og gjøres dette feil, kan det føre til forsinkelser, eller til at byggeprosjektet blir stoppet.

Ny kiropraktor kommer til Røros

En ny kiropraktor etablerer seg på Røros. Eilen Aamo fra Dalsbygda skal jobbe sammen med Kerstin Ulrich i Kiropraktorklinikken – Bevegelse i sentrum. Ulrich har i mer enn 30 år drevet klinikk på Røros og hatt 35 nyutdannede kiropraktorer i praksis. Det var hos Ulrich Eilen Aamo fikk inspirasjon om til å bli kiropraktor. Hun har også utdannet seg ved den samme skolen som Ulrich, Bournemouth i England.