Skjeldent innblikk i krigen

Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen på Forsvarets høyskole. Norges Veteranforbund for Internasjonale Oppdrag arrangerte i ettermiddag et foredrag med mannen som har fulgt utviklingen i Russland i årevis.

Medlemmer i Veteranforbund for Internasjonale Oppdrag er i disse dager vakter ved musikkteateret Elden ved Slegghaugene.

De siste årene har landet Lars Peder Haga følger endret seg veldig.

Lars Peder Haga intervjuet av Tore Østby

Fanger virkelig sterke øyeblikk

Oberst Marianne Eidem er sjef i Trøndelag heimevernsdistrikt, HV-12. Dermed har hun et hovedansvar for opptrening og opplæring av ukrainske soldater som deltar i frigjøringskrigen.

Hun holdt åpningstalen for årets utgave av musikkteateret Elden, som hadde nypremiere på i går. I talen kom hun inn på hvordan stykket går inn i det som er hennes oppgave i hverdagen nå.

En vanvittig teateropplevelse

Nypremieren på Elden var en åpenbaring av en forestilling. Store prestasjoner av et stort antall skuespillere, høy kvalitet på lyd og lys bidro til å gjøre teateropplevelsen spektakulær. I bunn ligger en sterk historie, som er foredlet gjennom 45 år.

Armfeldts soldater inntar Stene Skans. Foto: Tore Østby

Årets forestilling oser stram regi og ekstremt samstemte aktører. Det er på tide at Elden nomineres til en Heddapris for Beste sceneprestasjon – musikkteater. Det lages mye bra teater i Norge, men bedre musikkteater enn Elden 2025 er ikke å se hvert år.

Tomas Glans har gjort en del grep som skiller årets forestilling fra tidligere utgaver. Den største gevinsten er at historiefortellingen henger bedre sammen. Forestillingen har tatt opp i seg filmens form. Omgivelsene brukes effektivt for det store bildet, og bevegelser i terrenget, mens nærbilder finner sted på scenen. Dette er aller best formidlet i sluttscenen, der dødsmarsjen foregår opp i Slegghaugene, mens hovepersonene møter sin skjebne på et hvitt teppe i trappa opp til scenen. Publikum er også med og forsterker øyeblikket, fordi de først er helt stille før det kan høres at 1200 mennesker enten gråter eller kjemper med tårene.

De svenske soldatene får en skikkelig rengjøring på Røros. Foto: Tove Østby

Det har vært mange store teateropplevelser ved slagghaugene gjennom årene med mange store skuespillerprestasjoner, mange store sangprestasjoner og fantastisk musikk. Slik sett føyer årets forestilling seg inn i rekken.  

Ane Linn Haagaas har en svært sentral rolle i årets Elden, som Maren. Hun leverer både sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner på øverste hylle. Den kvinnelige General Dela Barre spilles av Sanne Kvitnes. Hun er en av landets mest ettertraktede musikalstjerner, og hennes stemmeprakt er enorm. General Armfeldt spilles av Per Ivar Lundli. Han har lang erfaring fra forskjellige roller i Elden, og leverer i år sin beste prestasjon noensinne som «sjefen for de dårlige tider». 

Bergmann settes under press av General De La Barre (Sanne Kvitnes). Foto: Tove Østby

En annen sjef for dårlige tider, bergverksdirektør Bergmann, spilles av Jeppe Beck Laursen. I samspill med Vegar Dahl som Menzonius gir han et meget troverdig ansikt til mennesker som må ta vanskelige beslutninger. Alle i de sentrale rollene leverer tolkninger på oppsiktsvekkende høyt nivå. Emil Høsøien Sund som Håkan Modig og Sigurd Andreas Vespestad Marthinussen som Kalle formidler lidelse mer intenst enn noen gang før. Linnea Pettersen Røisgård som Ellen manifesterer sorg og savn like intenst. Synne Bakke Reiten som Rakel er veldig overbevisende. Hun kommer tilbake i enda større roller etter hvert. Stian Tarnung tegner et fantastisk bilde av oppsetningens nye karakter kapteinen. Liv Bye er en strålende Enkefru Hjort. Dette kunne ingen gjort bedre enn henne.

Kristine og Niklas finner tonen. Foto: Tove Østby

Uten å røpe for mye av handlingen, er det Guro Lillegård Bjørnslett som Kristine og Olof Åhman som Niklas som er bærerne av håpet. Ute dere troverdige tolkninger og fantastiske sang ville dette rett og slett blitt for trist.

Til slutt, som en slags finale vil jeg trekke fram Trond Ove Skrødal som har spelets vanskeligste oppgave i rollen som Pär Åke. I Eldenpublikummets bevissthet har Arnfinn Strømmevold tolkning av rollen brent seg fast. Den prisbelønte skuespilleren med Trøndelag Teater som sin faste baste kommer fra det med æren i behold. Trond Ove Skrødal går inn i historien som historiens nest beste Pär Åke.

Kalle og Ellen sier ja!
Foto: Tove Østby

Det er aktører med glimrende skuespillerprestasjoner som ikke er nevnt med navn her. Alle burde egentlig fått sitt eget hyllingskvad. Årets Eldenlag har ingen svake lenker. Musikken lever også på øverst hylle. Det samme gjør lys og lyd produksjon.

På to områder skiller årets forestilling seg ut. Publikum har kanskje aldri kommet så nær den tragiske historien tidligere. Kanskje har det aldri kommet fram så tydelig tidligere at selv i en verden i krig finnes det valg, og valgene som tas kan være avgjørende. Det andre er den sammensatte helheten der alt klikke 100%. I det ligger rammen som ble gitt i talene til Isak V Busch og Marianne Eidem. Ordføreren er på vei over fra lokalpolitikken til rikspolitikken, der kriger preger verdensbildet. Marianne Siden er sjef i Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-12). Hun har ansvaret for opptrening av ukrainske soldater som forberedes til krig i landet der historien Elden startet.

Ellens pappa var en av dem som ble drept under slaget i Poltava. Da Kalle blir kalt inn til krigstjeneste frykter hun at Kalle skal lide samme skjebne. I Elden går frykt og sorg hånd i hånd, mens de elskende skilles. Slik er det i krig……….

Jeg gir Elden terningkast seks, men det er bare fordi det ikke finnes større tall på terningen!

Europahistorie

Armfeldt-tragedien var også en hendelse utløst av krig i Europa. Sveriges angrep på Norge var en desperat handling etter at Karl XII sine angrepsstyrker ble slått i et stort slag ved Poltava i Ukraina. Dette var et slag mellom to stormakter med ambisjoner, Sverige og Russland. Slaget var starten på slutten for Sveriges tid som stormakt i Europa, og et løft for Russland på vei mot å bli en dominerende makt. På mange måter er det ambisjonene fra datidens russiske tsar. 

Seieren ved Poltava var Pjotr Aleksejevitsj Velikij sit springbrett til å bli Peter den store. Dette slaget ble utkjempet mellom to gutter, som begge ble konge som barn. Peter ble konge da han var 10 år gammel, og Karl XII var konge fra han var 15 år gammel. Da slaget ved Poltava fant sted var Karl XII og Tsar Peter var 37 år gammel. De to kamphanene hadde mer til felles: De ble begge etterfulgt av kvinnelige statsoverhoder da de døde noen få år etter slaget ved Poltava. Peter ble etterfulgt av sin hustru Katarina I og Karl XII ble etterfulgt av sin søster Ulrika Eleonora. Dette trer i kraft fra riksdagen av 19 februar, da Ulrika Eleonora skriver under en traktat på at hun ikke vil få tittelen dronning, men gemalinne. Gemalinnen førte ikke Sverige ut i krig mot noen i sin regjeringstid. Ulrika Eleonora døde i 1741, og da brøt det ut en ny krig mellom Sverige og Russland. Katarina I levde bare to år etter at hun ble Keiserinne. Peter var forøvrig Katarinas andre ektemann. Hun var først gift med en svensk dragon. Da Sverige og Russland startet en ny krig var Peter og Katarinas datter Elisabet keiserinne av Russland.

Sovnet og kjørte av veien

En sjåfør sovnet bak rattet på fylkesvei 30 Havsjøveien i ettermiddag. bilen skjenet over på motsatt side, og var nær ved å treffe en møtende bil før den havnet i grøfta. Bilen skal hatt lav hastighet før ferden endte utenfor vegen. Bilføreren ble tatt med til legevakten for sjekk. Politiet oppretter straffesak og tar beslag i førerkortet.

Støre-regjeringen kveler SMB – lokalsamfunnene taper!

Leserinnlegg fra Stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre, Ingvill Dalseg:

Små og mellomstore bedrifter står for 99 prosent av alle norske virksomheter og sysselsetter to av tre arbeidstakere. Likevel fører regjeringen Støre en politikk som systematisk undergraver denne delen av næringslivet. Det får konsekvenser langt utover bedriftene selv.

SMB har historisk vært motoren i norsk økonomi. Disse bedriftene innoverer, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter som finansierer velferdsstaten. Men de siste årene har rammevilkårene blitt dramatisk forverret.

Siden regjeringsskiftet har vi sett en rekke tiltak som rammer SMB særlig hardt: Formuesskatten er økt, utbytteskatten hevet, en ny exitskatt innført, og innleieregelverket strammet inn. Samtidig har regjeringen innført ekstra arbeidsgiveravgift for høyere inntekter. For en liten bedrift kan dette utgjøre forskjellen mellom vekst og stagnasjon.

Tallene taler sitt tydelige språk: Norske eiere flytter kapital ut av landet i et tempo vi ikke har sett før. Gründere etablerer seg i Sverige, Danmark og andre land med bedre rammevilkår. Dette er ikke bare tall på et regneark. Bak hver statistikk står arbeidsplasser som ikke blir skapt, ideer som ikke blir realisert, og lokalsamfunn som mister sin viktigste motor for utvikling.

Regjeringen Støre synes å tro at verdiskaping er et nullsumspill – at når noen tjener penger, må det gå på bekostning av andre. Denne tankegangen er grunnleggende feil. SMB skaper verdier som gavner hele samfunnet. Når en liten bedrift vokser og ansetter flere, øker skatteinnbetalingene, reduseres arbeidsledigheten, og lokalsamfunnet styrkes.

SMB har ikke ressurser til store juridiske avdelinger eller compliance-team. Når regelverket blir stadig mer komplisert, rammer det små bedrifter uforholdsmessig hardt. Regjeringen Solberg gjennomførte over 200 forenklinger som sparte næringslivet for 35 milliarder kroner årlig. Denne retningen har regjeringen Støre snudd.

I dag bruker en typisk SMB-eier 20-30 prosent av arbeidstiden på rapportering og regeletterlevelse. Det er tid som ikke går til produktutvikling, kundeservice eller ansettelser. Dette er samfunnsøkonomisk sløsing av enorme dimensjoner.

Vi foreslår en helt annen tilnærming til SMB-politikk:

Skattelettelser som gir resultater: Vårt stortingsvalgprogram lover å «redusere skatte- og avgiftstrykket for å stimulere til økt verdiskaping og investeringer.» Konkret vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, skrote exitskatten, og etablere et mer konkurransedyktig skattenivå for bedrifter.

Forenkling som virker: Vi vil etablere et forenklingspanel etter dansk modell der hver ny regel må ha omvendt bevisbyrde – det offentlige må bevise at regelen er nødvendig. Vi vil også utvide Regelrådets mandat til å vurdere eksisterende lover, ikke bare nye.

Kapitaltilgang og vekstmuligheter: Vi foreslår å styrke ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper og gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift. Dette vil kanalisere mer privat kapital til vekstbedrifter.

Kritikere vil hevde at skattelettelser reduserer offentlige inntekter. Dette er kortsiktig tenkning. Lavere skatter gir økt aktivitet, flere arbeidsplasser og til slutt høyere samlede skatteinntekter. Irland, som reduserte selskapsskatten dramatisk, har sett sine samlede skatteinntekter øke kraftig.

Vi konkurrerer ikke bare mot andre norske regioner om investeringer og bedriftsetableringer – vi konkurrerer mot hele verden. Sverige har lavere selskaps- og formuesskatt. Danmark har enklere regelverk. Nederland tilbyr bedre ordninger for gründere.

Når norske bedrifter flytter til disse landene, tar de med seg arbeidsplassene, skatteinntektene og innovasjonen. Det som i utgangspunktet var norske konkurransefortrinn blir til konkurransefortrinn for andre land.

SMB representerer ikke bare en næringspolitisk utfordring – de representerer selve grunnlaget for det norske samfunnet. Når vi svekker SMB, svekker vi lokalsamfunn, reduserer mangfoldet i arbeidslivet, og undergraver grunnlaget for fremtidig velferd..

Vi kan ikke subsidiere oss til vekst. Vi kan ikke byråkratisere oss til innovasjon. Vi kan bare skape rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse, investere og bygge fremtiden. SMB trenger en regjering som forstår deres verdi og jobber for deres suksess. For når SMB lykkes, lykkes Norge.

Nå kommer matkassene til Røros

De første matkassene kommer på dørene til rørosingene lørdag 2. august. Fra i dag kan rørosinger bestille matkasser fra Godtlevert og Adams Matkasse. Matkassene inneholder ferdig oppmålte råvarer og oppskrifter til varierte middagsretter, som kundene bestiller på nett og får levert hjem.

Markedsassistent hos matkasseleverandøren, Sanne Ødegård Gjernes, ser stor etterspørsel etter matkasser på Røros.

– Vi opprettet en Facebook-gruppe i slutten av mai for å lodde stemningen for matkasser. Det viste seg å være stort engasjement blant rørosinger, så da bestemte vi oss for å kjøre på, sier hun.

Lokale produsenter

Matkassene inneholder både klassiske og moderne retter, og flere av ingrediensene kommer fra produsenter på Røros og nærområdet.

– Vi bruker Rørosbaker’n til flatbrød, Rørosmeieriet til meieriprodukter, Stensaas Reinsdyrslakteri til villhjortskav og Staur Fjellbakeri fra Tolga til diverse deigprodukter. Det er viktig for oss å støtte lokale kvalitetsprodusenter, sier hun.

Levering til (nesten) hele landet

Godtlevert og Adams matkasse pakker matkassene på lageret på Alna i Oslo, før de kjøres rundt om i hele landet med lokale transportselskaper.

– Med levering til Røros kan nå 90 prosent av Norges befolkning slippe å tenke på hva de skal ha til middag. Vi synes det er flott å bidra til at folk kan bruke tiden på mer spennende ting enn det, avslutter Gjernes.

Fotturister oppdaget skogbrann

Emilie Sakariassen og Jonathan Whistler fra Vennesla oppdaget skogbrann på sin ferd fra Røros sentrum mot Synnervika. De så at det brant inne i skogen, og banket nærmeste dør. Beboeren var enig i at dette ikke så riktig ut, og brannvesenet ble varslet.

Det viste seg at brannvesenet allerede hadde fått beskjed og var på vei ut. Det unge paret fra Vennesla fikk en spennende start på ferien i Femundsmarka.

Det utbredte oppe i høyre hjørne på bildet under kan være det som ble truffet av lynet i ettermiddag.

Utrykning etter lynnedslag

Det har kommet melding om at et lynnedslag ved Rambergsjøen har ført til at det ryker en del i området. Brannvesenet og politiet har rykket ut for å se om det har ført til skogbrann, og om det må settes inn slukking. Det er en del hytter og annen bebyggelse i området, men det har ikke kommet melding om at bygninger er truet. Det har vært noe nedbør i forbindelse med tordenværet i området, men ikke nok til at skogbrannfaren har avtatt vesentlig.

Støtte til lavterskel golf

Stiftelsen Ren Røros Ung bidrar til lavterskel golftilbud for barn og unge. I sitt arbeid for å fremme bolyst og gode oppvekstmiljøer i regionen, har Stiftelsen Ren Røros Ung besluttet å støtte et lavterskeltilbud fra Røros Golfklubb med 40.000 kroner.

Midlene skal gå til innkjøp av minimum åtte golfsett som kan lånes gratis av barn og unge under 18 år med mål om å senke terskelen for deltakelse og inkludering i golfmiljøet.

– Dette prosjektet treffer svært godt med stiftelsens mål om å gi flere barn og unge i Rørosregionen tilgang til meningsfulle fritidsaktiviteter innen rammen av frivillighet. Golf er en idrett som tradisjonelt kan ha en høy terskel for å komme i gang, og derfor er det ekstra gledelig å bidra til at klubben kan åpne opp og gjøre sporten tilgjengelig for flere, sier Kristin Fredheim, styreleder i Stiftelsen Ren Røros Ung.

Stor interesse blant unge

Røros Golfklubb har hittil i sommer hatt tre kurs med til sammen 40 deltagere i alderen 8 til 16 år.

– Vi er veldig takknemlige for muligheten til å kjøpe inn utstyr som kan brukes av nye medlemmer og dem som går på kurs. Dette blir en kraftig oppgradering, forteller Hans Petter Hagen i Røros Golfklubb.

Golfklubben kjøper inn sett som passer til alle aldre, og etter planen blir det et nytt kurs rundt skolestart – da med nytt utstyr.

– Vi har allerede fylt tre kurs uten å annonsere, så interessen er veldig stor, sier Hagen.

Samarbeid med Bua

Støtten gis under forutsetning av at golfsettene inngår i et formelt samarbeid med Bua Røros, slik at utlån gjøres enkelt og tilgjengelig for målgruppen. Styret har også oppfordret klubben til å gå i dialog med lokale sportsbutikker for innkjøp av utstyret.

– Vi håper dette prosjektet vil bidra til å senke terskelen for deltakelse og inspirere flere barn og unge til å prøve en ny aktivitet. Lavterskeltilbud er avgjørende for å skape inkluderende og levende nærmiljø, sier Fredheim.

Stiftelsen Ren Røros Ung er etablert for å styrke bolyst, tilhørighet og aktivitetsmuligheter i Rørosregionen, og deler ut midler til tiltak som gir reelle muligheter for barn og unge – særlig innen idrett, friluftsliv og frivillig engasjement.

Bilbrann i natt

Ved halv ett-tiden i natt kom det melding om at en bil sto i brann ved fylkesvei 30 i Røros kommune. Nødetatene rykket ut. Brannvesenet slukket brannen etter kort tid. Det var lite trafikk på veien, og ikke fare for spredning. Bilen ble ødelagt av brannen. Det er ikke meldt om personskade. Årsaken til bilbrannen er ikke kjent.