Onsdag 21. – torsdag 22. mai inviterer KORUS midt med samarbeidspartnere, deriblant Røroskommune, til utendørs nettverkssamling i Femundsmarka. Temaet er knyttet til forvaltning av natur og naturveiledning, og arrangementet er en delav Friluftslivets år 2025.
“Å sette spor” – naturen som arena
Naturkompetanse, og naturens verdi for oss mennesker, er i fokus på denne samlingen. Man vet at friluftsliv bidrar positivt til livskvalitet og folkehelse, med merkbare fordeler for den psykiske helsen selv med korte opphold i grønne omgivelser. I løpet av samlingen får man med seg mange spennende foredrag, man kan delta på ulike workshoper og det inviteres til tematiske bålsamtaler på kvelden. Alle måltider lages ute, og det blir mulighet for å nyte et morgenbad og/eller morgenyoga.
Målgruppen for samlingen er:
deltakere fra KORUS sine kurs/nettverkssamlinger i utendørsterapi
ansatte fra tjenester som ønsker å etablere eller videreføre tiltak knyttet til nettverkssamlingens tema i egen organisasjon
representanter fra frivillige/ideelle organisasjoner, bruker- og pårørende-organisasjoner, samt personer med egenerfaring og interesse for dette fagfeltet.
andre som bruker naturen som arena for sitt virke her i Midt-Norge eller landet for øvrig
Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:
På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.
Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det.
Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk.
Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk.
Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk.
Kommunedirektøren ber om fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 78 millioner kroner for å sikre at kommunen har likviditet ut året. Kommunen har svak økonomi, og jevnlig bli driftskreditt brukt for å ha penger til forpliktelsene. Brukskrediten har påført kommunen store kostnader. Et likviditetslån koster mindre.
Årsaken til at kommunen tar opp driftskreditter og likviditetslån, er at Røros kommune driver med store underskudd. Det skyldes også at pengestrømmen både ut og inn er utjevn. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Slik situasjonen er, har politikerne i realiteten ikke noe annet valg enn å si ja. Låneopptaket krever Statsforvalterens godkjennelse.
Det finnes andre måter å bedre likviditeten på, men det vil ta litt for lang tid, til å være hele løsningen. En alternativ metode for å styrke likviditeten vil kunne være å selge eiendeler eller andeler i selskaper. Salg av aksjene i Ren Røros vil trolig komme opp som et tema igjen.
Røros kommune har et akkumulert merforbruk fra 2023 og 2024 på til sammen ca 78 millioner kroner. I tillegg har kommunen bokført et samlet premieavvik pensjon på ca 100 millioner kroner. Dette betyr at 178 millioner kroner er belastet likviditetsreservene i kommunen, 78 millioner på grunn av merforbruk og 100 millioner på grunn av utbetalinger til pensjonsordningene for kommuneansatte.
Kommunen har allerede en driftskreditt på 60 millioner kroner i Rørosbanken, men likviditetsplanen viser at dette i perioder fremover ikke vil være tilstrekkelig for å sikre at det til enhver tid er nok tilgjengelige midler for å sikre betalingsevne. På kort sikt gjelder dette spesielt i juni og august, der feriepengene er en vesentlig kostnad
Forbrukssamfunnet utfordres av nye tanker for tiden. Det tvinger seg fram på grunn av at konsekvensene av stort forbruk blir tydeligere og tydeligere. Sirkulærøkonomi og gjenbruk trekkes fram som svaret på utfordringene. Senterleder ved Domus kjøpesenter på Røros, Henriette Dahl har engasjert seg for å fremme gjenbruk, og i morgen er det klart for nytt gjenbruksmarked ved senteret.
Gratis nettaviser har blitt nordmenns viktigste kilde for nyheter. Det viser en ny rapport fra medietilsynet. Tradisjonelle nyhetskilder som papiraviser, radio og TV er i fritt fall, mens gratis nettaviser nå er nyhetskilden for 64% av befolkningen. Sosiale medier kan heller ikke måle seg med de gratis nettavisene.
– Selv om sosiale medier er mye brukt som nyhetskilder, når disse plattformene likevel ikke opp på samme måte som redaktørstyrte medier når folk blir spurt om hva som er deres viktigste nyhetskilder. Gratis nettavis (64 prosent), tv (57 prosent), betalt nettavis (48 prosent) og radio (39 prosent) er de nyhetskildene som flest over 18 år mener er de viktigste. 27 prosent svarer sosiale medier, går det frem av Medietilsynets store medieundersøkelse.
De gratis nettaviser ser ut til å bli redningen for redaktørstyrte medier i en verden der sosiale medier har blitt hovedkanalen for en stor andel av næringslivet. Sosiale mediers eiere betaler ikke skatt til noen, driver sin virksomhet utenfor MVA-systemet. Sosiale medier har ingen sannhetskontroll i sine publiseringer, og brukes aktivt av svindlere og ekstreme organisasjoner som sprer hat og konspirasjonsteorier.
I morgen finner senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl, igjen fram popcornmaskina, og inviterer til «Barnas lørdag» på senteret. Da blir det ansiktsmaling, leker og aktiviteter og gratis popcorn. Senterleder Henriette Dahl vil selv bemanne popcornmaskina.
Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud til barn i 1. til 4. trinn og for barn med spesielle behov i 1. til 7. trinn. På Røros er det etablert et tilbud for de som er litt eldre.
Frelsesarmeen har åpnet dørene for det populære tilbudet, som kalles Etter skoletid. Det er næringslivet på Røros som finansierer Etter skoletid på Frelsesarmeen.
I dag ble giverne takket med stor kake og giverbevis. Frivillig medarbeider Knut Nordhagen forteller at dette startet som et prøveprosjekt.
Knut Nordhagen intervjuet av Tore ØstbyKnut Nordhagen, Kjell Morten Hansen og Marie Skuland trillet inn en kjempestor kake under Etter skoletid i dag. Foto: Tore ØstbyTorvald Moen Hansen , Synne Bakken Reiten og Isak Oliver Berger koste seg på Etter skoletid i dag. Foto: Tore Østby
I dag markerte veteraner frigjøringsdagen ved minneplaketten over de falne under andre verdenskrig. Det ble en fin markering, der ordfører Isak V. Busch trakk fram de mange krigshistoriene som preger mange familier, og ansvaret vi har for å holde minnene i live. Ordføreren snakket også om verdenssituasjonen, som tilsier at vi ikke kan ta fred like for gitt, som tidligere. I dag er det 80 år siden nazistene kapitulerte og Norge igjen ble et fritt land.
Ordførerens tale ved minneplaketten:
«I dag markerer vi at det er 80 siden Norge ble frigjort etter 5 års Tysk okkupasjon.
De aller fleste norske familier har sin historie knyttet til krigen og okkupasjonsårene. Ingen var uberørt av dette. Dette er en dag som også har personlig betydning for mange av oss. Selv er jeg vokst opp i en familie der farfar var krigsseiler som ble utsatt for torpedering, og med en morfar som deltok under forsvaret av Norge i aprildagene 1940, og jeg har blitt fortalt historier om familiemedlemmer som var blant de som mistet livet under krigen og andre som satt i fangeleirer for sitt motstandsarbeidet.
Dette gjorde de, for at generasjonene som kom etter skulle få leve i et fritt Norge.
De siste tidsvitnene fra 2. verdenskrig er nå i ferd med å gå ut av tiden, og da hviler det et særlig ansvar på de av oss som selv har fått høre alle historiene om krigsårene fra de som sto midt oppe i det selv. Det er vår plikt å sørge for at disse historiene ikke går tapt, og å innprente ovenfor både nåværende og kommende generasjoner at vi ikke kan ta for gitt at Norge er et fritt og selvstendig land!
Det er mange som ofret mye for at vi skulle kunne være frie. Noen gav også det ultimate offeret, og ga sitt liv for Norges frihetskamp. Til og med i vårt lille og fredelige hjørne av verden, her på Røros, viste krigen og okkupasjonen sin gru.
De vi hedrer og minner i dag, ga alt for oss, og jeg ber om at dere blir med meg på å markere dette med ett minutts stillhet.»
En fullsatt Falkbergetsal fikk i går kveld oppleve Røros kulturskole sitt Vårslepp del 2. Kulturskolens elever viste noe av det som de har jobbet med i løpet av året med en to delers forestilling og stor utstilling. Tema for årets Vårslepp var venner.
Over 100 elever var i sving på scenen. Det var nærmere 200 enkeltprestasjoner. I Gropa var det en stor og spennende kunstutstilling som åpnet til pausen. Det var også presentasjon av samarbeidsprosjektene Håndverksløftet og Folkrekrutt. Røros skolekorps deltok. Kvelden ble avsluttet med fellesnummeret This is me.
Regissør
Regissør for vårsleppet var Rulle Smit som synes det har vært kjempegøy å være regissør. Det har vært en gruppe som har satt sammen vårsleppet. Alle lærerne har vært med på å foreslå alt som skal være med. Så blir ideene kastet sammen. Overskriften for årets vårslepp var vennskap.
– Det er alle de utfordringene som ungdommene også møter som utenforskap, hvordan er det å ikke ha en venn, hva er å være lykkelig. Det skjer så veldig mye. Vi alle har jo masker som vi ikke viser. Vi har et ansikt og så ser det veldig fint ut alt sammen og så inni kan vi ha det ganske vanskelig. Ungdomsalderen er en brytningstid. Teaterelevene har skrevet alle tekstene selv, så har kunstavdelingen laget de flotte maskene. Det er fint å gjemme seg bak masken som vi gjør egentlig og så kommer vi frem med tanker da, som liksom skulle binde forestillingen sammen. Vi jobber veldig tett alle musikerne, meg, Nils og alle er jo med på å skape det, sier Rulle Smit. Hun legger til at utfordringen er å sette det sammen til slutt. Alt skal times. Rulle vil gjerne at det skal flyte uten at det skal være stress. Det skal heller ikke være pause etter hvert nummer. Det er viktig å få det til å gli. Det er utfordringen når det er over 100 elever tilstede. I tillegg er det 10 lærere og 10 fantastiske voksne bak som er scenearbeidere og inspisienter. Det er veldig mange som hjelper hverandre og støtter hverandre. Det er fellesskap. Det er et nydelig samarbeidsprosjekt.
Folkrekrutt
I fjor høst startet prosjektet Folkrekrutt Røros. Prosjektet skal komme med nye og spennende tilbud innenfor folkedans og folkemusikk for barn og unge.
– Vi har vært så heldig å få komme inn i kulturskolen på Røros med en folkedansdisiplin. Vi har møttes hver torsdag rett etter skoletid siden slutten av oktober. Det har vært kjempebra oppmøte og en skikkelig entusiastisk gjeng, og masse gutter. Det var overraskende at det var så mange gutter som ønsket å være med, sier danselærer Bergitte Kjosvatn.
På vårsleppet danset de en tradisjonell Rørospols som heter «Leken hinnes Lusia Mølmann». De danset også en reel som de har laget selv til en tradisjonell reel fra Shetland. Danserne har satt sammen en del elementer til en ringdans som som skulle symbolisere vennskap.
Bergitte syntes det var kjempeartig å opptre på vårsleppet. Hun tror også elevene synes det var artig. Og de fikk stor applaus fra salen. Det var elever i kulturskolen som spilte for danserne. En del av prosjektet er samarbeidet med musikerne.
Røros skolekorps
Røros skolekorps har i mange år vært en stolt og viktig faktor i kulturlivet på Røros. Et tiltak som mange barn og unge på Røros kunne ta del i over mange år. Mange av de lokale kulturbærerne på Røros i dag, startet sin «karriere» i Røros skolekorps.
Etter noen år der korpset var lagt på is, gjenoppsto Røros skolekorps i 2024 og har nå et knippe musikere i hovedkorpset som aspiranter. Det er plass til mange flere i Røros skolekorps.
Håndverksløftet Plassja/Røros
Styrking, utvikling og formidling av lokale tradisjonshandverk. Røros kommune er samisk forvaltningskommun, har verdensarvstatus og har sterke tradisjoner innen lokale håndverkstradisjoner. Det er et sterkt behov om å styrke, videreutvikle og formidle tradisjonshåndverk til barn og unge, ansatte og andre samarbeidspartnere i regionen. Prosjektet består av flere delprosjekter, blant annet for elever i 4. trinn på Sundveien skole, Duedtie i kulturskolen og samisk kunsthåndverk i billedkunstfaget. Disse delprosjektene ble det vist fra på Vårsleppet.
I TrønderRush på Radio Trøndelag fra kl 13 i morgen kan du høre intervju med regissør Rulle Smit og danselærer Bergitte Kjosvatn.
På Tiller i Trondheim er byggingen av Trondheims nye svømmeanlegg godt i gang. Det er et stort bygg som skal settes opp, og det er en stor tomt som graves ut og klargjøres. I en by som mangler anlegg for svømmeopplæring og svømmetrening er A4 Arena et etterlengtet tilskudd.
Ole Refseth er glad byggingen er i gang.
Familien Refset er i ferd med å realisere sin store våte drøm. Byggingen av A4 Arena er i gang. Etter år med store drømmer og hardt arbeid skjer det. Ole Refseth og familien ønsker å bygge et badeanlegg i byen med lavest tetthet på svømmeanlegg av alle de store byene i Norge. Planen er at anlegget skal bli base for toppidrettssatsing både i triatlon og svømming. Det store målet er likevel å bidra til at flere i Trondheim skal lære seg å svømme.
I den nye svømmehallen blir det et treningsbasseng som er 25 meter langt med 6 baner. I tillegg bygges det et opplæringsbasseng som er 12 meter langt med 4 baner. I disse bassengene skal det tilbys hele 30 forskjellige kurs. Selv om det er et stort bygg som kommer opp, blir det god plass rundt, og 120 gratis parkeringsplasser. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
I dag finnes det to fine svømmeanlegg i byen, men det er ikke nok til å oppfylle kravene i loven om svømmeopplæring for alle. Drukningsstatistikken taler også sitt klare språk.
Navnet «A4 Arena» er ikke tilfeldig valgt. Det representerer Ole Refseths familie, som består av fire barn med forbokstaven «A». Alle i familien deler gleden ved å bygge et nytt svømmeanlegg på Tiller tilpasset alle behov.
Treningsbassenget i A4 Arena er designet med tanke på mangfoldige bruksmuligheter. Med en lengde på 12,5 meter og en bredde på 8,5 meter. En spesiell funksjon ved bassenget er heve- og senkefunksjonen som gjør det mulig å justere fra 1,6 meter opp til over vannflaten, med en maksdybde på 2 meter. Dette gjør bassenget egnet for alt fra svømmeopplæring til intensiv trening.
Allerede mens byggingen pågår er arbeidet med å verve medlemmer til det nye svømmeanlegget i gang. Målet er å samle 2000 medlemmer innen 1. Oktober.
