Ei elevgruppe bakte sjokoladekaker og kanelsnurrer, som de ga til noen arbeidstakere i Røros samfunnet, som de ønsket å hylle, i går. Elevene ga kake til bussjåførene, legesenteret og politiet.
– Vi bakte kaker til tre forskjellige plasser. Oppgaven var å hjelpe noen. Vi tenkte at vi kunne hjelpe med å bevisstgjøre folk på at vi setter pris på dem. Vise at vi setter i hvertfall pris på dem, og gjøre så de får en bedre dag på jobb, sier elevene.
I følge elevene ble de som fikk kake veldig glade og overrasket. Elevene synes det har vært greit å jobbe med tverrfaglig prosjekt. Greit å gjøre noe praktisk, det blir nok teori på studiespesialisering.
Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt. Elever og ansatte ved skolen har jobbet med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Elevene løste dette på ulike måter.
Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt som gikk over tre skoledager, fra tirsdag 13. til torsdag 15. oktober. Ett av målene med å starte et slikt prosjekt, er at alle elever skal jobbe tverrfaglig. Det andre målet er å få erfaring med et så stort prosjektarbeid som går går over flere dager, der timeplanen og alt det vanlige skolen gjør blir lagt bort, og alt fokus er på prosjektet. Tredje målet er å få erfaring med å løse en problemstilling.
– Jeg tenker at i arbeidslivet, det å få trening på å få en problemstilling som du skal løse, finne en god løsning for deg og den gruppa som du er i. Det opplever alle som er i arbeidslivet daglig. At vi får problemstillinger som vi må løse sammen med andre, sier rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen.
Alle elever og ansatte ved skolen jobbet denne uken med problemstillingen:Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Klassene løste problemstillingen på hver sin måte. Rektoren synes det er artig å se hvordan elevene har løst oppgaven. Blant annet VG2 Byggfag, transport, logistikk og industriteknologi har tatt på seg oppdrag for Frivilligsentralen. De har reparert sykler som frisklivssentralen skal bruke til utlånslageret. Ei gruppe har ryddet på utlånslageret, og ei gruppe har vasket klær og levert til Fretex.
VG1 Salg, service og reiseliv, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Helsefagarbeider og barne-og ungdomsarbeider, har jobbet med å lage pakker med sunn mat som de selger. Noen jobber med demokrati og medborgerskap, som er et av de tverrfaglige temaene som er i fagfornyelsen.
I løpet av prosjektdagene har alle gruppene laget et digitalt produkt av det de har gjort. Alle klassene har valgt et digitalt produkt som de andre klassene kan gå inn å se hva de andre har jobbet med.
– Det er veldig mye som foregår her. Det er filmer som blir vist, det er foredrag og aktiviteter. De lager filmer, presentasjoner, de jobber litt sammen så møtes de igjen på klasserommet, så er de ute og jobber og tar på seg oppdrag. Det foregår så mye spennende på skolen. Dette er så artig å være rektor og se hvor det myldrer av energi og aktiviteter som er litt annerledes enn en vanlig skolehverdag. Kjempespennende, sier Hilde.
Skolen hadde ønsket å invitere gjester som representanter for kommunen, næringsliv og media, og hatt et arrangement i kantina, der elevene kunne presentert det de har gjort. Men på grunn av korona-situasjonen får de ikke til det.
Operasjon Dagsverk
Prosjektet avsluttes med en aksjonsdag i morgen, fredag 16. oktober der elevene deltar på Operasjon Dagsverk og gir ett dagsverk til ungdommer på flukt.
En politikers stemme har vært inne i klassene. Varaordfører Christian Elgaaen har snakket om hva politikerne lokalt tenker om flyktningkatastrofen i verden i dag, og hvordan et lite lokalsamfunn som Røros kan bidra, og fordeler og ulemper med å ta imot flyktninger. Carl Georg Konow som jobber på Voksenopplæringen har mye erfaring med flyktninger. Han har delt sine erfaringer og opplevelser med det å leve og bo i en annen kultur og ikke kunne språket, men også det å ta imot flyktninger.
Skolekantina har servert mat ifra Sudan. Årets OD-aksjon er om ungdom på flukt, og spesielt dedikert til ungdom på flukt fra Sudan. Kantinen har blant annet servert grønnsaks kaker og dessert fra Sudan.
Film
Ei gruppe har laget en film der de forteller hva de kan gjøre for å hjelpe folk som er på flukt, blant annet i form av donasjoner og bli fadder.
– Vi tenkte at det var en god ide og lage en film. Artig å gjøre noe annet enn bare lage en presentasjon, sier elevene.
Først fant elevene informasjon om de forskjellige organisasjonene som man kan donere til. Elevene har laget skuespill som viser hvordan det foregår. Filmen er rundt fem minutter lang.
Solidaritet
Elevene som går Helse- og oppvekstfag har hatt fokus på solidaritet. De har laget plakater og ulike produkter som skal få frem ulike begrep som menneskerettigheter, solididaritet, krig og flykte fra hjemlandet sitt til Norge. Elever som går i klassa og som har flyktet til Norge, fortalte om sin opplevelse.
Elevene har også laget et program om hva de på Røros Videregående skole kan gjøre for å integrere fremmedspråklige. Elevene har planlagt en aktivitetsdag der de er sammen med dem som ikke snakker samme språk som dem, og få de til å føle seg inkludert. Alle skal lære av hverandres kulturer. De har laget sin egen versjon av TV-programmet «Fingrene av fatet».
Elevene synes det er greit å ha ei uke der de gjøre noe annet enn vanlig skolearbeid. I tillegg er det lærerikt. De synes også det er artig å samarbeide med andre klasser.
Tuva Tamlagsrønning Berg, June Haugom Wintervold og Anna Aas. Foto: Tove Østby
I forbindelse med Røros kommune sitt fjernundervisningstilbud i sørsamisk, har Fylkesmannen i Nordland bevilget kr 200 000,- til Røros. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling for fjernundervisning skoleåret 2020/21.
I tildelingsbrevet takker Fylkesmannen i Nordland Røros kommune for godt samarbeid i samiskopplæringen.
I forbindelse med «Sykle og gå til skolen aksjonen» gikk elever og ansatte ved Røros Videregående skole 5.200.357 skritt i løpet av fire dager. Målet var å gå en strekning tilsvarende Røros – Paris, men spreke elever og ansatte passerte Roma. 75 cm per skritt tilsvarer ca 3900 km. Løypa de gikk «via Paris og med endestasjon i Roma» var 3681 km.
– Vi tenkte at vi skulle gå lite grann, og se hvor langt vi gikk på ei uke. Og prøve å få folk til å gå enda mer enn det de pleier å gjøre, sier Øyvind Sirnes som er miljøfyrtårns koordinator ved Røros Videregående skole.
Alle på skolen registrerte hvor langt de gikk hver dag. Til tellingen ble det brukt mobiltelefoner og Iphoner. Skrittene ble registrert inn i et system. Elever og ansatte ble delt inn i grupper.
– Vi skal på en måte gå sammen, men det ble litt konkurranse mellom gruppene, sier Øyvind.
Vinnerlaget
Vinnergruppa ble elever som går på alternativ opplæring (AO). De synes det var greit å være med på dette skoleprosjektet. De gjorde alle en innsats, og ble dermed vinnerlaget.
AO gikk inn for oppgaven, og det ble lagt inn litt gåing også i undervisningen. Blant annet var de ute og tok bilder av kjente plasser på Røros. Gymlærern ble overtalt til å legge opp til gående gymtime.
AO blir gjerne med på et gå-prosjekt igjen. Elevene er blitt feiret med hver sin franske fristelse, som falt i smak.
Miljøfyrtårn
Gå-prosjektet var tilknyttet at skolen er en miljøfyrtårn-bedrift. Røros Videregående skole har nettopp blir resertifisert som miljøfyrtårn. Skolen har vært en miljøfyrtårn-bedrift i tre år, nå blir det tre nye år.
– Det er alltid greit å gjøre forskjellige aktiviteter tilknyttet det. Her er ett av de tiltakene som vi har, sier Sirnes.
Planen er å gjenta prosjektet også neste høst. Da kommer skolen kanskje til å sette seg enda høgere mål.
– Ut fra et helseperspektiv er det sagt at man bør passere 10 000 skritt om dagen. Det tror jeg vinnerlaget gjorde, sier Øyvind.
Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.
Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune har inngått avtale om sambruk av biblioteket ved Røros Videregående skole. Fra 1. august i år og frem til 31.juli 2023 leier Røros skole biblioteket ved Røros Videregående skole.
Røros Videregående skole tilbyr tjenester tilsvarende 30% bibliotekstilling. Til innkjøp av bøker og øvrig bibliotekmateriell tilpasset målgruppen i Røros skole betaler Røros skole kr 20 000,- per år.
I dag møter stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) de som jobber for en folkehøyskole på Røros. I møtet ønsker Asphjell å kartlegge hvordan det går med prosjektet. Nå ligger det an til at en annen folkehøyskole i Trøndelag kommer på statsbudsjettet først. Asphjell sier Røros fortsatt har gode muligheter.
Unni Fjellheim er innstilt som sørsamisk språkstimulator ved Røros barnehage avdeling Ysterhagaen barnehage. Stillingen er et 40 % engasjement. Timmi Danielsen er innstilt som nummer to. Det var to søkere til stillingen.
I går startet andre skoleåret ved nye Røros Videregående skole. Rektor Hilde Knutsen forteller om en fin start, selv om de i år ikke fikk samlet alle. Det er en tradisjon at alle ansatte og elever samles første skoledag. Det fikk de ikke til i år på grunn av smittevernreglene, og elevene måtte dele seg i to grupper. Et tradisjonelt program ble likevel fulgt.
– Det var en fin start, men vi skulle veldig gjerne ønsket å være alle, fordi vi jobber mye med samhold, inkludering og å skape vi-følelse. Det er vanskelig når vi ikke får til å være sammen alle sammen, sier Hilde Knutsen.
Rektors tanker ved skolestart.
https://vimeo.com/448827827
Ved årets skolestart er det mye fokus på smittevern. Smitteøkningen i Norge er nå høyest blandt de yngre gruppene. Kommunelege Anne Lajla Westerfjell Kalstad var på skolen i går og snakket til ungdommene. Hun ba om hjelp til å holde motet oppe og dugnadsånden i ånde slik at vi sammen klarer å unngå smitte og smittespredning på Røros.
– Det er kjempeviktig at ungdommene og vi på skolen tar et tak nå, slik at vi går en vinter i møte uten mye nedstenging og folk kommer i karantene, sier Hilde.
For rektor Hilde Knutsen ble det første skoleåret med nye Røros Videregående spesielt. Før skolestart i fjor falt hun og slo hodet, og var sykmeldt. Hun var på jobb i noen måneder så ble skolen stengt i forhold til korona.
– Vi jobbet digitalt, men kjenner at det å være sammen er viktig for ei skole. Det oppstår subkulturer og det blir vanskelig å få til det gode samholdet og vi-følelsen, og det som er kjempeviktig i møte med andre mennesker. Det er veldig vanskelig å få til nå når vi må holde avstand hele tiden, sier Knutsen.
I starten av skoleåret er det noen endringer i elevmassen, men skolen har i år rundt 215 elever fordelt på alle studieprogrammene ved skolen unntatt frisør som ikke startet i år. Hilde håper at det blir nok elever til å sette i gang frisør igjen neste skoleår. Det er mange år siden det ikke har vært nok elever til frisør ved Røros Videregående skole.
Skolen har flere nye utdanningsprogram dette skoleåret. Salg, service og reiseliv startet nå. Det ligner litt på Service og samferdsel som skolen hadde tidligere, men reiseliv er mye sterke inne i det nye utdanningsprogrammet.
– Det passer bra på Røros, både med at vi er en verdensarv, destinasjonen og mye reiseliv. Det er et utdanningsprogram som absolutt egner seg for vår region. Vi har ikke fått kjempe mange elever der, så det er ledige plasser der. Dersom det er noen nå som sitter å tenker at de skulle ombestemt seg så er det muligheter for det. Men vi håper å få markedsført denne linja godt til neste år slik at interessen for Salg, service og reiseliv øker blant ungdommene våre, sier rektoren.
Utdanningsprogrammet Frisør, interiør, blomster og eksponering har også ledige plasser. Det er det tidligere Design og håndverk som nå har fått nytt navn. Der kan man velge utdanning blant annet innen blomster, interiørdesign og frisør.
Hilde har ventelister på noen utdanningsprogram. Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag og påbygg har ventelister. Det er noen utdanningsprogram hvert år som er mer populære enn andre, det kan variere litt fra år til år. Mange på ventelister har kommet inn de siste dagene. Det er litt bevegelse i elevgruppa de første skoledagene.
Det er en jobb å være elev ved Røros Videregående skole.
– Jeg sier til elevene at Røros Videregående skole er arbeidsplassen deres nå. Læring er arbeid. Det er arbeidet deres, og til tider så kan det være hardt arbeid også tenker jeg. Det er liksom ikke noe som kommer dettende ned i hodet på deg, du må gjøre en innsats selv. Det er den innsatsen hver enkelt legger ned som er viktig for resultatet. Jeg tenker at for meg har det ikke noe å si om det er en 6er eller 3er, 2er for den saks skyld, har ikke noe å si bare de gjør så godt de kan. Det er det som er avgjørende. Dersom alle gjør så godt man kan så må man være super fornøyd med den 2eren, med den 6eren eller med den 3eren. Karakteren er resultat av det du legger ned av arbeid, og det er resultat av hva som er utgangspunktet for den læringen. Og den forutsetningen er forskjellig. Men gjør så godt man kan, det er viktig, sier Hilde.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
Brekken oppvekst og lokalsenter
Foto: Tore Østby
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
