Røros

+ Tilbake til gult nivå for ungdomsskolen og Røros videregående skole

av

Fra onsdag 20. januar er det nasjonale tiltaksnivået tilbake på gult nivå for ungdomsskoler og videregående skoler melder regjeringen i en pressemelding i dag.

 – Målet vårt er hele tiden å gi barn og unge en så normal hverdag som mulig. Derfor er jeg glad for at vi nå kan innføre gult nivå nasjonalt i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det viktig å understreke at i områder med mye smitte kan det bli strengere tiltak lokalt enn de vi gir nasjonalt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Fra 4. januar ble rødt tiltaksnivå innført på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, uavhengig av smittenivå. Dette varer fram til og med 19. januar. Regjeringen varsler nå nye tiltak fra den 20. januar.

Kan bruke noen dager på å omstille seg

– Gult nivå er det tiltaksnivået skolene er best kjent med, men jeg har forståelse for at det kan være krevende å bytte fra rødt til gult nivå. Noen skoler trenger litt tid til å planlegge dette, og kommuner har behov for å vurdere nivået som er riktig opp mot den lokale smittesituasjonen. Jeg håper likevel at det kan være en lettelse for skolene å kunne gå tilbake til en hverdag med færre begrensninger, sier Melby.

Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Kommunene kan opprettholde rødt nivå denne uka dersom de har behov for å forberede overgang til gult nivå eller lokal beslutning om å opprettholde rødt nivå. Den lokale beslutningen er det smittevernmyndighetene i kommunen som tar.

Det er fortsatt ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået. Det vil si at kommunene ikke kan sette tiltaksnivået ned til grønt.

Skjermer barn og unge mest mulig

– Da vi satte tiltaksnivået til rødt for alle ungdomsskoler og videregående skoler, var det fordi vi var bekymret for økt smittespredning i hele landet. De siste tallene kan tyde på smitten flater ut. Da er det riktig å gå tilbake til gult nivå nasjonalt for ungdomsskoler og videregående skoler, sier Melby.

Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er det samme, og det er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. På gult nivå kan hele skoleklasser ha undervisning sammen. De kan også ha fag der elevene blandes, men dette bør begrenses så langt det er mulig.

Elevene bør ha faste plasser og/eller grupperes etter klassetilhørighet. Ansatte kan veksle mellom skoleklasser/kohorter, men bør holde avstand der det er mulig.

– Barn og unge med særlige behov skal ha et daglig, fysisk tilbud på skolen på både gult og rødt nivå. Det gjelder også om skolen er stengt. Samlet sett vil det altså være noen som uansett alltid skal ha tilbud på skolen, understreker Melby.

Også elever under 12 år med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud i skolen skole og barnehage.

Smittetiltakene skal ikke være strengere enn nødvendig

Det er de lokale smittevernmyndighetene som beslutter tiltaksnivå for skoler og barnehager, men det er ikke adgang til å nedjustere når det nå nasjonalt fastsettes gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Smitteverntiltak må vurderes som nødvendig og forholdsmessig i lys av den aktuelle smittesituasjonen.

FHI har utarbeidet kriterier for hva som skal vurderes, og smittenivå både i befolkningen generelt og i aldersgruppen er viktige kriterier, sammen med kunnskap om hvorvidt smitten skjer i barnehagen eller på skolen.

+ Kanskje kommer kongen

av

Røros kommune ved ordfører Isak Busch og Visit Røros sender i dag et brev til Kong Harald med invitasjon til å åpne Rørosmartnan i 2022.

Røros kommune og arrangøren av Rørosmartnan søker Kongen om å avstå fra å arrangere  Rørosmartnan i 2021. I dag sendes brevet fra ordfører Isak Veierud Busch og martnasgeneral Lillian  Sandnes.  

Rørosmartnan er et vintermarked som har vært arrangert i en ubrutt rekke siden 1854, regulert i en  kongelig resolusjon fra 1853: 

«Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst  sidste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgende Fredag.»  

Det blir første gang i historien at den kongelige resolusjonen må settes til side, og at Rørosmartnan  ikke blir avholdt. Med et lite forbehold om at Hans Majestet Kongen godkjenner dette. Hverken  spanskesyken eller verdenskriger har klart å sette en stopper for markedet som har blitt arrangert  167 år på rad. Men nå tvinger koronapandemien kommunen og martnasgeneralen til å søke Kongen  om tillatelse til å avstå fra å avholde Rørosmartnan i 2021. 

– Selvfølgelig er det Smittevernloven som er den som gjelder uansett, sier martnasgeneral Lillian Sandnes, men hun håper på å få Kongens  samtykke til å utsette den 168. Rørosmartnan. 

– Selv om vi er vant til å se muligheter fremfor  begrensninger her på den karrige Rørosvidda, så må vi i år innse at hensynet til smittevernet ikke lar seg forene med den årlige vinterfesten, slår Sandnes fast. 

Siden Rørosmartnan er et vintermarked som er regulert i en kongelig resolusjon, synes både ordfører  Isak Veierud Busch i Røros kommune og martnasgeneral Lillian Sandnes at det er på sin plass å  invitere Hans Majestet Kong Harald til å gjenåpne Rørosmartnan ved å forestå den offisielle åpningen  av Rørosmartnan nr. 168 i 2022. 

– På Røros har vi en tidsregning før og etter martnan, og  arrangementet er en stor del av vår identitet, så når vi nå ærbødigst ber Kongen  om tillatelse til å avstå fra å arrangere, så er det ingen andre vi heller vil skal forestå åpningen av den  store folkefesten. Det hadde vært utrolig artut om Hans Majestet Kongen har tid og anledning til få  den kongelige resolusjonen av 1853 på rett spor igjen, avslutter Sandnes. 

Den offisielle åpningen av Rørosmartnan 2022 skjer tirsdag 15. februar kl. 12, og kanskje kommer  Kongen.

Kulturminneplan for Røros kommune er vedtatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Den 10. desember ble Kulturminneplan for Røros kommune vedtatt av kommunestyret. Kulturminneplanen er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og er kommunens første kulturminneplan.

Kulturminneplanen har en tematisk oppbygging med følgende tema:
  • Arkeologisk kulturminner
  • Samiske kulturminner
  • Gruvedrift
  • Kulturlandskap og bygningsmiljøer
  • Landbrukets kulturminner
  • Transport og samferdsel
  • Skogsarbeid, jakt og fangst
  • Foreningsvirksomhet, skole og helsevesen
  • Handverk og handel
  • Teknisk og industrielle kulturminner

Kulturminneplanen skal gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i Røros kommune. Planen skal bidra til å avklare kommunens strategi for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse.

Her finner du kulturminneplanen 

Hensynssonene til kulturminneplanen finner du her . Velg kartlag Kulturminner og deretter Kulturminneplan. Bygninger som er gitt spesiell beskyttelse gjennom planen ligger under kartlag Bygninger i kulturminneplan og her Bygningsliste.

+Turgåere har bedt om assistanse

av

Mannskaper fra Røros Røde kors hjelpekorps er på vei inn i Femundsmarka, for å hente turgåere ut av området. Turgåerne tok kontakt med politiet, da de gikk seg litt vill.

Vi har løpende kontakt med turgåerne, og har opplysninger om at de er i fin form. Vi har GPS-posisjoner, og vi oppfatter situasjonene som udramatisk, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Solfrid Lægdheim til Rørosnytt.

Det er mørkt, klarvær, svak vind og -13 grader i området, der turgåerne befinner seg. De forventes å være hentet ut fra området om kort tid.

+ Etablerer teststasjon på Vauldalen

av

Røros kommune er i ferd med å bygge opp en teststasjon for Covid 19 på Vauldalen. Dette gjøres, for å imøtekomme kravene fra regjeringen om testing ved passering av grensa. Fra mandag 18. januar kl. 17.00 blir det obligatorisk å teste seg på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.

– Vi er nå godt i gang med å etablere teststasjon på grensa ved Vauldalen. Vi fikk beskjed om dette fredag ettermiddag, og i løpet av helga er det jobbet iherdig med mange involverte for å få dette på plass. Dette skal vi løse! Vi er nå i dialog med Helsedirektoratet om detaljene. Teststasjonen skal være på plass innen onsdag 20. januar, skriver Røros kommune på Facebook.

+ Stabilt lavt risikonivå på Røros

av

Røros ligger stabilt på risikonivå 1 i forhold til covid 19. Kommunen har varslet at det ikke vil bli sendt ut pressemeldinger om situasjonen, så lenge vi ligger stabilt på 1. Risikonivået i kommunene vurderes hele tiden, og det er satt opp kriterier for fem nivåer der en er det laveste risikonivået. I nivå fem er det ukontrollert spredning, Røros ligger i en øy på norsk side av grensen, med svært lave smittetall.

Dette betyr ikke at det er grunn til å slippe opp på smitteverntiltakene. Målsetningen nå, er å komme seg igjennom pandemien uten smitteoppblomstring her. Røros kommune følger de forsterkede nasjonale råd og regler, innført 3. januar, og som gjelder fortsatt. Dette innebærer blant annet at ungdomsskolen og videregående driftes etter rødt nivå.

Det er besøksrestriksjoner ved sykehjemmene, samt grensekontroll med krav om testing på Vauldalen, En-metersregelen gjelder fortsatt, og det samme gjelder håndhygiene med spriting hver gang man kommer til, eller forlater en butikk eller et kontor. De som får symptomer skal gå i karantene, og teste seg. De skal ikke møte på jobb eller skole.

+ Feiere blir brannforebyggere

av

Yrkestittelen feier er historie på Røros. Takenes herrer har fått en ny yrkestittel, som stemmer bedre med arbeidsoppgavene. Den nye tittelen er brannforebygger. Brannforebyggerne er frontkjemperne i det som kanskje er den aller viktigste oppgaven i den gamle trehusbebyggelsen i gatene:å unngå brann.

Brannforebyggeren jobber i dag med blant annet tilsyn, feiing og informasjon til innbyggerne i hele Norge, og skal fortsatt være eksperten på fyringsanlegget

Stor avtale for Ren Røros Digital

av

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

+ Du grønne glitrende restavfall

av

I dag er det innsamling av juletrær i Røros sentrum og boligområdene i Gjøsvika. De fleste har tatt ned julepynten, og lagt den i esker for å skinne igjen om ett år. Selve treet har skiftet status til restavfall. Det advares mot å brenne juletreet selv, fordi det kan føre til brann.

Brannvesenets stigebil bidrar til effektiv slukking av pipebrann. Innsamling av trær hindrer pipebranner. Foto: Tore Østby

Det er nålene som er problemet. Det er ikke bare det at de stikker, og er vanskelig å få opp, de er nesten eksplosivt brennbare. Nåler som faller ut kan føre til brannskade på gulv, og brenning av juletrær kan lett føre til pipebrann. Årsaken til det, er ikke bare at nålene er tørre, men de inneholder svært brennbare oljer.

Juletrærne kommer fra mange forskjellige steder. Noen henter tre i egen skog, i skog som tilhører andre. Det er ikke nok norske trær tilgjengelig, og i 2019 ble det importert 208225 trær i følge Statistisk sentralbyrå. Importen av juletrær er på vei ned, og i 2003 importerte vi 438400 trær. Nesten alle importtrær kommer fra Danmark.

Flere og fler går over til juletrær i plast, som brukes i flere år. Det er forsket på hva som er best for miljøet. To nordamerikanske studier har publisert rapporter på dette, og begge konkluderer med at naturlige juletrær er et hårfint bedre valg for miljøet enn plast.

+ Pålagt å forbedre avtrekk

av

Arbeidstilsynet har gitt Røros dører og vinduer pålegg om tiltak for å redusere risiko for kjemisk helsefare. Pålegget gjelder å gjennomføre kartlegging og risikovurdering, tiltak for å redusere risiko og forbedre ventilasjon og prosessavsug.

Bakgrunnen for pålegget, er at bedriftshelsetjenesten foretok eksponeringsmålinger mhp isocyanater i juli 2020. Det ble foretatt tre målinger, og samtlige tre målinger lå under bestemmelsesgrensen for isocyanater, dvs under 10 % av grenseverdi. Arbeidstilsynet kommer likevel med pålegg, på grunn av risikovurdering knyttet til isocyanater.

– Selv om resultatet viser at verdierne lå under 10% av grenseverdi er stoffet klassifisert som Carc 2 og mistenkes å forårsake kreft. Målinger over tre dager betyr ikke at fare ikke kan oppstå. Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også utgjøre en del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. Grenseverdiene skiller ikke klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner, skriver Arbeidstilsynet i sin begrunnelse for pålegg.

Isocyanater er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som bestanddel i polyuretanprodukter. Vanlige polyuretanprodukter er maling, lakk, lim, fugemasse, bygnings- og isolasjonsskum og skumgummi. Isocyanater har den fordelen, og ulempen at det er luktfritt. Ingen lukt gjorde at stoffet en periode gikk underradaren for vurdering av skadevirkninger.

Isocyanatene kan fremkalle hudallergi og det kan gi en astmafremkallende virkning på luftveiene. Det er også en antatt kreftfare knyttet til dette. Det er ingenting i Arbeidstilsynets rapport og pålegg som indikerer at noen av de ansatte har tatt noe skade av de små konsentrasjonene som er påvist i prøvene. Det er gitt et pålegg etter føre var-prinsippet, og dette er i samsvar med Arbeidstilsynets praksis i forhold til mulig eksponering for Isocyanater.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.