Røros

Energi for framtida

av

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi: 

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

+ Kamp for direktebuss

av

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

+ Ny nestleder i Røros Senterparti

av

Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.

Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret  samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen. 

Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.

Hvordan kan vi motvirke ensomhet i Trøndelag?

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi. 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?

For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. 

Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.  

Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra? 

I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden. 

+ Kvotefri gaupejakt på Røros

av

Det er åpnet for kvotefri jakt på gaupe i Røros, som varer fram til 31. mars. I Trøndelag er det bare Røros og Oppdal som har kvotefri gaupejakt, mens øvrige deler av fylket er omfattet av kvotejakt på gaupe. Kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal fører neppe til at mange dyr blir felt. Gaupa holder normalt til i noe lavereliggende strøk, men har vist en tendens til å trekke oppover de siste årene.

Rovviltnemnda har vedtatt en kvote på 30 gauper, hvorav maksimalt 10 voksne hunndyr, på nærmere bestemte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Rovviltnemnda fattet sitt vedtak om kvotejakt 29. oktober i 2020. Klima- og miljødepartementet har klagebehandlet saken og har i avgjørelsen datert 28. januar 2021 opprettholdt nemndas vedtak.  

Gaupe er kategorisert som storvilt og aldersgrensen for å drive jakt på gaupe er 18 år. Av våpen er det tillatt å bruke hagle eller rifle. For jakt med rifle kreves det at jegeren har bestått skyteprøve for jaktåret 2019/2020.

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

av

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.

+ Flest beitedyr tatt av jerv

av

For beitesesongen 2019/2020 er det gitt erstatning for 34 sauer og 486 reinsdyr i Røros kommune. Totalt 15 søkere har søkt om erstatning for dyr tatt av rovdyr.

Det er Statsforvalteren i Trøndelag som behandler søknadene om erstatning av dyr tapt til rovvilt. For Røros kommune kom det inn to søknader for tapt sau og 13 søkere for tapt rein. Marte Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at det er jerv som tar flest dyr som blir erstattet. 

– For sau er dette jerv og ‘ukjent fredet rovvilt’. For rein er dette alle rovviltartene (dvs. jerv, gaupe, kongeørn, bjørn og ulv), men mest er erstattet som tapt til jerv og kongeørn, sier Marte Synnøve Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag til Rørosnytt.

Søkt erstattetErstattet
OkseKalvSimleTotaltOkseKalvSimleTotaltErstatingssum kr
Røros (N)96954199124920332134486  2 352 828.00
Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av rein til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020. Totalt 13 søkere.

Totalt for Røros kommune ble det søkt om erstatning for totalt 1249 reinsdyr hvorav 96 okser, 954 kalver og 199 simler. Det ble gitt erstatning for 20 okser, 332 kalver og 134 simler. Totalt 486 dyr. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 2 352 828 kroner.

Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av sau til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020.

Når det gjelder sau så ble 15 sau og 38 lam søkt erstattet mens det ble gitt erstatning for 11 sau og 23 lam. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 98 024 kroner.

Hvorfor erstattes ikke alle dyr?

Alle tamrein og sau der Statens Naturoppsyn kan påvise at tap skyldes fredet rovvilt, erstattes uten videre vurdering av Statsforvalteren. De påvist tapte dyrene utgjør en relativt liten andel av alle erstattede sau/rein.

Det resterende tapet som søkes erstattet, skal Statsforvalteren vurdere sannsynligheten for at hvert enkelt individ er tapt til fredet rovvilt. Til dette bruker vi informasjon om blant annet (ikke uttømmende liste) påvist rovviltforekomst og predasjonsmønster, påvist tap av andre sau/rein i samme område og tidsrom, og andre relevante opplysninger vedlagt søknad om erstatning.  

Unntaket fra dette er sau i saker som oppfyller kriteriene til § 7 i erstatningsforskriften for sau (fast bestand, regelmessig skade, tapsbilde sammenfallende med skadevoldende arts skademønster og med sammenlignbare besetninger), her erstattes alt tap over normaltap uten videre sannsynlighetsvurdering).

+ Promillekjøring i sentrum

av

Politiet har stoppet en bilfører i 50-årene i Røros sentrum, som er mistenkt for promillekjøring. Føreren er innbrakt for bevissikring. Politiet har beslaglagt førerkortet, og opprettet sak på forholdet.

Det er straffbart å føre motorvogn med en promille høyere enn 0,2. Norge var det første landet i verden som innførte en fast promillegrense, og det skjedde i 1936. Straff for promillekjøring varierer med hvor mye promille føreren har.

+ Fortsatt drift ved Mix-kiosken

av

I dag ble det gjennomført en skiftesamling i boet til Annibua AS i Trondheim tingrett. Her var det en redegjørelse for bobehandling fram til i dag, og i tiden fremover. Hovedaksjonæren av Annibua ønsker en tilbakelevering av boet, og har nå fått en måned på seg på å innfri kravene, eller komme fram til en avtale med kreditorene.

Dette innebærer at Mix-kiosken fortsatt holdes åpen. I retten i dag gjorde den største kreditoren det klart, at de vil være med på en avtale om fortsatt drift. Det som gjenstår er å få til en løsning med de mindre kreditorene. I mellomtiden drives Mix-kiosken videre som vanlig.

– I og med at man forsøker å få til en tilbakelevering, holdes aktiviteten nede i bobehandlingen, og kostnadene holdes på lavest mulig nivå. Dersom det ikke skulle komme en løsning med kreditorene, må vi inn å stoppe driften og gjennomføre tvangssalg. Etter det vi kjenner til nå, ser dette ut til å gå greit, og driften kan fortsette, sier bobestyrer Frode Kvernerød til Rørosnytt.

Rørosnytt publiserte tidligere i dag en sak som var basert rettsdokumenter som ikke gjelder lengre. Vi beklager dette!

+ Røros unngikk ødelagte vaksiner

av

En rutinemessig kvalitetssikring har avdekket at en leveranse med 342 vaksinedoser til Trondheim, Malvik og Melhus den 19. januar, kan ha blitt utsatt for frost. Disse vaksinene har gått til Trondheim, Melhus Malvik og Trondheim, men ikke til Røros kommune.

Transportfirmaet World Courier varslet Folkehelseinstituttet (FHI) umiddelbart da et temperaturavvik ble oppdaget 25. januar, og firmaet startet samtidig en undersøkelse for å avdekke bakenforliggende årsaker til temperaturavviket.

Grundig vurdering

Folkehelseinstituttet gjør nå en grundig vurdering av det aktuelle vaksinepartiet.

– Hvis vaksinen har vært utsatt for frost kan vi ikke garantere at den virker. For å sikre optimal beskyttelse vil de dette gjelder få tilbud om en ny dose. Det er ikke farlig å ta en ekstra dose, men de det gjelder kan oppleve mer av de milde eller moderate og forbigående bivirkningene som følger med vaksinasjon, sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Avvik

Avviket skyldes en svikt i transportfirmaets rutiner for transport av koronavaksine. Kjølekuben ble ikke gjort klar i henhold til prosedyren før transporten. World Courier har iverksatt tiltak som skal sikre at tilsvarende hendelse ikke skjer igjen. Tiltakene innebærer ekstra opplæring og utvidet kontroll under klargjøring av kjølekuber. Transportfirmaet har ikke funnet tilsvarende avvik på andre forsendelser.

– Det er uheldig det som har skjedd. Samtidig har vi tillit til at World Courier har gode kvalitetsrutiner som identifiserer og rapporterer om avvik. Vi har orientert de dette gjelder i Trondheim, Malvik og Melhus, og vil følge dem opp videre, sier Knut Jønsrud seksjonsleder ved FHI.

Mange sikkerhetsledd

Jønsrud forklarer at avvik oppdages fordi det er mange sikkerhetsledd. Vaksinene transporteres i en kjølekube med temperaturmåler og display for avlesing. Det er plassert en måler som leser av temperaturen med fast intervall under transporten.

Når vaksinen er levert, sendes temperaturmåleren rutinemessig inn til transportfirmaet, som leser av målingene og kontrollerer at transporttemperaturen har vært innenfor krav.