Arnfinn Strømmevold, har skrevet manus til et nytt historisk spel. Det har tatt sin tid, før det kom en oppfølger til Elden, med fredag er det premiere på «Den første malmsten»
I dette stykket tar Arfinn Strømmevold, som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius, tilbake til da gruve-eventyret startet.
Tone Rygg har tatt steget opp. Hun er ansatt som direktør for Rørosmuseet, som er den største avdelingen i Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Den nytilsatte direktøren sier det er et stort ansvar å forvalte arven etter Røros Kobberverk, men aller viktigst å være et museum i Rørosregionen.
Tone Rygg intervjuet av Tore Østby
Rørosmuseet ble etablert i 1930, under navnet Røros Museumsforening. I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. I 2014 ble Rørosmuseet en del av Museene i Sør-Trøndelag AS, MiST. Eiendommer og samlinger eies av stiftelsen Rørosmuseet.
Rørosmuseets faglige ansvarsområder er bergverkshistorie, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie, naturhistorie og Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.
Rørosmuseet ivaretar omlag 80 bygninger, hvorav 54 er fredet. Vi forvalter også 4,5 kvadratkilometer industrielt kulturlandskap med bygninger og eiendommer etter Røros Kobberverk, hvorav mesteparten er fredet. Rørosmuseet har omlag 12 000 gjenstander og 70 000 foto i sine samlinger.
Rørosmuseet har ca 70 000 besøkende årlig, fordelt på besøksstedene Olavsgruva, Smelthytta, Doktortjønna og Sleggveien.
Leserinnlegg av Rob Veldhuis
At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.
Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.
For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.
Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.
Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.
Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.
Tone Rygg blir ny museumsdirektør ved Rørosmuseet – Museene i Sør-Trøndelag. TONE RYGG blir ny museumsdirektør ved Rørosmuseet – Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Tone er 51 år, og har bodd på Røros i mange år. Hun er opprinnelig fra Voss. Hun er i dag ansatt som konservator og avdelingsleder for kulturhistorisk avdeling ved Rørosmuseet, og ble konstituert som direktør fra 1. mars.
– Dette er ei oppgåve eg går til med stor spenning. Eg kjenner institusjonen godt, og eg gler meg til at vi skal utvikle Rørosmuseet vidare. Målet er at vi skal skape gode arbeidsforhold for alle også i åra framover, sier Tone Rygg.
Tone er utdannet historiker og kom til Rørosmuseet i 2000. Hun har bred museumsfaglig
bakgrunn, med erfaring blant annet fra Blaafarveverket i Modum og som avdelingsleder ved
Rørosmuseet siden 2004.
– Med Tone som ny direktør for Rørosmuseet får vi en kompetent og tydelig leder for et stort og viktig museum også i nasjonal sammenheng, bl.a gjennom formidling av verdensarvoppdraget, sier adm. direktør for Museene i Sør-Trøndelag, Karen Espelund.
Ordfører i Røros Isak V. Busch advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning, og krever en ny landbrukspolitikk. Klimaendringer og krig gjør at matproduksjon bli umulig mange steder. I Norge bedres vilkårene for matproduksjon, og det har vi en klar plikt til å utnytte. Når matproduksjon blir umulig i det som tidligere var fruktbare områder, er det helt nødvendig å øke matproduksjonen der det går an.
– Vi kan ikke hvile oss på sterk kjøpekraft, og la de som bor i land med lavere kjøpekraft sulte. Pandemien og krigen i Ukraina har dessuten minnet oss på at Norge må ha en langt høyere sjølberginsgrad. Hvis vi ikke forstår det under pandemi og krig i vårt nærområde, så er det nesten ikke håp, sier Isak V. Busch.
Nagga Hailemichael er i Trøndelag tingrett frikjent for ulovlig opphold i Norge. Han har vært på flukt i mer enn 30 år, etter et militærkupp i Etiopia. Han har bosatt seg i Høsøien. Påtalemyndigheten trakk ham litt overraskende for retten nå, og forlangte ham straffet for å oppholde seg ulovlig i Norge.
Nagga Hailemichael har ikke oppholdstillatelse i Norge, og er heller ikke anerkjent av Etiopia som etiopisk statsborger. Derfor er han papirløs, og i den vanvittige situasjonen at han ikke er lovlig i Norge, og at han heller ikke lovlig kan forlate Norge, siden han ikke har pass. Det var da retten fikk oversikt over Naggas situasjon, at aktor den 18. mars meldte frafall av tiltalebeslutningen, og anmodet om at retten skulle avsi en frifinnende dom etter straffeprosessloven.
Dette er ikke første gang det offentlige Norge går etter Nagga Hailemichael. Utsending av flyktninger fra Ethiopia, som hadde vært i Norge lenge, var en kampsak for Sylvi Listhaug som som Innvandrings- og integreringsminister, og i februar 2020 ble han pågrepet i sitt hjem, for utsendelse. Han ble sittende på Trandum i seks måneder, men sendt hjem til Høsøien etter utskiftninger i Regjeringen.
Nagga Hailemichael er sønn av en tidligere minister i Ethiopia, og flyktet inn i jungelen under den blodige maktovertakelsen i landet. I jungelen sluttet han seg til en geriljagruppe som barnesoldat. Siden da har han levd et liv på flukt. Nå har han ikke oppholdstillatelse i Norge, men kan heller ikke reise til landet han ble født i, fordi det kan innebære forfølgelse.
Nå får han bli i Norge, og han livnærerer seg på gården i Høsøien og som handverker. Nagga Hailemichael har skiftet skrivemåte på navnet sitt, etter at sakene det er lenket til ble skrevet.
På grunn av krigen i Ukraina kan det tvinge seg fram ny gruvedrift i Røros, og slagghaugene kommer også i fokus. Elektrifiseringsbølgen har gjort etterspørselen etter kobber svært stor. Ny drift i de gamle gruvene på Røros ser mer og mer sannsynlig ut, og uutnytta ressurser kan lede til ny gruvedrift i Rørosområdet.
Russlands angrep på Ukraina endrer situasjonen helt. Mange metaller og mineraler kjøpes nå fra Russland, og en handelsblokade gjør at disse mineralene må hentes fra andre steder. Viktige mineraler finnes i fjellet under oss. I løpet av 333 års gruvedrift ble ikke disse mineralene utvinnet. De ligger igjen i slagget, og steinmasser som ble tatt ut i leting etter kobber.
Spørsmålet blir om behovet for flere av de mer skjelne mineralene kan bli så stort, at omverden ikke vil akseptere at fredede slagghauger blir liggende urørt.
I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.
I går møtte KS-konsulent Håvard Moe kommunestyret i Røros for første gang, etter at Røros kommune satte norsk rekord i høy poengsum på kommunekompasset. Moe hyllet Røros kommune for en fantastisk forbedring, og veldig god drift nå.
For åtte år siden slaktet Moe Kommunedriften i et kommunestyremøte, og det ble starten på en innholdsrik periode.
Kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) kom både med spørsmål og interpellasjoner om hvordan Røros kommune takler mangel på sykepleiere. Han beskrev i kveld situasjonen på Røros som bekymrings full nå, og enda mer bekymringsfull for fremtiden.
– Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser, sa Gjelsvik i kommunestyret.
Ordfører Isak V.Busch sa seg i store trekk enig i Gjelsviks virkelighetsbeskrivelse, men sa at så langt har tilbudet innen helsesektoren er og har vært forsvarlig. I perioder har kommunen måttet ty til vikarbyrå, for å få til forsvarlige løsninger. Han beskrev også en tøff konkurranse mellom nabokommuner om et for lite antall tilgjengelige sykepleiere.
Hans Petter Haugen (sp) foreslo at et av utvalgene skulle utredet mulige tiltak. I følge delegasjonsreglementet er det Formannskapet som tildeler oppgaver til utvalgene. Ordfører Isak V. Busch foreslo en protokolltilførsel på dette, slik at Formannskapet ved første anledning kan tildele et slikt oppdrag til et av utvalgene. Det fikk han Kommunestyrets tilslutning til.
Her er spørsmålene Per Arne Gjelsvik stilte til ordføreren i kommunestyremøtet i kveld.
1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?
2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?
3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene?
4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?
5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar? 6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?