Uansvarlig, naiv og ansvarsfraskrivelse ?

Leserinnlegg av Hilde Fjorden og Jon Anders Kokkvoll

Det er ord høyres representant Rob Veldhuis bruker i leserinnlegg om medlemmer av
kommunestyret som fikk flertall for budsjettforslaget sitt. Takk for den!

Vi syns det er på grensen til drøyt å kalle flertallet i kommunestyret for uansvarlige og naive. Denne type verbal sjargong fortjener heller ikke politikere. Det er ingen som tar lett på budsjettprosessen, og det er mange runder internt i de ulike partiene for å bli enige om prioriteringene. Jobben med budsjettet og økonomiplan begynte politisk allerede i vår under dialogkonferanse 1.

Det han har rett i, er at politikk handler om å prioritere, og det å måtte velge.

Det handler også om verdivalg.

Røros Arbeiderparti stemte i 2020 for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i Røros
kommune. Det er et prioritert valg som ble gjort, noe vi den dag i dag mener var riktig.

Gjennom budsjettprosessen, som starter med dialogmøtet vi har i mai, signaliserte vi også at vi ønsker å prioritere Røros skole i budsjettbehandlingen og jobbe for å øke overføringene. Det er også riktig og villet. Så har administrasjonen fremmet sitt forslag til budsjett, der en har valgt å skjerme Røros skole for kutt. Gjennom tilleggsproposisjonen fra statsbudsjettet er det også tildelt 500 000 pr skole i kommunen, noe en i sin helhet har valgt å legge inn i budsjettet til Røros skole, nettopp for å bedre økonomien. Hvordan skolen velger å bruke disse midlene er opp til virksomheten. Røros skole
er altså prioritert med ca. 1,5 millioner ekstra i vårt budsjett for 2022. Dette vil gi økt bemanning ved Røros skole og på eller litt over lærernorm i 2022.

Røros skole har knapt med midler, det er vi ikke uenig i, men de stadige forsøkene på å fremstille Røros skole som en dårlig skole vil vi ikke godta. De ansatte ved Røros skole gjør en formidabel innsats og leverer en god tjeneste til elevene ved skolen. Det viser også undersøkelser som er gjennomført.

Røros Høyre foreslår i sin økonomiplan å flytte 3 millioner fra virksomhet tekniske tjenester samt Stab og støtte. Dette foreslår de uten å kjenne noe til konsekvensene det vil få for driften og tjenestetilbudet her. Kan dette sies å være mer ansvarsfullt? Vi er ikke av den oppfatning.

Hvis det hadde vært så enkelt, hadde vel administrasjonen foreslått å kutte i egne rammer.

Tekniske områder, stab og støtte, leverer også tjenester som kommer befolkningen til gode og er også lovpålagte oppgaver.

At Høyre i sitt alternative budsjett også foreslo å kutte en halv million innenfor eldreomsorgen i økonomiplanperioden nevner ikke høyres gruppeleder i sitt leserinnlegg. Når vi vet at det kommer til å bli flere eldre med hjelpebehov kan man jo lure på hvilke av ordene i høyres retorikk som passer best; «uansvarlig», «naivt» eller «ansvarsfraskrivelse»? Kanskje alle sammen.

Røros Høyre har prioritert ned bibliotek i planperioden for å øke finansieringen til Røros skole.

Biblioteket trenger nye lokaler. De ansatte som jobber der fortjener nye lokaler, og ikke minst fortjener Røros sentrum den styrkningen et moderne bibliotek faktisk innebærer.Arbeidet med å realisere nytt bibliotek har pågått i flere år. Å nå skulle stoppe opp arbeidet med å få på plass nye biblioteklokaler vil være et stort tilbakeskritt.

Røros Arbeiderparti har programfestet realisering av et nytt folkebibliotek i inneværende periode, noe vi vil fortsette å jobbe for. Det bør ikke overraske Høyre at vi holder fast på dette.

Budsjettet for 2022 er vedtatt ut fra at dette er til beste for lokalbefolkningen, unge som voksne. Arbeidet med budsjettet for 2023 er allerede i gang.


Varaordfører Hilde Fjorden (AP) og partileder Røros AP Jon Anders Kokkvoll

Tre nye bekreftet smittet på Røros (+)

I går fikk tre personer folkeregistrert på Røros bekreftet covidsmitte i PCR-test. Dermed er 113 bekreftet smittet siden pandemien tok til.Tallet for de siste 14 dagene er 42, og det gir et gjennomsnitt på 3 smittede per dag og smittetrenden er nå flat.

Det er fortsatt stor pågang ved laboratoriet på St. Olavas hospital. De bekreftede tilfellene forteller derfor om smitte som ble oppdaget 2-3 dager siden. 

Etter noen dager med strengere covidtiltak, kan det se ut som økningen i smitte er i ferd med å flate ut i landet som helhet. I går ble det registrert 3022 nye smittetilfeller i Norge.

Avklaring om flyruta kommer i morgen (+)

Avgjørelsen om hva som skal skje videre med flyruta Røros – Oslo, kommer etter det Rørosnytt erfarer i morgen. Samferdselsdepartementet har en periode vurdert et forslag fra Air Leap, og sett på mulighetsrommet, når det gjelder videre flyvninger. Samtidig har strengere smitteverntiltak satt sine rammer for luftfarten.

Det alle parter er enig om, er at Saab-maskinen som brukes av Air Leap i dag, ikke kan brukes lengre. Ved flere tilfeller har passasjerer med billett ikke fått bli med til og fra Røros. Kravet til lengde på rullebane kombinert opp mot vekt, gjør at det flyet ikke kan ta med seg mange nok passasjerer, og heller ikke nok flyfrakt.

Flytypene som er aktuelle er begrenset i antall og tilgjengelighet. Med to år igjen av anbudsperioden, er det lite sannsynlig at Air Leap vil kjøpe nytt fly. Om man ser på det som skjedde under nedstenging på grunn av covid, ligger en eller annen leieavtalesamarbeidsavtale med et annet flyselskap i luften.

Flytypen som stikker seg ut som mest aktuell for Røros Oslo, blir da som Rørosnytt tidligere har skrevet, Fokker 50. Det er et fly som tar 50 passasjerer, og som både kan lande og ta av på vinterføre med fullt fly med den lengden det er på rullebanen på Røros. Dette gjør at det er et flyselskap som stikker seg ut som høyaktuell samarbeidspartner, og det er Amapola.

Selskapet har 16 Fokker 50, og 15 av dem er i trafikk. De fleste flyene kjører frakt, og en av fraktrutene selskapet flyr, er Værnes – Gardermoen. Amapola driver også passasjerflytrafikk, med innenlandsruter i Sverige, Finland og Irland. Nå kan det være klart for Amapolas inntreden i passasjertrafikk i Norge, i en eller annen samarbeidsavtale med Air Leap.

Om det ender med en Fokker 50, slik Rørosnytt antyder, er sannsynligheten stor for at ruta Røros – Oslo igjen blir slått sammen med Ruta Ørland – Oslo. Da blir Røros en mellomlanding på ruta Ørland – Oslo. Det kan være en løsning under strenge covidrestriksjoner, og det kan også bli en permanent løsning. 50 seter er større kapasitet enn det trengs på Rørosruta nå, og stort nok til å romme passasjerer til og fra begge de to trønderflyplassene.

I løpet av morgendagen kommer svaret på om Rørosnytts spekulasjoner slår til eller ikke.

Ett nytt smittetilfelle i går (+)

I går fikk en person folkeregistrert på Røros bekreftet covidsmitte i PCR-test. Det kommer vanligvis få svar fra laboratoriet på St. Olavas hospital på lørdager. At det bare er en som er bekreftet smittet nå, må ses i sammenheng med det.

Etter noen dager med strengere covidtiltak, kan det se ut som økningen i smitte er i ferd med å flate ut. Et positivt tegn, er at andelen som tester positivt, av de som har tatt testen, ser ut til å bli litt lavere.

I går ble det registrert 3705 nye smittetilfeller i Norge.

Fire nye bekreftet smittet (+)

I går fikk fire personer folkeregistrert på Røros bekreftet covidsmitte i PCR-test. Torsdag var tallet 3, dagen før det 0, mens det var hele 10 på tirsdag. De store svingningene i smitteantall skyldes stor pågang ved laboratoriet på St. Olavas hospital. De bekreftede tilfellene forteller derfor om smitte som ble oppdaget for noen dager siden. 

Etter noen dager med strengere covidtiltak, kan det se ut som økningen i smitte er i ferd med å flate ut. Kø ved flere laboratorier skaper usikkerhet rundt dette.

I går ble det registrert 4689 nye smittetilfeller i Norge. Det er 117 tilfeller færre enn gjennomsnittet de syv foregående dagene. Dette er 724 tilfeller færre enn fredag i forrige uke.

Ønsker politisamarbeid over fylkesgrensa (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen ønsker å få tilbake et vaktsamarbeid mellom politidistriktene over fylkesgrensa mellom Trøndelag og Innlandet. Han har i dag sendt brev om dette til politimestrene i Trøndelag og Innlandet, for å få steinen til å rulle.

Her er brevet fra Christian Elgaaen til politimestrene.

Christian Elgaaen vil ha politisamarbeid over fylkesgrensa. Foto: Tore Østby

VAKTSAMARBEID MELLOM POLITIDISTRIKTENE TRØNDELAG OG INNLANDET

Røros kommune ønsker å ta initiativ til en prosess med mål om å få etablert et nytt
vaktsamarbeid mellom politidistriktene, over grensa mellom Innlandet og Trøndelag. Jeg er
kjent med at tjenesteordningene per i dag i de to distriktene er forskjellig, men det bør sees på
om det mulig å få til et mer formalisert samarbeid enn i dag.
Det er mange og gode forbindelser mellom kommunene i Nord-Østerdalen og i region
Trøndelag Sør. Politiressursene som finnes i regionen må brukes på en fornuftig måte, og
fylkesgrensa må ikke være et hinder. Befolkningen må føle trygghet for at politiet kommer så
raskt som mulig ved behov. Det er flere eksempler på oppdrag med lang utrykningstid på
grunn av store avstander i dagens distrikter.
Røros kommune imøteser en dialog om saken på nyåret med politidistriktene, det lokale
politiet, kommunene og andre relevante aktører.
Likelydende brev er sendt til politimestrene i Trøndelag politidistrikt og Innlandet politidistrikt.

Med vennlig hilsen

Christian Elgaaen
fungerende ordfører

Ni organisasjoner engasjerer seg for buss-do (+)

Ni store helseorganisasjoner har engasjert seg for å få do på bussene mellom Røros og Trondheim. Dermed får fungerende ordfører Christian Elgaaen tung støtte i sitt engasjement i saken.

– Denne saken er fortsatt ikke løst, og min tydelige oppfordring til AtB og Trøndelag fylkeskommune er at toalettene må gjøres tilgjengelig for passasjerene under hele bussturen så fort som mulig. Dette har jeg formidlet flere ganger i høst. Det er bra, men samtidig alvorlig, at ni pasient- og brukerorganisasjoner retter slik sterk kritikk mot AtB. Nå må denne uverdige praksisen ta slutt, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Her er brevet fra de ni organisasjonene:

Angående stengte toaletter på busser som kjører langdistanse

Bak dette brevet står ni pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har gått sammen i en felles koalisjon fordi vi alle representerer personer som blir diskriminert på grunn av stengte eller manglende toaletter på busser som kjører langdistanse.

Selskapet AtB, som administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag, startet høsten 2021 en ny praksis for bruk av toaletter på sine langdistansebusser. Praksisen innebærer et forbud mot å bruke toalettene mens bussene kjører. Flere av AtB sine ruter varer over 3 timer.

Den toalettrengende må nå be bussjåføren stanse bussen, og sjåføren må deretter prøve å finne et egnet sted å stoppe som ikke er til hindrer for annen trafikk. Først når bussen har stanset, kan toalettdøra åpnes og passasjeren gå inn på toalettet. Bussen må så stå i ro og alle øvrige passasjerer må vente til personen er ferdig på toalettet.

Dette er en uverdig praksis som gjør busstilbudet helt utilgjengelig for svært mange mennesker, som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, er avhengig av hyppig og/eller umiddelbar tilgang til toaletter. Mange i denne gruppen kan ikke vente på at bussen stopper når behovet melder seg. Mange i denne gruppen må også gå ofte på toalettet i løpet av en dag, og et busstopp ved hvert toalettbesøk er ikke gjennomførbart. Vi mener derfor praksisen er diskriminerende. Alle mennesker vil opplagt føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen. Ingen ville akseptert stengte toaletter på tog eller fly, og dette bør vi heller ikke akseptere på buss.

AtB begrunner sin praksis med bekymring for trafikksikkerheten. Dette til tross for at det ifølge Trøndelags fylkesordfører, Tore O. Sandvik, ikke er registrert noen ulykker knyttet til toalettbruk i buss i fart i Trøndelag. Ifølge Sandvik er det i Norge for øvrig kun registrert én ulykke knyttet til en slik situasjon, tilbake i 2003 . Det har kjørt mange busser siden 2003, og risikoen for trafikkulykker mens man sitter på toalettet i en buss må derfor anses som svært liten.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har vært i kontakt med forskerne Anja Fleten Nielsen og Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt. Begge er kritiske til AtB sin praksis, og mener universell utforming og diskrimineringshensyn må veie tyngre enn trafikksikkerhetshensyn.

AtB begrunner også sin praksis med at det er påbudt å bruke setebelte av sittende i bussen. Lovverket virker imidlertid ikke å være tydelig når det gjelder toalettbruk. I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år, skriver fylkesordføreren at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i buss i fart, og at lovverket ikke gir klare svar. Det som derimot er klart, er at vi har en diskrimineringslov som forbyr direkte eller indirekte forskjellsbehandling av personer på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har sendt ut en undersøkelse til en rekke kollektivselskaper. Organisasjonen har så langt ikke funnet andre selskaper enn AtB som opererer med stengte toaletter under kjøring. Snarere tvert imot. Alle selskapene som har svart så langt, svarer at de holder sine toaletter åpne under kjøring, dersom de har toaletter om bord. Dette samsvarer også med Samferdselsdepartementets egne erfaringer, som har bekreftet til oss at heller ikke departementet kjenner til andre selskaper enn AtB som stenger sine toaletter.

Videre kan vi opplyse om at vi har vært i kontakt med tillitsvalgt i Fellesforbundet og sjåfør i VY Buss, Stein Kåre Holden, som forteller at også sjåførene mener AtB sin praksis er problematisk. Holden forteller om flere uverdige episoder. Blant annet har passasjerer følt seg totalt ydmyket fordi de har måtte be bussen stoppe svært mange ganger underveis, og dermed også forsinket bussen. Holden forteller også om episoder hvor passasjerer har blitt stengt inne på toalettet fordi de har gått inn mens bussen har stått i ro, og toalettdøra låser seg når bussen begynner å kjøre. Dette er en uholdbar situasjon og AtB sin praksis må opphøre.

Den 9. desember publiserte Nettavisen en sak om AtB sin praksis. I saken finner man en uformell spørreundersøkelse hvor leseren blir spurt om AtB burde endre på sin toalettpraksis. Så langt har 5146 svart, og hele 94 % svarer «Ja, den nåværende praksisen er diskriminerende». Selv om dette er en uhøytidelig undersøkelse, viser dette at nesten hele befolkningen mener AtB sin praksis er problematisk. Dette vil ramme folk flest.

AtB sin praksis utelukker buss som transportmiddel for en enorm gruppe mennesker, og dette kan vi ikke akseptere. Regjeringen har et mål om at flere skal velge kollektive og klimavennlige transportformer. Norge har et mål om at samfunnet skal være universelt utformet hvor alle kan delta. Og Norges befolkning har rett til ikke å bli diskriminert. Vi ber deg i kraft av din stilling om å gjøre noe med denne saken, og sørge for at befolkningen sikres tilgang til toaletter på alle AtBs busser som kjører langdistanse.

Med vennlig hilsen

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) Kontakt: Mads Johansson, generalsekretær, mads.johansson@lmfnorge.no Norilco Kontakt: Jacqueline B. Mikula, kommunikasjonsrådgiver, jacqueline@norilco.no Prostatakreftforeningen Kontakt: Dag Utnes, nestleder, dagutnes@gmail.com Spondyloartrittforbundet Norge Kontakt: Lillann Wermskog, leder, lillann@spafo.no Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Kontakt: Ingrid Njerve, nestleder, ingrid.njerve@lars.no Blærekreftforeningen Kontakt: Anita Eik Roald, daglig leder, blaerekreftforeningen@gmail.com HivNorge Kontakt: Anne-Karin Kolstad, generalsekretær, anne-karin.kolstad@hivnorge.no NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) Kontakt: Anita Hansen, styreleder, post@nofus.no Norges Fibromyalgi Forbund Kontakt: Elisabeth Wiken Thomassen, forbundsleder, leder@fibromyalgi.no

Tre nye smittetilfeller bekreftet (+)

I går fikk tre personer folkeregistrert på Røros bekreftet covidsmitte i PCR-test. I går var tallet 0 og dagen før det 10. De store svingningene i smitteantall skyldes stor pågang ved laboratoriet på St. Olavas hospital. De bekreftede tilfellene forteller derfor om smitte som ble oppdaget for noen dager siden. 

Også i går var det positive hurtigtester. Det er etter det avlagt PCR-tester, og svaret på dem vil komme om noen dager. Smittespredningen på Røros ser fortsatt ut til å være stabil.

Den nye varianten omicron er så langt ikke funnet i prøver knyttet til folk som er folkeregistrert på Røros. 

Premiehussu deles ut på lørdag (+)

Lørdag er det igjen klart for en av de eldste tradisjonene på Røros. Det skal deles ut premiehussu til trengende, som møter opp i Raukassa. Trengende er de som trenger hussu, sier lederen for Peder Hiorts stiftelse, Ole Jørgen Kjellmark.

Utdeling av premiehussu er en varm og historisk tradisjon, som ble født i 1788.

Ingen ny smitte bekreftet siden i går (+)

I dag står Røros med 0 smitte i de offisielle statistikkene, dagen etter at det ble registrert rekordmange, med 10 personer på en dag.

– I dag har vi ikke mottatt noen meldinger om bekreftet smitte fra laboratoriet på St. Olavas hospital. Det skyldes nok kø og stort arbeidspress ved laboratoriet i Trondheim. Vi har sett noen nye positive hurtigtester, sier kommuneoverlege Marius Kaland til Rørosnytt.

Den nye varianten omicron er så langt ikke funnet i prøver knyttet til folk som er folkeregistrert på Røros.

Det er stor sannsynlighet for at PCR-tester på personer som allerede har testet positivt på hurtigtester blir avsluttet om kort tid.

– Rundt 20 prosent av prøvene vi analyserer, er allerede positive hurtigtester. Det er helt meningsløst. Det er bortkastet bruk av ressurser og helt feil bruk av vår kapasitet, sier Gunnar Skov Simonsen, overlege og avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved UNN til VG.