Røros

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

Arbeidstilsynet varsler pålegg mot Røros kommune

av

Arbeidstilsynet varsler pålegg mot Røros kommune på grunn av mangler i utlysningstekst i kontrakter med to leverandører til kommunen.

De har gjennomført tilsyn på engasjementet av RUTA entreprenør i forbindelse med bygging av nytt helse og omsorgssenter på Øverhagaen og avtale med St. Olavs hospital om levering av mat til institusjoner.

I begge tilfeller mangler kontraktsfestet krav fra kommunen om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår til underleverandørene.

Røros kommune har fått frist på seg til 10. september om å fremskaffe dokumentasjon på at dette er ordnet for å unngå videre oppfølging fra Arbeidstilsynet.

– Hensikten med tilsynet var å  kontrollere om offentlige oppdragsgiver bidrar til at arbeidstakere i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider på vegne av det offentlige, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler, uttaler Arbeidstilsynet i brevet til Røros kommune.

Tilsynet hadde ikke noe annet å bemerke i forhold til kontraktene.

Klubbmesterskap i golf

av

I helga arrangerer Røros golfklubb klubbmesterskap. Spillerne skal gjennomføre to konkurransedager med 18 hull lørdag og søndag.

– I klubben har vi en aktiv kjerne på 50 til 60 spillere som er med jevnt. I tillegg har vi en del medlemmer som har fjernmedlemskap, det kan være utflytta rørosinger eller en del av hyttefolket. Alle de med fjernmedlemskap spiller generelt mindre på banen her av praktiske grunner, forteller Jo Inge Indset fra Røros golfklubb.

I helga spilles det om heder og ære og den som vinner sin klasse får skryteretten og navnet sitt inngravert i pokalen. Det er en rekke navn inngravert i pokalen allerede tilbake til det første klubbmesterskapet som ble arrangert i 1995.

– Det er ikke mye rivalisering i slike mesterskap her i klubben, vi har en ganske lett og omgjengelig tone, men blant de som kan vinne på slag er det jo litt, humrer Indset.

Flere klasser

– Man vinner på slag eller på poeng, de som har vært med en stund og har lavt handicap stiller i klassen som kan vinne på slag, mens de mer ferske kan vinne på poeng. En nybegynner kan faktisk gå og vinne alt på poeng fordi man har høyere handicap enn en som er mer rutinert, understreker Indset.

Favoritter

Når man leser navnene som er inngravert i pokalen så får man inntrykk at det er mange som er god nok til å ta hjem tittelen og Indset kan bekrefte det.

– I dameklassen er det vel Anne Wilgohs som har vært ivrig på tirsdagsgolfen som er favoritt. På herresiden i slagkonkurransen står det mellom Kristian Tønset, Endre Sandbakken og Øyvin Reppe pluss en to-tre stykker til, som kan være med å kjempe om seieren.

Golfbanen på Røros er en nihullsbane, men den har to utslagsplasser slik at man kan gå 18 hull uten å gå samme hullet om igjen. Banen er i veldig fin stand og Gard Erik Sandbakken beskriver den som den beste golfbanen i Norge. Vinneren av klubbmesterskapet kåres søndag ettermiddag.

Isvogna fjernet

av

Den populære isvogna til Trygstad er fjernet fra plattingen.

Planen var at salget skulle fortsette ut september men den altså fjernet i går, onsdag.

Isvogna har vært en formidabel suksess og har vært et populært innslag i gatebildet på Røros i sommer.

Trygstad bakeri ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Partiprogram på sørsamisk

av

Røros SV er et av få partier i kommunen som har kommet med sitt partiprogram på sørsamisk. Reidun Roland varslet i debatten at Røroslista vil gjøre det samme.

At Røros kommune er en samisk språkforvaltningskommune vil si at kommunen skal være tospråklig, og at alle offentlige skilt skal være både på sørsamisk og norsk. Hilde Danielsen i Røros SV mener det er viktig at de politiske partiene tar ansvar og bidrar til tospråkligheten.

–  Røros SV har kommet med sitt program på sørsamisk, fordi Røros nå er en samisk språkforvaltningskommune. Det er viktig at partier, bedrifter og organisasjoner ser betydningen av dette og bidrar til at slik informasjon også kommer ut til den sørsamiske befolkningsgruppen på deres eget språk, sier hun.

Røros SV har også fokus på det samiske i partiprogrammet med flere konkrete punkter,og Danielsen uttaler at det jobbes godt med denne saken på flere nivå i SV.

– Vi ønsker å vise hva Røros SV står for i forhold til de samiske sakene, kulturen og det samiske samfunnet i Røros kommune. Det er også viktig å påpeke at vi jobber ikke kun innad i Røros SV, vi jobber også med dette innad i Trøndelag SV, og med SV sentralt, forteller Danielsen.

Røros SV var en viktig pådriver for den samiske barnehagen på Ysterhagaen, Svaale. Forslaget om etableringa av barnehagen i kommunestyret ble fremmet  av varaordfører Bjørn Salvesen fra nettopp SV.

– Det er viktig at den samiske kulturen er på lik linje med kulturen på Røros og at man får brobyggere mellom disse kulturene slik at de blir likestilt, avslutter Danielsen som står på tredjeplass på Røros SV sin valgliste før kommunevalget.

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

En norgesmester vender hjem

av

Kristoffer Kojedal vant NM gull med HV12 på Landskytterstevnet i Evje og er dermed den ferskeste norgesmesteren fra Røros.

– Jeg hadde meldt meg på, men var usikker på om jeg skulle skyte. De tre beste sammenlagt kommer med på laget, og det var tre fra HV 12 som gjorde det ganske bra og jeg var en av dem. Laget toppet jo konkurransen og det ble tilslutt NM-gull, forteller en særdeles fornøyd Kristoffer Kojedal.

Forskjellen mellom det våpenet han vanligvis bruker når han deltar i konkurranser og den nye militærrifla HK 416 er veldig stor.

– Det er stor forskjell på skytingen på det vanlige Landsskytterstevnet og militærskytingen. Både presisjon og sikte/avtrekk er helt annerledes. På feltskytingen skyter man på forskjellige avstander og da må man justere på siktet. Jeg hadde skutt inn geværet på 200 meter og måtte høre med en kamerat i forhold til å justere siktet på de andre distansene, jeg visste jo ikke hvor mye jeg skulle skru på siktet, humrer Kojedal.

NM medaljen i militær lagskyting. Ekte gull! Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det å komme hjem til Røros med NM gull i bagasjen var ikke noe som hadde streifet tankene til Kojedal i det hele tatt før han reiste nedover, men han forteller at han hadde god hjelp fra de to andre på laget, Eirik Leander Rotmo som vant individuelt, og Ole Kristian Winterstø.

– Det å vinne NM-gullet var litt overraskende, jeg hadde jo ikke forventet det. Det er et laggull og da er det jo flere som har prestert. Vi hadde den individuelle vinneren av militærskytingen på laget, og på militærskytingen går det jo på plass-siffer i baneskytingen, feltskytingen og stangskytingen der rangeringen blir basert på plasseringen i de tre forskjellige grenene, forteller han.

Det er små marginer i konkurranseskyting og Kristoffer som ble nummer 14 individuelt, var ikke langt unna en finaleplass.

– De ti beste sammenlagt går til en finale og jeg ble nummer 14 totalt sett. Kunne gjerne vært med i finalen men det er snakk om små marginer, avslutter en glad norgesmester i militær lagskyting, Kristoffer Kojedal.

Låner 100 millioner

av

I dag avgjør Røros kommune hvem de skal låne 100 millioner kroner fra. Storlånet har vært ute på anbud, og det står mellom tre tilbydere; Rørosbanken, KLP og Kommunalbanken.

Byggingen er i gang på Øverhagaen, og det koster penger.
Foto: Tore Østby

Låneopptaket er i samsvar med budsjettvedtakt fattet i kommmunestyret, og pengene skal brukes til byggingen av Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Byggingen er godt i gang, og nå kommer de store regningene strømmende.

Økonomisjef Roger Mikkelsen er klar til å iverksette låneopptaket.

https://vimeo.com/353751910

Profitt har en pris som ansatte betaler

av

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

NORBIT ønsker å bygge ut

av

NORBIT planlegger å bygge ut sine produksjonslokaler på Øverhagaen med et tilbygg på 1400 kvadratmeter.

På grunn av nye produkter og økte ordremengder ønsker NORBIT å utvide fabrikken på Røros med et tilbygg til det eksisterende fabrikklokalet.

– NORBIT har i løpet av 2019 introdusert flere nye skreddersydde produkter for leveranse til lastebiler i Europa som produseres på fabrikken her i Røros. Dette er produkter som går i høye volumer i nye skreddersydde robot-linjer, sier Per Jørgen Weisethaune konsernsjef for NORBIT.

Det har vært vurdert flere alternative lokasjoner for utbyggingen, men Weisethaune sier at Øverhagaen ser ut til å egne seg best ut fra deres prioriteringer.

– Vi vurderer flere alternativer, men ser på grunn av behov for rask fremdrift utbygging i Øverhagaen som det mest sannsynlige alternativet. Forhåpentligvis kan vi konkludere alle nødvendige detaljer og sette spaden i jorda veldig snart. Så fort alt er klart kan vi kunngjøre hvem som får kontrakt på byggejobben, forteller han.

De har enda ikke landet alle detaljer rundt byggestart men regner med å starte utbyggingen raskest mulig. Siden det er snakk om et stort tilbygg på 1400 m2 vil det være snakk om en lukrativ kontrakt for den entreprenøren som får tilslaget.

NORBIT har satset bevisst på utvikling i Trondheim og produksjon i Selbu og Røros. Weisethaune mener at det har vært den riktige veien å gå.

– En tett kobling mellom utvikling i Trondheim og produksjon på Røros og i Selbu har vært en vellykket strategi for oss. Det er gledelig å være i en posisjon der vi kan gjennomføre såvidt store investeringer også på Røros, avlsutter han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.