Rørosbankens Næringsfond delte ut 733.000 kroner i juni

Pressemelding fra Rørosbanken:

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse
koronatider.

Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at
Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2
millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære
og koronarelaterte saker.

Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til
koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.

Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken. 

De som fikk støtt i juni var:

RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.

Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:

«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»

«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,  

«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,

«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,

«Tusen takk!! Det var kjærkomment!»

+ Et spesielt skoleår

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

+ 90-åring i godt hold

I disse dager feirer Rørosmuseet sin 90-årsdag. Museet sin spede begynnelse startet 22. juni 1930, da  en stor utstilling ble åpnet i Aasen-gården, Røros Museumsforening ble stiftet dagen etter.

– Det er utstillingen i Aasen-gården vi regner som starten av Rørosmuseet sin virksomhet. Det er noen viktige år i museets historie og forsvidt også regionens historie dette. Det ene er jo oppstarten og stiftinga som skjedde i 1930, det var et voldsomt fokus, ser vi på bildene så ser vi at det var 1000 mennesker på åpninga. Det var jo også en brytningstid, man så jo at her var det en del ting man må begynne å ta vare på eller så går det føyka, sier museumsdirektør Odd Sletten.

Iver Olsen sitt bilde fra åpningen av utstillingen i Aasen-gården i 1930. Foto: Rørosmuseet.

Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930. Først 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.

– Så kan man si at man fikk en ny runde på 50-tallet når man etablerte seg på Doktortjønna og fikk opp et brannsikkert museumsbygg. Steinhuset på Doktortjønna er jo det første ordentlige museumsbygget. Da hadde man samlet en del hus slik at man fikk etablert museumsparken i Doktortjønna området, sier Sletten.

I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve, og i 1988 ble samlingen flyttet til Smelthytta. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. Sletten sier at de to prosessene har vært viktig for utviklingen til museet.

– Så tar hele museumsarbeidet ei ny vending ut over 70-tallet når man begynner å se på Malmplassprosjektet. Sverre Ødegaard skreiv jo to utgreiinger i løpet av 70-tallet om hvordan museumsarbeidet skulle bli fremover. Så ender det på den ene sida opp med Smelthytta som det nye museumsbygget, og det er jo et kjempeprosjekt. Virkelig enormt i forhold til foreningens størrelse og økonomi. Så har du den parallelle prosessen som går rundt Olavsgruva med Bergmannsdagan i 1976 hvor man da ender opp med å ta vare på Olavsgruva og få etablert den som museumsgruve. Så der er to parallelle prosesser som skjer samtidig, som er veldig viktig for museet, sier han.

Oppe i alt dette så blir jo Røros Verdensarvsted i 1980, uten at det egentlig er en veldig stor sak på den tiden. For det første er ikke Verdensarvlista i nærheten av å være like godt kjent da som den er i dag, og det er heller ingen prosess i forkant. Sletten sier at bevisstheten rundt UNESCO og verdensarvstatusen kom utover 2000-tallet.

– Det er nok en viss dialog men det er ingen prosess rundt den innskrivinga. Det er først med utvidelsesprosessen etter år 2000 og opp mot utvidelsesprosessen i 2010 at verdensarvbegrepet setter seg i denne regionen. For det første så får vi en helt annen prosess, kommunene er tungt involvert, det diskuteres hva som er viktig. Det kommer inn internasjonale eksperter her og vurderer hva som bør være med i denne utvidelsen. Samtidig har det skjedd veldig mye med Verdensarvlisten, det har jo blitt UNESCO´s mest populære konvensjon, og det er veldig mange land og steder som ønsker seg inn på denne lista. Så  det har vært flere prosesser her som har dratt inn i de retningene som gjør at vi står der vi står i dag etter 90 år, sier han.

Rørosmuseet er i brytningspunktet mellom fortida og fremtida i sitt arbeid med å ta vare på vår historie og kulturarv. Fordi de er med på å bestemme og definere hva som skal fortsette å være en del av kulturarven for de kommende generasjonene. Sletten sier at mye av jobben handler om å se fremover.

– Vi mener at vi er er en viktig institusjon både for å formidle historien, men også for å ta vare på historien. Vi bruker jo å si at museene er jo ikke først og fremst for å ta vare på fortida, vi er jo faktisk for å legge noen føringer inn i fremtida. For oss handler det om å prøve og se inn i fremtida for å finne ut hva våre etterkommere syns vi burde ta vare på, sier han.

To tilfeller med covid-19-smitte i Funäsdalen

Pressemelding fra Røros kommune:

Kommuneoverlege i Røros kommune Anne Lajla Westerfjell Kalstad har fått melding om at det er påvist to tilfeller med covid-19-smitte i Funäsdalen.

Generelt vurderer vi at risikoen for smitte på Røros nå er større enn den har vært på en stund. Dette er en ventet utvikling, da smittesituasjonen i Jämtland Härjedalen er økende.

Det er fremdeles et nasjonalt råd om å unngå unødvendige reiser til Sverige. Vi minner også om at man bør unngå store folkemengder, vaske hendene ofte og unngå å gå ut når man er syk.

Begrenser besøk på sykehjem og omsorgsboliger i sommer

Pressemelding fra Røros kommune:

Sykehjemmene og omsorgsboligene i Røros kommune tar imot besøk, men kun etter avtale. Av erfaring vet vi at det kommer mye besøk om sommeren. I år ønsker vi å begrense besøket til den nærmeste familien og andre som står beboerne nær.

For å beskytte pasientene på sykehjemmene og brukerne av hjemmetjenestene mot smitte kan du ikke komme på besøk hvis du:

  • Har symptomer på influensa eller forkjølelse, eller har hatt kontakt med personer som smittet eller mistenkt smittet.
  • Har vært i utlandet i løpet av siste 10 dagene. På grunn av smittesituasjonen i Jemtland og Herjedalen, gjelder dette også deg som har vært i Sverige.

+ Utvider skoledagen

Fra høsten 2020 utvides skoledagen med 190 årstimer på 1.-7.trinn melder Røros kommune på sine nettsider.

Dette grunngis med at Røros kommune  er en samisk forvaltningskommune, og skal følge fag- og timefordeling etter læreplanen Samisk, LK-20S.

Det fører til at skoledagen utvides med 45 minutter på mandag for alle trinn fra 1.-7.trinn. Denne timen vil gå til å styrke norskopplæringen for elever som ikke har samisk.

Dette medfører noen endringer:

● Buss-ventetid utgår for småtrinnet på mandag 

● Midtskyss på onsdag går klokken 12:45, for å gjennomføre leksehjelp

Dette vil si at fra høsten slutter undervisningen mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl.13:40. Selve grunnopplæringen styrkes med et utvidet timetall. Midtskyssen er flyttet fra kl.12:00, for å kunne tilby leksehjelp på småtrinnet for 3. og 4.trinnselevene. Det blir da ventetid etter skoleslutt klokken 11:50 for elever som er avhengig av buss, dersom de ikke deltar på leksehjelp og/eller ikke går på SFO.

+ 2,5 millioner til kommunale bygg

Røros kommune mottar et engangstilskudd på anslagsvis 2,5 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg.

Regjeringen la 29. mai fram en ny krisepakke, Proposisjon 127S (2019-2020) som følge av virusutbruddet. Denne pakken inneholder et stort antall tiltak, hvor flere av dem kan eller vil ha effekt for kommunene. Et av disse tiltakene er at Regjeringen foreslår at det bevilges 2,5 milliarder kroner i  øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Formålet med bevilgningen er raskt å kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og det vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunene.

For Røros kommune anslås det at et Stortingsvedtak av dette forslaget vil utsløse et tilskudd på omlag 2 500 000,-.

Kommunedirektør Kjersti Jensås i innstillingen prioriterer omsorgsboligene på Øverhagaen, Ungdommens hus, Sundveien skole og de kommunale boligene på Mælan for vedlikehold og oppussing som følge av dette engangstilskuddet.

+ Grombiler i Bergmannsgata

Cadillac Friends of Norway har biltreff på Røros i helga, og i forbindelse med treffet hadde klubben utstilling i Bergmannsgata i dag.

Cadillac Friends Norway er en landsdekkende klubb for Cadillac eiere og andre interesserte. Klubben har i overkant av 300 medlemmer. Første gang de var på Røros var i 2005 og siden 2017 har de vært her hvert år. Det vil si at det er det fjerde året på rad at bilene står oppover Bergmannsgata.

– Vi møtes for å vise frem bilene våre, og senere i kveld skal vi ut å cruise en tur med alle bilene til Olavsgruva og ned Kirkegata før det blir felles middag på hotellet. Alle sammen bor på Rørosvidda hotell, slik at etter middagen blir det sosialt og Cadillac prat til langt på natt, sier han.

For Terje Falstad leder for klubben startet interessen i ung alder når han fikk prøvekjøre en Chevrolet hos arbeidsgiveren sin på Verdal og siden ble det Cadillac som gjaldt.

Han er fornøyd med at Røros kommune legger til rette for arrangementet og at den lokale AmCar klubben på Røros ordner kiosksalg slik at CFN kommer til dekket bord.

– Kommunen og den lokale AmCar-klubben ordner opp for oss, slik at det kunne ikke vært bedre. Det er bestandig trivelig å komme til Røros, vi har jo med konene våre, og det er aldri nei fra dem når vi skal til Røros, ler han.

Terje Falstad intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Glimt fra utstillingen

Alle foto Iver Waldahl Lillegjære

+ Ren Røros: – Det meste som har kunne gått galt har gått litt galt

I kommunestyret i går kveld la Margrete Haugum fra Revisjon Midt-Norge frem forvaltningsrevisjonen av REN Røros for representantene.

Vi har tidligere skrevet om denne rapporten og kritikken som rettes mot ledelsen i selskapet.

Blant de som påpekte at ting hadde gått galt fra talerstolen var Bjørn Salvesen.

– Jeg skal ikke gå ut å fordele noe skyld her fordi det meste som har kunne gått galt har gått litt galt. Så da tror jeg at alle som har vært involvert i styrearbeidet bør tenke seg godt om på hva de har vært med på, sa han.

Salvesen pekte også på det han oppfattet som svakheter i prosedyren med å velge styremedlemmer til de ulike styrene kommunen har eierskap i.

– I de årene bak oss har det opplagt vært en svakhet i prosedyren med det å utvelge styremedlemmer til de mange selskapene som kommunen er involvert i. Det har vært for hastige prosesser og vært for lite bevissthet rundt det et styre trenger av kompetanse. Det har vært veldig mye politikk ofte i de utnevnelsene og det er en svakhet og man har fått inn litt tilfeldig kompetanse som kanskje ikke er den kompetansen et styre nødvendigvis trenger for å operere sunt, sa han.

Flere var imidlertid opptatt av at nå må man se fremover og gi selskapet ro for å fortsette den viktige jobben med omstilligen. Per Arne Gjelsvik påpekte at selskapet har klart seg bra i perioden med styreproblematikk.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i rapporten og jeg satt i styret til 2018. REN Røros har gjort en fantastisk omstilling som vi innbyggere bør være stolt av. Vi bør støtte opp under bedriften, og gi ro til styret og de ansatte. Den store usikkerheten i forhold til REN Røros dreide seg om energitilførselen og den er nå løst med linjen til Tolga kraftverk, sa han.

Det nye styret i Ren Røros blir gjort kjent på tirsdag i det som blir et ekstraordinært kommunestyremøte.

+ 10 nye lagmeddommere

Kommunestyret i kveld valgte lagmeddommere til Frostating lagmannsrett.

Saksopplysninger:
Kommunestyret skal foreta valg av meddommere til Frostating lagmannsrett for perioden 1.
januar 2021 – 31. desember 2024. Røros kommune skal velge 10 lagmeddommere til to
utvalg, med fem i hver. I henhold til domstollovens § 64 skal det i hvert domssogn være to
utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Antallet fastsettes før hver periode
(domstolloven § 64).

Etter domstollovens § 70 heter det blant annet at den som velges må ha tilstrekkelige
norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.

Vedtak/innstilling:
Med hjemmel i domstolloven § 68 velges følgende som meddommere til Frostating
lagmannsrett for perioden 1.1.2021 til 31.12.2024:

Kvinner: Signy Thorsvoll, Gunhild Sun Bellsli, Gitte Iren Theodorsen, Kari Reiten. Sadmira Buljubasic.

Menn: Ivar Dahlen, Rune Johnsen, Jan Gunnar Skogås, Egil Harry Langeng og Trygve Larsen.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.