Distriktsenergi melder på sin nettside at Ren Røros har vunnet deres teknologi og innovasjonspris for 2020.
Daglig leder for Ren Røros, Arnt Sollie sier i artikkelen at han mener prisen er et bevis på at det arbeidet som gjøres i Ren Røros går i riktig retning, og at han lovpriser sine ansatte og støttespillere.
Vassdrags – og energidirektør Kjetil Lund gratulerer Ren Røros med Distriktsenergis teknologi og innovasjonspris i samme artikkel.
– Det er svært positivt at en ser betydningen av å være innovative og framtidsrettede. Med denne prisen ser vi at Ren Røros er helt der fremme og jeg gleder meg til å følge selskapets arbeid videre, sier Lund til distriktsenergi.no.
Distriktsenergi deler ut prisen etter innstilling fra Dnv GL. Dnv GL har en rekke kriterier de ser på når en vinner skal kåres:
Innovasjon; ikke bare teknologi
Antall involverte virksomhetsområder
Bredde; flere aktiviteter
Hvor langt man er kommet – forbi ide-stadiet
Kundefokus
Av det som ble trukket fram av Ren Røros sine innovasjonsprosjekter er disse under spesielt nevnt.
Ren Respons: “En storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer”
NMCC En industriklynge med forskningsprosjekt «om å profesjonalisere evnen til å sette sluttkunden i fokus”
Green Flyway: “En testarena for elektrifisering av flytransporten”
Boost: “Fremtidens boområder” (I samarbeid med blant annet SINTEF)
Daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert mener dette er en av de gjeveste prisene et e-verk kan ha på veggen.
– I Distriktsenergi er vi svært opptatt av å synliggjøre betydningen av innovasjon i selskapene. Det er ikke opp til alle å drive utviklingen, men vi mener at alle selskapene bør ha et engasjement rundt innovasjon og følge med i timen og på den måten følge utviklingen i bransjen. Tiden da det enkelte energiverk løste alle oppgaver selv er forbi og dette gjelder ikke minst på områder rundt innovasjon og teknologisk utvikling. Kunnskapsdeling er viktig, ikke minst mellom de mellomstore og mindre energiverkene. Det er er en sann glede å dele ut denne prisen, sier Lockert.
Det har falt dom i saken mot mannen som har sittet i varetekt siden november 2019. Han ble dømt på samtlige punkter i tiltalen.
– I ett av punktene er det avsatt dom etter dissens. Dommen på 4 års fengsel er forkynt. Domfelte har tatt betenkningstid på om han vil anke saken, opplyser lensmann Øyvind Unsgård i en pressemelding.
Mannen i trettiårene er bosatt i Røros. Han var tiltalt for blant annet brannstiftelser. Tiltalen var på 10 punkter, med flere underpunkter. I tillegg til brannstiftelser omfattet tiltalen trusler, skadeverk og brudd på veitrafikkloven.
Mannen ble pågrepet etter tre branner i september i fjor. 11. september brant det i et hus i Femundveien (Bilde øverst i saken). 14. september brant ei hytte i Fjellia på Os og 22. september brant en bil på Mælan. I tiltalen heter det at mannen tente på i alle de tre tilfellene. Skadeverket er grovt fordi det særlig legges vekt på om skaden er av et stort omfang, om det er begått ved flere anledninger og/eller om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse.
Circle K Røros og Circle K E6-Lundamo har inngått en pakkeavtale med logistikkaktøren Helthjem. Samtidig bestiller hjembundne nordmenn stadig flere pakker.
– Vi har lange åpningstider og befinner oss der folk flest bor. Vi passer perfekt som post- og pakkekontor, fastslår avtaleansvarlig i Circle K Norge, Øyvind Bredland.
Kjeden har nettopp undertegnet to nye avtaler på det norske logistikkmarkedet. Den ene er med Helthjem og innebærer i første omgang at om lag 50 stasjoner over hele landet blir hentepunkt for pakkeforsendelser.
Blant stasjonene med Helthjem-avtale finner vi Circle K Røros og Circle K E6-Lundamo i Melhus.
I forrige måned ble det klart at fire stasjoner i Trøndelag har inngått en lignende avtale med DHL. Disse stasjonene er foruten Circle K Røros også Circle K Brekstad i Ørland kommune, Circle K Hommelvik i Malvik kommune og Circle K Tunga i Trondheim.
Korona betyr flere pakker
– Dette er den største avtalen vi har gjort på stasjonsmarkedet i Norge. Vi rekrutterer nye Circle K-stasjoner fortløpende, og akkurat nå er vi i dialog med ytterligere ett dusin stasjoner, sier Marius Lilleeidet, salgsleder i Helthjem.
En beregning fra Helthjem viser en økning i pakkevolum på om lag 30 prosent siden midten av mars – da regjeringen innførte de strengeste tiltakene landet har sett i fredstid for å bekjempe koronaviruset. Dette kommer på toppen av en årlig vekst i netthandelen på 15-18 prosent.
Post på «bensern»
Samtidig har Circle K også vunnet en rammeavtale med Posten Norge. Avtalen gjør at individuelle stasjoner i Trøndelag fortløpende kan levere tilbud på minikonkurranser om både pakkeutlevering og post i butikk i sitt distrikt.
– Disse lokale avtalene har store volum og trekker mye trafikk til stasjonen. Dette passer spesielt godt for stasjoner som ønsker å forsterke posisjonen i nærområdet sitt, sier Øyvind Bredland.
Trekker folk til lokale stasjoner
Bredland kaller pakker og brev på stasjon en vinn-vinn-situasjon for alle.
– Kundene får post- og pakketjenester nærmere der de bor, og kan nyte godt av lange åpningstider og helgeåpent. Stasjonene får flere kunder inn døren – kunder som kanskje er sultne eller har lyst på en kopp kaffe eller en is, sier han.
Daglig leder for Circle K Røros Eli Engan Lien sier at de ikke har hørt når avtalen trer i kraft.
– Vi kan befkrefte at dette stemmer men vi vet ikke når avtalen trer i kraft, sier hun til Rørosnytt.
Røros kommune og Bane Nor har lagt en mulighetsstudie for nedleggelse planovergangen ved Lokstallen på is.
I et møte 12. juni mellom Røros kommune og Bane Nor hvor temaet var en intensjonsavtale for å få til en mulighetsstudie om nedlegging av planovergangen ved Lokstallen kom partene ikke til enighet om å samarbeide videre om mulighetsstudien og nedleggelse av planovergangen.
I saksreferatet kom det frem at partene hadde for ulike prioriteringer i det videre arbeidet med å gjøre noe med planovergangen.
– Bane NOR spurte om det kunne være aktuelt å gjennomføre et mulighetsstudie for nedlegging av planovergangen i sentrum ved lokstallen, hvis en trakk inn utrykningskjøretøys mulighet for å passere jernbanen. Kommunen ønsker imidlertid å se utviklingen i et større perspektiv blant annet med tanke på tungtrafikk og arealplanlegging i Røros. Kommunen kom med innspill om å vurdere utvidelse av eksisterende kryssingsspor for å løse problemet med kryssende godstog som sperrer for trafikk over planovergangen ved skolen. Bane NOR svarte at utvidelse av kryssingsspor ligger utenfor de rammer som Bane NOR har i denne saken, og dermed stoppet det mulige samarbeidet opp.
På bakgrunn av dette landet partene i møtet på følgende konklusjon i saken.
– Arbeidet med mulighetsstudiet legges på is inntil videre. Kommunen ønsker å se på saken i forbindelse med pågående planprosesser. Bane NOR vil bli kontaktet i den forbindelse. Når en har et bedre kunnskapsgrunnlag, vil kommunen og Bane NOR kunne vurdere om en kan gjenoppta arbeidet med mulighetsstudiet, heter det i konklusjonen av referatet.
Tidligere i dag var Per Brende og Elon helt utsolgt for vifter. Den lange godværsperioden gjør at viftene forsvinner ut like fort som de kommer inn.
– Salget har vært enormt, vi har fått inn tre leveranser og alt går nesten ut på dagen. I år virker det som vi selger flere små aircondition enn i fjor. I tillegg til vanlige golv-vifter og bordvifter, sier daglig leder for Elon Per Brende.
De små airconditionene koster litt mer enn en vanlig vifte, men de som har kjøpt virker fornøyd sier han.
– De koster jo litt mer enn en vanlig vifte men de er jo mer effektiv på å kjøle ned da, det er vel det som er viktig. Folk virker fornøyde siden ingen har returnert dem, sier Brende.
For de som ennå ikke føler seg nedkjølt nok kan Brende berolige med at det forventes en leveranse i løpet av dagen.
Komiteen på Røros til TV-aksjonen 2020, “Et hav av muligheter” har startet planleggingen til årets innsamling.
– Vi har begynt å planlegge årets TV-aksjon. Høstens aksjon har tittelen “Et hav av muligheter” og handler overordnet om å bekjempe utfordringene med plastforurensing. Det med plastavfall og plast på avveie er jo et av de store miljøutfordringene vi har. Helt spesifikt i år så er det sånn at det er WWF som har fått tildelt aksjonen og de skal bruke pengene på å bekjempe utfordringene med plast i havet i fire land i Sørøst – Asia. Vietnam, Filippinene, Thailand og Indonesia, sier varaordfører Christian Elgaaen som leder komiteen.
TV-aksjonen er den 18. oktober og Elgaaen sier at de ønsker å løfte frem de utfordringene og mulighetene som ligger i årets innsamlingsmål.
– Lokalt i Røros kommune er vi jo godt i gang med planlegginga. Aksjonen er jo den 18. oktober og frem mot det ønsker vi fokus på årets innsamlingsmål og da ønsker vi å løfte frem de utfordringene og mulighetene som årets TV-aksjon gir, sier Elgaaen.
Konsert
Prest Harald Hauge som også er med i komiteen, sier at de kommer til å fortsette med tradisjonen med en konsert i forbindelse med TV-aksjonen.
– Vi har hatt som tradisjon nå i noen år og ha en konsert ved inngangen til TV-aksjons helga. Det planlegger vi også i år, og der har vi allerede noen navn på blokka. Jeg kan ihvertfall fortelle at Bergstaden Old Stars skal spille i Røros kirke. Hver for seg har de spilt der alle sammen, men ikke samlet som Bergstaden Old Stars. Så det er det artig å kunne annonsere allerede nå. I tillegg til det så planlegger vi jo å kunne gjennomføre aksjonsdagen på den måten vi har pleid å gjøre det. Vi håper og tror at det skal være mulig å gjennomføre aksjonen som en dør til dør bøsseaksjon, sier Hauge.
Leder for Frivillighetssentralen Berit Sevatdal som også er med i komiteen, sier at de bare må planlegge ut fra slik innsamlingen har foregått tidligere.
– Vi planlegger ut fra slik som det har gått før, så får vi nok signaler fra andre hold i forhold til hvordan dette skal gjennomføres ut fra den tiden vi er oppe i. Det endrer seg hele tiden slik at vi vet ikke hvordan det vil være i oktober, men vi planlegger ut fra slik det har vært, og så skal vi forholde oss til eventuelle retningslinjer som kommer senere, sier hun.
Hauge understreker at det dreier seg om veldig konkrete og praktiske prosjekter som pengene fra TV-aksjonen går til.
– Det disse prosjektene konkret retter seg mot er søppelhåndtering. Det er kanskje rart for oss som har en god infrastruktur på det, men slik er det ikke alle steder. Det er et konkret praktisk og veldig jordnært tema vi snakker om her, sier han.
Oppfordringer
Sevatdal oppfordrer skolene i kommunen til å ta i bruk undervisningsoppleggene som etter hvert lages til TV-aksjonen.
– Det er et veldig flott skoleopplegg som blir laget til TV-aksjonen hvert år, og vi håper at skolene ser på det og tar det i bruk i undervisningen. For der kan det virkelig være mye og hente. Det oppfordrer vi skolene til å gjøre. Se på det som finnes og bruk det, sier hun.
Christian Elgaaen oppfordrer også folk til å støtte aksjonen ikke bare med penger, men som frivillig bøssebærer.
– Så er det det at vi håper på at flest mulig folk etter hvert er med og bidrar, en ting er å gi penger men det er bestandig også bruk for frivillige bøssebærere. Vi trenger mellom 90 og 100 bøssebærere for å dekke rodene i kommunen. Der er det Berit og Frivillighetssentralen som organiserer de frivillige, men det er jo bare å ta kontakt med en av oss tre, sier han.
REN Røros strøm har fått konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.
I saksdokumentene vises det til søknaden om å fornye konsesjonen fra REN Røros strøm som ble sendt 08.06.20.
– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser til søknad mottatt 08.06.2020 om omsetningskonsesjon for REN RØROS STRØM AS. Vedlagt følger omsetningskonsesjon med varighet fra 01.01.2021 inntil 31.12.2024, heter det i sakspapirene fra RME.
Omsetningskonsesjonen tildeles med hjemmel i energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-2.
– Omsetningskonsesjon tildeles med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven). For omsetningskonsesjonærer gjelder alle relevante bestemmelser i energiloven og underliggende forskrifter. RME ønsker å påpeke at omsetningskonsesjonærer som velger å sette ut tjenester til andre er ansvarlige for at disse opptrer og utfører sine oppgaver i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk, sier RME i brevet.
Med nye styrekandidater på plass, konsesjon for å omsette strøm for de neste fire årene og ny tilgang på strøm sørfra begynner ting å flaske seg for REN Røros.
Finansavisen melder i dag at NORBIT har lansert et helt nytt sonarsystem. Systemet kalles WINGHEAD.
WINGHEAD-sonaren som systemet kalles er et integrert og enestående sonarsystem, og selskapet håper at produktet vil åpne nye muligheter i markedet for Oceans-segmentet.
Salget av sonaren har allerede begynt.
Slik ser WINGHEAD-sonaren ut, den nederste delen senkes ned og undersøker havbunnen. Foto: NORBIT.
– Dette er helt på linje med vår strategi og vil ha god effekt på salg og distribusjon. Forskning og undersøkelses-teamet vårt har gjort en fantastisk jobb som viser at vi produserer nyheter markedet trenger, sier Per Jørgen Weisethaunet, konsernsjef i NORBIT.
NORBIT holder for øyeblikket på å bygge ut fabrikken sin på Røros, og med det nye sonarsystemet lover det godt for fremtiden til selskapet.
På fredag arrangerer Rørosregionens Næringshage det siste Kompetanseforum før sommerferien og temaet denne gangen er miljøsertifisering for bedrifter.
– Fokuset her er miljøsertifisering for både private og offentlige bedrifter, og da har vi valgt å fokusere på to sertifiseringer som bedrifter møter i en arbeidssituasjon eller gjennom pålegg fra andre samarbeidspartnere. Så da er det miljøfyrtårn og ISO14001 som er mynta på større bedrifter i industri og anlegg som vi ser på denne gangen, sier Olin Steinsvik fra næringshagen som leder arrangementet.
Selv har Næringshagen nettopp vært gjennom en sertifiseringsprosess med miljøfyrtårn som de ble ferdig med i fjor. Steinsvik sier at mye av det som skjer i næringslivet nå handler om miljø.
– Vi ser jo at mye av det arbeidet vi driver med inn mot bedrifter og de kravene vi får fra våre oppdragsgivere så er det mye som går på det store og vide begrepet “bærekraft”. Det kan diskuteres i mange retninger men alt handler jo egentlig om en vekst som jorda og samfunnet tåler da, sier hun.
– Det tenker vi at er viktig at vi jobber jevnt med mot bedriftene våre og det er et lite samfunnsoppdrag som vi må ta da. Vi skal ikke tvinge folk til å sertifisere seg men vi skal ihvertfall være med å opplyse om hvilke verktøy som finnes, sier Steinsvik.
Kompetanseforum har eksistert en god stund og det har vært ulike arrangementspakker, men det har vært mest av er frokost- og lunsjmøter. Da er det ofte i kombinasjon med en foredragsholder som gir en introduksjon til temaet og så er det en uformell møteplass. Steinsvik tror at folk vil bli glad for å ha fysiske møter til høsten igjen.
– Vi tror at til høsten så kommer vi til å kunne møtes fysisk igjen og folk er kanskje begynt å bli litt mett av webinar og den type ting. Vi skal se på konseptet og hvordan vi gjør det videre til høsten ut fra det å lage en møteplass igjen, sier hun.
Webinaret på fredag streames live fra studio hvor Frontal media står for det tekniske og Olin, Rådhuset Vingelen og en rådgiver fra Kiwa som kommer til å være ekstern fra Oslo står for det faglige.
– Det viktigste er hva man kan henge knaggene på for å sette i gang og hva omfanget er av en sertifisering. Det er gjerne det bedrifter lurer på når de skal sette i gang med noe slikt, sier Olin.
Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.
– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.
Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.
– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.
I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også sitte helt for seg selv og lage ting ut fra eget hode.
– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.
Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.
– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.
Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.
– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.
Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Regn
Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.
– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.
Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.
– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.
Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.
