Tidligere i dag var Per Brende og Elon helt utsolgt for vifter. Den lange godværsperioden gjør at viftene forsvinner ut like fort som de kommer inn.
– Salget har vært enormt, vi har fått inn tre leveranser og alt går nesten ut på dagen. I år virker det som vi selger flere små aircondition enn i fjor. I tillegg til vanlige golv-vifter og bordvifter, sier daglig leder for Elon Per Brende.
De små airconditionene koster litt mer enn en vanlig vifte, men de som har kjøpt virker fornøyd sier han.
– De koster jo litt mer enn en vanlig vifte men de er jo mer effektiv på å kjøle ned da, det er vel det som er viktig. Folk virker fornøyde siden ingen har returnert dem, sier Brende.
For de som ennå ikke føler seg nedkjølt nok kan Brende berolige med at det forventes en leveranse i løpet av dagen.
Komiteen på Røros til TV-aksjonen 2020, “Et hav av muligheter” har startet planleggingen til årets innsamling.
– Vi har begynt å planlegge årets TV-aksjon. Høstens aksjon har tittelen “Et hav av muligheter” og handler overordnet om å bekjempe utfordringene med plastforurensing. Det med plastavfall og plast på avveie er jo et av de store miljøutfordringene vi har. Helt spesifikt i år så er det sånn at det er WWF som har fått tildelt aksjonen og de skal bruke pengene på å bekjempe utfordringene med plast i havet i fire land i Sørøst – Asia. Vietnam, Filippinene, Thailand og Indonesia, sier varaordfører Christian Elgaaen som leder komiteen.
TV-aksjonen er den 18. oktober og Elgaaen sier at de ønsker å løfte frem de utfordringene og mulighetene som ligger i årets innsamlingsmål.
– Lokalt i Røros kommune er vi jo godt i gang med planlegginga. Aksjonen er jo den 18. oktober og frem mot det ønsker vi fokus på årets innsamlingsmål og da ønsker vi å løfte frem de utfordringene og mulighetene som årets TV-aksjon gir, sier Elgaaen.
Konsert
Prest Harald Hauge som også er med i komiteen, sier at de kommer til å fortsette med tradisjonen med en konsert i forbindelse med TV-aksjonen.
– Vi har hatt som tradisjon nå i noen år og ha en konsert ved inngangen til TV-aksjons helga. Det planlegger vi også i år, og der har vi allerede noen navn på blokka. Jeg kan ihvertfall fortelle at Bergstaden Old Stars skal spille i Røros kirke. Hver for seg har de spilt der alle sammen, men ikke samlet som Bergstaden Old Stars. Så det er det artig å kunne annonsere allerede nå. I tillegg til det så planlegger vi jo å kunne gjennomføre aksjonsdagen på den måten vi har pleid å gjøre det. Vi håper og tror at det skal være mulig å gjennomføre aksjonen som en dør til dør bøsseaksjon, sier Hauge.
Leder for Frivillighetssentralen Berit Sevatdal som også er med i komiteen, sier at de bare må planlegge ut fra slik innsamlingen har foregått tidligere.
– Vi planlegger ut fra slik som det har gått før, så får vi nok signaler fra andre hold i forhold til hvordan dette skal gjennomføres ut fra den tiden vi er oppe i. Det endrer seg hele tiden slik at vi vet ikke hvordan det vil være i oktober, men vi planlegger ut fra slik det har vært, og så skal vi forholde oss til eventuelle retningslinjer som kommer senere, sier hun.
Hauge understreker at det dreier seg om veldig konkrete og praktiske prosjekter som pengene fra TV-aksjonen går til.
– Det disse prosjektene konkret retter seg mot er søppelhåndtering. Det er kanskje rart for oss som har en god infrastruktur på det, men slik er det ikke alle steder. Det er et konkret praktisk og veldig jordnært tema vi snakker om her, sier han.
Oppfordringer
Sevatdal oppfordrer skolene i kommunen til å ta i bruk undervisningsoppleggene som etter hvert lages til TV-aksjonen.
– Det er et veldig flott skoleopplegg som blir laget til TV-aksjonen hvert år, og vi håper at skolene ser på det og tar det i bruk i undervisningen. For der kan det virkelig være mye og hente. Det oppfordrer vi skolene til å gjøre. Se på det som finnes og bruk det, sier hun.
Christian Elgaaen oppfordrer også folk til å støtte aksjonen ikke bare med penger, men som frivillig bøssebærer.
– Så er det det at vi håper på at flest mulig folk etter hvert er med og bidrar, en ting er å gi penger men det er bestandig også bruk for frivillige bøssebærere. Vi trenger mellom 90 og 100 bøssebærere for å dekke rodene i kommunen. Der er det Berit og Frivillighetssentralen som organiserer de frivillige, men det er jo bare å ta kontakt med en av oss tre, sier han.
REN Røros strøm har fått konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.
I saksdokumentene vises det til søknaden om å fornye konsesjonen fra REN Røros strøm som ble sendt 08.06.20.
– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser til søknad mottatt 08.06.2020 om omsetningskonsesjon for REN RØROS STRØM AS. Vedlagt følger omsetningskonsesjon med varighet fra 01.01.2021 inntil 31.12.2024, heter det i sakspapirene fra RME.
Omsetningskonsesjonen tildeles med hjemmel i energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-2.
– Omsetningskonsesjon tildeles med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven). For omsetningskonsesjonærer gjelder alle relevante bestemmelser i energiloven og underliggende forskrifter. RME ønsker å påpeke at omsetningskonsesjonærer som velger å sette ut tjenester til andre er ansvarlige for at disse opptrer og utfører sine oppgaver i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk, sier RME i brevet.
Med nye styrekandidater på plass, konsesjon for å omsette strøm for de neste fire årene og ny tilgang på strøm sørfra begynner ting å flaske seg for REN Røros.
Finansavisen melder i dag at NORBIT har lansert et helt nytt sonarsystem. Systemet kalles WINGHEAD.
WINGHEAD-sonaren som systemet kalles er et integrert og enestående sonarsystem, og selskapet håper at produktet vil åpne nye muligheter i markedet for Oceans-segmentet.
Salget av sonaren har allerede begynt.
Slik ser WINGHEAD-sonaren ut, den nederste delen senkes ned og undersøker havbunnen. Foto: NORBIT.
– Dette er helt på linje med vår strategi og vil ha god effekt på salg og distribusjon. Forskning og undersøkelses-teamet vårt har gjort en fantastisk jobb som viser at vi produserer nyheter markedet trenger, sier Per Jørgen Weisethaunet, konsernsjef i NORBIT.
NORBIT holder for øyeblikket på å bygge ut fabrikken sin på Røros, og med det nye sonarsystemet lover det godt for fremtiden til selskapet.
På fredag arrangerer Rørosregionens Næringshage det siste Kompetanseforum før sommerferien og temaet denne gangen er miljøsertifisering for bedrifter.
– Fokuset her er miljøsertifisering for både private og offentlige bedrifter, og da har vi valgt å fokusere på to sertifiseringer som bedrifter møter i en arbeidssituasjon eller gjennom pålegg fra andre samarbeidspartnere. Så da er det miljøfyrtårn og ISO14001 som er mynta på større bedrifter i industri og anlegg som vi ser på denne gangen, sier Olin Steinsvik fra næringshagen som leder arrangementet.
Selv har Næringshagen nettopp vært gjennom en sertifiseringsprosess med miljøfyrtårn som de ble ferdig med i fjor. Steinsvik sier at mye av det som skjer i næringslivet nå handler om miljø.
– Vi ser jo at mye av det arbeidet vi driver med inn mot bedrifter og de kravene vi får fra våre oppdragsgivere så er det mye som går på det store og vide begrepet “bærekraft”. Det kan diskuteres i mange retninger men alt handler jo egentlig om en vekst som jorda og samfunnet tåler da, sier hun.
– Det tenker vi at er viktig at vi jobber jevnt med mot bedriftene våre og det er et lite samfunnsoppdrag som vi må ta da. Vi skal ikke tvinge folk til å sertifisere seg men vi skal ihvertfall være med å opplyse om hvilke verktøy som finnes, sier Steinsvik.
Kompetanseforum har eksistert en god stund og det har vært ulike arrangementspakker, men det har vært mest av er frokost- og lunsjmøter. Da er det ofte i kombinasjon med en foredragsholder som gir en introduksjon til temaet og så er det en uformell møteplass. Steinsvik tror at folk vil bli glad for å ha fysiske møter til høsten igjen.
– Vi tror at til høsten så kommer vi til å kunne møtes fysisk igjen og folk er kanskje begynt å bli litt mett av webinar og den type ting. Vi skal se på konseptet og hvordan vi gjør det videre til høsten ut fra det å lage en møteplass igjen, sier hun.
Webinaret på fredag streames live fra studio hvor Frontal media står for det tekniske og Olin, Rådhuset Vingelen og en rådgiver fra Kiwa som kommer til å være ekstern fra Oslo står for det faglige.
– Det viktigste er hva man kan henge knaggene på for å sette i gang og hva omfanget er av en sertifisering. Det er gjerne det bedrifter lurer på når de skal sette i gang med noe slikt, sier Olin.
Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.
– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.
Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.
– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.
I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også sitte helt for seg selv og lage ting ut fra eget hode.
– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.
Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.
– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.
Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.
– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.
Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Regn
Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.
– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.
Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.
– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.
Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.
Frank Norvik og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har vært gjennom en tøff periode med lite salg, men er optimistisk på utviklingen videre.
Etter nedstengingen av Norge i mars solgte de ikke så mye som en flaske brus til HORECA sektoren (Hotell, restaurant og caféer) og går glipp av salget til festivaler og andre festlige lag som skulle vært arrangert i sommer.
Finværet og utviklingen av salget i dagligvarebransjen gjør imidlertid at Norvik er optimistisk på utviklingen videre. I tillegg har han en del spennende nyheter som kommer på tidlighøsten.
Frank Norvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider.
Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2 millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære og koronarelaterte saker.
Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.
Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken.
De som fikk støtt i juni var:
RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.
Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:
«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»
«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,
«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,
«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,
For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.
Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.
– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.
Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.
– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun
Husvarm?
Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.
– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.
Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.
– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.
Samhold
Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.
– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.
I disse dager feirer Rørosmuseet sin 90-årsdag. Museet sin spede begynnelse startet 22. juni 1930, da en stor utstilling ble åpnet i Aasen-gården, Røros Museumsforening ble stiftet dagen etter.
– Det er utstillingen i Aasen-gården vi regner som starten av Rørosmuseet sin virksomhet. Det er noen viktige år i museets historie og forsvidt også regionens historie dette. Det ene er jo oppstarten og stiftinga som skjedde i 1930, det var et voldsomt fokus, ser vi på bildene så ser vi at det var 1000 mennesker på åpninga. Det var jo også en brytningstid, man så jo at her var det en del ting man må begynne å ta vare på eller så går det føyka, sier museumsdirektør Odd Sletten.
Iver Olsen sitt bilde fra åpningen av utstillingen i Aasen-gården i 1930. Foto: Rørosmuseet.
Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930. Først 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.
– Så kan man si at man fikk en ny runde på 50-tallet når man etablerte seg på Doktortjønna og fikk opp et brannsikkert museumsbygg. Steinhuset på Doktortjønna er jo det første ordentlige museumsbygget. Da hadde man samlet en del hus slik at man fikk etablert museumsparken i Doktortjønna området, sier Sletten.
I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve, og i 1988 ble samlingen flyttet til Smelthytta. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. Sletten sier at de to prosessene har vært viktig for utviklingen til museet.
– Så tar hele museumsarbeidet ei ny vending ut over 70-tallet når man begynner å se på Malmplassprosjektet. Sverre Ødegaard skreiv jo to utgreiinger i løpet av 70-tallet om hvordan museumsarbeidet skulle bli fremover. Så ender det på den ene sida opp med Smelthytta som det nye museumsbygget, og det er jo et kjempeprosjekt. Virkelig enormt i forhold til foreningens størrelse og økonomi. Så har du den parallelle prosessen som går rundt Olavsgruva med Bergmannsdagan i 1976 hvor man da ender opp med å ta vare på Olavsgruva og få etablert den som museumsgruve. Så der er to parallelle prosesser som skjer samtidig, som er veldig viktig for museet, sier han.
Oppe i alt dette så blir jo Røros Verdensarvsted i 1980, uten at det egentlig er en veldig stor sak på den tiden. For det første er ikke Verdensarvlista i nærheten av å være like godt kjent da som den er i dag, og det er heller ingen prosess i forkant. Sletten sier at bevisstheten rundt UNESCO og verdensarvstatusen kom utover 2000-tallet.
– Det er nok en viss dialog men det er ingen prosess rundt den innskrivinga. Det er først med utvidelsesprosessen etter år 2000 og opp mot utvidelsesprosessen i 2010 at verdensarvbegrepet setter seg i denne regionen. For det første så får vi en helt annen prosess, kommunene er tungt involvert, det diskuteres hva som er viktig. Det kommer inn internasjonale eksperter her og vurderer hva som bør være med i denne utvidelsen. Samtidig har det skjedd veldig mye med Verdensarvlisten, det har jo blitt UNESCO´s mest populære konvensjon, og det er veldig mange land og steder som ønsker seg inn på denne lista. Så det har vært flere prosesser her som har dratt inn i de retningene som gjør at vi står der vi står i dag etter 90 år, sier han.
Rørosmuseet er i brytningspunktet mellom fortida og fremtida i sitt arbeid med å ta vare på vår historie og kulturarv. Fordi de er med på å bestemme og definere hva som skal fortsette å være en del av kulturarven for de kommende generasjonene. Sletten sier at mye av jobben handler om å se fremover.
– Vi mener at vi er er en viktig institusjon både for å formidle historien, men også for å ta vare på historien. Vi bruker jo å si at museene er jo ikke først og fremst for å ta vare på fortida, vi er jo faktisk for å legge noen føringer inn i fremtida. For oss handler det om å prøve og se inn i fremtida for å finne ut hva våre etterkommere syns vi burde ta vare på, sier han.
